Et tankskip er forsvunnet i et område med mye piratvirksomhet utenfor Benin i Vest-Afrika.
Panama-registrerte Marine Express lå ankret opp utenfor byen Cotonou i Benin da det ble meldt savnet.
Shippingselskapet Anglo-Eastern opplyser at de ikke har hatt kontakt med fartøyet siden torsdag. Om bord er det 22 indiske besetningsmedlemmer, og indiske myndigheter sier de følger situasjonen nøye.
Marine Express er lastet med 13.500 tonn bensin. Fartøyet er det andre som er forsvunnet i dette området på én måned, ifølge lokale medier.
Spirit Energy skriver i en pressemelding at de 3. februar har startet boring av en avgrensningsbrønn på Fogelberg-funnet i Norskehavet.
Formålet med brønn 6506/9-4 S i lisens 433 er å få mer informasjon om størrelsen på Fogelberg-funnet samt reservoarkvaliteten. Brønnen blir boret om lag 8 kilometer nord for Smørbukkfeltet, og er den andre brønnen som blir boret i lisensen.
Brønnen blir boret av den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator, og hele operasjonen er planlagt å vare rundt 135 dager.
Spirit Energy ble tildelt lisens 433 i 2007 og gjorde gass-/kondensatfunnet Fogelberg i 2010.
Spirit Energy er operatør for Fogelberg og har en eierandel på 51,7 %. Partnere er Faroe Petroleum (28,3 %) og PGNiG (20 %).
NB: Bildet øverst er ikke fra operasjonen.
Oljegiganten Chevron krever at Statoil blir med og deler regningen hvis det amerikanske selskapet dømmes til å betale kompensasjon for klimaendringer.
Myndighetene i San Francisco og Oakland gikk i fjor til søksmål mot Chevron, Exxon Mobil og flere andre store oljeselskaper, skriver e24.
De amerikanske byene krever kompensasjon for tiltak som må iverksettes for å beskytte lokalsamfunnene mot oversvømmelser som følge av et varmere klima. CO2-utslipp fra forbrenning av olje er en viktig årsak til den globale oppvarmingen.
Chevron har avvist kravet som grunnløst. Samtidig ønsker selskapet å dele regningen på flere dersom sakssøkerne skulle vinne fram.
I så fall må Statoil være med og betale deler av erstatningssummen, skriver Chevron i en rettslig klage fra desember i fjor.
Begrunnelsen er at også Statoil har bidratt til utslippene av klimagasser.
Chevron peker også på at Statoil tidligere er blitt nevnt i søksmålene av sakssøkerne.
Statoil har ikke ønsket å kommentere Chevrons klage overfor e24. Klagen er også blitt omtalt blant annet av magasinet Forbes.
Forskere som jobber med miljødesign i HydroCen vil kombinere data fra satellitter, droner og feltmålinger for å forstå og forutsi hva som skjer i elver og innsjøer. Det skal gi ny kunnskap om vassdragsmiljøet til glede for både miljøet og vannkraftprodusentene.
— En slik arena er ideell for å diskutere hva vi har lært, det er rom for å prøve å feile, vi skal teste nye metoder og snappe opp gode ideer fra hverandre. Når vi er sammen om det, går det minst dobbelt så fort fram, sier prosjektleder Atle Harby i FME HydroCen/SINTEF Energi.
Internasjonale forskere var også til stede da HydroCen, Cedren og Miljødirektoratet nylig inviterte til seminar om fjernmåling og databehandling. En av dem var Simone Bizzi, fra Italias største tekniske universitet, Politecnico Milano.
— Gjennom det europeiske romprogrammets (ESA) Copernicus-prosjekt har vi nå fått tilgang til en mengde informasjon fra satellittbilder som er uten sidestykke. Takket være EU-kommisjonens mandat for overvåkning av jorda er det også gratis for alle, sier Bizzi.
Selv om oppløsningen fortsatt er på 10-20 meter per pixel, sender hver satellitt bilder som er detaljerte nok til å overvåke store og middels store elver.
— Det som er revolusjonerende er at vi dermed får data nærmest daglig fra ulike satellitter, radar eller andre høyoppløselige bilder. Muligheten til å kombinere denne informasjonen for å få ny kunnskap om miljøet og hvordan det endrer seg over tid, er ganske enestående og vil definere våre muligheter til å overvåke økosystemer i framtida, sier Bizzi.
Han jobber nå med et prosjekt der de bruker droner til å fly over elver for å ta høyoppløselige bilder, slik at de kan verifisere det de ser på satellittbildene.
— Hvis det fungerer, vil vi lage et rammeverk for et verktøy som kombinerer satellitt- og dronebilder og som forhåpentligvis kan brukes i Europa og kanskje til og med globalt for å overvåke elvene våre nærmest fra dag til dag, sier Bizzi.
Elvene i Europa forvaltes blant annet gjennom EUs vanndirektiv som skal sikre en gradvis forbedret økologisk tilstand. Den store forskjellen med å bruke satellittmålinger og droner sammen med tradisjonelle overvåkingsmetoder er at det potensielt kan gi objektive verktøy som kan brukes over hele Europa og målinger med mye høyere presisjon.
— Hvis ideene våre fungerer, vil man også kunne overvåke de større elvene månedlig, ukentlig og til og med daglig for å se om man treffer blink med anslagene man har gjort, sier Bizzi.
Da vil man også kunne gjøre nødvendige tiltak i elva på et tidlig tidspunkt hvis det skjer noe som truer miljøet.
— Utfordringen er å behandle alle dataene vi nå kan samle inn, å forstå hva de betyr, og helst kunne gjøre det automatisk med god treffsikkerhet uten å gjøre feil, sier Harby.
Hans drømmescenario er at man for eksempel skal ha veldig detaljerte satellittbilder eller dronebilder av hele vassdraget, og så kunne hente disse dataene rett inn i beregningsmodeller for vannføring, vurdering av flomfare, simulering av forholdene for fisk og mye mer.
Slike modeller vil også vise hvordan forholdene vil endre seg ved nytt klima eller miljøtiltak i elva. I en sånn situasjon vil både myndigheter og kraftprodusenter kunne ta informerte beslutninger for drift og tiltak i vassdragene.
— Å få til den prosessen automatisk er utfordrende og veldig tidkrevende i dag. Det hadde vært virkelig flott å få til det, sier Harby.
Det er mange problemstillinger som i såfall må håndteres.
Hvor mye vann skal det gå i elva?
Hva bør vannstanden være i vannmagasinet?
Hvordan bør kraftverket operere hvis det er fare for flom?
I hvilke perioder må kraftverket ta ekstra hensyn til fiskevandring?
— Det er viktig at avgjørelsene er kunnskapsbasert. Det er mange meninger som kan forandre seg når vi får de riktige dataene, det har vi god erfaring med, sier Bjørn Otto Dønnum, som er miljøkoordinator i energikonsernet E-CO Energi.
Han mener samarbeid mellom forskere og bransje er avgjørende, og sier at møteplasser som det nylig arrangerte fjernmålingsseminaret er viktige for å komme fram til de gode løsningene.
— Det er helt avgjørende, for her kommer vi med forskjellig syn, og det er mulig å diskutere ting. Dette arbeidet er ulikt de formelle prosessene som følger strenge løp, der får man ikke alltid til den gode dynamikken som man får på disse seminarene her, sier Dønnum.
Han mener at bransjen også må sette seg inn i hva som må gjøres, slik at de også kan stille kritiske spørsmål til forskerne.
— Det aller viktigste er at når man forholder seg til et sett data man kan stole på, da er det lettere å innse at det jeg mente ikke var riktig likevel og tørre å ombestemme seg. Det er grunnlaget for all utvikling i samfunnet, men det er fort å glemme, påpeker han. Og det gjelder for alle aktører, enten man jobber i et kraftselskap, interesseorganisasjoner eller forvaltningen, sier Dønnum.
Les hele saken, og last ned presentasjoner fra seminaret om fjernmåling og databehandling på HydroCen-bloggen.
Denne uken ble Elbilbarometeret 2018 lagt frem av Norsk Elbilforening og opinion. Der kom det blant annet frem at det nå er 150.000 elbiler på norske veier, og at de forventer at det øker til 400.000 ved utgangen av 2020.
Det er Opinion som har stått for undersøkelsen, og de spurte blant annet om hva slags bil de vil kjøpe neste gang.
På nordisk basis er det fortsatt bensin- og dieselbiler som dominerer. 23 prosent sier de vil kjøpe en brukt bensinbil, mens 12 prosent vil kjøpe en ny bensinbil. Deretter er det dieselbil som på tredjeplass med 9 prosent. Andelen som sier de vil kjøpe en ny elbil er nede på femte plass med 5 prosent. Tilsvarende tall for Norge er 11 prosent som vil kjøpe en ny elbil neste gang.
Elbilbarometeret gir en klar pekepinn i hvilken retning det går, men Opinion er nøye med å påpeke at det kan være feilmarginer.
– Det er ikke alltid samsvar mellom hva du sier og hva du gjør, men det er helt åpenbart at det er et stort sug i det norske markedet etter å kjøpe elbil, sier John Lauring Pedersen i Opinion.
Når man ser litt nærmere på undersøkelsen er det interessant å merke seg hva som holder folk igjen fra å kjøpe elbiler.
– Det er i hovedsak funksjonelle barrierer mot å kjøpe elbiler, sier Pedersen.
Dette er de seks viktigste innvendingene mot å kjøpe elbil i Norge:
Manglende rekkevidde: 56%
Dårlige/begrensede lademuligheter langs veien: 34%
Usikker på batterilevetid: 33%
Elbiler fungerer ikke bra på vinteren: 24%
Tror ikke elbiler er mer miljøvennlige enn andre biler: 23%
Pris: 20%
Punkt fem er interessant, og det kan kanskje være en indikasjon på at mange rett og slett er negative til elbiler så og si uansett. Det avkrefter imidlertid Opinion.
– I Norge er det omtrent ti prosent som ikke liker elbiler, sier Pedersen.
I våre naboland ser listen anerledes ut, og det mest markante er at pris er den dominerende innvendingen:
Sverige: 47%
Danmark: 45%
Finland: 60%
Island 43%
Sånn sett er det ingen tvil om at de gunstige norske avgiftsordningene har vært og trolig fortsatt er helt avgjørende for nordmenns elbilentusiasme.
NVE har nå lagt frem sin nye rapport «Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging». Den viser at det var nesten tre ganger så mye fornybar kraft under bygging ved utgangen av 2015 som ved utgangen av 2015.
– Hvis alle prosjektene som er under bygging blir satt i drift i tide, vil det mer enn doble Norges bidrag til å nå Norge og Sveriges felles mål om 28,4 TWh ny kraftproduksjon, sier seksjonssjef Mari Hegg Gundersen, i en preseemelding.
Det er bygget og godkjent 5,2 TWh norsk kraftproduksjon som inngår i målet på 28,4 TWh. Ved utgangen av 2017 var 7,7 TWh ny kraftproduksjon under bygging i Norge, og 5,5 TWh av dette er vindkraftproduksjon. I tillegg er det 16,3 TWh ny kraftproduksjon som har endelig tillatelse til å bygge ut.
I fjerde kvartal 2017 ble nye 0,5 TWh kraftproduksjon satt i drift. Totalt ble 1,6 TWh ny kraftproduksjon satt i drift i 2017.
I løpet av fjorårets siste kvartal ble det gitt konsesjon eller konsesjonsfritak til 29 vannkraftprosjekter. Tilsammen har de en estimert årlig kraftproduksjon på 362 GWh. I tillegg kommer tre vindkraftprosjekter med en total kapasitet på 678 GWh.
I fjerde kvartal er det registret satt i drift ett nytt vindkraftverk, syv nye småkraftverk og ett prosjekt med økt magasinkapasitet. Samlet bidrar disse prosjektene med 0,5 TWh ny kraftproduksjon. Sammenlagt ble det satt i drift 0,5 TWh ny vannkraftproduksjon og 1,1 TWh ny vindkraftproduksjon i 2017. Sammenlignet med 2016 er dette en økning på 0,6 TWh og skyldes idriftsettelse av ny vindkraftproduksjon og færre nye vannkraftprosjekter.
Her kan du laste ned og lese NVE-rapporten.
Nord Pool forteller i en melding at de hadde en 4,3 prosent økning i krafthandelen i januar i år sammenlignet med januar ifjor.
Totalt ble 53TWh med strøm omsatt på kraftbørsen i Norden, de baltiske landene, Storbritannia og Tyskland.
Den nordiske systemprisen ble kalkulert til å ligge på 32,93€ for 1000kWh i januar. Til sammenligning lå den på 30,81€ på samme tid i fjor.
