Statsminister Erna Solberg var tilstede på årskonferansen til Norsk olje og gass i dag, og enerWE tok en prat med henne for å høre hva hun tenker om utfordringene Norge har med å satse både fornybart og på videre olje- og gassutvinning, samt hva hun tenker om Acer.
– Vi har alltid næringer som har bygget på kompetansen til andre næringer. Fornybarnæringen bygger nå på den kompetansen vi har bygd i olje og gassnæringen, sier Solberg, til enerWE.
Hun peker samtidig på at dette heller ikke er noe nytt, og viser til den norske vannkraften.
– Den viktigste og største fornybarnæringen i Norge er vannkraft. Den har vi levd av før oljenæringen, og den kommer vi til å leve av etter oljenæringen, sier Solberg til enerWE.
Hun tror ikke på at Acer eller resten av EUs tredje energipakke skal ødelegge for det.
– Eierskapet til våre energiressurser kommer til å forbli norske, og forbli regulerte, sier Solberg.
Statsministeren er ikke overrasket over at det har lykkes Acer-motstanderne å mobilsere 80.000 medlemmer i Facebook-gruppen Stopp Acer.
– Jeg vet sprengkraften i EU-saken, og at noen bruker dette til en ny runde på EU-saken har en sprengkraft i norsk politikk. Jeg mener det er helt urimelig, sier Solberg.
Se hele intervjuet øverst i artikkelen.
Det har blitt mye diskusjon om hvorvidt Norge skal si ja til EUs tredje energipakke, og motstanden går i stor grad ut på at mange ikke vil at Norge skal si ja til Acer. De frykter for norsk selvråderett, høyere strømpriser og større strømeksport.
I bransjen som først og fremst påvirkes av energipakken og Acer er det imidlertid unison enighet om at dette er positivt for Norge og for kraftbransjen.
– Vi har ingen som har kommet med innvendinger, sier Andreas T- Aasheim i Norwea til enerWE.
Han er spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, og de har hatt temaet oppe til diskusjon blant sine medlemmer flere ganger uten at det har kommet noen negative innspill fra medlemmene sine. Han klarer heller ikke å se at det skulle være noen grunn til at det skal være det.
– Jeg kan ikke se for meg at det skal være noen i kraftbransjen som skulle være mot dette, sier Aasheim.
Han får støtte av Energi Norge.
– Hele kraftnæringen står samlet bak dette, så langt jeg kjenner til, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge, til enerWE.
De eneste innenfor kraftbransjen som har flagget et negativt syn på Acer, er en fagforening.
– Eneste unntak må være EL og IT Forbundet som del av LO-familien, sier Øverås.
De har til gjengjeld gått hardt ut.
– For oss er det uaktuelt å gamble med råderetten over forvaltningen av landets vann- og energiressurser. Norges kraftressurser skal styres av norsk politikk, sier Jan Olav Andersen, leder i EL og IT Forbundet, i en pressemelding.
Kraftbransjen selv er imidlertid ikke bekymret for dette, og det er heller ikke tungvektere på arbeidsgiversiden som Norsk Industri, Energi Norge eller NHO. De har alle gått klart ut og stilt seg bak norsk tilknytning til Acer.
– Når Norsk Industri, Norsk olje og gass, Energi Norge og NHO så tydelig støtter europeisk energisamarbeid og norsk tilslutning til ACER, bør det være liten tvil om at dette er noe som tjener norske industriarbeidsplasser og det norske samfunnet, uttalte Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge, tidligere i år.
Styret i Statoil foreslår å endre selskapets navn til Equinor. Aps Espen Barth Eide ønsker at endringen skal drøftes på Stortinget før det vedtas.
«Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering» skriver selskapet i en pressemelding.
Navneforslaget vil tas opp på Statoils generalforsamling 15. mai. Den norske regjeringen vil stemme for endringen, opplyser oljeminister Terje Søviknes (Frp).
– Regjeringen gir sin fulle støtte til Statoil-styrets forslag om å skifte navn fra Statoil til Equinor, og vil stemme for forslaget på Statoils generalforsamling. Beslutningen reflekterer at Statoil er i ferd med å utvikle seg til et bredt energiselskap, i tråd med den globale utviklingen i energisektoren, sier han.
Snudde på en halvtime
En halvtime etter at Arbederpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide omtalte navneskiftet som «friskt», ringte han tilbake til Dagens Næringsliv og meddelte at partiet har endret syn på saken.
– Det å skifte navn på et selskap med så mye historie er et så viktig spørsmål at det tillegger generalforsamlingen å bestemme over, og er ikke noe styret bare kan bestemme. Statoil er mer enn seg selv, det er et selskap som forteller en historie om hvordan Norge håndterte det å bli et oljerikt land uten å gå på de samme tabbene som mange andre land som er rike på naturressurser, sier Barth Eide.
– Jåleri
Barth Eide opplyser at Terje Søviknes må komme til Stortinget og drøfte endringen, og sikre enighet med stortingsflertallet. Det er ikke noe regjeringen bare kan vedta uten å snakke med Stortinget, legger han til.
Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp), som leder næringskomiteen, skriver på Facebook at det nye navnet «tar avstand fra selskapets historie, hva de driver med og hvem de er». Han omtaler skiftet som «jåleri». Også i Fremskrittspartiet reageres det.
– Ærlig talt så høres det ut som de har drukket en mikstur av grønt skifte og nytale. Hvorfor bytte et kjent, stolt navn, spør stortingsrepresentant og leder av Utdannings- og forskningskomiteen Roy Steffensen (Frp) på Facebook.
NITO og ZERO fornøyde
Miljøstiftelsen ZERO mener signaleffekten av at Statoil skifter navn er historisk.
– Å gå bort fra «oil» i navnet signaliserer at de forlater tanken om at olje for alltid vil være kjernevirksomheten. Navneskiftet signaliserer at de tar inn over seg endringene som skjer i verdens energimarkeder, og at vekst innenfor andre, fornybare energikilder er avgjørende for selskapets langsiktige overlevelse. Det er bra både for klima og AS Norge, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO.
Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO), som har 1.300 medlemmer i Statoil, er også godt fornøyd med Equinor.
– Det henspiller på likevekt og balanse og har også med seg det norske. Vi ønsket et navn som viser at vi er i transisjon til et bredt energiselskap, som driver med mye mer enn olje og gass. Og det har vi fått til, sier NITOs konserntillitsvalgt i Statoil, Stig Lægreid.
Historisk dag
Statoils konsernsjef Eldar Sætre betegner det som en historisk dag for selskapet.
– I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden, sier konsernsjef Eldar Sætre.
I dag arrangerer Norsk olje og gass sin årskonferanse. enerWE er tilstede for å dette arrangementet, og vi benytter anledningen til å snakke med topplederne og politikerne for å høre hva de mener om situasjonen i bransjen. Først ut er Karl Johnny Hersvik, administrerende direktør i AkerBP.
– Optimismen er på vei tilbake igjen. Det er stor interesse for stillinger vi lyser ut. Vi merker at det er flyt i industrien igjen, sier Hersvik til enerWE.no.
Han trekker spesielt frem alt det spennende som skjer innen digitalisering av bransjen, og han forteller at han som toppleder er involvert i dette arbeidet og tar detaljerte beslutninger hver eneste dag.
Tidligere i dag kom nyheten om at Statoil ønsker å endre navn til Equinor, blant annet for å synliggjøre at de ikke bare er et oljeselskap, men et helhetlig energiselskap. AkerBP følger ikke samme strategi.
– Vår strategi er først og fremst å bli virkelig god på det vi mener er vår kjernevirksomhet, og det er olje og gass, sier Hersvik.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
Hele landet
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 38,6 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 42,2 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 39,8 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 31.734 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
Fyllingsgraden i elspotområde 1 er nå 19,9 prosent. Det er 3,9 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 23,8 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 17,1 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 1.150 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 50,2 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 53,8 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 46,6 prosent. Totalt har elspotområde 2 en kapasitet på 32.725 GWH og vannreservene tilsvarer nå 16.415 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
I forrige uke lå fyllingsgraden på 24,2 prosent i elspotområde 3. Det er 3,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 27,4 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 32,5 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 24,2 prosent tilsvarer det 1.886 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 38,1 prosent i elspotområde 4. Det er 2,7 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 40,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 46,6 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 7.377 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 29,7 prosent i elspotområde 5. Det er 4,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 34,1 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 29,7 prosent. elspotområde 5 har en kapasitet på 16.536 GWh og med en fyllingsgrad på 29,7 prosent tilsvarer det 4.906 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Styret i Statoil foreslår å endre selskapets navn til Equinor. Forslaget skal tas opp i Statoils årsmøte 15. mai.
«Navnet Equinor kombinerer «equi», utgangspunktet for ord som «equal», «equality» og «equilibrium» – likhet, likeverd, likevekt og balanse, og «nor» som signaliserer et selskap som er stolt av sin norske opprinnelse, og ønsker å bruke dette aktivt i sin posisjonering» skriver selskapet i en pressemelding.
Navneforslaget vil tas opp på Statoils årsmøte 15. mai. Den norske regjeringen vil stemme for endringen, ifølge pressemeldingen.
«For oss er dette en historisk dag. I nesten 50 år har Statoil tjent oss vel som et flott navn. Men når vi ser fram mot de neste 50 årene, den globale energiomleggingen og hvordan vi utvikler oss som et bredt energiselskap, har det blitt naturlig å endre navnet vårt. Navnet Equinor beskriver vår opprinnelse, våre verdier og hva vi vil være i fremtiden,» sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre.