Forutsatt at det bygges ut mer vindkraft, mener Statnett at fornybar energi kan erstatte all fossil energi i Norge.
I en rapport som selskapet la fram for noen uker siden, skriver Statnett at Norge har potensial til å bli et samfunn der all energi produseres fossilfritt.
Selskapet har beregnet at det trengs en økning i produksjonen av ren energi på 25 til 30 prosent (30-50 TWh) for å halvere norske CO2-utslipp. Ifølge Statnett kan denne produksjonen komme fra vindkraft – men også fra vannkraft og til dels solkraft.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
– Skal vi gjøre det ved hjelp av vindkraft, må det bygges ut mye vindkraft fremover, sier Statnett-sjef Auke Lont til E24.
Sjefen for det norske kraftforsyningsnettet mener at de økonomiske drivkreftene for å få dette til, er til stede. Han tror det kan komme store internasjonale selskaper til Norge som ønsker å satse på vindkraft.
Hvorfor det i hovedsak er utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft den siste tiden, er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
Men vindkraftutbygging har til nå vært omstridt i Norge.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) pekte nylig ut 13 områder de mener egner seg for utbygging av vindkraft på land. Forslagene har møtt kraftig motbør. Turistforeningen kaller det «en katastrofe» at NVE har pekt ut mange flotte, spennende og mye brukte naturområder i sitt forslag.
Tre av fire elbileiere er positive til å levere strøm fra bilen til nettet hvis de kan spare penger på det. Det viser en undersøkelse utført for Statnett. – Tanken er at man i fremtiden kan lade batteriet i elbilen når strømprisen er lav og belastningen på nettet er liten. Når prisene er høye og forbruket stort, kan man sende strømmen tilbake på nettet. Slik kan elbilbatteriene bli en reserve for...
Source
Statnett, NVE og NINA har et forskningsprosjekt for å teste ut nye metoder for å unngå at fugler kolliderer med kraftledninger. Nå har de plassert ut to radarer på en liten lastebil i skogen i Hemne kommune i Trøndelag. Den fanger opp fuglene som flyr slik at forskerne kan følge med i sanntid. – Ved hjelp av radarene kan vi se hvordan fuglene beveger seg i terrenget og rundt kraftledningen rett...
Source
Statnett går nå ut og ber om innspill og forslag til forskning og utviklingsprosjekter de bør kjøre for å utvikle og drifte kraftnettet på en bedre måte.
Dette er andre gang de gjør det på denne måten, og i fjor fikk de inn hele 170 prosjektforslag. Av de ble det satt i gang nærmere 30 forskningsprosjekter.
– Vi gikk direkte videre med noen, mens vi i andre tilfeller satte sammen forslagene til større konsortier. Både droneprosjekter og prosjektet Icebox om ising på kraftledninger har sine utspring i forslag som kom inn i fjor, sier FoU-direktør Sonja Berlijn i Statnett, i en pressemelding.
Denne gangen er Statnett spesielt interessert i forslag som kan
Finne tiltak som reduserer HMS-risiko
Utvikle enkle nettverksmodeller, basert på åpne kilder
Øke informasjonssikkerheten
Videreutvikle sanntidsovervåking og kontroll av kraftsystemet
– Generelt ser jeg stort potensiale i å kunne kombinere digital kompetanse med «vår verden» i kraftbransjen, sier Berlijn.
Fristen for å melde inn prosjekter er 31. mai, og de som er interessert kan lese mer på Statnetts hjemmeside og levere inn forslag her.
Ny teknologi og store datamengder fra meteorologer, forbrukere og kraftprodusenter, skal hjelpe Statnett sammen med andre netteiere i Europa, å planlegge morgendagens strømforsyning.
– Vi samler inn, sammenstiller og behandler data om overføringsnettet, produksjon, forbruk, forhold i nettet og værdata fra i dag og et år fram i tid, ikke bare for Norge, men for hele Europa, Vi snakker om BIG-data, med store bokstaver, og et viktig verktøy for de som skal styre fremtidens kraftsystem. forklarer Svein Harald Olsen i Statnett. Han er informasjonsarkitekt for IT-løsningen Cactus, den norske delen av et stort europeisk IT-samarbeid som brukes for å lage det som kalles Common Grid Model, en felles europeisk nettmodell.
Den storstilte omleggingen av energiforbruket og energiproduksjonen i Europa setter nye krav til å samle inn og raskt håndtere data om situasjonen i nettet, forbruk og produksjon. Energiomleggingen betyr at vi får mer strøm fra sol, vind og vann som vanskelig lar seg regulere. Samtidig endrer strømforbruket seg, blant annet gjennom økt bruk av el-biler med hurtiglading, elektrifisering av transport, datasentre og økt digitaliseringer i mange deler av samfunnet.
Energiomleggingen betyr at vi får mer strøm fra sol, vind og vann som vanskelig lar seg regulere. Samtidig endrer strømforbruket seg, blant annet gjennom økt bruk av el-biler med hurtiglading, elektrifisering av transport, datasentre og økt digitalisering
En evigvarende «countdown»
Planleggingen av hvordan elektronene beveger seg i kraftsystemet i dag, startet for et år siden. Men selv om planleggingen starter et år i forveien, vil planen gradvis bli mer presis. Den eksakte planen legges dagen før strømforbruket og –produksjonen faktisk skjer.
– Vi lager scenarioer for hver time neste dag, basert på forpliktende planer fra produsenter, store forbrukere og netteiere. Men selv om vi legger opp en god plan før driftstimen, kan det alltid skje endringer eller uforutsette hendelser. Eksempelvis kan været bli annerledes enn forventet, det kan oppstå feil i nettet, eller feil hos strømprodusentene. Gjennom dagen kjører vi derfor «countdown» for hver time, slik at vi fortløpende følger situasjonen i hele Norge. Vi vet mer og mer om hva som faktisk skjer jo tettere opp til timen du kommer, sier Olsen.
– Det er fascinerende hvor mye planlegging som skal til for å sikre strøm i kontakten, og hvor avhengig vi er av korrekt og gode data for å få det til, forklarer Frida Holand som til daglig jobber med planlegging av nettdrift i Statnett. Hun jobber blant annet med analyser av sikkerheten i nettet, og sørger for at nettet driftes slik at det til enhver tid kan takle feil eller uforutsette hendelser. Det krever planlegging av uken, måneden og året.
– For å klare det grønne skiftet i Europa, trenger vi i enda større grad av kontroll på hva som produseres av kraft, og hvor den produseres til enhver tid. Vi vil trenge løsninger som kan håndtere raske og store svingninger i kraftsystemet. Det setter helt nye krav til kvaliteten på prognoser, automatisering og datamodellering for å utnytte eksisterende infrastruktur maksimalt. Det er også viktig for å handle raskt ved kritiske hendelser, slik at vi unngår situasjoner som i verste fall kan ende med større strømbrudd i Europa, utdyper Holand.
Frida Holand og Svein Harald Olsen har sentrale roller fra Statnett i Common Grid Model, et stort felleseuropeisk prosjekt som skal legge til rette for det grønne skiftet i energisektoren
Europeisk samarbeid
Gjennom standardiserte utvekslingsformater for all relevant data for hele Europa, skal data deles og gjøres tilgjengelig for alle lands systemansvarlige selskap, tilsvarende Statnett i Norge. Dette vil også bidra til at kraftsystemet blir mer transparent for alle aktørene.
– Det ligger mye effektivisering i å hente og lese data uten vanskeligheter. Det er nødvendig når systemene skal legge til rette for fornybar kraftproduksjon som vind og sol, og et energiforbruk basert på elektrisitet. På lengre sikt vil også bedre prognosedata og bedre nettmodeller gjøre langtidsplanleggingen lettere og mer presis, sier Svein Harald Olsen.
I Statnetts digitale univers ligger det oppgaver knyttet til sikker datadeling, integrasjoner mot eksisterende systemer, IT-arkitektur og effektivisering.
– Som IT-spesialister i kraftbransjen har vi helt klart spennende og meningsfylte framtidsutsikter, avslutter Olsen.
–
Saken er skrevet av Statnett for Statnett.no, og publisert med tillatelse.
Statnett har avdekket at ansatte hos en leverandør har jobbet under vilkår som El og IT Forbundet mener er slavekontrakter.
Bosnierne, som jobber på en kraftlinje i Rogaland, er gjennom arbeidskontraktene sine pålagt å sende halve lønna til en bankkonto i Bosnia og forplikte seg til å bli i Norge på ubestemt tid, melder NRK.
Statnett-leverandøren Valard Constructing har ansatt bosnierne, som er rekruttert av et bosnisk selskap. I kontrakten til bosnierne heter det at «ansatte forpliktes til å (…) overføre 50 % av sin nettolønn» i Norge til selskapet som rekrutterte dem. Det bosniske selskapet har ikke besvart NRKs henvendelser.
– Vi betalte det bosniske firmaet en «finnerlønn» for å sende oss disse linjearbeiderne. De ble så ansatt i vår norske avdeling til norsk lønn, og vi var uvitende om noen form for tilbakebetalingsavtale «under bordet», sier Valards direktør for europeiske operasjoner, John Carroll.
– Dette kan ikke karakteriseres som noe annet enn slavekontrakter, sier forbundsleder Jan Olav Andersen i El og IT Forbundet.
Carroll hevder selskapet ikke var kjent med kontraktene, som han dessuten mener er i strid med Valards kontrakt med det bosniske selskapet.
Statnett har meldt forholdet til Arbeidstilsynet og krever at Valard rydder opp:
– Dette er meget alvorlige forhold og fullstendig uakseptabelt for Statnett. Vi holder vår kontraktspartner ansvarlig for forholdene og forventer at det ryddes opp umiddelbart, sier konserndirektør Elisabeth Vike Vardheim i Statnett i en pressemelding.
Foto: Illustrasjonsfoto
Regnskapet for de fire Skagerrak-kablene mellom Norge og Danmark viser at vinninga går opp i spinninga 62 prosent av tiden.
Dagens Næringsliv (DN) opplyser at avisen Europower skriver at energitapet i overføringskablene er større enn den økonomiske gevinsten knyttet til høyere kraftpriser utenlands.
«I hele 62 prosent av timene i fjor var tapskostnaden i kablene høyere enn flaskehalsinntekten, altså inntekten som kommer av ulik pris mellom prisområder», skriver Europower.
Det fysiske energitapet på 4 prosent i overføringskablene blir ikke tatt hensyn til i prisalgoritmene som styrer krafthandelen. Norske myndigheter må få med seg nabolandene hvis noe skal gjøres med dette.
Krafteksporten og kablene til utlandet er svært omdiskutert politisk, der motstanderne mener Norge burde beholde kraften selv, til gode for norsk kraftkrevende industri og norske forbrukere.
Det er allerede kjent at Statnett tapte rundt 12 millioner kroner på å overføre kraft til Danmark i fjor. Regningen er det norske strømkunder som får, gjennom økt nettleie.
Statnett har i dag lagt sin langsiktige analyse av strømmarkedet i Norden og Europa for perioden fra 2016 og helt frem til 2040. Der slår de fast at det grønne skiftet er i gang, og de mener at utviklingen tilsier at fornybar kraft erstatter fossilt.
– Markedsanalysen gjør oss bedre i stand til å se framtidige driftsutfordringer i forkant, og er et viktig underlag for våre investeringsbeslutninger. Fra og med i år offentliggjør vi dette arbeidet i en egen rapport. Dette er del av vårt mål om større åpenhet rundt våre vurderinger, og en mer kvalifisert dialog rundt våre beslutninger, sier Anders Kringstad, leder for Markedsanalyse i Statnett.
Analysen legger til grunn at EU når sine vedtatte mål innen energi og klima til 2030, og at denne utviklingen fortsetter videre fram til 2040.
– Lavere utbyggingskostnader og større effektivitet gjør at sol- og vindkraft framstår som vinnerne innen utslippsfri kraftproduksjon, og halvparten av Europas kraftproduksjon kan komme fra sol- og vindkraft i 2040. På den andre siden legger analysen til grunn at mange kull-, brunkull- og kjernekraftverk blir lagt ned på grunn av dårlig lønnsomhet, høy alder og politiske vedtak, skriver Statnett i sin rapport.
Statnett mener at det blir mange utfordringer knyttet til variasjonen i strømproduksjonen fra sol- og vindkraft, men at dette blir bedre som følge av forbruksfleksibilitet og lagring av energi.
– Denne analysen forsterker det langsiktige bildet vi allerede har sett en stund. Men selv om trendene er tydelige, er det mye usikkerhet knyttet til hvor omfattende endringene blir. Dette gjelder ikke minst utviklingen av kraftprisene, sier Anders Kringstad.
– I Norden forventer vi at ny fornybar dekker opp for utfasing av kjernekraft og termisk produksjon, samt forbruksvekst. Totalt sett gir dette et nordisk kraftoverskudd omtrent på dagens nivå også på sikt.
Norge eksporterer strøm til utlandet i dag, og det forventes å fortsette. Samtidig er det store forskjeller på sommer- og vinterhalvåret.
– Utvekslingen mellom Norge og kontinentet vil bli preget av at netto eksport er konsentrert til sommerhalvåret, mens det om vinteren er balansert flyt på forbindelsene, skriver Statnett.
Det er knyttet stor usikkerhet til utviklingen i framtidige kraftpriser. Viktige usikkerhetsmomenter er blant annet prisene på kull, gass og CO2.
– Vi forventer gjennomsnittlige kraftpriser over året på i overkant av 40 øre/kWh på kontinentet og i Storbritannia mot 2030. Årsakene til at prisene øker fra i dag, på tross av massiv utbygging av fornybar, er at mye produksjon fra kull, brunkull og kjernekraft forutsettes nedlagt, samt en forventning om høyere priser på gass og CO2, skriver Statnett.
Prisen i Norge og Norden har de siste 15 årene ligget rundt 4-5 øre/kWh lavere enn prisen i Tyskland. Statnett forventer at de norske prisene vil ligge på rundt 40 øre/kWh i 2030.
Les hele Statnett’s analyse her.