enerWE tok en prat med Kristin Færøvik, Administrerende direktør i Lundin Norway i forbindelse med deres Capital Market Day.
– Statoil gikk nylig ut og annonserte at Johan Sverdrup med dagens oljepris vil tjene 9 millioner kroner i timen. Lundin har en stor andel i feltet. Hvor lavt kan oljeprisen gå før det ikke lenger er lønnsomt?
– Break even-prisen for Johan Sverdrup er under 20 dollar fatet, og driftsutgiftene kommer til å være adskillig lavere enn det. Johan Sverdrup er ekstremt robust, forteller Kristin Færøvik til enerWE.
– Dere har tidligere annonsert at Edvard Grieg vil bidra til minst 20 milliarder i skatteinntekter. Hvilke oljepris tok dere da utgangspunkt i?
– Jeg mener det var ca. 45 dollar fatet. Forhåpentligvis vil skatteinngangen fra Edvard Grieg bli enda større.
– Hvor viktig er oljeprisen for det norske folk?
– Inntektene var olje- og gassnæringen utgjør hver syvende krone i nasjonalbudsjettet.
Færøvik forteller at 2017 var et rekordår for Lundin på alle måter. Produksjonen var høy, inntektene var høye og driftsutgiftene var lave. Vi tilførte mye ressurser.
– Er det effektiviseringen av driftsorganisasjonen eller oljeprisen som betydde mest for 2017?
– En kombinasjon, men oljeprisen som gikk opp såpass mye fra året før betydde mye.
Lundin har nylig inngått en allianse med TechnipFMC der de gir langt større frihet og ansvar til leverandøren.
– Hvilke effekter forventer dere at denne type samarbeid?
– Vi forventer både at kostnadene skal gå ned, men også at vi skal få bygget ut små subseafunn raskere enn før.
Hun forteller til enerWE at leverandøren tar noe mer risiko ved denne type prosjekter.
Letekampanjene til Lundin i 2017 var noe skuffende, med blant annet Hufsa og Hurri. Allikevel er Kristin Færøvik optimistisk.
Kronikk av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass
For å forvalte olje- og gassressursene best mulig er det viktig at mange oljeselskaper konkurrerer om de beste løsningene for å finne olje og gass. Statoil, Shell og andre store selskap som her vært her i mange år kan – som alt annet næringsliv – trekke utgifter fra inntekter før de betaler skatt. Nettopp for å få mange ulike selskaper til å prøve forskjellige letemodeller, har et bredt flertall i Stortinget ønsket å gi små og nye selskaper de samme vilkårene som de store og veletablerte. Det ble derfor i 2004 innført en ordning slik at også nye selskap som ikke har løpende inntekter kan få oppgjort skatteverdien av de kostnadene de har hatt til selve letingen hvert år. Det har vært svært, svært lønnsomt for alle som bor i Norge.
En suksess
De nye selskapene har flere ganger funnet olje og gass der det tidligere ikke er funnet. Feltene Pil og Bue bores for eksempel som et resultat av at det er kommet nye aktører til norsk sokkel etter innføringen av leterefusjonsordningen. Borekostnaden for de to brønnene var om lag 3 milliard kroner. For skattefradraget av disse letekostnader til selskapene, altså om lag 2 milliard kroner, kan staten få tilbake om lag 16 milliarder kroner fra Pil og Bue når selskapene skal betale skatten av salgsinntektene på 78 prosent. Og de pengene de nå har fått i forskudd hadde de fått om noen år uansett.
Ikke en subsidie
Grønn skattekommisjon (NOU 2015:15) slo fast at den såkalte leterefusjonsordningen i oljevirksomheten ikke er noe subsidie. Kommisjonen skrev enstemmig: «Leterefusjonsordningen innebærer at selskap som ikke er i skatteposisjon kan velge om de ønsker å få refundert 78 pst. av letekostnadene påfølgende år eller trekke letekostnadene fra i framtidig skattegrunnlag. Ordningen ble innført for å sikre skattemessig likebehandling av selskaper i og utenfor skatteposisjon. […] Nåverdien av leterefusjon og framtidig skattefradrag er den samme og leterefusjonsordningen innebærer dermed ingen subsidie.»
Regnestykket er ganske enkelt
La oss tenke oss to oljeselskap. Begge har letekostnader på 100 millioner kroner i to etterfølgende år. Selskap A har inntekt på 1000 millioner hvert av årene. Selskap B starter opp første år og har ingen nettoinntekt fra virksomheten utenom letingen det året, men tjener dobbelt så mye som det første selskapet året etter. På to år har altså de to selskapene nøyaktig samme inntekt og nøyaktig samme fradrag. Det selskapet som har jevn inntjening betaler da 78 prosent skatt av overskuddet på 900 millioner kroner (1000 minus 100) hvert av årene. Til sammen 1404 millioner kroner. Det nystartede selskapet har bare utgifter første året. Hvis de velger å få skatteverdien utbetalt direkte, får de utbetalt 78 prosent av de 100 millionene de har hatt i kostnader første når, altså 78 millioner kroner. Det andre året må de imidlertid betale 78 prosent skatt av et stort overskudd på 1900 millioner kroner (2000 minus 100). De skal da betale 1482 millioner kroner i skatt. Samlet for de to årene betaler de altså 1482 minus 78, som da blir 1404 millioner kroner, som er nøyaktig det samme som selskap A betalte for nøyaktig like stor inntekt. Hvis selskap B hadde «spart» fradraget for utgiftene det første året slik at de kunne trekke det fra i inntekten andre året, så ville også summen blitt den samme 78 prosent av 2000 minus 200. Da ville de det andre året kunnet trekke fra kostnadene for begge årene, og da ville de fått renter på det tapet de hadde på å ikke få pengene det første året. Selskapene ender altså opp helt likt!
Dette kan derfor enkelt sies slik en enstemmig Grønn skattekommisjon gjorde: «Nåverdien av leterefusjon og framtidig skattefradrag er den samme og leterefusjonsordningen innebærer dermed ingen subsidie.» Derimot er den en kilde til store inntekter for fellesskapet.
Kronikken ble opprinnelig publisert på hjemmesiden til Norsk olje og gass. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
I dag arrangerer Lundin Norway selskapets Capital Markets Day. Der har de satt av en egen sesjon for pressen, og enerWE er tilstede.
– For første gang i selskapets historie skal vi begynne å utbetale utbytte, sier Alex Schneiter, administrerende direktør i Lundin Petroleum.
De legger opp til å utbetale 4 svenske kroner pr. aksje, noe som tilsvarer omtrent 175 millioner dollar. Ambisjonen er å doble utbyttet neste år, og så holde det stabilt.
Lundin Petroleum er børsnotert i Sverige, men er primært en uavhengig aktør innen olje- og gassoperasjoner i Norge.
Mens andre aktører som Statoil har redefinert seg som et energiselskap som også satser på fornybare energikilder, ser Lundin på seg selv som et «pure play»-selskap som satser for fullt utelukkende på olje og gass.
– Vi hadde rekordproduksjon i 2017, sier Schneiter.
Han forteller at de produserte 15 prosent mer enn det de trodde da de la frem sine prognoser i fjor. For selskapapet har veksten vært formidabel. I 2015 produserte Lundin 21 millioner fat oljeekvivalenter, og det økte til 59 millioner i 2016 og helt opp til 86 millioner fat i 2017.
Samtidig har også reservene økt kraftig. I 2015 hadde Lundin 654 millioner fat i reserver. Det økte til 714 millioner i 2016 og videre til 726 millioner fat oljeekvivalenter i 2017.
Lundin trekker også frem at operasjonskostnadene har gått kraftig ned i perioden.
– Jeg mener at vi har de laveste operasjonskostnadene i Nordsjøen, sier Schneiter.
I 2015 lå operasjonskostnaden på 10,70 dollar fatet mens de kom helt ned i 4,25 dollar fatet i fjor. I år regner selskapet med å presse de ytterligere ned, og lande på omtrent 4,15 dollar fatet.
enerWE kommer også med videointervju med Kristin Færøvik, sjefen for Lundin Norway.
Statoils sjef for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund er bekymret for fremtiden hvis ikke Norge finner mer olje på norsk sokkel Han advarer om at det kan komme en ny oljenedtur fra 2025.
– Nå haster det litt, sier Arne Sigve Nylund i Statoil til Nettavisen.
Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen er ferdig i 2019, og Johan Castberg-feltet i Barentshavet er ferdig i 2022. Etter det er det foreløpig lite på trappene.
– Gitt at man ikke finner noe flere store felt, blir det en nedtrapping av oljeproduksjonen i Norge. Det er negativt både for verdiskapning og sysselsetting og vil ha mange uheldige ringvirkninger for økonomien, sier Nylund til Nettavisen.
Han og Statoil er skuffet over at Lofoten, Vesterålen og Senja ikke konsekvensutredes i løpet av inneværende stortingsperiode som følge av at Venstre gikk inn i regjeringen.
– Statoil som selskap har vært tydelig at det er behov for å få en større arbeidsflate på norsk sokkel og i den sammenheng mener vi det er viktig å ha en konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja. Samtidig, når den beslutningen er tatt, forholder vi oss til den, sier Nylund.
Les hele saken på Nettavisen.
Stadig flere kjøper elbil istedenfor bensin- eller dieselbiler, og det er i tråd med myndighetenes ønsker om en overgang til 100 prosent salg av fossilfrie biler innen 2025. Samtidig skaper det en utfordring for strømnettet når alle får elbil, og ønsker å lade den samtidig.
Beregninger som NVE har gjort viser at strømnettet vil klare å håndtere 1,5 millioner elbiler i 2030, men beregningen forutsetter at ladingen stort sett skjer på natten. Det vil også bli vanskelig å la alle få tilgang til så kraftig ladekapasitet som de ønsker i hjemmene sine.
– Kapasiteten i nettet kan bli for liten, sier Ivan Schytte, avdelingsleder for måling og tilkobling i Skagerak Nett, til NRK.no.
Han sier de fleste klarer seg med 10 og 16 ampere, men allerede over 20 ampere må de gjøre en vurdering av nettilgangen. Mange vil da også helst ha 32 ampere lading for å raskt kunne lade opp elbilen sin.
– Å lade elbiler hjemme med hele 32 ampere, er ikke mulig overalt i alle husholdninger, sier Rolf Erlend Grundt, sivilingeniør nettutvikling i Agder Energi Nett, til NRK.no.
Hvorvidt det går eller ikke avhenger av lokale forhold på det lokale strømnettet.
– Hvis alle i et boligområde kjøper elbil og lader med 32 ampere, vil dette være det dobbelte av strømmen de vanligvis bruker. Da kan det hende at kablene i den gata må graves opp og at transformatoren må byttes, sier Grundt.
Utfordringen er størst for de som bor langt unna nærmeste nettstasjon. Det skal ikke mer enn 200 til 300 meters avstand før nettet begynner å bli svakt. Størrelsen på strømkabelen, og husenes dimmensjonering spiller også en avgjørende rolle for hvorvidt det lar seg gjøre å sette opp en kraftig elbillader.
Les hele saken på NRK.no
