Kvinneandelen fra mellomnivå til seniornivå faller fra 25 til 17 prosent i oljebransjen. Ikke flinke nok, mener halvparten av mennene i ny undersøkelse. En ny rapport fra Boston Consulting Group (BCG) og The World Petroleum Council viser at én av fem i olje- og gassindustrien er kvinner, skriver Dagens Næringsliv. Og hver tredje kvinne forsvinner på veien fra mellomleder til seniorroller. I rapporten svarer 57 prosent av kvinnene at de får mindre støtte til karriereprogresjon enn det menn gjør, og kun 24 prosent av mannlige ansatte er enig i det. 48 prosent av mennene mener årsaken er for få kvalifiserte kvinner. 27 prosent av kvinnene mener det samme. – En av faktorene som skaper ubalanse, er tendensen vi alle har til å ha større tillit til folk som ligner oss selv. Dermed favoriseres hvite menn i olje- og gassindustrien, sier Elisabeth Heggelund Tørsdad, konserndirektør i DNV GL-Oil & Gas. BCG mener etterspørselen etter olje kan flate ut og kanskje avta om 15–20 år. Dermed må konkurransen på tilbudssiden bli tøffere. BCG-sjef Odd Arne Sjåtil mener derfor bransjen må tiltrekke seg kvinner. – Selskapene får en større ressurspool å rekruttere fra, og det gir tilgang til de beste hodene, sier Sjåtil. (©NTB)

Norske arbeidsgivere er smått optimistiske og tror på noe flere nyansettelser i tiden framover, viser en undersøkelse fra bemanningsbyrået ManpowerGroup. Selskapets ferske arbeidsmarkedsbarometer for fjerde kvartal viser en «nøktern optimisme» i det norske arbeidsmarkedet, ifølge konsernsjef Maalfrid Brath. – Vi har sett en positiv utvikling gjennom de siste målingene. Nå ser vi at stemningen er litt mer avventende enn i forrige kvartal, men hovedtrenden er fortsatt positiv, og kurven peker oppover, sier Brath. Det er ventet oppbemanning i seks av ni sektorer, ifølge undersøkelsen. Sterkest optimisme er det innenfor olje og gass. Bransjen indikerer netto bemanningsutsikter på +8% for fjerde kvartal 2017. Etter at oljeprisen virker å ha stabilisert seg rundt 50 dollar per fat, har bemanningsutsiktene i sektoren økt med 10 prosentpoeng både siden forrige kvartal og siden samme tid i fjor. – Økt leteaktivitet og flere nye oljefunn har gitt fornyet optimisme til arbeidsgivere i sektoren. Dette er kjærkomne nyheter for et stort antall faglærte arbeidere over hele landet, sier Brath. Optimismen er størst i Midt-Norge, mens den er lavest i Sør-Vest, ifølge undersøkelsen. (©NTB)

Pr. i dag er det 426 kommuner i Norge. Av disse har 98 prosent en ansatte som jobber i olje- og gassbransjen. Det viser en ny rapport fra SSB. Antallet ansatte varierer veldig fra kommune til kommune, og i 137 av kommunene er det snakk om færre enn 10 ansatte. På den andre siden står oljekommunene Sola og Stavanger der henholdsvis 15,7 og 13,6 prosent av sysselsatte innen utvinning og utvinningstjenester bor. Stord er kommunen med flest sysselsatte i bygging og innredning av plattformer og forsyningsbaser. 16,5 prosent av de som jobber med bygging og innredning holder hus på Stord. SSB-rapporten «Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer 2016». Rapporten beskriver sysselsettingen i petroleumssektoren, det vil si næringene hvor virksomhetene er direkte involvert i utvinning av olje og gass og de næringer hvor alle virksomheter er indirekte involvert gjennom bygging og innredning av oljeplattformer samt drift av forsyningsbaser. Siden 2003 har kvinneandelen i petroleumssektoren økt fra 16,4 til 20,0 prosent i 2016. Veksten er særlig blant kvinner med høyere utdanning. Av kvinnene i petroleumssektoren har 60,5 prosent høyere utdanning, mens tallet bare er 36,5 blant menn. På sitt meste jobbet det 84.000 personer i sektoren i 2014 da oljeprisen lå på topp. Av de 63.000 tilsatte som var igjen i sektoren i 2016, var 2.500 bosatt i utlandet. De fleste var bosatt i enten Storbritannia, Danmark eller Sverige. Av de bosatte i Norge, er om lag 7.000 innvandrere. De største innvandrergruppene kommer fra Storbritannia, Polen og Sverige. Her kan du laste ned og lese hele rapporten.

Aibel legger ned prosjektkontoret i Kristiansund på grunn av en vanskelig markedssituasjon. 46 ansatte blir overtallige. Ifølge Aibel er det markedssituasjonen innen vedlikehold og modifikasjoner i olje- og gassektoren, samt tap av en rammeavtale med Shell, som får dramatiske konsekvenser. Av de 85 ansatte ved kontoret i Kristiansund i dag, er det kun 39 som det fortsatt er arbeid til ettersom de jobber offshore, skriverTidens Krav. – Dette er en tung melding å gi, men den er enda tyngre å ta imot for de ansatte i Kristiansund. For oss er det nå viktig å ivareta overtallig personell på en best mulig måte og samtidig avslutte kontrakten og de gjenværende oppdragene til avtalt tid og kvalitet, sier konserndirektør for Modifikasjoner og Verftstjenester, Bjørn Tollefsen. De som mister jobbene sine er hovedsakelig ingeniører, samt noen innkjøpere og økonomer. Kontoret i Kristiansund vil være i drift fram til avslutningen av Draugen-kontrakten i utgangen av mars 2018. (©NTB)

70 ansatte mister jobben ved undervannsavdelingen til Aker Solutions på Ågotnes i Hordaland. De ansatte ble informert om nedbemanningen tirsdag, ifølge Bergens Tidende. Forrige kuttrunde fant sted så sent som i januar. – Inntil 70 ansatte, både onshore og offshore, kan bli berørt av tilpasningene. I tillegg vil permittering benyttes som virkemiddel. Tiltakene iverksettes i løpet av andre halvår i år, skriver kommunikasjonsrådgiver i Aker Solutions, Stina Kildedal-Johannessen, i en epost til avisen. Klubbleder i Industri Energi i Aker Solutions, Tommy Angeltveit, sier beskjeden kom uventet på en del ansatte, men at mange har skjønt tegningen. Særlig ansatte som har jobbet i avdelinger hvor det har vært lite å gjøre. – Politikere, med Erna Solberg i spissen, har vært tidlig ute med å fortelle at det begynner å gå bra i oljebransjen igjen, men det stemmer åpenbart ikke, sier han. I 2014 hadde undervannsavdelingen på Ågotnes over 950 ansatte. Etter denne nedbemanningsrunden vil det være under 400 igjen. (©NTB)

Ungt Entreprenørskap (UE) har 50/50 fordeling av kjønn blant ledere av ungdomsbedrifter. Likevel velger mange kvinner bort lederrollen når de blir litt eldre, det ønsker UE å gjøre noe med. Av de 2.000 ungdomsbedriftene (UB) som startes opp av elever på videregående skole hvert år er 50 prosent av de daglige lederne jenter. Dette står i skarp kontrast til norske aksjeselskaper der kun 16 prosent har kvinner som daglige ledere. – I ungdomsbedriftene er likestilling faktisk et ikke-tema. Siste skoleår var det like mange jenter som gutter som var daglig ledere, og det vi fokuserer på i programmet ”Jenter og ledelse” er å motivere flere tikl å bli værende i lederstillinger når de går ut i arbeidslivet etter utdannelsen, sier Maria Aasbø, daglig leder i UE Rogaland i en pressemelding. Ungt Entreprenørskap er en av de viktigste møteplassene mellom ungdom og næringsliv i Rogaland. Elever ved videregående skoler utvikler gjennom høsten og vinteren egne forretningsideer og skaper sine egne bedrifter. De registrerer bedriftene, utvikler produkter, setter opp budsjetter, selger varer og tjenester, har styremøter og står for den daglige driften. De siste fem årene har også UB-lederne gjennomført et tre trinns lederkurs hvor fokus rettes mot viktige områder som de vil møte i næringslivet. Leder av programmet Elisabeth Rasmussen fra Trivselsagentene påpeker at det er viktig at UB lederne får kunnskap om både menneske- og forretningsprosessene i en bedrifts virke. – Ledelse er en krevende øvelse for de fleste. Alt er lettere når du har gjort det før, derfor er erfaringene ungdommene får som ledere av ungdomsbedrift så viktige. Da har de allerede fått brynt seg på å lede et team, de har tatt avgjørelser, stått i konflikter og tatt ansvar for driften av et selskap. Mange gjør den oppdagelsen at de er avhengige av et velfungerende team for å oppnå suksess. – Dette er et interessant og viktig tema. Selv om noen av de beste sjefene jeg har hatt har vært kvinner, handler ikke dette om at kvinner er bedre eller dårligere sjefer enn menn. Det handler om at mangfold er viktig, både når det gjelder etnisitet, alder og kjønn. Ulikheter i en bedrift skaper positive spenninger som kan utløse kreativitet, i tillegg til at det ofte bidrar til en bedre kvalitetskontroll av viktige beslutninger, sier styreleder i Ungt Entreprenørskap Rogaland og daglig leder i Stavanger Forum, Jan Hauge Vi ønsker å holde på den gode utviklingen og motivere dagens unge entreprenører til å stå på videre slik at det i fremtiden blir 50/50 av begge kjønn i ledelsen i norske aksjeselskaper. UE Rogaland har i denne sammenheng arbeidet tett med blant annet ledere fra ledernettverket «The Leaders» og da med ledere som Thorir Hergeirsson, trener for Norges kvinnelandslag i håndball; Hanne N. Berentzen leder av Ostehuset og Elisabeth Ø Rasmussen, leder av Trivselsagentene/The Leaders. Videre har vi med oss ledere som Anne Woie, Næringspolitisk leder i Næringsforeningen samt Inger Hanne Vikshåland fra Smart City med flere. De vil dele sine erfaringer med dem som deltar på programmet ”Jenter og ledelse” i Stavanger 12. September.

KRONIKK av Owe Ingemann Waltherzøe, tidligere hovedverneombud i Statoil. Jeg har tidligere tatt til orde for å reformere petroleumstilsynet, PTIL. Å legge ned PTIL var en spissformulering myntet på overskriftene i avisene. Men jeg mener fortsatt at vi ikke kan ha et PTIL slik det fremstår i dag. Dette fordi tilliten til tilsynet er sterkt svekket. Ikke bare fra det politiske miljøet, fra samfunnet, fra arbeidsgivere, men særlig fra de ansatte offshore. Tillitsvalgte og hovedverneombud forteller om hvor frustrerte de er fordi de ikke føler noe som helst engasjement eller drahjelp fra PTIL når de henvender seg dit. Vi snakker her om den svake part. Den parten i bedriften som ikke har tilgjengelig en juridisk avdeling, de som ikke har tilgjengelig midler til å forutberegne og regne på kompliserte risikokalkyler. Denne parten må basere seg på lang erfaring og sunn fornuft. Og sunn fornuft er vel ikke akkurat et fremtredende trekk ved bedrifter som gang på gang har vist seg tilliten uverdig. Med rett til å inndra lisensen PTIL selv har på et tidspunkt omdefinert sin oppgave og ønsker nå å fremstå som et såkalt «tillitsbasert tilsyn». Prisverdig ambisjon og slik skal det få lov å fortsette. Men når enkelte oljeselskap viser seg å være uverdige denne tilliten, brister tilliten til tilsynet. Når jeg leser i DN om en nærmest fornærmet representant fra tilsynet som uttrykker sin bekymring over et oljeselskap de har mast og mast på i fire år på at de må følge pålegg. Et tilsyn som må mase At et tilsyn maser i fire år er nok til at jeg med tyngde kan si at tilsynet i slike tilfeller «spiller fallitt». Når tilliten omveksles til nonchalanse og disrespekt fra selskapets side, bør man også internt i tilsynet spørre seg selv om man driver på rett måte. Kanskje på tide å igangsette en omfattende revitalisering, sørge for å skaffe seg bedre verktøy til kassa. Som et minimum må tilsynet evne å inndra tilliten til enkelte selskap, enkelte plattformer i selskap og sette dem under «administrasjon». Kan ikke selskapet drive etter lovgivningens intensjoner og har mer fokus på hvordan de skal klare å omgå regelverket i sin iver på «mer penger til bunnlinjen» og færre ansatte, så er det legitimt å sette plattformen under administrasjon og i siste instans inndra lisensen til å drive. Gjerne før flere liv går tapt, gjerne slik at ikke flere, med rette, frykter for eget liv og helse ved å reise på jobb offshore. Gi oss tilbake et virilt, oppegående tilsyn med «license to rule», rett til å gå i rette med selskapet, rett kompetanse, med rett til å lytte til den sunne fornuft og ikke minst rett fokus. Et tilsyn oljeselskapene respekter og som de ansatte har tillit til. Et PTIL er avhengig av å få tillit fra «de med skoa på», minst like mye som de gir tillit. Riksrevisjonen Ønsker derfor riksrevisjonen og deres innledende forundersøkelser hjertelig velkommen ut av Oslo og til landsdelen der næringen faktisk ikke lenger bare eksisterer på et papir, Powerpoint og tv-innslag. Her på vestlandet bygges hele Norge fortsatt bit for bit. Det er disse menneskene som er avhengige av å ha en tilsynsmyndighet de kan regne med slik at de kan regne med å komme hjem til by og bygda der familien er, etter endt to-tre ukers oppholdsperiode offshore. Ikke en dag for tidlig etter mitt syn og så regner jeg med at det blir innledet en fullskala gransking av tilsynet etterhvert. Tar det for gitt at riksrevisjonen allerede nå har gjort såpass grove funn at en fullskala gransking er nærmest uunngåelig. Det kan bare bli bedre Det fine er at det kan bare bli bedre, nesten uansett hvilke funn som vil bli belyst. PTIL vi antagelig forsøke å bortforklare hvorfor de ikke evner å føre det tilsynet politiske miljøet, oljeselskapene, samfunnet og arbeidstakere forventer av dem. Men er vi heldige legger de seg flate, bretter opp skjorteermene og tar i spaden med begge henda de også. Ber ikke om mer enn det, eller er det kanskje for mye forventet? I såfall ber jeg så mye om unnskyldning for min kravstorhet. Owe Ingemann Waltherzøe er tidligere hovedverneombud i Statoil. (Bildet øverst i saken er fra ONS 2014).

I august var det 1.400 færre helt arbeidsløse, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Andelen helt ledige er nå på 2,7 prosent av arbeidsstyrken. Det er niende måned på rad at arbeidsledigheten går ned, skriver Nav i sin rapport for august. Bruttoledigheten, som også inkluderer arbeidssøkere som deltar på tiltak fra Nav, falt med 9.300 personer og utgjør nå 3,2 prosent av arbeidsstyrken. Statsminister Erna Solberg (H) sier det er gledelig at ledigheten faller ytterligere. – Særlig gledelig er det at ledigheten nå også går ned blant de unge. Det skapes mye nytt og mange nye jobber i Norge nå, sier Erna Solberg. – Vil falle videre – August er den niende måneden på rad med nedgang i den registrerte arbeidsledigheten. Veksten i norsk økonomi har tatt seg opp i første halvår i år, og vi forventer at ledigheten vil fortsette å gå noe ned framover, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie kommenterer augusttallene med at arbeidsmarkedet er i rask bedring. – Ledighetstoppen etter oljeprissjokket er definitivt bak oss, og den positive utviklingen vi har hatt på arbeidsmarkedet gjennom 2017, fortsetter, sier Hauglie. Flere ledige jobber Hun sier at ledigheten går ned over hele landet og i nesten alle bransjer. – Og som statsministeren sier: Det er særlig gledelig at ledigheten går ned blant de unge. Nedgangen er på hele 18 prosent, og det skal vi glede oss over alle sammen, sier Hauglie. – Vi ser også at det meldes flere ledige stillinger til Nav, vi ser at permitteringene er halvert og dette betyr at flere kommer ut i jobb, fortsetter Hauglie. (©NTB)

Antall varsler om oppsigelser og permitteringer til Nav ble halvert i perioden januar til juli sammenlignet med samme periode i 2016. I løpet av årets sju første måneder har Nav fått varsler fra bedrifter om oppsigelser og permitteringer som berører 14.800 personer. Tallene for samme periode i 2016 var 29.700, viser statistikk fra Nav. – At antall varsler holder seg på et lavt nivå forsterker inntrykket vi har av en økende optimisme blant bedriftene, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. Antall varslinger i juli måned er nå nede på et normalt nivå igjen, etter uvanlig høye tall i 2015 og 2016. Summen av juni og juli er dessuten lavere enn i de to foregående årene. Fordelingen av oppsigelser og permitteringer ligger dessuten nå på omtrent samme nivå, mens det i 2016 var en mye større andel varsler om oppsigelser. – Det ser ut til at bedriftenes virkemiddel i situasjoner med driftsinnskrenkninger er økt bruk av permitteringer sammenlignet med i fjor. Det tyder på at de ønsker å beholde kompetansen, fordi de oppfatter at utfordringene er av midlertidig karakter, sier Vågeng. I Rogaland har det vært en sterk nedgang i antall varslinger, fra 10.000 fra januar til juli i 2016, til 2.300 varsler i den samme perioden i 2017. Likevel er det kun i Oslo som har sendt ut flere varsler, med 4.100. Industrinæringen står for omtrent en tredel av varslene på landsbasis. (©NTB)