Wintershall forteller i en pressemelding at de tildeler kontrakter for Nova-feltet til en samlet kontraktsverdi på rundt 1,8 milliarder kroner.
Wintershall Norge AS har tildelt to store kontrakter for konstruksjon og installasjon av havbunnsinnretninger til selskapets Nova-utbygging (tidligere Skarfjell) i nordre del av Nordsjøen.
Kontrakten for produksjonsanlegg (SPS – Subsea Production System) er tildelt Aker Solutions AS, mens kontrakten for rørledninger og havbunnskonstruksjoner (PSC – Pipeline and Subsea Construction) er tildelt Subsea 7 Norway AS.
Plan for utbygging og drift (PUD) blir levert myndighetene i løpet av første halvdel av 2018.
Tildelingene av de to kontraktene følger av den valgte utbyggingsløsningen for Nova som innebærer en havbunnstilkobling til Gjøa-plattformen. Wintershall bygger med dette videre på erfaringen som operatør av havbunnsinnretninger. I desember startet selskapet produksjonen på Maria i Norskehavet, og fra tidligere er selskapet operatør av Vega, som også er tilknyttet Gjøa.
– En viktig del av vår strategi i Norge er å videreutvikle oss som en kostnadseffektiv operatør, som benytter smarte utbyggingsløsninger og utnytter eksisterende infrastruktur. Med Aker Solutions og Subsea 7 sikrer vi erfaring og ekspertise som styrker oss på dette området, sier Hugo Dijkgraaf, administrerende direktør i Wintershall Norge.
Bygger videre på erfaringer fra Maria-utbyggingen
Nova blir bygd ut med to havbunnsrammer tilknyttet Gjøa. Plattformen vil stå for prosessering og eksport samt tilby løftegass og vanninjeksjon for trykkstøtte til reservoaret. Den ene havbunnsrammen vil bli benyttet til vanninjeksjon, mens den andre vil produsere hydrokarboner.
– Kontraktene bygger videre på vår strategi om kostnadseffektiv feltutbygging som benytter nærliggende infrastruktur, sier André Hesse, prosjektleder for Nova-utbyggingen.
Kontrakt for havbunnsanlegg for produksjon (SPS)
Aker Solutions skal levere et standardisert havbunnsanlegg for produksjon til Nova-utbyggingen. Dette inkluderer prosjektering, innkjøp og konstruksjon (EPC – Engineering, Procurement and Construction). Havbunnsanlegget består av to rammer med manifolder, juletrær og brønnsystemer. Kontrakten inkluderer også integrert kontrollkabel med servicefunksjoner og styringssystem.
Kontrakt for rørledninger og havbunnskonstruksjon (PSC)
Subsea 7 skal designe, anskaffe og installere fire rørledninger som skal koble Nova til Gjøa. Dette omfatter; to rør-i-rør produksjonsledninger, stigerørstrukturer på havbunnen, en vanninjeksjonsrørledning samt rørledningen som bringer løftegass til feltet. I tillegg skal Subsea 7 installere strukturene som bygges av Aker Solutions, inkludert havbunnsrammene, manifoldene, kontrollkablene og tilhørende utstyr.
Om Nova-feltet
Nova ble oppdaget i 2012 og ligger i nordre del av Nordsjøen. Hoveddelen av funnet er lokalisert i lisens PL 418, med en mulig forlengelse til PL 378. I PL 418 er Wintershall Norge operatør med 35 prosent eierskap, Capricorn Norge AS (en del av Cairn Energy PLC) Side 3 PI-18-08 har 20 prosent, Edison Norge AS 15 prosent og DEA Norge AS 10 prosent.
Wintershall Norge AS er en av de største olje- og gassprodusentene på norsk sokkel med daglig produksjon på rundt 100.000 fat oljeekvivalenter. Selskapet har eierskap i rundt 50 lisenser på norsk sokkel, hvorav over halvparten er operatørskap. I 2017 startet produksjonen på Maria-feltet som var Wintershall sin første egne utbygging i Norge. Neste utbyggingsprosjekt er Nova (tidligere Skarfjell). Selskapet er også operatør for de produserende feltene Brage og Vega. Wintershall Norge AS har rundt 500 ansatte og er en del av
– Vi erkjenner at vi er en del av problemet. Derfor må vi også jobbe for å bli en del av løsningen, sier Irene Rummelhoff, EVP New Energy Solutions, Statoil fra scenen på konferansen Energy Transitions i Trondheim i dag.
Irene Rummelhoff understreker at Statoil er den største offshoreoperatøren i verden, og derfor var det naturlig for selskapet å gå inn i offshore vind.
– Vi har lang erfaring fra det å jobbe på dypt vann i tøffe omgivelser. Vi har også en stor forskningsavdeling. Dersom en tar med alle vindprosjektene vi er involvert i, så kan vi forsyne 5 millioner hjem med strøm. Dette er fornybar energi som vi skal jobbe mye med fremover.
Hun forteller også at det er en vei å gå før vi all transport kan elektrifiseres.
– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time. Det sier noe om utfordringene.
Irene Rummelhoff sier at man ikke bare må se på elektrifisering som en del av det grønne skiftet. Karbonfangst og lagring kan bidra til enorme reduksjoner i utslipp av CO2 dersom en lykkes med å løfte frem denne teknologien.
– Gjennom et prosjekt på et gasskraftverk i Nederland ser vi på muligheten til å bruke hydrogen. Dersom dette lykkes til vi kunne gi reduksjon i CO2 utslipp på 2.000.000 personbiler. For å sette det i perspektiv har Tesla til nå solgt 300.000 biler totalt så langt.
Johan Hustad, direktør for NTNU Energi er enig med Rummelhoff.
– Naturgassen vil ha ulike roller i fremtiden, sier han til enerWE. Per i dag er vi verdens tredje største eksportør av naturgass. Norsk naturgass utgjør omkring 25 % av importen av naturgass i Europa, og den brukes på mange ulike flater.
Hustad understreker at det er snakk om store investeringer og lange tidsbaner.
– Derfor må vi begynne å jobbe med helt nye løsninger. Det haster med karbonfangst og lagring. Her ligger Norge, norsk industri og akademia langt fremme. I tillegg må vi se på hydrogen som en fremtidig løsning. Vi må se på hva dette betyr i fremtiden for infrastruktur, industriell utvikling, utdanning og forskning. Vi må jobbe med naturgass både som kilde i dag, men også som kilde i fremtiden. Da må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag.
Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi fremhever også karbonsfangst.
– Vi trenger nok energi til alle i hele verden, og vi trenger vi at den er ren. I det perspektivet trenger vi CO2-håndtering som kan gjøre at vi fremdeles kan bruke fossil brensel og samle CO2 fra industrielle kilder. Og så heier vi veldig på fornybar revolusjonen, og ønsker så mye vind og sol inn i markedet som overhodet mulig. Energiffektivisering er også en del av den løsningen. Det blir ikke enten eller, men alt sammen, sier Mølnvik til enerWE.
I går skrev enerWE om et analysenotat fra Thema Consulting Group som tok for seg fleksibiliteten i vannkraften, og vi snakket med Energi Norge
– Verdien i markedet av vannkraftens unike reguleringsegenskaper ville vært mye større om adgangen til et større marked hadde vært bedre, sa Magne Fauli, næringspolitisk rådgiver for fornybar energi i Energi Norge, til enerWE.
Vi spurte derfor Thema Consulting Group om den norske vannkraften rett og slett får for dårlig betalt for fleksibiliteten den tilbyr det norske strømmarkedet.
– Jeg vet ikke om jeg egentlig ville sagt at vannkraften får dårlig betalt for fleksibiliteten. Da høres det kanskje ut som om prisen er «urettferdig» på et vis, men det er nok riktig som du sier at det er et veldig stort tilbud av fleksibilitet i Norge fordi vi har så mye fleksibel vannkraft. Dette gjør at prisene på fleksibilitet i de tilfellene fleksibiliteten handles i et marked blir relativt lave sammenlignet med en del andre land, sier Ingar Beck Landet i Thema Consulting Group til enerWE.
Det norske strømnettet er ikke adskilt fra omverdenen. Vi har utenlandskabler som gjør at vi kan utveksle strøm med andre land. Flere utenlandskabler er også under utbygging og planlegging, og dette er noe som det er mange som har sterke meninger om. Her er det godt mulig at det kan gi norsk vannkraft bedre betalt for fleksibiliteten.
– Et interessant videre spørsmål er da hva som kan skje på etterspørselsiden med økt andel vindkraft i Norden og økt kapasitet på forbindelser til UK og Tyskland – og hvordan tilbudssiden vil utvikle seg i disse landene i konkurranse med eventuell eksport av fleksibilitet fra norsk vannkraft, sier Landet.
Det er da også denne konkurransesituasjonen Thema Consulting Group var interessert i når de utarbeidet analysenotatet.
Når enerWE spør om det er store forskjeller i gjennomsnittprisen som henholdsvis vannkraft og vindkraft oppnår i markedet, får vi et oppsiktsvekkende svar.
– Når det gjelder gjennomsnittspriser for vannkraft og vindkraft er dette ting vi regner ganske mye på i våre jevnlige prisprognoser. Dette er interessant og ganske spesielt for Norge, der vindkraft faktisk henter ut noe høyere priser enn gjennomsnittet på grunn av produksjonsprofiler som matcher ganske bra med forbruksprofilene, sier Landet.
Han viser til at den norske vindkraftproduksjonen er høyere om vinteren når nordmenn bruker mer strøm. Samtidig poengterer han at dette kan endre seg på litt lengre sikt når andelen vindkraft i Norden øker.
Det må uansett anses som et svært interessant poeng med tanke på den norske satsingen på vindkraft.
Les også:
Europeisk havvind økte kapasiteten 25 prosent i 2017
– Bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år
Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft enn i 2017
Her er børsutviklingen for utvalgte energirelaterte aksjer på Oslo Børs mandag 26. februar 2018.
Statoil
Statoil er et internasjonalt energiselskap med ca. 22.000 ansatte og virksomhet i 38 land.
Statoil svingte mellom 182,00 og 183,90 og avsluttet på 182,05 kroner. Totalt ble det omsatt for 525.327.819,70 kroner fordelt på 2.875.940 aksjer og 5.287 handler. På det meste har aksjekursen vært oppe i 194,80 kroner, og den har vært nede i 97,90 kroner.
Statoil
AkerBP
Aker BP ASA er et fullverdig oljeselskap som driver leting, utbygging og produksjon på norsk kontinentalsokkel. Aker BP er operatør på Alvheim, Skarv, Valhall, Hod, Ula og Tambar, i tillegg Ivar Aasen-feltet som er under utbygging. Selskapet er også partner i Johan Sverdrup-feltet.
AkerBP endte på 199,10 kroner etter å ha vært nede i 199,10 og oppe i 204,80 kroner. 362.897 aksjer skiftet eiere i AkerBP løpet av dagen. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 28,20 og oppe i 234,40 kroner.
AkerBP
Aker Solutions
Aker Solutions leverer produkter, systemer og tjenester til olje- og gassindustrien. Selskapets innovative teknologi og kompetanse bidrar til å etablere, øke og forlenge produksjon på oljefelt verden over. Aker Solutions har om lag 14.000 ansatte i rundt 20 land.
Aker Solutions endte på 45,01 kroner etter å ha vært nede i 44,85 og oppe i 46,20 kroner. Det ble omsatt 593.160 aksjer i Aker Solutions med en total omsetning på 26.903.061,06 kroner.
Aker Solutions
DNO
DNO ASA er et oljeselskap med fokus på leting, utvikling og produksjon i internasjonale petroleumsprovinser.
DNO endte på 10,29 kroner etter å ha vært nede i 10,21 og oppe i 10,39 kroner. Totalt ble det omsatt for 61.270.056,10 kroner fordelt på 5.956.942 aksjer og 2.467 handler. Aksjen har tidligere blitt omsatt helt nede i 4,34 og oppe i 24,94 kroner.
DNO
PGS
Petroleum Geo-Services er en teknologisk fokusert serviceleverandør til oljeindustrien som leverer tjenester innen geofysikk til det globale markedet.
PGS endte på 24,00 kroner etter å ha vært nede i 24,00 og oppe i 25,26 kroner. 2.728.127 aksjer skiftet eiere i PGS løpet av dagen. På det meste har aksjekursen vært oppe i 97,07 kroner, og den har vært
PGS
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Utsalg og leverandører i Midt-Norge er helt tomme for ved – midt under kuldebølgen som pågår. Også i Hordaland er det i ferd med å gå tomt.
For tiden herjer et kraftig utbrudd av kaldluft fra Sibir i Norge og Europa, noe som kan gi de kaldeste sen-vinterdagene på 60 år i Trøndelag, skriver Adresseavisen. Og midt oppi dette er regionen preget av vedmangel:
– Vi ringer rundt og prøver å framskaffe det som går an fra leverandørene, først og fremst gjennom de avtalene vi har, men status er at alle er tomme, sier kategorisjef i Coop Midt-Norge Svein Jensen.
Vedselgere nord i Trøndelag bekrefter at også de er tomme.
Markedet beskrives som en støvsuger
Så langt har Coop allerede solgt 40 prosent mer ved denne sesongen enn i hele forrige vinter. Senest lørdag morgen fikk de inn et nytt vedlass med på Lade i Trondheim, og de 1.760 40-literssekkene med var borte innen klokka 12 samme dag.
– Det var nesten som en støvsuger, det var borte med en gang, sier byggevaresjef på Coop Obs Lade Rune Bakken til avisen.
Han opplever at noe har endret seg de siste årene, og at folk i mindre grad kjøper inn all veden på høsten slik at de er skodd for vinteren. I stedet kjøper de når kulden setter inn.
Bakken forteller også at det er blitt færre norske produsenter, og at det dermed ikke er like lett å få tak i ved på kort varsel. Varehuset har fått 160 vogntog-leveranser med ved, hovedsakelig fra Balkan, denne sesongen.
Mangel også i Hordaland
Også i Hordaland ser folk ut til å fyre for fullt for tiden.
– Vi gikk tomme for ved før helgen, sier gartner Anne Heggstad på Plantasjen i Åsane i Bergen til Bergens Tidende.
Hun sier de har hatt jevnt med leveranser fra Øst-Europa.
– Men da kuldevarselet kom, gikk bergenserne mann av huse for å hamstre ved. Vi får ikke inn mer før tidligst onsdag, sier Heggstad.
I Oslo sitter Sunnmøringen Trond Fjørtoft og styrer vedforsyninger landet rundt.
– Det har kommet vanvittig mange bestillinger fra Bergen den siste uken, sier han.
Fjørtoft driver nettstedet Kortreistved, som beskrives av BT som en slags Uber for ved.
Denne uken samles akademia, industri og myndigheter i Trondheim for å dele erfaringer omkring temaet «Energy Transitions».
Her arrangeres blant annet workshops og en stor konferanse med mer enn 600 deltakere. Bakgrunnen for konferansen er at NTNU og Statoil har startet et strategisk samarbeid om framtidens energiløsninger. enerWE er tilstede i Trondheim og dekker arrangementet med intervjuer og podcast.
70 eksperter deltok på internasjonal workshop om naturgass
Mandag deltok omkring 70 eksperter på en internasjonal workshop med tema «The role of natural gas in the future energy system». Tirsdag er mer enn 600 deltakere samlet på konferansen som har fått navnet «Energy Transitions».
Vi er nødt til å gjøre noe med vårt energisystem
Vi tok en prat med Johan Hustad, Direktør for NTNU Energi. I tillegg er han styreleder i Energy Transition Conference.
– Hva ønsker dere å oppnå med alle initiativene som NTNU har denne uken?
– Vi vet jo alle at vi er nødt til å gjøre noe med vårt energisystem, forteller Johan Hustad til enerWE. Vi må bli mer miljøvennlige i fremtiden. Vi har skrevet under på tograderesmålet og må starte å intensivere arbeidet med å skaffe frem løsninger for mer miljøvennlig energi.
Hustad forteller at initiativene som tas denne uken er en del av en slik løsning.
Vi har alle en rolle, også studentene
– Vi tror at det er viktig å samle personer fra både akademia, industrien og myndighetene, for alle har en rolle. Vi kaller initiativet for Energy Transitions, altså omforming av energisystemer, og da trenger både å jobbe med konferanser der alle deltar, inkludert studenter, til mindre workshops på spesifikke temaer.
– Er togradersmålet realistisk?
– Ja, men vi er nødt til å få opp farten. Derfor prøver vi å intensivere ved å kople sammen ulike grupper. Akademia kan ikke sitte alene og modellere og snakke om ting. Vi må ha med oss industrien som skal gjennomføre dette, og vi må ha med oss myndighetene som skal legge til rette for en omstilling.
– Hva er naturgassens rolle i fremtidens energisystemer?
– Naturgassen vil ha ulike roller i fremtiden. Per i dag er vi verdens tredje største eksportør av naturgass. Norsk naturgass utgjør omkring 25 % av importen av naturgass i Europa, og den brukes på mange ulike flater.
Vi må starte i dag!
Johan Hustad forteller at naturgassen i dag spiller størst rolle innenfor varmesegmentet.
– Den brukes til oppvarming av hus, koking, matlaging og i industrien, særlig i det vi kaller høytemperaturindustri. I tillegg har vi et mindre market når det gjelder det å lage elektrisitet av naturgass.
Han understreker at det er snakk om store investeringer og lange tidsbaner.
– Derfor må vi begynne å jobbe med helt nye løsninger. Det haster med karbonfangst og lagring. Her ligger Norge, norsk industri og akademia langt fremme. I tillegg må vi se på hydrogen som en fremtidig løsning. Vi må se på hva dette betyr i fremtiden for infrastruktur, industriell utvikling, utdanning og forskning. Vi må jobbe med naturgass både som kilde i dag, men også som kilde i fremtiden. Da må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag.
