Kullproduksjonen har økt både i USA, Kina og India så langt i år. Dermed kan det bli vanskeligere å bremse landenes utslipp av klimagasser. I USA har veksten vært på hele 19 prosent siden årsskiftet, ifølge en gjennomgang nyhetsbyrået AP har gjort. Utviklingen vil trolig glede president Donald Trump, som har lovet å få fart på landets kriserammede kullindustri. Trump prioriterer kull og arbeidsplasser framfor klimatiltak og har besluttet å trekke USA fra Parisavtalen. Men Trumps politikk er neppe en viktig årsak til oppsvinget, ifølge analytikere. De peker i stedet på at prisen på naturgass har gått litt opp – noe som har økt etterspørselen etter kull. Så sent som i fjor falt verdens kullproduksjon med 6,5 prosent, ifølge oljeselskapet BP. Og oppgangen første halvår i år kan vise seg å bli midlertidig. I Kina ble flere hundre kullgruver stengt i fjor, og produksjonen har nå gått noe opp igjen. India har kraftig økonomisk vekst og har lenge økt bruken av kull til strømproduksjon. Både Kina og India satser imidlertid hardt på klimavennlig fornybar energi. I begge landene er planer om nye kullkraftverk blitt skrinlagt. De tre stormaktene Kina, USA og India står til sammen for to tredeler av verdens kullproduksjon. Bruk av kull til strømproduksjon, oppvarming og industri er en hovedkilde til utslipp av klimagassen CO2. (©NTB) Les også: Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent

For første gang siden den industrielle revolusjonen har Storbritannia trolig gått 24 timer uten å bruke kullkraft. Ifølge det nasjonale strømnettet National Grid inntraff den historiske begivenheten trolig fredag, skriver The Guardian. Storbritannia har de siste årene blitt stadig mindre avhengig av kullkraft. Fornybar energi og gass – blant annet fra Norge – har tatt over mer av markedet. – Den første dagen uten kull i Storbritannia siden den industrielle revolusjonen markerer et vannskille i energiomveltningen. For et tiår siden ville en dag uten kull ha vært utenkelig, sier leder Hannah Martin i Greenpeace UK. Storbritannia var det første landet i verden som tok i bruk elektrisitet fra kull da Thomas Edison åpnet kraftverket Holborn Viaduct i London i 1881. Den gang skrev avisen Observer at kraftverket kunne levere energi tilsvarende 50 hestekrefter i en time med drøyt 50 kilo kull som brensel. Hver av hestekreftene kunne gi like mye lys som minst 150 stearinlys. Britiske myndigheter har bestemt at landets siste kullkraftverk må stenge innen 2025 som del av klimaforpliktelsene. (©NTB)

Krigen mot kull er over, sa Donald Trump da han ga ordre om å oppheve eller revurdere flere av Barack Obamas viktigste klimatiltak. Siden han ble innsatt som president, har Trump jobbet målrettet for å fjerne reguleringer som bidrar til å redusere USAs utslipp av klimagasser. Tirsdag var turen kommet til det som trolig er Obamas viktigste klimatiltak: Clean Power Plan. Formålet med planen er å kutte utslipp fra kullfyrte kraftverk. – Min regjering avslutter krigen mot kull, sa Trump da han undertegnet en presidentordre om Clean Power Plan og en rekke andre klima- og miljøtiltak. Planen skal nå revurderes, og flere av de andre reguleringene oppheves. Det er ventet at miljøorganisasjoner og andre tilhengere av tiltakene vil starte rettssaker i et forsøk på å beholde dem. Satser på kull Trump-regjeringen sier målet med å fjerne miljøreguleringene er å skape arbeidsplasser og få fart på økonomien. I valgkampen lovet Trump å hjelpe den kriserammede amerikanske kullindustrien. I tillegg varslet han storsatsing på olje og gass. Tirsdag var han omgitt av en gruppe kullgruvearbeidere da han undertegnet presidentordren i lokalene til det amerikanske miljødirektoratet EPA. Hovedgrunnen til at det går dårlig med kullindustrien, er at den er blitt utkonkurrert av gasskraft. Men Clean Power Plan ville gjort det enda vanskeligere å tjene penger på kullkraft. – Ved å fjerne planen tar Trump-administrasjonen bort det politiske presset for å påskynde en overgang fra kull til gass og fornybar energi, sier forskningsleder Guri Bang ved Cicero senter for klimaforskning. Kamp i rettsvesenet Clean Power Plan ble vedtatt av Obama-regjeringen i 2015, men den har aldri trådt i kraft. Grunnen er at flere amerikanske delstater og andre motstandere av planen har forsøkt å stanse den i rettsvesenet. Å fjerne planen blir ikke nødvendigvis enkelt for Trump-regjeringen. Presidenten må forberede seg på en langvarig kamp i rettsvesenet mot miljøaktivister og andre forkjempere for klimatiltak. Trump har også besluttet å oppheve en midlertidig stans i tildelingen av nye tillatelser til kullgruver i områder som er eid av staten. I tillegg vil han revurdere tiltak for å begrense utslippene av metan fra olje- og gassproduksjon. Presidenten har flere ganger gjort det klart at han tviler på forskningen på klimaendringene. Den nye sjefen for miljødirektoratet EPA, Scott Pruitt, sa nylig at han ikke tror CO2 er den viktigste årsaken til den globale oppvarmingen. Dette er i strid med konklusjonene til verdens klimaforskere. 0 dollar til klimafond I Trump-regjeringens forslag til nytt statsbudsjett er overføringene til EPA kuttet med 31 prosent. Blir dette godkjent av Kongressen, kan 3.200 stillinger i direktoratet forsvinne. Samtidig vil Trump fullstendig fjerne alle USAs bidrag til FNs arbeid for å bekjempe klimaendringene. Overføringene til FNs grønne klimafond skal reduseres til 0 dollar. Denne typen finansiering av klimatiltak i fattige land spilte en svært viktig rolle da Parisavtalen ble vedtatt i 2015. Om Trump vil trekke USA fra Parisavtalen og FNs klimaforhandlinger, er fortsatt uklart. Foreløpig har myndighetene både i Kina, EU og India sagt at de fortsetter å gjennomføre egne klimatiltak, uavhengig av hva USA gjør. Mange eksperter frykter likevel at det internasjonale samarbeidet for å bekjempe klimaendringene på sikt vil rakne hvis ikke USA oppfyller sine forpliktelser. (©NTB)

Myndighetene i Beijing har stengt det siste store kullkraftverket og satser nå på gass i håp om at det skal gjøre lufta i den kinesiske hovedstaden levelig. Huangneng-kraftverket ble stengt ned i helga, og Beijing med sine over 20 millioner innbyggere blir dermed den første kinesiske storbyen som tar farvel med kullkraft. Kinas statsminister Li Keqiang lovet tidligere i år «å gjøre himmelen vår blå igjen», noe den sjelden eller aldri er over Beijing og andre kinesiske byer. Myndighetene vedtok alt i 2013 en femårsplan for å fase ut bruken av kullkraft i Beijing, og Huangneng-kraftverket er det siste av fire store kullkraftverk som erstattes av gasskraftverk. Overgangen til gasskraft har hittil ikke gitt de store forbedringene i luftkvaliteten i den kinesiske hovedstaden, der smogalarmen gikk senest lørdag. Målinger i forrige uke viste at lufta i Beijing inneholdt over ti ganger så mye skadelige partikler som det Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt som grense for hva som er helseskadelig. Selv om utfasingen av kullkraft tilsynelatende ikke løser Beijings forurensningsproblem, fastholder statsminister Li Keqiang at det er riktig politikk å ta farvel med kullkraft. – Vi kan kanskje ikke kontrollere været, men vi kan endre oppførsel og måten vi tenker utvikling på. Blå himmel bør ikke lenger være luksus, og det skal det heller ikke være, sier han. (©NTB)

KRONIKK av Andreas Myhre, direktør Krafthandel i LOS Energy Når Kim Jong-un sender en rakett til værs, går strømprisen i Norge samme vei. Forklaringen finnes i Kina, som vedtar importforbud for kull fra Nord-Korea. Ringvirkningene merkes i energiprisene verden rundt. Det er været som styrer strømprisen på kort sikt i Norge, men det generelle prisnivået styres av kullkraften. Statistikken slår det fast: I perioden 2004 til 2014 er den nordiske strømprisen helt lik kullkraftprisene i Europa. Og de europeiske prisene styres igjen av begivenheter kloden rundt. Det ser vi når Kim Jong-un sender sine raketter til værs fra Nord-Korea. Dette liker nabolandet Kina dårlig og reagerer med å bråstoppe kullimporten derfra. Kina må i stedet dekke sitt kullbehov ved å kjøpe mer i det internasjonale markedet. Blant annet fra Colombia, som til vanlig eksporterer mye kull til Europa. Men når Kina legger inn storbestillinger, sender colombianerne heller lasten østover. Kull styrer strømprisen Resultatet er en prisøkning på kull, noe som slår direkte inn i den europeiske strømprisen. Noe som igjen jekker opp det nordiske prisnivået. Ringvirkningene er globale. Selv om det ikke finnes et eneste kullkraftverk i Norge og knapt noen igjen i Norden, er det altså kullpriser og klimakvoter som best forklarer den norske strømprisen. Og i 2015 ble den grønne bølgen synlig for alvor: Da ble strømprisene lavere enn kullkraftprisene. Fremover skal dette gapet bare øke. Årsaken ligger i den nye fornybare energien som kommer i produksjon, samt energien som ventes fra et forsinket kjernekraftverk i Finland. Kinasjakk med kull Men tilbake til Kina: Landet er suverent størst i forbruk og produksjon av kull og kullkraft i verden. En liten endring i Kina slår inn som en flodbølge i det internasjonale kullmarkedet. Derfor styrer kinesisk planøkonomi og utenrikspolitikk også den globale kullprisen. Og derfor påvirkes våre egne strømpriser også av politiske utspill om krigsskip i i Sør-Kinahavet, Taiwans suverenitet og Donald Trumps holdning til internasjonale handelsavtaler. Reguleringer doblet kullprisen At kinesisk politikk kan skape store bølger i energimarkedet, så vi i 2016. Da doblet kullprisen seg i løpet av året, etter at Kina innførte strenge markedsreguleringer. Kinesiske myndigheter forsto etterhvert at de hadde tatt litt hardt i: Tiltakene ble reversert, og kullprisen kom ned igjen. De kinesiske reguleringene av kullforbruket bygger blant annet på målinger av lokal luftkvalitet. Her vil mye endre seg framover, etterhvert som energibehovet endres og både kjernekraft og ny fornybar energi bygges ut. Det vil med andre ord bli krevende å finne balansepunktet for kullforbruket i Kina i tiden som kommer. Kullforbruket i Tyskland uendret Energiomleggingen i Tyskland – Energiewende – har ikke lykkes med å «wende» kullkraften riktig ennå. Produksjonen i kullkraftverkene har vært uendret i ti år. Sol og vind har først og fremst utkonkurrert gasskraft, og skal erstatte den planlagte nedbyggingen av kjernekraft. En fremtid uten kull? Kull framstilles ofte som gårsdagens energikilde, men vil definitivt spille en rolle også i morgen og videre framover. Betydningen vil antakelig reduseres etterhvert som andelen fornybar energi øker – men ringvirkningene fra Kina vil fremdeles skape bølger der du bor: En endring i kullprisen i Asia vil fremdeles bety en endring i strømprisen her i Norge, enn så lenge. Kronikkforfatteren Andreas Myhre er direktør for krafthandel i LOS Energy

Kinas forbruk av kull falt i 2016 for tredje år på rad idet landet prøver å kutte forurensingen og den økonomiske veksten faller. Foreløpige beregninger fra kinesiske myndigheter viser at kullforbruket falt med 4,7 prosent i fjor. Kull utgjorde 62 prosent av energiforbruket, mot 64 prosent året før. Bruk av kull er den største kilden til utslipp av klimagasser, som igjen er den fremste årsaken til global oppvarming. Samtidig som forbruket av kull faller i Kina, opplever landet at den økonomiske veksten bremser opp. Den var i fjor på det laveste nivået siden 1990. Likevel er det ikke slik at fallet i kullforbruket gjenspeiler en generell nedgang i energiforbruket, tvert imot. Det totale energiforbruket steg i fjor med 1,4 prosent. Kina har som mål å bruke mer naturgass og fornybar energi i stedet for kull, ikke minst for å få bukt med de store forurensingsproblemene i kinesiske storbyer. Globalt står kullkraftverk for 40 prosent av verdens samlede strømproduksjon, ifølge Det internasjonale energibyrået. Kina har verdens største utslipp av klimagasser, mens USA ligger på andre plass. (©NTB)

Kina stanser all import av kull fra Nord-Korea, opplyser handelsdepartementet i Beijing. – Kina vil midlertidig stanse importen av kull fra Nord-Korea resten av året, inkludert kull som alt er tollklarert, men som ennå ikke er mottatt, heter det i en kunngjøring fra departementet. Kina opplyste alt i april i fjor at landet ville rette seg etter FNs sanksjoner mot Nord-Korea og stanse kullimporten fra landet. Hvorfor dette skjer nå, er ikke kjent, men dagen etter at Nord-Korea prøveskjøt en ny mellomdistanserakett ble et nordkoreansk skip lastet med kull nektet adgang til havnen i Wenzhou i Kina. For nordkoreanske myndigheter innebærer Kinas beslutning et dramatisk tap av viktig utenlandsk valuta. Landet har vært Kinas fjerde største leverandør av kull. (©NTB)

USAs president Donald Trump og Republikanerne i Kongressen har opphevet en forskrift som skulle hindre at avfall fra kullgruver dumpes i elver. Vedtaket ble undertegnet av Trump torsdag. Forskriften ble innført helt mot slutten av Barack Obamas regjeringstid, noe som gjorde det enklere å fjerne den. Obamas forskrift er beskrevet som svært viktig for mange sårbare arter i amerikanske elver, bekker og vassdrag. I tillegg ville den i mange tilfeller gjort gruvedrift dyrere – noe som trolig ville bidratt til mindre utvinning av kull og lavere klimautslipp fra kullkraftverk. Utslippsnedgangen kunne blitt betydelig, ifølge en analyse gjort av Obamas regjering. Den konkluderte med at elve-forskriften ville kuttet utslippene med 2,6 millioner tonn CO2 hvert år, skriver nettstedet Inside Climate News. Amerikanske kull – og kraftselskaper var svært lite begeistret for forskriften. Flere av dem hadde sendt toppsjefene sine til Det hvite hus for å være til stede da Trump undertegnet vedtaket om å oppheve den. Også flere senatorer fra delstater med kullproduksjon var til stede. Trump uttalte at forskriften ville ha medført tap av arbeidsplasser da han satte sin signatur på vedtaket. (©NTB)

Sju gruvearbeidere mistet livet i en gasseksplosjon i den kinesiske provinsen Hubei i den seneste i en rekke ulykker i landets gruver den siste tiden. Fire personer er savnet. Redningsarbeidere forsøker å ta seg fram til de som sitter fast under bakken etter eksplosjonen mandag og pumper luft ned i gruvegangen. Myndigheten opplyser mandag at fem av arbeiderne døde umiddelbart i eksplosjonen. Det var den tredje større ulykken på en uke, og til sammen har 60 mennesker mistet livet de siste dagene. Kina er verdens største produsent og forbruker av kull. Dødsulykker skjer ofte, til tross for gjentatte forsikringer om å bedre sikkerheten for de ansatte i gruvene. De siste ulykkene ser ut til å være et tilbakeslag for sikkerhetsarbeidet, og myndighetene har sendt ut nye påminnelser om å sette sikkerheten foran lønnsomheten. En annen utfordring for Kina er å finne balansen mellom landets enorme energibehov, en gruveindustri som er en økonomisk livslinje mange steder i landet og forpliktelsen i Parisavtalen om å kutte i CO2-utslippene. Flere av landets store byer er også plaget av tidvis svært høy luftforurensing. (©NTB)