Kronikk av olje- og energiminister Terje Søviknes
Der andre land nå er i starten på sin omstilling til en mer klimavennlig energiforsyning, er norsk kraftsektor nær utslippsfri. Vi har en stor industri med utgangspunkt i fornybar vannkraft. Aluminiumsindustrien er ett eksempel. Vi bruker fornybar strøm i husholdningene og i stadig større deler av transportsektoren. Vi har hatt utenlandsforbindelser for strøm til nabolandene våre siden 1960-tallet, og det er over 20 år siden Norge og Sverige etablerte felles kraftmarked. Nettopp et mer velfungerende og klimavennlig energisystem er det EU nå arbeider for å få til i Europa.
Omkring 90 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge er offentlig eid. I Norge er det kommunene, fylkeskommunene og staten som eier nesten all vannkraft. I 2008 ble det gjort endringer i lovgivningen for å sikre det offentlige eierskapet til landets vannkraftressurser. Senest i juni i fjor sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag til lovtekniske og språklige oppdateringer i lovverket, som også bekrefter det offentlige eierskapet til vannkraftressursene.
Selv om Norge tar del i et mer harmonisert regelverk for energimarkedene gjennom EØS-avtalen, har vi fortsatt suverenitet over disponeringen av energiressursene våre. Et mer omfattende og detaljert europeisk regelverk gjør ikke at EU vil få råderett over det norske kraftsystemet. De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Norske myndigheter skal fortsatt avgjøre konsesjoner til produksjonsanlegg, strømnett og utenlandskabler.
Et mer harmonisert energiregelverk, som også gir Norge lov til å delta i det europeiske energimarkedet, bidrar ikke til større endringer i kraftprisen. I dag betaler norske husholdninger omkring 1 krone per kilowattime (kWh) strøm. Strømregningen er grovt sett delt i tre mellom kraftpris, nettleie og avgifter. I sin kraftmarkedsanalyse har Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, beregnet at kraftprisen kan stige med 6-7 øre/kWh til 30 øre/kWh i 2030. Utviklingen henger sammen med flere utviklingstrekk vi uansett vil være del av i Norge.
Ny vindkraft i Norge og Sverige, blant annet som følge av elsertifikatordningen, bidrar til lave og konkurransedyktige strømpriser for norsk industri. Det tyske forskningsinstituttet Frauenhofer har i samarbeid med Ecofys funnet at Norge har de laveste kraftprisene blant alle forbruksgrupper i Europa. Dette er med på å skape verdifull aktivitet og arbeidsplasser i hele landet. Samtidig svekkes lønnsomheten i kraftproduksjonen, og dermed inntektene til kommuner rundt i landet. Derfor er det viktig å ivareta begge interesser; både inntektsgrunnlaget for de som eier og produserer kraften, og de som bruker den.
ACER er et byrå for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene. Men samarbeid over landegrensene medfører behov for koordinering mellom nettselskap og kraftbørser i landene, slik vi i dag samarbeider med de andre nordiske landene. På avgrensede områder kan ACER løse uenighet mellom nasjonale reguleringsmyndigheter dersom uenighet oppstår.
ACER har ikke lovgivende myndighet i EU, men er en premissleverandør i EUs energipolitikk og utvikling av lovverk. Gjennom tredje energimarkedspakke sikres den norske reguleringsmyndigheten, NVE, rett til å delta og øve innflytelse i EU gjennom ACER. Vi er uansett en del av det nordiske kraftsystemet. Da er det også en fordel å kunne påvirke.
Vi har ikke alltid sammenfallende interesser med EU på energiområdet. Våre forskjellige utgangspunkt bidrar til dette. Regjeringen vil derfor aktivt fremme norske synspunkter og interesser i utviklingen av det europeiske energimarkedet. Norge vil ikke være tjent med å utfordre EØS-samarbeidet gjennom en eventuell norsk reservasjon mot å innlemme ACER-forordningen i EØS-avtalen. EU er en viktig handelspartner innen energi, og Norge er tjent med å være en del av det europeiske energimarkedet.
Kronikken ble opprinnelig publisert i Klassekampen 25. januar 2018. Innlegget er også publisert på Regjeringen.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Kronikk av Leif Sande
Det er meget bra å se engasjementet mot nye utenlandskabler. Englandskabelen og den eventuelle nye Skottlandskabelen vil helt klart føre til prisøkninger i Norge. Med de prisforskjeller som er mellom landene vil dette være uungåelig. Dette vil igjen føre til utflagging av norsk klimavennlig industri med tap av arbeidsplasser til følge.
Positivt med det sterke engasjementet mot flere utenlandskabler.
Det er også positivt at Nei til EU, Senterpartiet og andre har begynt å engasjere seg aktivt mot utenlandskabler. Desto flere man blir i denne kampen desto sterkere står man. Og det kan være gode muligheter for at vi nå, også med Arbeiderpartiets landsmøtevedtak i ryggen, klarer å stoppe Skottlandskabelen.
Kampen mot utenlandskabler må ikke gjøres til kamp mot EUs tredje energipakke.
Men å gjøre dette til en debatt om hvorvidt Norge skal reservere seg mot de to nye forordningene som kommer som en del av EUs tredje energipakke er jeg ikke med på. Den ene om oprettelse av et byrå for samarbeide mellem energireguleringsmyndighede (ACER) og den andre om grenseoverskridende elektrisitsetsutveksling.
At EU har et sterkt behov for en bedre regulering av energimarkedene i Europa er det ikke i tvil om. Og den tredje energipakken vil bidra til at dette kan lykkes på en bedre måte enn i dag. Den store misforståelsen er at dette kan føre til at det bygges fler utenlandskabler ut fra Norge. Det vil ikke føre til en millimeter mer med kabler om vi slutter oss til Acer eller ikke.
EU trenger fler utenlandskabler, men ikke fra Norge.
Først. Å få til et smidigere regelverk for transport av strøm over landegrensene i Europa er svært fornuftig. Europa har idag som mål at energiproduksjonen skal bli stadig mer fornybar gjennom satsning på sol og vindkraft. Et av problemene med denne type fornybare energi er at den ikke kan lagres. Et alternativ til lagring er da å ha god utvekslingskapasitet. En dag produseres det solenergi ett sted samtidig som det er overskyet og stille et annet sted. Neste dag kan det være motsatt. God overføringskapasitet vil da kunne gi stabil strøm begge steder.
Og når en skal bygge noe over landegrenser er det mange konflikt som kan oppstå. Å definere disse og si at du etablerer et overordnet organ som skal bestemme løsningen når man ikke finner fram til et omforent resultat, er verken mer eller mindre sunn fornuft. Vi har internasjonale domstoler, og har alltid akseptert det. Evnen til å finne løsninger på tvers av landegrensene er ett av de store problemet i dagens verden.
ACER kan ikke pålegge oss å bygge utenlandskabler.
Så til de problemene som har vært oppe i debatten. Kan en tilslutning til Acer bety at vi blir pålagt å bygge ut kabler. Jeg kan ikke se at det står noe som helst om at noen kan pålegges å bygge ut utenlandsforbindelser. Hvor dette er hente fra forstår ikke jeg. Det er på samme måte som med gassrørledninger. Ingen kan pålegge oss å bygge dem. De må søkes om og konsesjonsbehandles.
Men selv om ACER ikke har rett til å pålegge noen å bygge utenlandskabler, er det ikke tvil om at EU har en klar målsetting om å få knyttet landene mer sammen for å få til bedre elektrisitetssutveksling. Målet er at hvert EU land i 2020 skal ha så mye kabler ut at de kan eksportere 10 prosent av energien sin. Målet for 2030 er 15 prosent. Norge har med de pågående utbyggingene allerede kapasitet ut av Norge på over 55 prosent. Og kommer Skottlandskabelen (Norconnect ) som regjeringen er for, vil kapasiteten være hele 65 prosent. I tillegg eksporterer vi opp mot 10 ganger hele den norske strømproduksjonen i form av olje- og gass til Europa. Det vil ta 100 år før EU klarer å bygge ut så mye utenlandskapasitet som det vi har bygd ut fra Norge, så det er ikke oss som er i tankene når EU etablerer ACER. Vi har allerede rikelig med kapasitet ut av landet, helt og holdent bestemt av norske politikere fra alle Stortingsparti.
Strømprisen kan like gjerne gå ned med flere utenlandskabler på kontinentet.
ACER vil overhode ikke øke strømprisen i Norge. Flere utenlandskabler mellom land på kontinentet vil høyst sannsynlig føre til at strømprisen gå ned og ikke opp. Så EUs tredje energipakke og ACER er ingenting til å frykte. Det er tvert imot bra at vi får mer grenseoverskridende elektrisitetsutveksling i Europa.
Nå er det er en ting som er viktig med tanke på å holde strømprisen nede. Og det er å få stoppet Skottlandskabelen. Her har landsmøtet i Arbeiderpartiet som sagt et godt vedtak, og Jonas Gahr Støre sin utdypning om hva som ligger i det, gjør det enda klarere. Med Senterpartiet, Rødt og SV på laget mangler vi bare Krf. Kommer de med klarer vi å stoppe den. Kampen mot Acer bidrar overhode ikke til lavere priser. Kun til styrking av EØS motstanden og derigjennom svekking av norsk eksportindustri.
Kronikken ble opprinnelig publisert på LeifSande.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
HydroCen er et Forskningssenter for Miljøvennlig Energi som skal levere kunnskap og innovative løsninger til norsk vannkraftsektor.
Nå skal de også bistå India i å utvikle sin vannkraft gjennom et forskningssamarbeid. India er verdens tredje største energiforbruker, og de har et enormt behov for fornybar energi.
Samtidig har de et uforløst potensiale i vannkraft. Allerede i dag er de verdens syvende største vannkraftprodusent, og det er på tross av at de bare klarer å utnytte en femtedel av potensialet. De sliter med enorme vedlikeholdsproblemer, og greier derfor heller ikke å hente ut effekten som burde være tilgjengelig i kraftverkene de allerede har. Dette skal de norske forskerne hjelpe de med.
— Norge har vært en flaggbærer innen vannkraft. De har sikret forskning og datainnsamling, og brukt det i utviklingen av vannkraft. Det må vi gjøre i India også, og tiden er inne for å bruke erfaringene fra Norge på dette, sier toppsjefen for Indias statlige kraftselskap NHPC, Balraj Joshi, i et innlegg på HydroCen’s blogg.
Joshi var en av deltagerne på rundebordsmøtet i New Delhi der HydroCen og NTNU avtalte å samarbeide med toppuniversitetet IIT Roorkee 17.januar i år.
India har hele 1,3 milliarder innbyggere, og mesteparten av strømmen de bruker kommer fra kull- og atomkraftverk. Målet er å bygge ut fornybar kraft slik at det kan bidra med 175GWh innen 2020. Isåfall vil det utgjøre omtrent 40 prosent av det totale energiforbruket.
Her i Norge er det stort fokus på fornybare energikilder, men det kan til tider virke som at mange ikke har fått med seg at vi allerede har en massiv fornybar energikilde i form av vannkraften. Når folk snakker om fornybar energi, er det typisk sol- og vindkraft de tenker på.
Slik er det også i India. Der har de som resten av verden vært veldig opptatt av sol og vind, og det selv om de har et stort potensiale for vannkraft.
Nord i India er det både fjell og vann, men store mengder løse sedimenter stikker kjepper i hjulene hos kraftstasjonene.
— Ved elvekraftverk er det store utfordringer i forhindre at sedimentene, både bunnlast og suspenderte materialer, kommer i vannveier og gjennom turbinene, sier NTNU-forsker og prosjektleder Nils Rüther i HydroCen.
Der er det spesielt viktig i å dimensjonere spyleluker, sandfang og spyleintervaller på en kostnadseffektivt måte. Der det ikke er mulig eller kostnadseffektivt å fjerne alle sedimentene fra vannet, fører de gjerne til at løpehjulet blir utslitt.
I ekstreme tilfeller kan det derfor skje at turbiner i India og Nepal må skiftes og repareres hvert år, mens en tilsvarende turbin kan operere i flere tiår i Norge. Derfor er det stor interesse for å forskningen HydroCen gjør på nettopp sedimenttransport og sedimenthåndtering.
Det er blant annet prosjekter i HydroCen som jobber med å utvikle nye målemetoder for å finne ut hvordan sedimenter beveger seg i vannet, og hvordan man kan rense vekk sedimenter som legger seg ved for eksempel inntaker eller rørene til kraftstasjonen.
NTNU-forsker Chirag Trivedi skal blant annet designe en turbin som takler å operere med vann med mye sedimenter.
— Tiden er kommet for at man må tenke på at framtidas turbiner på være mer fleksible, de må tåle , og de må ha et minimum av sedimentslitasje, sier NTNU-forsker Chirag Trivedi.
Han skal blant annet designe en turbin som takler å operere med vann som inneholder mye sedimenter. Planen er at en modell av turbinen han utvikler skal testes ved IIT Roorkee og ved Kathmandu University som allerede har et godt samarbeid med NTNU.
Selv om det i utgangspunktet er norske forskere som bistår India, så forventes det at samarbeidet vil gi gevinster som går begge veier.
— Dette kommer også til å bli relevant for norsk vannkraft fordi man nå ser på mulighetene for å bygge om flere kraftverk til pumpekraftverk. Når man skal pumpe vann både ned og opp de samme tunnelene kommer sedimenter til å bli et problem, sier Trivedi.
Hvis det går som planlagt, vil en fullskala modell bygges i Nepal og bli testet i indiske og nepalesiske kraftverk.
— Forskningstriangelet mellom India, Norway og Nepal vil ha positive følger for forskningen, sier Professor Bhupendra Gandhi fra IIT Roorkee.
Flere nevner også behovet for miljødesign. Både med tanke på kartlegging av regulerte elver, og for å sikre at fisk og folk som bruker elvene blir ivaretatt.
— Alle kan si at vannkraft er bra, men vi må kunne bevise det. Vi må ha gode data, målinger og dokumentasjon. Det har vi ikke i India i dag, sier Professor Arun Kumar ved universitetet IIT Roorkee.
Les hele saken på HydrocCen-bloggen.
Norge har verdens nest høyeste bensinpris, og vi har Europas nest høyeste bensinavgift. Bensinen blir dyrere og dyrere samtidig som det selges mindre og mindre av den.
I Energibransjens ukeslutt tar Anders Lie Brenna, Ansvarlig redaktør i enerWE og Chul Christian Aamodt, Gründer og Utviklingsdirektør i enerWE for seg temaet bensinprisen, bensinsalget og bensinavgiftene.
Klikk her for å lytte til podcast-episoden.
—
Gjennom podcasten Energibransjens ukeslutt kan du holde deg oppdatert og lære om olje- og energibransjen.
Lytt til podcast på Soundcloud
Lytt til podcast på iTunes
Abonner på Soundcloud (RSS)
Du kan også lytte til Energibransjens ukeslutt på Nettavisen.no/lyd.
Tips oss gjerne om tema dere mener vi bør dekke i vår podcast.
