Statnett har avdekket at ansatte hos en leverandør har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter.
Bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland, er gjennom arbeidskontraktene sine pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid, melder NRK.
Statnett-leverandøren Valard Constructing har ansatt bosnierne, som er rekruttert av et bosnisk selskap. I kontrakten til bosnierne heter det at «ansatte forpliktes til å (…) overføre 50 % av sin nettolønn» i Norge til selskapet som rekrutterte dem. Det bosniske selskapet har ikke besvart NRKs henvendelser.
– Vi betalte det bosniske firmaet en «finnerlønn» for å sende oss disse linjearbeiderne. De ble så ansatt i vår norske avdeling til norsk lønn, og vi var uvitende om noen form for tilbakebetalingsavtale «under bordet», sier Valards direktør for europeiske operasjoner, John Carroll.
– Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn slavekontrakter, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet.
Carroll hevder selskapet ikke var kjent med kontraktene, som han dessuten mener er i strid med Valards kontrakt med det bosniske selskapet.
Statnett har meldt forholdet til Arbeidstilsynet og krever at Valard rydder opp:
– Dette er meget alvorlige forhold og fullstendig uakseptabelt for Statnett. Vi holder vår kontraktspartner ansvarlig for forholdene og forventer at det ryddes opp umiddelbart, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett i en pressemelding.
Foto: Illustrasjonsfoto
Pr. i dag er det 426 kommuner i Norge. Av disse har 98 prosent en ansatte som jobber i olje- og gassbransjen. Det viser en ny rapport fra SSB.
Antallet ansatte varierer veldig fra kommune til kommune, og i 137 av kommunene er det snakk om færre enn 10 ansatte. På den andre siden står oljekommunene Sola og Stavanger der henholdsvis 15,7 og 13,6 prosent av sysselsatte innen utvinning og utvinningstjenester bor.
Stord er kommunen med flest sysselsatte i bygging og innredning av plattformer og forsyningsbaser. 16,5 prosent av de som jobber med bygging og innredning holder hus på Stord.
SSB-rapporten «Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2016». Rapporten beskriver sysselsettingen i petroleumssektoren, det vil si næringene hvor virksomhetene er direkte involvert i utvinning av olje og gass og de næringer hvor alle virksomheter er indirekte involvert gjennom bygging og innredning av oljeplattformer samt drift av forsyningsbaser.
Siden 2003 har kvinneandelen i petroleumssektoren økt fra 16,4 til 20,0 prosent i 2016. Veksten er særlig blant kvinner med høyere utdanning. Av kvinnene i petroleumssektoren har 60,5 prosent høyere utdanning, mens tallet bare er 36,5 blant menn.
På sitt meste jobbet det 84.000 personer i sektoren i 2014 da oljeprisen lå på topp. Av de 63.000 tilsatte som var igjen i sektoren i 2016, var 2.500 bosatt i utlandet. De fleste var bosatt i enten Storbritannia, Danmark eller Sverige. Av de bosatte i Norge, er om lag 7.000 innvandrere. De største innvandrergruppene kommer fra Storbritannia, Polen og Sverige.
Her kan du laste ned og lese hele rapporten.
Ungt Entreprenørskap (UE) har 50/50 fordeling av kjønn blant ledere av ungdomsbedrifter. Likevel velger mange kvinner bort lederrollen når de blir litt eldre, det ønsker UE å gjøre noe med.
Av de 2.000 ungdomsbedriftene (UB) som startes opp av elever på videregående skole hvert år er 50 prosent av de daglige lederne jenter. Dette står i skarp kontrast til norske aksjeselskaper der kun 16 prosent har kvinner som daglige ledere.
– I ungdomsbedriftene er likestilling faktisk et ikke-tema. Siste skoleår var det like mange jenter som gutter som var daglig ledere, og det vi fokuserer på i programmet ”Jenter og ledelse” er å motivere flere tikl å bli værende i lederstillinger når de går ut i arbeidslivet etter utdannelsen, sier Maria Aasbø, daglig leder i UE Rogaland i en pressemelding.
Ungt Entreprenørskap er en av de viktigste møteplassene mellom ungdom og næringsliv i Rogaland. Elever ved videregående skoler utvikler gjennom høsten og vinteren egne forretningsideer og skaper sine egne bedrifter. De registrerer bedriftene, utvikler produkter, setter opp budsjetter, selger varer og tjenester, har styremøter og står for den daglige driften. De siste fem årene har også UB-lederne gjennomført et tre trinns lederkurs hvor fokus rettes mot viktige områder som de vil møte i næringslivet. Leder av programmet Elisabeth Rasmussen fra Trivselsagentene påpeker at det er viktig at UB lederne får kunnskap om både menneske- og forretningsprosessene i en bedrifts virke.
– Ledelse er en krevende øvelse for de fleste. Alt er lettere når du har gjort det før, derfor er erfaringene ungdommene får som ledere av ungdomsbedrift så viktige. Da har de allerede fått brynt seg på å lede et team, de har tatt avgjørelser, stått i konflikter og tatt ansvar for driften av et selskap. Mange gjør den oppdagelsen at de er avhengige av et velfungerende team for å oppnå suksess.
– Dette er et interessant og viktig tema. Selv om noen av de beste sjefene jeg har hatt har vært kvinner, handler ikke dette om at kvinner er bedre eller dårligere sjefer enn menn. Det handler om at mangfold er viktig, både når det gjelder etnisitet, alder og kjønn. Ulikheter i en bedrift skaper positive spenninger som kan utløse kreativitet, i tillegg til at det ofte bidrar til en bedre kvalitetskontroll av viktige beslutninger, sier styreleder i Ungt Entreprenørskap Rogaland og daglig leder i Stavanger Forum, Jan Hauge
Vi ønsker å holde på den gode utviklingen og motivere dagens unge entreprenører til å stå på videre slik at det i fremtiden blir 50/50 av begge kjønn i ledelsen i norske aksjeselskaper.
UE Rogaland har i denne sammenheng arbeidet tett med blant annet ledere fra ledernettverket «The Leaders» og da med ledere som Thorir Hergeirsson, trener for Norges kvinnelandslag i håndball; Hanne N. Berentzen leder av Ostehuset og Elisabeth Ø Rasmussen, leder av Trivselsagentene/The Leaders. Videre har vi med oss ledere som Anne Woie, Næringspolitisk leder i Næringsforeningen samt Inger Hanne Vikshåland fra Smart City med flere. De vil dele sine erfaringer med dem som deltar på programmet ”Jenter og ledelse” i Stavanger 12. September.
KRONIKK av Owe Ingemann Waltherzøe, tidligere hovedverneombud i Statoil.
Jeg har tidligere tatt til orde for å reformere petroleumstilsynet, PTIL. Å legge ned PTIL var en spissformulering myntet på overskriftene i avisene. Men jeg mener fortsatt at vi ikke kan ha et PTIL slik det fremstår i dag. Dette fordi tilliten til tilsynet er sterkt svekket. Ikke bare fra det politiske miljøet, fra samfunnet, fra arbeidsgivere, men særlig fra de ansatte offshore.
Tillitsvalgte og hovedverneombud forteller om hvor frustrerte de er fordi de ikke føler noe som helst engasjement eller drahjelp fra PTIL når de henvender seg dit. Vi snakker her om den svake part. Den parten i bedriften som ikke har tilgjengelig en juridisk avdeling, de som ikke har tilgjengelig midler til å forutberegne og regne på kompliserte risikokalkyler. Denne parten må basere seg på lang erfaring og sunn fornuft. Og sunn fornuft er vel ikke akkurat et fremtredende trekk ved bedrifter som gang på gang har vist seg tilliten uverdig.
Med rett til å inndra lisensen
PTIL selv har på et tidspunkt omdefinert sin oppgave og ønsker nå å fremstå som et såkalt «tillitsbasert tilsyn». Prisverdig ambisjon og slik skal det få lov å fortsette. Men når enkelte oljeselskap viser seg å være uverdige denne tilliten, brister tilliten til tilsynet. Når jeg leser i DN om en nærmest fornærmet representant fra tilsynet som uttrykker sin bekymring over et oljeselskap de har mast og mast på i fire år på at de må følge pålegg.
Et tilsyn som må mase
At et tilsyn maser i fire år er nok til at jeg med tyngde kan si at tilsynet i slike tilfeller «spiller fallitt». Når tilliten omveksles til nonchalanse og disrespekt fra selskapets side, bør man også internt i tilsynet spørre seg selv om man driver på rett måte. Kanskje på tide å igangsette en omfattende revitalisering, sørge for å skaffe seg bedre verktøy til kassa.
Som et minimum må tilsynet evne å inndra tilliten til enkelte selskap, enkelte plattformer i selskap og sette dem under «administrasjon». Kan ikke selskapet drive etter lovgivningens intensjoner og har mer fokus på hvordan de skal klare å omgå regelverket i sin iver på «mer penger til bunnlinjen» og færre ansatte, så er det legitimt å sette plattformen under administrasjon og i siste instans inndra lisensen til å drive.
Gjerne før flere liv går tapt, gjerne slik at ikke flere, med rette, frykter for eget liv og helse ved å reise på jobb offshore. Gi oss tilbake et virilt, oppegående tilsyn med «license to rule», rett til å gå i rette med selskapet, rett kompetanse, med rett til å lytte til den sunne fornuft og ikke minst rett fokus. Et tilsyn oljeselskapene respekter og som de ansatte har tillit til. Et PTIL er avhengig av å få tillit fra «de med skoa på», minst like mye som de gir tillit.
Riksrevisjonen
Ønsker derfor riksrevisjonen og deres innledende forundersøkelser hjertelig velkommen ut av Oslo og til landsdelen der næringen faktisk ikke lenger bare eksisterer på et papir, Powerpoint og tv-innslag. Her på vestlandet bygges hele Norge fortsatt bit for bit. Det er disse menneskene som er avhengige av å ha en tilsynsmyndighet de kan regne med slik at de kan regne med å komme hjem til by og bygda der familien er, etter endt to-tre ukers oppholdsperiode offshore.
Ikke en dag for tidlig etter mitt syn og så regner jeg med at det blir innledet en fullskala gransking av tilsynet etterhvert. Tar det for gitt at riksrevisjonen allerede nå har gjort såpass grove funn at en fullskala gransking er nærmest uunngåelig.
Det kan bare bli bedre
Det fine er at det kan bare bli bedre, nesten uansett hvilke funn som vil bli belyst. PTIL vi antagelig forsøke å bortforklare hvorfor de ikke evner å føre det tilsynet politiske miljøet, oljeselskapene, samfunnet og arbeidstakere forventer av dem. Men er vi heldige legger de seg flate, bretter opp skjorteermene og tar i spaden med begge henda de også. Ber ikke om mer enn det, eller er det kanskje for mye forventet? I såfall ber jeg så mye om unnskyldning for min kravstorhet.
Owe Ingemann Waltherzøe er tidligere hovedverneombud i Statoil.
(Bildet øverst i saken er fra ONS 2014).