Kategoriarkiv: Enerwekat

Oljefolk i nord: – Vi er skuffet, men gir oss ikke

Lofoten, Vesterålen og Senja blir uten oljevirksomhet fram til 2021. Kjell Giæver, direktør i Petro Arctic, er skuffet, men håper på fremtidige utredninger. Søndag ble det klart at Trine Skei Grande og Venstre går inn i regjering med Høyre og Frp etter snaue to uker med harde regjeringsforhandlinger. En av Grandes forhandlingsseiere er at det ikke skal åpnes for konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017–2021. Dette er direktør i interesseorganisasjonen Petro Arctic, Kjell Giæver skuffet over. – Men vi gir oss ikke. Nå får vi jobbe enda hardere og ikke minst klokere slik at Nord-Norge står samlet og er en tydelig stemme for kunnskap og verdiskaping ved neste korsvei. sier Giæver i en pressemelding. Giæver mener at ved å legge konsekvensutredningen av Lofoten, Vesterålen og Senja på is, sier den ferske regjeringen dermed nei til kunnskap. – En konsekvensutredning ville gitt oss tilgang til ny kunnskap og fakta om klimaeffekter, oljevern, samvirke, ringvirkninger og mulige utfordringer ved en framtidig olje og gass aktivitet i Nordland VI, VII og Troms II, sier Giæver. (©NTB)

– Det dreier seg ikke om algoritmene, det dreier seg om dataene

I dag, mandag 15. januar, arrangerer BI seminar om nye aktører og forretningsmodeller i petroleums- og kraftbransjen. Der kom blant annet tidligere Fast-gründer John Markus Lervik for å fortelle om sitt nye selskap Cognite og hvordan de jobber med data for Aker BP og resten av olje- og gassbransjen. Lervik mente at bransjen var preget av mange silo-baserte teknologier, løsninger og organiseringer, og at det går utover olje- og gassbransjens muligheter til å utnytte alle mulighetene som nå byr seg innen «big data», maskinlæring og dataanalyse. Det ble også bakgrunnen for selskapet han startet for å forsøke å takle problemstillingen. – Vi startet Cognite for et år siden. Vi startet med en krevende kunde, Aker BP, og så har vi etter det bygd team og teknologi, sier Lervik. Som en del av et overblikksbilde viste han til hvor mye verden har forandret seg i favør av IT-selskapene, og dro frem en slide der han viste hvordan de internasjonale oljegigantene tidligere toppet listen over verdens største og mest verdifulle selskaper, for så å bli erstattet av IT- og programvareselskaper. – Oljebaronene har blitt erstattet av teknologiguttene fra Silicon Valley, sier Lervik. Selskaper som Google, Facebook og Amazon har revolusjonert sine markeder. De har stort sett rettet seg mot forbrukermarkedet og har laget skalerbar teknologi som håndterer millioner av brukere med tilhørende datamengder på en kostnadseffektiv måte. Nå tror Lervik at tiden er inne for at denne typen innovasjoner også kommer for fullt inn i industrien, olje- og gassbransjen og det generelle B2B-markedet. – Vi tror at det vil skje veldig mye av det samme innen B2B. Når vi går inn i olje og gass så er det enda mer komplekst, men det kommer til å skje her også, sier Lervik. Før han holdt sin presentasjon, innledet BIs egne forelesere Atle Midtun og Jon Lereim med å blant annet gi skryt til bransjen for å klare å kutte kostnadene dramatisk ute på oljefeltene. Lervik støtter dette, men kommer likevel med et lite stikk til bransjen. – Mye av det er jo bare på å skvise underleverandører. Det er ikke på fundamentale endring av hvordan man jobber, sier Lervik. Han mener at bransjen nå må ta grep og bruke mulighetene som byr seg, og at disse mulighetene er store takket være en voldsom teknologisk utvikling i konsumentmarkedet (B2C). – Det er mye som kommer fra konsumentverdenen, og dette må også inn i industrien, sier Lervik. Det står ikke på at bransjen ikke vil eller at det ikke investeres i avansert digitalisering med big data. – Det er veldig mange piloter og case studies, men det har ikke kommet så mye som har blitt tatt ordentlig i bruk, sier Lervik. Lervik mener at flaskehalsen ikke ligger i verken viljen eller teknologiene, men at det er datagrunnlaget som skaper problemer. – Det dreier seg ikke om algoritmene, det dreier seg om dataene, sier Lervik. Han viser til at mange toppledere har et litt for enkelt syn på hva som må til. Alt for mange tror at problemet mer eller mindre løser seg selv hvis man ansetter en haug med folk som titulerer seg selv som data scientists. Det holder ikke, ifølge Lervik. – Algoritmer og maskinlæring er ubrukelig uten tilgang på data, sier Lervik. For Google og Facebook er det relativt enkelt. De har stort sett tilgang til det de trenger av data i form av «likes», søk og tilhørende informasjon når brukerne bruker tjenestene deres. Slik er det ikke for olje- og gasselskapene. – For et oljeselskap er dataene strødd «all over the place», sier Lervik. Lervik peker på at det er en stor utfordring at dataene ligger i mange forskjellige applikasjoner. – Hvis man ansetter data scientists må de bruke 90 prosent av tiden sin på å hente ut dataene. Man får ikke tak i dataene fordi de sitter i mange forskjellige siloer, sier Lervik. Og det er her Lervik tror at hans selskap har funnet en viktig nisje som han håper og tror blir en avgjørende brikke i bransjens digitalsiering og bruk av store datamengder. – Det Cognite gjør er noe så enkelt som å koble seg på applikasjoner og koble dataene sammen, sier Lervik. I seg selv er det ikke superavansert, men det blir fort store datamengder som skal håndteres. – På Ivar Aasen er det omtrent 100.000 sensorer. På Johan Sverdrup blir det to til tre gangeren, sier Lervik. Det betyr ikke at problemet er løst. Tvert imot. Selv om sensorene er der, er de i alt for liten grad knyttet opp mot utstyret de måler data fra. – Kanskje bare 50-60 prosent av sensorene har en id som er koblet til utstyret, sier Lervik. Dermed blir det umulig å gjøre dataspørringer der man raskt lager en rapport med data fra alle sensorer som er i bruk på en spesifikk teknologi eller løsning. – Det Cognite gjør er å produktifisere koblingene slik at dataene er tilgjengelig 24/7, sier Lervik. Han mener at dette er en jobb som uansett må gjøres, og at de store gevinstene kommer når man har gjort denne jobben. På spørsmål om hvor store mengder det er snakk om, viser han til datamengden de opererer med allerede nå i dag. – Det er over tusen milliarder datapunkter som ligger der fra før, og så kommer det ca 800.000 nye hvert sekund, sier Lervik. Les også: Kraftselskapene bør ta i bruk maskinlæring så fort som mulig

Olje- og gassindustrien er nest dårligst på likestilling på ledernivå

Vil du opp og frem som kvinne i oljebransjen må du passe deg for å snakke om kjønn. Det forteller forsker bak to nye forskningsartikler publisert i antologien Bodies, Symbols and Organizational Practises: the Gendered Dynamics of Power. Olje- og gassindustrien er nummer to på listen over bransjene i norsk arbeidsliv med minst likestilling på ledernivå. Mens vi finner 16 prosent kvinner i toppledergrupper, er det kun 9 prosent kvinner i mellomlederposisjoner, ifølge CORE topplederbarometer. Likevel bruker lederne et kjønnsnøytralt språk når de forteller om sin vei til toppen. – Kvinnene jeg har intervjuet snakker ikke om menn og kvinner, men om ansatte. Dette språket er veldig gjennomført. Siden det ikke er mange kvinner i industrien, blir de opptatt av å nedtone sin rolle som kvinne, sier Marit Aure, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsvitenskap, UIT Norges arktiske universitet. Aure har intervjuet en rekke kvinnelige toppledere i tre multinasjonale selskaper i den norske petroleumsindustrien. Når Aure spør kvinnene om hvorfor nettopp de endte som ledere, forteller de om rekrutteringsprosesser bygget på gjennomsiktighet, kjønnsnøytralitet og individuell kompetanse. – Mange av kvinnene forteller at de ikke hadde planlagt å bli ledere, men at «det bare ble sånn». De beskriver hvordan de ble identifisert som talenter tidlig i karrieren. Det ga dem stadig nye muligheter og utfordringer i organisasjonen, sier Aure. – Siden det ikke er mange kvinner i industrien, blir de opptatt av å nedtone sin rolle som kvinne, sier Aure. Hun påpeker samtidig at de kvinnelige lederne på ingen måte tror at den skjeve kjønnsfordelingen vil rette seg opp av seg selv. De har et bevisst forhold til kjønn og vet godt at det er kjønnede strukturer i bedriften, mener hun. I mannsdominerte organisasjoner blir man også svært synlig som kvinne, forteller Aure. Det kan ligge et «mistankens slør» over en kvinne som blir forfremmet og får lederposisjon: Kanskje skjer det fordi hun er kvinne, og ikke fordi hun har gjort en god jobb? – Derfor er kvinnene veldig opptatt av å snakke om kompetanse, utdanning, og erfaring. De vil ikke skape inntrykk av at det er noe annet som har hjulpet dem frem, sier Aure. Les hele intervjuet på Kjønnsforskning.no.

– Vi kommer til å få mindre vekstimpulser fra olje- og gassnæringen fremover

Tiden for omstilling er ikke over selv om vi er over kneika etter oljepris-sjokket, slo statsminister Erna Solberg (H) fast da hun snakket til Solamøtet mandag. Med en rykende fersk regjeringsplattform i veska gikk Solberg rett på sak da hun innledet på Solamøtet mandag morgen. – Konjunkturnedgangen etter 2014 er over og det er i ferd med å snu også på Sør- og Vestlandet. Optimismen er tilbake. Allerede i år kommer veksten til å ligge over historisk trend. Men kan vi puste ut av den grunn? Dessverre, det kan vi ikke. Tiden for omstillinger er ikke over, sa Solberg. Globalisering, klimakrav og digitalisering er utfordringer som gjør at omstillingene må fortsette. – Det blir ikke revolusjon, men det blir hardt arbeid. Og plattformen fra Jeløya tegner et bilde av veien vi skal gå, sa Solberg. I tillegg til de globale forholdene, har vi en særnorsk utfordring, sa statsministeren. – Vi kommer til å få mindre vekstimpulser fra olje- og gassnæringen fremover. Veksten må hentes fra andre sektorer, sa Solberg. (©NTB)

Arbeidsledige på Sørvestlandet lite villige til å flytte på seg

Arbeidsledige i Rogaland og Agder-fylkene er minst villige til å flytte for å få jobb, selv om ledigheten økte mest i disse fylkene, ifølge Nav. Også arbeidsledige i Oslo og Akershus er lite villige til å flytte på seg for å få jobb. Det viser en rapport fra Nav om flyttemønstre og innbyggernes holdninger til å flytte på grunn av jobb, skriver P4 Nyhetene. Totalt ser det ut til at kun fem prosent flytter ved ledighet. – Det er ganske overraskende funn, vi hadde forventet at flere skulle være villige til å flytte på seg, sier NAVs kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt. Ledigheten har økt mest i nettopp Rogaland og Agder-fylkene i kjølvannet av oljekrisen. Åsholt tror det kan være flere forklaringer på at folk i disse områdene er negative til flytting. – Det kan ha noe med at en opplever at en taper mye, for eksempel at en taper penger på bolig. Men det er vanskelig å skjønne hvorfor folk er så negative på Sørvestlandet, sier Åsholt. Rapporten viser også at arbeidsledige i Telemark, Troms og Finnmark er mest positive til å flytte på grunn av jobb. (©NTB)

– Økt dieselavgift urettferdig for distriktene

Dersom den blågrønne regjeringen setter opp dieselavgiften, vil det slå urettferdig ut for distriktene, mener NAF. I den såkalte Jeløya-plattformen, sier de tre regjeringspartiene at dieselavgiften kan bli satt opp, dersom det er nødvendig for å nå målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler innen 2025. Det får Norges Automobil-Forbund (NAF) til å reagere, skriver Avisa Nordland. – Det vil være urettferdig for folk i distriktene, hvor langt færre har skaffet seg elbil enn i byene, sier kommunikasjonssjef Inger Elisabeth Sagedal i NAF i en pressemelding. – Svært mange nordmenn har dieselbil. Spesielt i distriktene er det færre som har gjort overgangen til elbil, fordi utvalget av store, familievennlige elbiler fortsatt er for lite. Skal de bli straffet fordi de ikke har kunnet bytte ut bilen før? spør Sagedal. En av grunnene til at overgangen til elbiler i distriktene er mangel på ladestasjoner, skriver organisasjonen. – Hvis alle skal kjøpe elbiler fra 2025 må de kunne lade bilen også. Det krever et helt nytt tempo i byggingen av ladestasjoner der folk bor og reiser, sier Sagedal. (©NTB)

Frykt for at selvkjørende biler kan brukes som våpen

Sjefen for den kinesiske teknologigiganten Baidu advarer om at selvkjørende biler kan gjøres om til dødelige våpen. Baidu satser selv tungt på teknologien, men i forbindelse med elektronikkmessen CES i Las Vegas forrige uke sa selskapets administrerende direktør Lu Qi at sikkerhetsutfordringer kan bli et problem for bilprodusentene. Han mener frykten for at bilene kan brukes som våpen kan få myndigheter i flere land til å utestenge selvkjørende biler som styres av utenlandske selskaper, ifølge Financial Times. – Det har ikke noe å gjøre med myndighetene i et spesielt land – det har å gjøre med selve naturen til selvkjørende biler. Du har et objekt som kan bevege seg på egen hånd. Per definisjon er det et våpen, sa Lu. Lu, som tidligere har vært visedirektør i Microsoft, gjorde det samtidig klart at selvkjørende biler kan begrense antall dødsfall – både når det gjelder ulykker og terrorangrep. – I framtiden vil ikke disse bilene bevege seg hvis de ser at en person står foran dem. Det spiller ingen rolle hvem som kontrollerer bilen, sa han. (©NTB)

Ford skal investere 87 milliarder kroner i elbiler

Bilprodusenten Ford varsler økte investeringer i hybrid- og elbiler. Fram til 2022 skal planlegger selskapet investeringer på rundt 87 milliarder kroner. Det var Ford-sjef Jim Farley som slapp nyheten under bilmessen i Detroit søndag. Tidligere har Ford, som er USAs nest største bilprodusent, gått ut med planer om å investere rundt 35 milliarder kroner i elbiler innen 2020. Markedsandelen til elbiler er fortsatt svært liten i USA og de fleste andre store markeder, men har vært økende de siste årene. Ford Focus er foreløpig den eneste Ford-modellen som kommer i elektrisk versjon i USA, men i løpet av de neste årene planlegger produsenten å lansere en hybridversjon av den bestselgende pickupen F-150. Fords hovedkonkurrent, General Motors, planlegger å lansere minst 20 elbilmodeller innen 2023. (©NTB)

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Regjeringen vil ikke åpne for petroleumsvirksomhet eller konsekvensutrede havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Natur og Ungdom jubler. – Vi skal ikke åpne for petroleumsvirksomhet, eller konsekvensutrede i henhold til petroleumsloven, i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2017-2021, og ikke iverksette petroleumsvirksomhet ved Jan Mayen, iskanten, Skagerrak eller på Mørefeltene, heter det i erklæringen. Iskanten skal vurderes i løpet av de neste årene. – Vi jubler for at Lofoten, Vesterålen og Senja og de andre sårbare områdene ikke åpnes for oljevirksomhet. Nå forventer vi at denne saken er vunnet en gang for alle, og at det blir starten på at sårbare områder blir oljefrie soner og at vi lar den norske olja bli i bakken, sier Gaute Eiterjord, leder i Natur og Ungdom. (©NTB)

– Det er forbausende smidig og mye av det var selvforklarende i dataverktøyet

Forsyningsbasene for Statoil, Exxon Mobile og Total er preget av mye aktivitet og samtidig operasjoner. Norsea AS opererer disse og deres Security Manager Pål Thorstensen er ansvarlig for på sikkerheten for ansatte som er ute og utfører arbeidet på basene. Hans mål er å unngå skader og i verste fall død. Security Manager Pål Thorsensen fra Nordea AS Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her Tidligere var denne jobben relativt manuell med beredskapspermer, tiltakskort og de måtte ringe rundt for å få mobilisert staben. Etterhvert meldte behovet seg for bedre og enklere varslingsrutiner og nylig har de derfor innstallert Rayvn som beredskapssoftware. I filmen over tok enerWE en prat med Thorstensen for å høre hvilke erfaringer de har gjort seg nettopp i forhold til denne digitaliseringen. Følg oss på Facebook