Kategoriarkiv: Tekna

Ikke nye Total-kutt etter salget

Aker BP skriver i en børsmelding tirsdag at selskapet kjøper lisenser fra Total E&P Norge med en verdi på til sammen 205 millioner dollar, altså 1,67 milliarder kroner med dagens kurs. Salget omfatter 11 lisenser. Aker BP kjøper seg inn i fire funn som inneholder anslagsvis 83 millioner fat oljeekvivalenter. Funnene er Trell, Trine, Alve Nord og Rind. Ikke nye kutt – Dette er et planlagt salg som markedet kjenner til fra før, og som vi tok høyde for under den forrige nedbemanningsrunden, sier Roy Hoel til Aftenbladet. Han er tillitsvalgt for Tekna i Total E&P Norge. Ifølge Hoel er altså organisasjonen allerede rigget for dette salget. – Vi visste at dette ville skje, så for oss ansatte ligger det ingen dramatikk i dagens nyhet, sier Hoel. Total E&P Norge har vært gjennom flere kuttrunder de siste årene, både som følge av salget av Martin Linge til Equinor, og fusjonen med Maersk Oil. Fra å være ca 440 ansatte i Norge vil det i løpet av dette året være ca 110 ansatte i Total i Norge. Roy Hoel er tillitsvalgt for Tekna i Total E&P Norge AS. Her er han sammen med Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi. Foto: JARLE AASLAND – Dette passer oss godt Henning Eide, «corporate affairs director» i Total Norge, bekrefter at dette ikke har noe å si for de ansatte ettersom selskapet lenge har planlagt salget. – Dette passer oss godt. Nå kan vi konsentrere oss om våre andre lisenser og dessuten fortsatt leting. – Total Norge har redusert virksomheten kraftig på norsk sokkel de siste årene. Er dere helt på vei ut? – Absolutt ikke. Vi er her også for framtiden, slår Eide fast. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.

Ingen blir sagt opp i Total

I mars ble det kjent at det franske oljeselskapet Total skal kutte mellom 50 og 70 stillinger i Stavanger. Årsaken er fusjonen med Maersk Oil Norway og salget av Martin Linge-feltet til Statoil. Martin Linge-salget har allerede ført til at 121 medarbeidere er overført til Statoil. – Tåken letter De ansatte fryktet at det skulle komme til oppsigelser i forbindelse med nedbemanningen, men nå er det klart at selskapet når målet gjennom frivillige løsninger. – Det er vi veldig glade for. Jeg tror tåken letter her nå, sier Roy Hoel, som er tillitsvalgt for Tekna i Total. Monica Paulsen Reisænen, tillitsvalgt for Industri Energi, er også svært fornøyd. – Det er dette vi har håpet på hele tiden. Jeg tror de som forlater selskapet, er fornøyde og er trygg på at Total framover blir en god arbeidsplass for oss som blir igjen. Mange må skifte selskap når Statoil overtar Martin Linge  – Vi har gått gjennom lange tider med nedbemanninger, og det har utvilsomt preget de ansatte å ha dette hengende over oss i flere år. Jeg håper og tror at vi nå er ferdige og ser fram til en mer normal hverdag, sier hun. De siste årene har Total gjennomført flere nedbemanninger i Norge. Senest i fjor vår fikk de ansatte beskjed om at opptil 140 måtte gå. Også den runden løste seg til slutt med frivillighet. Deretter kom i høst meldingene om oppkjøpet av Maersk Oil og salget av Martin Linge-feltet. En ny nedbemanning ble varslet. Stor reduksjon Før fjorårets kutt var det drøyt 400 ansatte i selskapets norske avdeling. Etter årets runde vil antallet være 108. Det inkluderer medarbeiderne som overføres fra Maersk Oil, som også vært en del av nedbemanningen. – Vi er lei av nedbemanningsprosesser, det har vært tungt. Nå er vi motivert for å konsentrere oss om jobb igjen og går til oppgavene med ny giv, sier Hoel. Medarbeidere som slutter, kan få med seg opptil tre års lønn i sluttpakke, avhengig av alder. Personer som fyller 57 år eller mer i 2018, kan få seniorpakker på inntil fem årslønner og 1,5 millioner kroner som kompensasjon for tap av afp-rettigheter (avtalefestet pensjon). Skapte reaksjoner Det var Dagens Næringsliv som i mars først omtalte nivået på sluttpakkene. Størrelsen skapte reaksjoner, ettersom 78 prosent indirekte betales av norske myndigheter. Det skyldes skattesystemet, der staten tar brorparten av inntektene, men dermed også tilsvarende andel av kostnadene. Overfor DN sa professor Klaus Mohn at motivasjonen for å spare en krone er høyere hvis man sitter igjen med en større del av gevinsten selv. Roy Hoel sier følgende om sluttordningene: – Vi er veldig fornøyd med de pakkene vi har klart å forhandle fram. Ordningene må også være gode dersom man skal lykkes i å komme i mål gjennom frivillighet. Monica Paulsen Reisænen er enig. – Pakkene er gode, men det måtte også til for at dette skulle løse seg som det har gjort, sier hun. Etter det Sysla forstår, skal det være en håndfull medarbeidere som har takket ja til de beste seniorpakkene.

Arbeidsmarkedet for sivilingeniører og naturvitere friskmeldes

88,5 prosent nyutdannede sivilingeniører og naturvitere var i jobb fem måneder etter studieslutt, ifølge en undersøkelse Tekna har gjort blant sine medlemmer. Ledigheten blant nyutdannede sivilingeniører og naturvitere er nesten halvert, viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse. I 2017 var 8,7 prosent arbeidsløse fem måneder etter studieslutt. Tilsvarende tall i 2016 var på hele 16,4 prosent. – Vi ser nå at arbeidsmarkedet blir gradvis bedre etter noen tøffe år. Tallene bekrefter det vi ser i arbeidsmarkedet generelt og samsvarer også med Teknas egne ledighetstall blant medlemmene, sier president Lise Lyngsnes Randeberg i Tekna. Hun mener det spesielt er utviklingen i oljenæringa som er utslagsgivende for den positive trenden i jobbmarkedet for nyutdannede og viser til at utbyggingen av oljefelt som Johan Sverdrup, Johan Castberg og Snorre bidrar til økt olje- og gassrelatert byggeaktivitet. – Det varslede investeringsnivået for 2018 er høyere enn 2017. Nå rekrutterer bedriftene igjen, sier hun. Ifølge Randaberg søker flere studenter seg mot privat sektor, noe hun sier er vanlig når arbeidsmarkedet er godt. – Det er et tegn på at det verste er over for denne gang. Samtidig er dette en utfordring for offentlig sektor. De må melde seg mer aktivt på i kampen om den beste kompetansen, og vise fram de spennende oppgavene som finnes der, sier Randaberg. Les også: Nesten dobling av ledige stillinger i oljebransjen

Lønnsvekst for ingeniører og teknologiutdannede

Oljekrisen har slått hardt ut for mange av Teknas medlemmer, men pilene ser nå ut til å gå i riktig retning. Foreningens lønnsundersøkelse for 2017 viser at gjennomsnittslønnen økte med 1,9 prosent for medlemmer i privat sektor, sammenlignet med 1,2 prosent i 2016. – Det er positivt at lønnsveksten igjen er økende. Dette bekrefter trekk vi ser i samfunnet generelt, med økt aktivitet og gode resultater i mange virksomheter. Våre medlemmer har vist ansvarlighet og godtatt lav lønnsvekst i flere år, mens det har vært et vanskelig arbeidsmarked med økende ledighet. Det er derfor viktig og riktig at vi får noe økt uttelling når virksomhetene igjen går bedre, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Vekst i petroleum og engineering I kommunal sektor var lønnsveksten for Tekna-medlemmene svakt høyere enn i fjor, mens den gikk tilbake i staten. Veksten i gjennomsnittslønnen innen petroleum og engineering var på 3,4 prosent i 2017, mens den var på 2,1 prosent i fjor. Tekna-presidenten tror de vanskeligste årene med oljekrise er bak oss, men påpeker at det er mange langtidsledige som sliter med å komme seg tilbake i jobb. – De langtidsledige er i stor grad folk med lang og viktig erfaring, som mistet jobben under oljekrisen. Det er viktig at selskapene ikke glemmer denne gruppen når de igjen rekrutterer til bransjen, sier hun. Begynnerlønnen for Tekna-medlemmer var i 2017 på 518.848 kroner for medlemmer i privat sektor. I kommunesektoren var den på 506.430 kroner, mens startlønnen i staten lå på 446.900 kroner. Tekna har 74.000 medlemmer med mastergrad eller mer innen teknisk- naturvitenskapelige fag.

Brudd i lønnsforhandlingene for kraftsektoren

Riksmekleren må på banen etter at det ble brudd i lønnsforhandlingene for de ansatte de i kommunale og fylkeskommunale energiselskapene. Forhandlingene mellom KS Bedrift og arbeidstakerorganisasjonene EL og IT Forbundet, Fagforbundet, Delta, Maskinistforbundet, NITO og Tekna startet onsdag. Torsdag kveld ble det klart at partene ikke kom til å bli enige om en ny overenskomst, og oppgjøret går dermed til mekling. – Det var en god tone i forhandlingene, og alle gjorde et helhjertet forsøk på å finne løsninger. Dessverre så var det uenigheter knyttet til betingelsene til folk i beredskapsvakter som var så viktig for alle parter at det ikke var mulig å bli enig, sier EL og IT Forbundets forhandlingsleder, Bjørn Fornes. Meklingen mellom partene vil trolig finne sted hos Riksmekleren i september.