I går skrev vi om Uni Resarch i Bergen som har fått inntil 16 millioner kroner i midler fra Forskningsrådet for å lage et bedre langtidsvarsel for været. Dette er nyttig for mange bransjer, og spesielt nyttig for kraftbransjen. Så er da også Kraftselskapet Agder Energi en av aktørene som har hengt seg på prosjektet. enerWE tok kontakt med Agder Energi for å høre mer om hva de håper å få ut av dette forskningsprosjektet. – Agder Energi kjenner kompetansen som ligger hos UniResearch og Bjerknessenteret, og tror at prosjektet vil lykkes i å øke muligheten for å kunne bruke langtidsprognoser av vær i vår daglige drift.Vi håper at prosjektet vil resultere i langtidsvarsler med god troverdighet, samtidig som de er tilpasset våre spesifikke behov, sier Tarjei Breiteig, meteorolog og leder av avdeling for hydrologi og meteorologi i Agder Energi, til enerWE. Bare det at Agder Energi har en egen meteorolog og en egen avdeling for dette, sier en del om hvor viktig været og værvarsler er for kraftbransjen. Han slår da også fast at dette er et område de allerede jobber mye med. – Nå er det ikke slik at sesongvarsling av vær er nytt for oss, men vi håper at dette prosjektet, med den mengden av informasjon som er involvert, kan gi oss ytterligere kunnskap om været langt frem i tid, sier Breiteig. Forventningene til forskningsprosjektet er store, men det er urealistisk å tro at det vil føre til nøyaktige langtidsvarsler. Gevinsten ligger i sannsynlighetsberegning av hva slags vær kraftselskapet må ta høyde for i et litt lengre perspektiv. – Selv om været stort sett er uforutsigbart ut over 5-7 dager frem finnes det potensiale i klimasystemet til å gi pekepinn på om været ut over dette kan bli få avvik i forhold til normalen. Dette er viktig informasjon for et kraftselskap som Agder Energi. Hvis varslene overstiger en viss sannsynlighet, kan informasjonen brukes til å disponere vannet i magasinene etter dette, sier Breiteig. Helt sikre blir man som nevnt ikke, men det er til stor hjelp å få en sannsynlighetsberegnet langsiktig værprognose. – Hvis vi for eksempel får et varsel som med 75 prosent sannsynlighet sier at senvinteren blir kaldere enn normalt, vil vi kunne redusere produksjonen gjennom vinteren slik at vi har nok vannkraft tilgjengelig når kulda kommer og etterspørselen etter strøm stiger, sier Breiteig. Det kan fort gi store utslag. Da det ble meldt at 2017 var det femte våteste året noensinne, tok enerWE kontakt med NVE for å høre hvor mye utslag det ga for norske vannmagasiner. De kunne da fortelle at det ekstra våte året sørget for hele 22,4 TWh mer tilsig enn vanlig. For kraftselskapet er det først og fremst viktig å kunne bruke denne form for langtidsvarsling til å styre sin egen kraftproduksjon, men de ser også nytten i å bruke det til å se nærmere på hvordan det vil kunne påvirke kraftproduksjonen i andre energikilder og hvordan dette gir utslag i kraftprisene. – All produksjon av fornybar energi er åpenbart prisgitt været, sier Breiteig. For Agder Energi er det først og fremst vannkraft som gjelder, men de må også følge med på sol- og vindkraftproduksjonen. – Kjernevirksomheten til Agder Energi er vannkraftproduksjon, og det er på dette feltet vi håper å nyttiggjøre oss av bedre sesongvarsler. Samtidig så er det viktig for oss å ha en så riktig som mulig oppfatning av kraftprisene fremover, og da vil også forventninger til sol- og vindkraftproduksjon, samt temperaturforhold, spille en rolle, sier Breiteig. Han legger til at etterspørselen også avhenger av været. På kalde dager bruker for eksempel nordmenn ekstra mye strøm til oppvarming. – Også etterspørselen etter strøm er i stor grad avhengig av været. Selv om også andre forhold påvirker kraftproduksjon, slik som priser på fossil energi (kull og gass), tilgjengelig kjernekraft og annet, er været er blant de aller viktigste driverne for tilbud og etterspørsel av strøm i det nordiske kraftsystemet, sier Breiteig. Les også: Forskere skal lage nytt langtidsværvarsel for kraftbransjen Mye nedbør ga 22,4 TWh mer energi enn normalt i 2017 PODCAST: Nå satser oljebransjen på maskinlæring og digitalisering – Det dreier seg ikke om algoritmene, det dreier seg om dataene – Kraftselskapene bør ta i bruk maskinlæring så fort som mulig

I går skrev NRK.no at Vegdirektoratet skal bytte ut veilysene med LED-lys. Det gjør at det gule lyset erstattes med et hvitt lys, og det skal blant annet gi bedre sikt og dermed bedre trafikksikkerhet. enerWE benyttet anledningen til å ta kontakt med Vegdirektoratet for å spørre om hvordan denne utskiftningen påvirker strømforbruket. Vi begynte med å spørre om hvor stor forskjell det vil være i strømforbruk pr. veilys. – Forskjellen vil variere noe med hvilken effekt armaturen har i utgangspunktet (gamle armaturer med gult lys), men ca 20 til 30 prosent, sier Arne Jørgensen i seksjon for trafikksikkerhet. til enerWE. Det er ikke bare det direkte strømforbruket som gir utslag. – Det er imidlertid ikke her den vesentlige besparelsen ligger for den ligger i LEDens muligheter for dimming som de gamle ikke hadde. LED kan dimmes ned til ca 20 prosent lys og da følger effektforbruket nesten lineært med. For en gammel lyskilde så var det kun mulig å dimme denne i et trinn som da ga ca 50 prosent lys og kun 30 prosent besparelse i effektforbruk, sier Jørgensen. Det blir fort store mengder strøm når det er snakk om alle veilysene som er montert langs veiene rundt om i landet. – Det anslås at vi bruker ca 450 GWh til veilys på riks- og fylkesveger for hele landet i året, sier Jørgensen til enerWE. Det tilsvarer det årlige strømforbruket til omtrent 18.000 boliger. – Det er vanskelig å si noe om hvor mye vi vil spare når alt er skiftet ut. Utskifting av all eksisterende veilys på riks- og fylkesveger med damplamper (gult lys) vil ta mange år og utviklingen går videre og vi får stadig mer effektive lyskilder, sier Jørgensen. Han anslår at med dagens kunnskap vil det være mulig å spare et sted mellom 40 og 50 prosent av strømforbruket når man sammenligner de gamle lysene med de nye. En av grunnene til at det er vanskelig å anslå nøyaktig, er at det er store forskjeller på hvor mye strøm som brukes på forskjellige veistrekninger. – Effektforbruket henger sammen med hvor mye lys det er krav til på vegen. Med økende krav til belysning på veien vil også effektforbruket øke. For noen år siden ble belysningskravene endret. Dette medførte at  belysningsnivåene på motorveg ble halvert. Det vil si at en del motorvegstrekninger er overbelyst etter dagens krav. Noen av disse er allerede byttet ut med LED belysning med dagens krav til belysningsnivå, sier Jørgensen. Det er også stor forskjell på strømforbruket i tuneller sammenlignet med vanlige veistrekninger, og det er delvis fordi lysbruken er veldig anerledes. – Det er ikke lett å sammenligne belysning for veg og tunnel. Veibelysningen benyttes om kvelden og natten og belysning for tunneler benyttes hele døgnet med unntak av de høyeste nivåene i innkjøringssonene om dagen som da er avhengig av hvor mye lys det er ute i dagen, sier Jørgensen. Her har veivesenet allerede kommet langt med utskiftningen. – Både armaturer for innkjøringssonene og de som lyser hele døgnet utføres nå med LED. Før ble det benyttet lysrør for de armaturene som lyste hele dagen og damplamper for innkjøringssonene for å ta de høyeste nivåene, sier Jørgensen. LED-lys har vært tilgjengelig lenge, men det er ikke gjort over natten å bytte ut veilysene. – Vi har gradvis tatt dette i bruk siden rundt 2008. Dette for å skaffe oss driftserfaringer og at det ikke har vært tilgjengelig produkter med de høyeste effektene før de senere årene. Dette gjelder spesielt for de effektene vi trenger for innkjøringssonene til tunneler hvor det først de siste ca tre årene har vært tilgjengelige produkter som kan gi nok lys, sier Jørgensen. Les også: Veiene skal bli tryggere med hvitt lys – Det har aldri blitt brukt like mye strøm i Norge som i 2017 Elbil vs trikk og t-bane Så mye strøm bruker trikken og t-banen

Like før jul fikk Uni Research i Bergen tildelt midler til sitt nye sesongvarslingsprosjekt. Målet er å gi pålitelige værprognoser lengre frem i tid. Totalt kan det bli snakk om hele 16 millioner kroner til prosjektet Seasonal Forecasting Engine. Med seg på laget har de fått med seg forskjellige aktører fra forskjellige bransjer. Det inkluderer Tryg forsikring, Kystvakten og Meteorologisk instititutt, og ikke minst Agder Energi fra kraftbransjen. For sistnevnte er et godt langtidsværvarsel særdeles viktig. – De trenger sesongvarsler fordi det kan hjelpe dem i planleggingen av hvor mye de tømmer reservoarene sine. Vet de hvor mye snø det kommer, så kan de bruke det i planleggingen, sier klimaforsker og meteorolog Erik Kolstad i en kommentar på Bjerknessenterets eget nettsted. Et godt langtidsvarsel vil kunne fortelle kraftbransjen mye om hvordan de må disponere vannet i vannmagasinene. Der går fyllingsgraden kraftig ned i løpet av vinteren og våren, før det begynner å ta seg opp igjen like før sommeren starter. Hvis langtidsvarselet kommer med en prognose som tilsier en lang og kald vinter vil det ha stor påvirkning på hvor lenge vannmagasinene må holde, og hvor mye kraftprodusentene må holde igjen, samt hvor mye strøm forbrukerne må bruke til oppvarming. Samtidig vil mye nedbør i form av regn og snø si mye om tilsiget de kan forvente. Med seg på laget har Uni Research også fått med seg Norsk regnesentral som skal utføre statistikkmodelleringen, samt forskere fra Geofysisk institutt i Bergen og Nansensenteret. Mye av innsatsen vil gå med til å jobbe med «big data» og maskinlæring for å utvikle en god algoritme. – I stedet for å kjøre dataene gjennom én modell, kjører vi dataene gjennom flere hundre modeller slik at vi får like mange prognoser som alle er like realistiske. Hvis for eksempel. 70 prosent av dem blir kalde, kan vi si med stor sannsynlighet at det vil bli kaldt, forklarer Kolstad til NRK.no. Forskningsprosjektet går bredt ut, og det er flere enn kraftbransjen som har et stort behov for et bedre langtidsværvarsel. I sesongvarselet blir det gitt prognoser for temperatur, nedbør, havtemperatur, og havis, og dette er nyttig informasjon også for klimaforskere, landbruket, oppdrettssnæringen og shipping for å nevne noen. – For eksempel ønsker vi å si noe om temperaturen på Vestlandet blir som normalt, eller kaldere eller varmere enn normalt (interessant for alle). Vi vil også prøve å si noe om hvor mye snø som vil legge seg i høyfjellet (interessant for kraftbransjen), om våren kommer tidlig (interessant for landbruket), og så videre, forteller Kolstad. Resultatet fra forskningsprosjektet vil bli gratis så lenge det finansieres av Forskningsrådet. Les mer om forskningsprosjektet på Bjerknessenterets hjemmeside og på YR.no. Les også: PODCAST: Nå satser oljebransjen på maskinlæring og digitalisering – Det dreier seg ikke om algoritmene, det dreier seg om dataene – Kraftselskapene bør ta i bruk maskinlæring så fort som mulig