Den grønne energirevolusjon er i full gang. Biler, busser og båter skal bli utslippsfrie, flere hus får solceller og vindturbiner popper opp, enten man liker det eller ikke. Eksperter i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterer nå en ny kraftmarkedsanalyse frem til 2040. Her er fem av funnene: 1. Kraftprisen øker og skal bli enda høyere Kullkraft blir dyrere å produsere, som her i Tyskland. Det påvirker også kraftprisen i Norge. Foto: BT-ARKIV De norske kraftprisene har steget mye de siste årene. Strømprisen påvirkes ikke bare av værforholdene. Den viktigste grunnen er at det er blitt dyrere å slippe ut klimagasser på det europeiske markedet. Prisen på klimakvoter i EU er femdoblet på to år. Hva er en klimakvote? En kvote tilsvarer utslippet av ett tonn CO?, og disse kvotene kan kjøpes og selges i markedet. Kvotene blir dyrere fordi etterspørselen er større enn tilbudet. Nå har EU også bestemt at det skal utstedes færre kvoter til markedet enn før. Det vil drive prisen videre oppover. Hvorfor er dette viktig? Høye kvotepriser gjør at lønnsomheten blir dårligere for produsenter av fossilkraft. Kullkraft vil for eksempel forsvinne i mange europeiske land frem mot 2040. NVE-ekspertene tror kraftprisen vil øke noe i Norge, fra 40 øre pr. kWh i 2022 til 43 øre i 2040. (I prisen du betaler til strømleverandøren, kommer som kjent nettleien og avgifter i tillegg). 2. Vindkraft-boom demper prisveksten Vindturbiner høster storm mange steder i Norge, og NVE tør ikke spå hvor mye som blir utbygd i Norge. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Den voldsomme striden om vindkraft i Norge, på grunn av naturinngrepene, gjør det usikkert hvor mye som blir utbygd fremover. NVE har derfor laget tre fremtidsbilder som spenner fra full stopp i nye konsesjoner til høy utbygging, som også inkluderer havvind. I det siste scenarioet vil vindkraftproduksjonen i 2040 være på hele 38 TWh. (1 TWh tilsvarer forbruket til 50.000 husstander). Det forventes at den fornybare kraftproduksjonen i Norden vil øke med hele 100 TWh mot 2040. Det aller meste av denne økningen vil komme fra bygging av vindkraftverk i våre skandinaviske naboland. Solenergi har den største prosentvise økningen. For kjernekraft antas det at produksjonen i Norden vil bli redusert med 41 prosent. Årsaken er at svenskene ikke har planer om å bygge nye anlegg ved endt levetid for dagens reaktorer. Hvorfor er dette viktig? Når det skal kuttes i klimagassutslippene, må samfunnet gjennom en omfattende elektrifisering i industri og transport. Biler, båter og ferger skal over på strøm. Men selv om vi kommer til å bruke mer kraft, vil produksjonen i Norden øke enda mer. Resultatet er en dobling av det nordiske kraftoverskuddet. Det demper økningen i norske priser som vi ellers opplever på grunn av høyere kvotepris i Europa. 3. Våtere vær = mer vannkraft Flere flommer og mer nedbør øker vannkraftpotensialet. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix Når det regner mer, drypper det også ekstra på kraftselskapene. De har allerede opplevd en markant økning i produksjonen de ti siste årene. Det skyldes økt tilsig til kraftverkene. Hvor mye av dette som skyldes klimaendringer og hvor mye som er naturlige svingninger, er uvisst. For årene som kommer, har man imidlertid tatt høyde for et såkalt klimapåslag på grunn av økt tilsig. Hvorfor er dette viktig? Mer tilsig kan øke vannkraftproduksjonen i Norge øke med 6,3 TWh de neste 20 årene, sammenliknet med perioden 1981–2010. Det er nesten like som det BKK produserer ved sine 28 kraftverk. Større og hyppigere flommer enn før kan også by på utfordringer. Mye vann kan gå til spille fordi mye av flomvannet må slippes forbi kraftverkene. 4. Modernisering gir økt produksjon Ekspertene strides om hvor mye modernisering av gamle kraftverk kan gi av økt produksjon. Bildet er fra Frøland kraftverk i Samnanger. Arkivfoto: Eirik Brekke Det blir ofte fremholdt at opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk kan gi like mye strøm som all planlagt vindkraft på land – og med minimale naturinngrep. Men NVEs eksperter mener potensialet er langt mindre, faktisk bare om lag en femtedel så mye som det forskere ved NTNU har beregnet. Uansett vil et slikt tiltak bidra til å øke tilførselen av fornybar kraft til markedet. Hvorfor er dette viktig? Ved å ruste opp og utvide vannkraftverkene kan man øke produksjonen med 5 TWh ny kraft frem til 2040. Men for at det skal skje, må kraftprisene være høye nok. Dessuten sier energiselskapene at de trenger bedre skatteregler og betingelser for at de vil igangsette slike tiltak. 5. Europa-kabler gir større prisvariasjoner Utenlandskabler har skapt mye politisk bråk og steile fronter. Overføringsforbindelser mellom Tyskland og Storbritannia til Norge er under bygging og står ferdig i løpet av to år. Kablene vil øke den såkalte utvekslingskapasiteten med utlandet med 40 prosent. Utvekslingen mellom Norden og Europa blir enda sterkere med en dobling frem til 2030. Hvorfor er dette viktig? Når vi blir tettere knyttet til kraftmarkedet i Europa, vil også norske strømkunder være avhengig av prisnivået på CO?-utslipp (kvoteprisen) og prisen på gass. Mer uregulerbar kraft – som vind og sol – fra landene vi er koblet sammen med, forsterker prisvariasjonen både mellom år og på kort sikt, fra uke for uke. Det blir også økte prisforskjeller på kraft innad i Norge i fremtiden. Kraftprisene i de forskjellige prisområdene har ulik utvikling. Prisforskjellene i Norge er antatt å øke mot 2030, før de reduseres mot 2040. (Kilde: NVE) Folk i Nord-Norge kan forvente lavere kraftpris enn søringer i fremtiden. Rundt 2030 kan forskjellen være på ni øre kWh. Årsaken er at prisnivået i Sør-Norge vil ha tettere kobling til flere av landene på kontinentet og Storbritannia. Kilder: Rapporter fra NVE: «Langsiktig kraftmarkedsanalyse til 2040» og «Kraftproduksjon i Norden til 2040».