EU-parlamentet tar til orde for å heve målene for energisparing og fornybar energi til 35 prosent.
EU har i dag et indikativt mål om energieffektivisering på 27 prosent innen 2030. EU-kommisjonen foreslo i 2016 å skjerpe dette til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå.
Nå går de folkevalgte i EU-parlamentet inn for å skjerpe målet ytterligere til 35 prosent. Det skal fortsatt være bindende.
EU-parlamentet vil i tillegg ha et mål om 35 prosent fornybar energi innen 2030. Her har EU-kommisjonen foreslått et nivå på 27 prosent.
Saken går nå videre til trepartssamtaler der EU-parlamentet må forhandle fram et endelig kompromiss med EU-kommisjonen og EUs ministerråd.
Energiministrene vil høyst sannsynlig ikke støtte så kraftige skjerpinger som EU-parlamentet legger opp til. I sin egen behandling av saken har ministrene støttet EU-kommisjonens forslag om 27 prosent fornybar energi innen 2030. De har også støttet skjerpingen av målet for energisparing til 30 prosent, men samtidig foreslått å stryke ordet «bindende» fra vedtaket.
Det siste målet er følsomt for olje- og gassnæringen i Norge fordi økt energisparing kan dempe behovet for import av norsk gass.
EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete er storfornøyd med EU-parlamentets vedtak. «Forhandlingene blir ikke enkle, men EU-kommisjonen vil gjøre sitt ytterste for å legge til rette for en ambisiøs avtale», skriver Arias på Twitter.
(©NTB)
Aker Solutions skal ansette opp mot 100 ingeniører i Stavanger, noen få år etter at selskapet gikk fra å ha nesten 11.000 ansatte i Norge til å ha 5.800.
Fra 2012 til 2016 ble antall ansatte nærmest halvert, men nå ser det lysere ut, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det er litt av en reise vi har vært med på. Før det stupte, har aldri aktivitetsnivået vært så høyt, sier Tone Aarrestad, som er leder for engineering og prosjektledelse.
– Folk har stått på, og vi har fått til viktige endringer. Vi har hatt en del innleide, som nå har fått fast jobb. En del som mistet jobben er nå tilbake, og vi jobber med å rekruttere nyutdannede, sier hun og legger til at det er ufattelig hyggelig å ansette nye.
Hun påpeker samtidig at markedet fortsatt er krevende, og at kontraktene selskapet har vunnet ikke varer evig.
Også Aibel fikk merke oljenedturen og har siden 2014 kuttet antall ansatte med rundt 1.300. I desember ansatte de 30 personer, i hovedsak folk som hadde jobbet for selskapet tidligere. Prosjekteringsarbeid knyttet til Snorre Expansion gir behov for 160 ingeniører i Stavanger.
Ifølge en studie gjort for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, vil det bli 22.000 nye ansatte i olje- og gassindustrien fram til 2020.
(©NTB)
Aker Solutions skal ansette opp mot 100 ingeniører i Stavanger, noen få år etter at selskapet gikk fra å ha nesten 11.000 ansatte i Norge til å ha 5.800.
Fra 2012 til 2016 ble antall ansatte nærmest halvert, men nå ser det lysere ut, skriver Stavanger Aftenblad.
– Det er litt av en reise vi har vært med på. Før det stupte, har aldri aktivitetsnivået vært så høyt, sier Tone Aarrestad, som er leder for engineering og prosjektledelse.
– Folk har stått på, og vi har fått til viktige endringer. Vi har hatt en del innleide, som nå har fått fast jobb. En del som mistet jobben er nå tilbake, og vi jobber med å rekruttere nyutdannede, sier hun og legger til at det er ufattelig hyggelig å ansette nye.
Hun påpeker samtidig at markedet fortsatt er krevende, og at kontraktene selskapet har vunnet ikke varer evig.
Også Aibel fikk merke oljenedturen og har siden 2014 kuttet antall ansatte med rundt 1.300. I desember ansatte de 30 personer, i hovedsak folk som hadde jobbet for selskapet tidligere. Prosjekteringsarbeid knyttet til Snorre Expansion gir behov for 160 ingeniører i Stavanger.
Ifølge en studie gjort for bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, vil det bli 22.000 nye ansatte i olje- og gassindustrien fram til 2020.
(©NTB)
Finansdepartementet påpeker at Norges Banks pengebruk på oljefondet «har økt betydelig over tid». Banken ber om mer penger til forvaltningen av fondet.
Banken sender årlig et brev til departementet med anslag for hvor mye forvaltningen av Statens pensjonsfond utland vil koste, og så dekkes dette av departementet – inntil en viss grense, skriver Dagens Næringsliv. Norges Bank mener grensen burde gå ved 0,075 prosent av fondets verdi. Departementet mener derimot at 0,07 prosent er nok. Forskjellen tilsvarer rundet 450 millioner kroner.
I svaret til Norges Bank bemerker Finansdepartementet «at de interne forvaltningskostnadene har økt betydelig over tid» og at en betydelig del av dette skyldes «kostnadsvekst ut over normal pris- og lønnsvekst.» Departementet påpeker blant annet at banken planlegger å øke staben med 46 personer til 630 ansatte.
Første avslag
Dette er første gang banken har fått avslag på et ønske om å øke forvaltningskostnadene. Tidligere er det Norges Banks representantskap som har reagert på kostnadsveksten, skriver Finansavisen og legger til at de samlede kostnadene i år vil passere 5 milliarder kroner.
I 2016 utgjorde administrative kostnader rundt 30 prosent av totalen. Ifølge avisen skyldes disse kostnadene delvis at det er opprettet egne avdelinger for sikkerhet, IT og HR i forvaltningsdelen Norges Bank Investment Management, i tillegg til de eksisterende avdelingene for dette i sentralbanken. Også fondets eiendomsavdeling har til dels egne avdelinger.
Forsvarer kostnadene
Norges Bank forsvarer kostnadene som blant annet begrunnes med at IT-systemene må sikres mot dataangrep og at det skal brukes flere eksterne forvaltere.
– Vi har en høy kostnadsbevissthet, og våre forvaltningskostnader er lavere enn hos sammenlignbare fond internasjonalt. I tråd med fondets strategi for perioden skyldes økningen i ansatte i første rekke ny modell for økt IT-sikkerhet, skriver sentralbanksjef Øystein Olsen i en epost.
(©NTB)
Finansdepartementet påpeker at Norges Banks pengebruk på oljefondet «har økt betydelig over tid». Banken ber om mer penger til forvaltningen av fondet.
Banken sender årlig et brev til departementet med anslag for hvor mye forvaltningen av Statens pensjonsfond utland vil koste, og så dekkes dette av departementet – inntil en viss grense, skriver Dagens Næringsliv. Norges Bank mener grensen burde gå ved 0,075 prosent av fondets verdi. Departementet mener derimot at 0,07 prosent er nok. Forskjellen tilsvarer rundet 450 millioner kroner.
I svaret til Norges Bank bemerker Finansdepartementet «at de interne forvaltningskostnadene har økt betydelig over tid» og at en betydelig del av dette skyldes «kostnadsvekst ut over normal pris- og lønnsvekst.» Departementet påpeker blant annet at banken planlegger å øke staben med 46 personer til 630 ansatte.
Første avslag
Dette er første gang banken har fått avslag på et ønske om å øke forvaltningskostnadene. Tidligere er det Norges Banks representantskap som har reagert på kostnadsveksten, skriver Finansavisen og legger til at de samlede kostnadene i år vil passere 5 milliarder kroner.
I 2016 utgjorde administrative kostnader rundt 30 prosent av totalen. Ifølge avisen skyldes disse kostnadene delvis at det er opprettet egne avdelinger for sikkerhet, IT og HR i forvaltningsdelen Norges Bank Investment Management, i tillegg til de eksisterende avdelingene for dette i sentralbanken. Også fondets eiendomsavdeling har til dels egne avdelinger.
Forsvarer kostnadene
Norges Bank forsvarer kostnadene som blant annet begrunnes med at IT-systemene må sikres mot dataangrep og at det skal brukes flere eksterne forvaltere.
– Vi har en høy kostnadsbevissthet, og våre forvaltningskostnader er lavere enn hos sammenlignbare fond internasjonalt. I tråd med fondets strategi for perioden skyldes økningen i ansatte i første rekke ny modell for økt IT-sikkerhet, skriver sentralbanksjef Øystein Olsen i en epost.
(©NTB)
Oljedirektoratet skal dele ut IOR-prisen på ONS 2018, og ber nå om nominasjoner.
IOR-prisen er en anerkjennelse for kreativitet, standhaftighet og risikovilje når det gjelder å ta i bruk metoder og teknologi som kan øke olje- og gassutvinningen utover det som kan forventes med gjeldende planer og metoder.
– Mot til å ta i bruk ny teknologi har hatt enorm betydning. Norsk sokkel har, siden oljevirksomheten startet, vært et laboratorium for å teste nye løsninger, sier oljedirektør Bente Nyland.
Hun påpeker at vi har litt lett for å glemme at det ofte er tilsynelatende små komponenter som kan gjøre en forskjell satt opp mot det mer spektakulære.
– Teknologiske nyvinninger kan bidra til at vi får bygd ut flere funn – men også til at vi får enda mer olje ut av felt som er drift, sier Nyland.
Tildelingskriterier
Prisen kan tildeles utvinningstillatelser, selskaper, prosjekter eller enkeltpersoner som forventes å skape merverdi på norsk kontinentalsokkel gjennom nyskapende arbeid knyttet til økt utvinning.
Implementering av ny teknologi eller etablert teknologi anvendt på ny måte
Smartere arbeidsmetoder og prosesser
Prosjektets modenhet
Risikovilje, djervskap og vågemot
Fremragende forskning
ODs IOR-pris ble tildelt første gang i 1998.
Her kan du nominere din foretrukne kandidat.
Eaton lanserer en ny serie med avbruddsfrie strømforsyninger (UPS) for maritim sektor i Norge. Den nye produktserien fremmer energieffektivitet til sjøs og reduserer totale eierkostnader.
Nye skip inneholder stadig mer avansert elektronikk som er avgjørende både for drift og sikkerhet. En UPS sikrer kontinuerlig strømtilførsel til skipets kritiske funksjoner, og er en essensiell del av moderne skip.
– Den nye produktserien har store sko å fylle, da forgjengeren, 9×55 serien var svært driftssikker. Det er derfor gledelig at mange etterlengtede funksjoner er inkludert i den nye serien samtidig som virkningsgraden er forbedret – man får rett og slett mer igjen for oppgraderingen til 93PS marine, sier Svenn Ivar Carlsen, salgsleder for maritim sektor i Eaton i Norge, i en pressemelding.
Basert på utregninger fra Eaton kan man spare opptil 170.000 kroner i energikostnader i løpet av produktets levetid, sammenlignet med en eldre UPS. Den nye UPS-serien har en beregnet levetid på over 15 år ved døgnkontinuerlig drift, tilsvarende 130.000 timer.
I tillegg til bedre virkningsgrad har 93PS marine serien en Hot-Swap funksjon som muliggjør sømløs reparasjon og vedlikehold til sjøs, noe som er viktig når man er på sjøen i flere måneder.
– Nyheten Hot-Swap forenkler reparasjon og vedlikehold ved at man nå kan utføre reparasjoner når UPS-en er operativ, dette fører til betydelige besparelser. Enhver elektrokyndig person vil enkelt kunne operere enheten på en sikker måte – et intuitivt display veileder deg gjennom prosessen, forklarer Carlsen.
Den nye UPS serien tar opp mindre plass da det er mulig å bruke interne transformatorer, i tillegg kan produktet leveres med plasseffektive litium-ionbatterier.
– Vi har tradisjonelt levert bly/syre batterier, men nå kan man få UPS-er levert med litium-ionbatterier. Noe som er fordelaktig i en maritim installasjon fordi energitettheten er mye høyere og dermed sparer man både plass og vekt. Jeg er glad for at vi nå har lansert en ny UPS produktserie som gir maritim sektor et mer miljøvennlig fotavtrykk, samtidig som produktet reduserer de totale eierkostnadene, avslutter Carlsen.
Dette er nytt med produktserien:
Markedsledende på dobbelt-konvertering med opptil 96% virkningsgrad
Hot-Swap funksjon gjør det mulig å reparere og vedlikeholde enheten til sjøs
Enheten kan leveres med litium-ionbatterier som sparer plass og vekt
Advanced Battery Management (ABM) øker levetiden til batterisystemet og overvåker automatisk systemets helse
3D design ressurser gjør det lettere for skipsbyggere og systemintegratorer å designe inn UPS-en. UPS-en leveres også med et løfteverktøy for lett manøvrering på verftet.
Over 2.700 kunder i agderfylkene var onsdag morgen uten strøm på grunn av tirsdagens snøvær, opplyser Agder Energi.
I hovedsak skyldes strømbruddene snøtunge trær som ligger inntil linjene, og linjer som ligger på bakken grunnet trefall, opplyser selskapet.
Agder Energi jobbet natt til onsdag for fullt med feilsøking og feilretting, og 3.500 kunder har fått strømmen tilbake. Samtidig oppsto det nye strømbrudd i løpet av natten. Klokken 8 onsdag var totalt 2.753 av Agder Energis kunder uten strøm, opplyser selskapet.
Linjenettet ble tirsdag befart ved hjelp av helikopter. Etter planen fortsetter befaringen med hjelp av fire helikoptre onsdag.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) opplyste tirsdag kveld at 9.250 kunder var uten strøm på Sør- og Østlandet. Over 6.000 av disse var i agderfylkene.
Store snømengder rammet hele Sørøst-Norge tirsdag. Det førte til at vei-, tog- og flytrafikken gikk i stå, og strømbrudd førte til både stengte skoler og barnehager. Så mange som 22.400 husstander var uten strøm en periode tirsdag ettermiddag.
(©NTB)
Luftfarten skal bli grønnere, og Avinor-sjef Dag Falk-Petersen sier all norsk flytrafikk skal være elektrisk innen 2040.
Svalbard lufthavn drives delvis av solceller, og på Oslo lufthavn lagres snø om vinteren for å brukes til å kjøle bygningene om sommeren. Det bores også etter geovarme på Gardermoen, melder NRK.
Flyene brenner fortsatt drivstoff som slipper ut store mengder CO2, men det kan gå mot slutten, ifølge konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor.
– I 2040 skal all flytrafikk her i Norge være elektrisk. Vi starter i det små og utvikler oss og legger til rette for kortbanenettet først og senere for at hele landet skal betjenes med elektriske fly i passasjertrafikken.
Foreløpig finnes det ikke infrastruktur for el-fly i Norge, men det første elektriske flyet er ventet til landet senere i år.
– Hadde du spurt meg for bare noen år siden, hadde jeg ledd, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), som ikke kan sitte stille og vente på elektrifiseringen.
– Vi vet at luftfarten kommer til å øke kraftig fremover og da er det viktig med miljøtiltak. I første rekke må flytrafikken over på meg biodrivstoff. I dag fylles 1,25 millioner liter biodrivstoff på fly på Oslo lufthavn, men dette skal opp, sier han.
(©NTB)
EU-kommisjonen lover fornyet innsats mot plastforsøpling, men sier foreløpig lite konkret om hvordan målet skal nås.
– Hvis vi ikke endrer måten vi produserer og bruker plast på, vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050, sier EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.
Han la tirsdag fram en ny strategi for kampen mot plastforsøpling i EU.
Et hovedmål i strategien er at all plastemballasje i EU innen 2030 skal utformes slik at den kan gjenbrukes eller resirkuleres.
I dag genererer europeere 25 millioner tonn plastavfall i året. Mindre enn 30 prosent av dette samles inn til resirkulering.
Tvil om plastavgift
I den nye strategien sier EU-kommisjonen likevel relativt lite konkret om hvordan målet for 2030 skal nås. Tiltakene er i stor grad fortsatt til utredning i EU-systemet.
EUs budsjettkommissær Günther Oettinger foreslo i forrige uke en ny plastavgift for å redusere forsøplingen, men dette tiltaket er ikke inkludert i strategien.
Næringskommissær Jyrki Katainen sier slike avgifter kan komme på bordet, men at det er for tidlig å si noe sikkert.
– Noen medlemsland har innført avgifter for å få ned bruken av plastposer, og det har fungert godt på nasjonalt nivå. Vi vil se på mulige tiltak i samme ånd, men jeg har mine tvil når det gjelder en europeisk plastavgift, sier han.
Eksportvare
Én vei videre for å sikre mer gjenbruk og resirkulering av plastemballasje er strengere krav til utforming av emballasjen. Dette kan føre til endringer i EUs emballasjedirektiv, som også gjelder i Norge.
EU-kommisjonen vil samtidig utrede tiltak for å gjøre det mer lønnsomt å resirkulere plast.
I dag eksporteres omtrent halvparten av plastavfallet som salmes inn. Mer enn 85 prosent av eksporten går til Kina, som nå har bestemt seg for å forby import av visse typer plastavfall.
Det skaper store utfordringer for EU, vedgår Timmermans. Hans håp er at EU skal begynne å resirkulere mer av plasten selv, i stedet for bare å sende den til andre asiatiske land.
Vil skvise plasten ut av tannkremtuben
EU-kommisjonen arbeider også med en separat strategi mot plast til éngangsbruk, som sigarettsneiper, drikkeflasker, korker, bomullspinner, plastposer, sugerør og ballonger. Slikt plastavfall er i dag en av hovedkildene til plastforsøpling langs strendene.
Timmermans varsler at EU-kommisjonen også ønsker å ta i bruk EUs kjemikalieregelverk REACH for å regulere bruken av mikroplast.
– Vi puster og drikker mikroplast, og vi finner det i nesten alle levende vesener, påpeker han.
Ifølge Timmermans vil det komme et forbud mot bevisst å tilsette mikroplast til produkter som vaskemidler, maling og kosmetikk som såper og tannkrem.
Positiv mottakelse i Norge
Statssekretær Lars Andreas Lunde (H) i Klima- og miljødepartementet er positiv til den nye strategien.
– Denne strategien er viktig for det arbeidet som skal skje i Europa framover for å sikre en mer bærekraftig bruk av plast, sier Lunde til NTB.
Nå er det viktig at strategien følges opp gjennom konkrete tiltak, understreker statssekretæren, som legger til at EUs politikk på dette feltet i stor grad også vil gjelde Norge.
Han er også glad for signalene om et EU-forbud mot mikroplast i kosmetiske produkter. Dette er noe Norge har jobbet for.
– Skal vi få en lovgiving som virkelig monner, er det viktig at det skjer på europeisk nivå, sier Lunde.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
