Kategoriarkiv: Enerwekat

– Den viktigste og største fornybarnæringen i Norge er vannkraft

Statsminister Erna Solberg var tilstede på årskonferansen til Norsk olje og gass i dag, og enerWE tok en prat med henne for å høre hva hun tenker om utfordringene Norge har med å satse både fornybart og på videre olje- og gassutvinning, samt hva hun tenker om Acer. – Vi har alltid næringer som har bygget på kompetansen til andre næringer. Fornybarnæringen bygger nå på den kompetansen vi har bygd i olje og gassnæringen, sier Solberg, til enerWE. Hun peker samtidig på at dette heller ikke er noe nytt, og viser til den norske vannkraften. – Den viktigste og største fornybarnæringen i Norge er vannkraft. Den har vi levd av før oljenæringen, og den kommer vi til å leve av etter oljenæringen, sier Solberg til enerWE. Hun tror ikke på at Acer eller resten av EUs tredje energipakke skal ødelegge for det. – Eierskapet til våre energiressurser kommer til å forbli norske, og forbli regulerte, sier Solberg. Statsministeren er ikke overrasket over at det har lykkes Acer-motstanderne å mobilsere 80.000 medlemmer i Facebook-gruppen Stopp Acer. – Jeg vet sprengkraften i EU-saken, og at noen bruker dette til en ny runde på EU-saken har en sprengkraft i norsk politikk. Jeg mener det er helt urimelig, sier Solberg. Se hele intervjuet øverst i artikkelen.

– Jeg kan ikke se for meg at det skal være noen i kraftbransjen som skulle være mot Acer

Det har blitt mye diskusjon om hvorvidt Norge skal si ja til EUs tredje energipakke, og motstanden går i stor grad ut på at mange ikke vil at Norge skal si ja til Acer. De frykter for norsk selvråderett, høyere strømpriser og større strømeksport. I bransjen som først og fremst påvirkes av energipakken og Acer er det imidlertid unison enighet om at dette er positivt for Norge og for kraftbransjen. – Vi har ingen som har kommet med innvendinger, sier Andreas T- Aasheim i Norwea til enerWE. Han er spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, og de har hatt temaet oppe til diskusjon blant sine medlemmer flere ganger uten at det har kommet noen negative innspill fra medlemmene sine. Han klarer heller ikke å se at det skulle være noen grunn til at det skal være det. – Jeg kan ikke se for meg at det skal være noen i kraftbransjen som skulle være mot dette, sier Aasheim. Han får støtte av Energi Norge. – Hele kraftnæringen står samlet bak dette, så langt jeg kjenner til, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, til enerWE. De eneste innenfor kraftbransjen som har flagget et negativt syn på Acer, er en fagforening. – Eneste unntak må være EL og IT Forbundet som del av LO-familien, sier Øverås. De har til gjengjeld gått hardt ut. – For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser. Norges kraftressurser skal styres av norsk politikk, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet, i en pressemelding. Kraftbransjen selv er imidlertid ikke bekymret for dette, og det er heller ikke tungvektere på arbeidsgiversiden som Norsk Industri, Energi Norge eller NHO. De har alle gått klart ut og stilt seg bak norsk tilknytning til Acer. – Når Norsk Industri, Norsk olje og gass, Energi Norge og NHO så tydelig støtter europeisk energisamarbeid og norsk tilslutning til ACER, bør det være liten tvil om at dette er noe som tjener norske industriarbeidsplasser og det norske samfunnet, uttalte Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, tidligere i år.

Statoils nye navn får etterspill på Stortinget

Styret i Statoil foreslår å endre selskapets navn til Equinor. Aps Espen Barth Eide ønsker at endringen skal drøftes på Stortinget før det vedtas. «Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering» skriver selskapet i en pressemelding. Navneforslaget vil tas opp på Statoils generalforsamling 15. mai. Den norske regjeringen vil stemme for endringen, opplyser oljeminister Terje Søviknes (Frp). – Regjeringen gir sin fulle støtte til Statoil-styrets forslag om å skifte navn fra Statoil til Equinor, og vil stemme for forslaget på Statoils generalforsamling. Beslutningen reflekterer at Statoil er i ferd med å utvikle seg til et bredt energiselskap, i tråd med den globale utviklingen i energisektoren, sier han. Snudde på en halvtime En halvtime etter at Arbederpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide omtalte navneskiftet som «friskt», ringte han tilbake til Dagens Næringsliv og meddelte at partiet har endret syn på saken. – Det å skifte navn på et selskap med så mye historie er et så viktig spørsmål at det tillegger generalforsamlingen å bestemme over, og er ikke noe styret bare kan bestemme. Statoil er mer enn seg selv, det er et selskap som forteller en historie om hvordan Norge håndterte det å bli et oljerikt land uten å gå på de samme tabbene som mange andre land som er rike på naturressurser, sier Barth Eide. – Jåleri Barth Eide opplyser at Terje Søviknes må komme til Stortinget og drøfte endringen, og sikre enighet med stortingsflertallet. Det er ikke noe regjeringen bare kan vedta uten å snakke med Stortinget, legger han til. Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen, skriver på Facebook at det nye navnet «tar avstand fra selskapets historie, hva de driver med og hvem de er». Han omtaler skiftet som «jåleri». Også i Fremskrittspartiet reageres det. – Ærlig talt så høres det ut som de har drukket en mikstur av grønt skifte og nytale. Hvorfor bytte et kjent, stolt navn, spør stortingsrepresentant og leder av Utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) på Facebook. NITO og ZERO fornøyde Miljøstiftelsen ZERO mener signaleffekten av at Statoil skifter navn er historisk. – Å gå bort fra «oil» i navnet signaliserer at de forlater tanken om at olje for alltid vil være kjernevirksomheten. Navneskiftet signaliserer at de tar inn over seg endringene som skjer i verdens energimarkeder, og at vekst innenfor andre, fornybare energikilder er avgjørende for selskapets langsiktige overlevelse. Det er bra både for klima og AS Norge, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO. Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), som har 1.300 medlemmer i Statoil, er også godt fornøyd med Equinor. – Det henspiller på likevekt og balanse og har også med seg det norske. Vi ønsket et navn som viser at vi er i transisjon til et bredt energiselskap, som driver med mye mer enn olje og gass. Og det har vi fått til, sier NITOs konserntillitsvalgt i Statoil, Stig Lægreid. Historisk dag Statoils konsernsjef Eldar Sætre betegner det som en historisk dag for selskapet. – I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden, sier konsernsjef Eldar Sætre.

– Vår strategi er først og fremst å bli virkelig god på det vi mener er vår kjernevirksomhet, og det er olje og gass

I dag arrangerer Norsk olje og gass sin årskonferanse. enerWE er tilstede for å dette arrangementet, og vi benytter anledningen til å snakke med topplederne og politikerne for å høre hva de mener om situasjonen i bransjen. Først ut er Karl Johnny Hersvik, administrerende direktør i AkerBP. – Optimismen er på vei tilbake igjen. Det er stor interesse for stillinger vi lyser ut. Vi merker at det er flyt i industrien igjen, sier Hersvik til enerWE.no. Han trekker spesielt frem alt det spennende som skjer innen digitalisering av bransjen, og han forteller at han som toppleder er involvert i dette arbeidet og tar detaljerte beslutninger hver eneste dag. Tidligere i dag kom nyheten om at Statoil ønsker å endre navn til Equinor, blant annet for å synliggjøre at de ikke bare er et oljeselskap, men et helhetlig energiselskap. AkerBP følger ikke samme strategi. – Vår strategi er først og fremst å bli virkelig god på det vi mener er vår kjernevirksomhet, og det er olje og gass, sier Hersvik. Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.

Nå er fyllingsgraden under 40 prosent i de norske vannmagasinene

Hele landet Tallene viser at fyllingsgraden lå på 38,6 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 42,2 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 39,8 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 31.734 GWh. Hele landet Elspotområde 1 – Østlandet Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh. Fyllingsgraden i elspotområde 1 er nå 19,9 prosent. Det er 3,9 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 23,8 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 17,1 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 1.150 GWh. Østlandet Elspotområde 2 – Sørvestlandet Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh. De siste tallene viser en fyllingsgrad på 50,2 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 53,8 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 46,6 prosent. Totalt har elspotområde 2 en kapasitet på 32.725 GWH og vannreservene tilsvarer nå 16.415 GWh. Sørvestlandet Elspotområde 3 – Midt-Norge Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh. I forrige uke lå fyllingsgraden på 24,2 prosent i elspotområde 3. Det er 3,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 27,4 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 32,5 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 24,2 prosent tilsvarer det 1.886 GWh. Midt-Norge Elspotområde 4 – Nord-Norge Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh. De siste tallene viser en fyllingsgrad på 38,1 prosent i elspotområde 4. Det er 2,7 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 40,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 46,6 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 7.377 GWh. Nord-Norge Elspotområde 5 – Vestlandet Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh. De siste tallene viser en fyllingsgrad på 29,7 prosent i elspotområde 5. Det er 4,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 34,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 29,7 prosent. elspotområde 5 har en kapasitet på 16.536 GWh og med en fyllingsgrad på 29,7 prosent tilsvarer det 4.906 GWh. Vestlandet Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.

Statoil skifter navn til Equinor

Styret i Statoil foreslår å endre selskapets navn til Equinor. Forslaget skal tas opp i Statoils årsmøte 15. mai. «Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering» skriver selskapet i en pressemelding. Navneforslaget vil tas opp på Statoils årsmøte 15. mai. Den norske regjeringen vil stemme for endringen, ifølge pressemeldingen. «For oss er dette en historisk dag. I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden,» sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre.

Departementet reagerer på oljesluttpakker

Politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i Olje- og energidepartementet mener sluttpakkene i oljeselskapet Total fremstår som «helt ute av proporsjoner». Sluttpakkene kan bli på opp mot fem årslønner pluss halvannen million kroner i kompensasjon for bortfall av AFP-rettigheter, skrev Dagens Næringsliv. Med den særegne petroleumsskatten på 78 prosent, er det indirekte staten som dekker brorparten av sluttpakkene når de kostnadsføres i bedriftens regnskap. – Er de oppgitte størrelsene på kompensasjoner i selskapet riktig fremstår de for meg til å være helt ute av proporsjoner, skriver politisk rådgiver Christian Haugen (Frp) i en epost til Dagens Næringsliv. Han understreker samtidig at denne typen avtaler ikke er noe departementet har noe med å gjøre. Total ønsker ikke å kommentere detaljene i sluttpakkene. Klaus Mohn, professor petroleumsøkonomi, tror skattenivået kan ha noe med størrelsen på sluttpakkene å gjøre. – Insentivene til å spare en krone er skarpere hvis du får beholde mer av gevinsten selv. Mohn sier samtidig at det er grunn til å tro at ansatte i oljenæringen ikke vil være den samme lønnsandelen som de har vært. Dersom lønnsomheten og aktiviteten ikke fortsetter å være like høy, vil det trolig påvirke lønnsutviklingen forklarer han. (©NTB)

Økonomisk optimisme i vest

Næringslivet på Vestlandet er mer optimistiske enn på flere år. Mange tror fisk og havbruk kan bli større enn olje om 30 år. Vestlandsindeksen viser den største fremtidstroen på nesten fem år blant lokale bredriftsledere, skriver Bergens Tidende. – Bedriftene forventer bedring både i investeringer, sysselsetting, etterspørsel og lønnsomhet fremover, sier konserndirektør Ragnhild Janbu Fresvik i Sparebanken Vest. Banken står bak indeksen, som utarbeides hvert kvartal på bakgrunn av spørsmål til 700 bedriftsledere på Vestlandet. Stemningsskifte Optimismen drives i stor grad av at stemningen i oljenæringen har snudd etter at oljeprisen og forventningene til fremtidige investeringer har økt. Oppturen har likevel en viss bismak for banksjefen. – Det er selvfølgelig positivt at offshorebedriftene opplever økt aktivitet og optimisme. Samtidig vet vi at næringen ikke skal tilbake til 2014-nivå. Jeg skulle derfor gjerne sett en beredere oppgang for vekstbedrifter i andre bransjer, sier Fresvik. Fisk er fremtiden Bedriftslederen har også blitt spurt hvilke tre næringer de tror vil være viktigst for Vestlandet om 30 år, skriver Stavanger Aftenblad. 46 prosent tror olje og gass fortsatt vil være blant de viktigste næringene i fremtiden. Hele 65 prosent svarte havbruk og fiske, en næring som bare 45 prosent satte på topp tre i 2013. Sjømatnæringen sto for 1,8 prosent av den landbaserte verdiskapningen i 2016, mens petroleumsnæringen sto for 14,2 prosent. Fresvik har ingen tro på at en eller to bransjer kan bli den samme motoren i økonomien som oljenæringen har vært. Hun mener imidlertid at ingeniør- og teknologikompetanse for petroleumsnæringen kan videreutvikles. Sparebankdirektøren viser blant annet til vindkraft og til norske verft som bygger batteriferger og hybridbåter. (©NTB)

Oljenæringen trenger over 1.000 nye folk

En rundspørring blant de ti største medlemsbedriftene i Norsk olje og gass, viser at de planlegger å rekruttere 850 nye medarbeidere pluss 160 lærlinger. Behovet for nye folk i året som kommer, er størst på ingeniørsiden, ifølge undersøkelsen bransjeorganisasjonen har gjennomført. – Olje- og gassindustrien står foran spennende utfordringer. Vi har ambisjon om å ligge blant de fremste i verden i bruk av digitale løsninger. Mange oppgaver skal automatiseres. Dette er spennende faglige utfordringer, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass. Rundspørringen er gjort i forbindelse med organisasjonens årskonferanse, som starter i Oslo torsdag. Bransjen har vært gjennom noen krevende år med fallende oljepriser. Kostnadskutt har bidratt til at det er mulig å gjennomføre prosjekter til lavere pris, noe som har ført til økt aktivitet, ifølge organisasjonen. – Denne industrien drives fremover av kompetanse. Nå står vi foran en ny tid hvor vi skal ta i bruk ny teknologi og samtidig løfte næringen inn i lavutslipp-samfunnet. Da trenger vi de klokeste hodene, og de mest motiverte ungdommene, sier Schjøtt-Pedersen. Til tross for optimismen i undersøkelsen, er ikke bildet entydig positivt for alle, og Norsk olje og gass påpeker at bemanningsbehovet varierer fra bedrift til bedrift. (©NTB)

KrF vil be Høyesterett vurdere Acer-saken

KrF ber Høyesterett vurdere hva EUs energisamarbeid og Acer vil bety for Norges suverenitet. KrF sier nei til Acer, EUs energibyrå som skal harmonisere medlemslandenes regelverk for energi, og EUs tredje energimarkedspakke. Partiet mener handelsfordelene ikke er verdt det Norge kan tape i frihet, skriver Klassekampen. Samtidig ber KrF Stortinget å få Høyesterett til å vurdere hva energisamarbeidet vil bety for Norges råderett over egne naturressurser. Denne råderetten betyr mye for velgerne, ifølge partileder Knut Arild Hareide. – Det gjør at vi kjenner et særlig ansvar, sier Hareide, for så å kritisere regjeringen og Arbeiderpartiet for å ikke kjenne det samme ansvaret. KrFs nei gjør at Arbeiderpartiet (Ap) trolig blir alene om å støtte regjeringens mål om å implementere EUs energipolitikk i Norge. – Sier vi nei til det videre samarbeidet, vil vi gå ut av energisamarbeidet i EØS-avtalen, skrev partileder Jonas Gahr Støre i en epost til Aps egne skeptikere tidligere denne uka. Forutsetningen partiet har stilt for norsk tilslutning til EUs regelverk, er at det ikke kommer i strid med åtte konkrete og «ufravikelige» krav. – Dersom dette skulle inntreffe, må det medføre at Norge umiddelbart sier nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i Stortinget, het det partiets landsstyrevedtak. (©NTB)