– Vi erkjenner at vi er en del av problemet. Derfor må vi også jobbe for å bli en del av løsningen, sier Irene Rummelhoff, EVP New Energy Solutions, Statoil fra scenen på konferansen Energy Transitions i Trondheim i dag.
Irene Rummelhoff understreker at Statoil er den største offshoreoperatøren i verden, og derfor var det naturlig for selskapet å gå inn i offshore vind.
– Vi har lang erfaring fra det å jobbe på dypt vann i tøffe omgivelser. Vi har også en stor forskningsavdeling. Dersom en tar med alle vindprosjektene vi er involvert i, så kan vi forsyne 5 millioner hjem med strøm. Dette er fornybar energi som vi skal jobbe mye med fremover.
Hun forteller også at det er en vei å gå før vi all transport kan elektrifiseres.
– Et cruiseskip trenger 1000 Teslabatterier for å kunne kjøre en time. Det sier noe om utfordringene.
Irene Rummelhoff sier at man ikke bare må se på elektrifisering som en del av det grønne skiftet. Karbonfangst og lagring kan bidra til enorme reduksjoner i utslipp av CO2 dersom en lykkes med å løfte frem denne teknologien.
– Gjennom et prosjekt på et gasskraftverk i Nederland ser vi på muligheten til å bruke hydrogen. Dersom dette lykkes til vi kunne gi reduksjon i CO2 utslipp på 2.000.000 personbiler. For å sette det i perspektiv har Tesla til nå solgt 300.000 biler totalt så langt.
Johan Hustad, direktør for NTNU Energi er enig med Rummelhoff.
– Naturgassen vil ha ulike roller i fremtiden, sier han til enerWE. Per i dag er vi verdens tredje største eksportør av naturgass. Norsk naturgass utgjør omkring 25 % av importen av naturgass i Europa, og den brukes på mange ulike flater.
Hustad understreker at det er snakk om store investeringer og lange tidsbaner.
– Derfor må vi begynne å jobbe med helt nye løsninger. Det haster med karbonfangst og lagring. Her ligger Norge, norsk industri og akademia langt fremme. I tillegg må vi se på hydrogen som en fremtidig løsning. Vi må se på hva dette betyr i fremtiden for infrastruktur, industriell utvikling, utdanning og forskning. Vi må jobbe med naturgass både som kilde i dag, men også som kilde i fremtiden. Da må vi gjøre noen grep, og det må vi starte med i dag.
Mona J. Mølnvik, Forskningssjef, SINTEF Energi fremhever også karbonsfangst.
– Vi trenger nok energi til alle i hele verden, og vi trenger vi at den er ren. I det perspektivet trenger vi CO2-håndtering som kan gjøre at vi fremdeles kan bruke fossil brensel og samle CO2 fra industrielle kilder. Og så heier vi veldig på fornybar revolusjonen, og ønsker så mye vind og sol inn i markedet som overhodet mulig. Energiffektivisering er også en del av den løsningen. Det blir ikke enten eller, men alt sammen, sier Mølnvik til enerWE.
I mai var det to år siden oljeselskapet skilte ut den fornybare satsingen i et eget, nytt forretningsområde for Nye energiløsninger (New Energy Solutions NES), skriver Aftenbladet.
Brorparten av 18,5 investerte fornybar-milliarder er brukt på offshore vind, for det meste bunnfaste turbiner, viser en oversikt Aftenbladet har fått laget.
Men den virkelig store konkurransefordelen har norsk olje og gassindustri, leverandørbedrifter inkludert, i et marked for flytende vindparker, mener konserndirektør Irene Rummelhoff i Nye Energiløsninger i Statoil.
– Vi har egentlig satt en turbin på en oljeplattformunderstell. Så bruker vi mye av den samme teknologien rundt og systemer for å holde turbinene flytende, sier Rummelhoff til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Oversikten viser fornybar-prosjekter som Statoil har investert rundt 18 milliarder kroner i:
Arkona, Tyskland (vind): 5,5 milliarder kroner
Hywind Pilotpark, Skottland (vind): 1,5 milliarder kroner.
Sheringham shoal, Storbritannia (vind) : 4 milliarder kroner
Dudgeon, Storbritannia (vind): 5 milliarder kroner
Empire Wind, New York (havvindlisens): 342 millioner kroner
Statoil Energy Venture (investeringsfond): 1,7 milliarder kroner
Apodi, Brasil (sol): 448 millioner kroner
Andre prosejekter der investeringsbeslutning ikke er tatt:
Doggerbank, Storbritannia (vind)
Hydrogen-konvertering
CO2-lager på norsk sokkel
Statoils ambisjon er å bruke cirka 100 milliarder kroner i ny fornybar energi frem mot 2030.
Kilde: Statoil
Hawaii neste?
Noen steder i verden utpeker seg for flytende havvind, blant annet et par amerikanske stater, ifølge konserndirektør Rummelhoff.
– Vi ser på både California og Hawaii. Hawaii er interessant fordi alternativer for strømproduksjon er dyre. California har ikke så mange grunne havområder så de må over på flytende. Begge stater har et veldig ambisiøst mål om å ta i bruk fornybar energi. De har vist mye interesse for Hywind-prosjektet, sier Irene Rummelhoff.
Statoils første tweet på japansk var faktisk om fornybar-prosjektet Hywind.
– Grunnen til interessen fra Japan er det store potensiale for flytende vind. De har veldig få områder med grunne havdyp som en tradisjonelt trenger for å bygge ut havvind. Med en gang en kommer over 40 eller 50 meters dyp, må en over på flytende vind.
Snart nytt prosjekt
Statoil er interessert i å selge havvinden sin til øysamfunn som sliter med energiforsyningen.
– Både til Karibia og ander steder hvor en ikke har store nok områder på land til hverken sol eller vind. Disse stedene har ofte ganske høye strømpriser, noe som gjør at vi kanskje kan konkurere allerede nå, sier Rummelhoff.
Statoil forventer også at det kommer opp en flytende havvind-lisens utenfor Frankrike med det første.
– Vi har folk som løpende jobber med identifisere de neste attraktive havvind- prosjektene. Jeg håper vi får realisert det neste prosjektet i løpet av de neste årene.
Les hele artikkelen hos Aftenbladet.
Statoils avdeling for nye energiløsninger styrer etter et veikart for flytende havvind. Målet er at marginalkostnadene skal ned i rundt 40 til 60 euro per megawatttime.
Norge i en særstilling
– Vi er ganske sikre på at når vi kommer utover mot 2030 så vil vi ha det vi kaller «levelized cost of energy» på rundt 40 til 60 euro per megawatt time. Hvis vi kommer dit, er vi konkurransedyktige med alle alternativer uten subsidier, til og med kull, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for nye energiløsninger i Statoil til Aftenbladet.
– Også i Norge?
– Norge er spesielt, på grunn av den billige vannkraften. Strømprisen i Norge er fortsatt under det nivået jeg nevnte, sier hun.
Blir billigere og billigere
Men kostnadsreduksjonene på tradisjonelle, bunnfaste vindparker offshore har hatt en eventyrlig utvikling.
– I sommer ble Europas først subsidiefrie vindpark annonsert i Tyskland, sier Rummelhoff.
Dette vil også påvirke kostnadsnivået på flytende vind, som i dag er dyrere å sette ut i drift. Ikke minst er installasjonen mer kostnadskrevende.
Statoil tror vindmøller som flyter er framtiden, og onsdag markerte selskapet åpningen av verdens første flytende vindpark i havet nord for Aberdeen i Skottland. For Statoil er vindparken god forretning takket være subsidier fra britiske og skotske myndigheter. Men målet er helt klart å klare seg uten disse tilskuddene i framtiden.
Batwind
For å videreutvikle flytende havvind, er det uhyre viktig å finne en løsning som gjør det mulig å lagre energi fra vindfulle dager til bruk på dager med liten produksjon.
I Hywind Scotland-prosjektet heter denne løsningen Batwind. Dette er en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh.
Og forklaringen på hvorfor dette er viktig, er enkel.
– Det er fantastisk mye bra med fornybart, men det har et problem også, og det er at for eksempel vindmøllene ikke produserer kontinuerlig. Da trenger vi batteri eller andre kilder, som gassen til Statoil, som kan kan levere strøm på kort varsel, sier Rummelhoff.
– Når kommer Hywindpark nummer to?
– Vi håper å identifisere hvor i løpet av et års tid, sier Rummelhoff.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
Statoil melder at de har inngått en bytteavtale med Innogy og SSE om eierandeler i havvind utviklingsprosjektet Dogger Bank.
Dogger Bank består av fire havvindprosjekter; Creyke Beck A og B, og Teesside A og B. Etter transaksjonen vil Statoil og SSE eie 50 prosent hver i Creyke Beck A og B og Teesside A, mens Innogy vil eie 100 prosent av Teesside B.
Statoil økte sin eierandel i Dogger Bank i fjor.
Dogger Bank er verdens største havvind utviklingsprosjekt, med godkjenning til en total produksjonskapasitet på 4,8 GW, der 1,2 GW er godkjent for hvert av de fire prosjektene.
De tre Dogger Bank utviklingsprosjektene som Statoil og SSE eier ligger mellom 125 og 195 km utenfor østkysten av Yorkshire, og har hver en utstrekning på mellom 500 og 600 km2.
– Som operatør for havvindparkene Sheringham Shoal og Dudgeon, som ligger i samme område, kan vi øke effektivitet og konkurransekraft på tvers av prosjektene. Statoil og SSE vil fortsette å modne frem de tre Dogger Bank-prosjektene mot en mulig “Contracts for Difference”-auksjon, sier Irene Rummelhoff, Statoils konserndirektør for Nye energiløsninger i meldingen.
