Norge er en energinasjon, og gjennom året produserer vi mer strøm enn vi forbruker. Det betyr ikke at vi ikke også importerer strøm fra våre naboland.
Tvert imot. I en gjennomgang av tallene for 2017 som enerWE gjorde i forrige uke viste det seg at Norge importerte mer strøm enn vi eksporterte i hver femte time i fjor.
Dette er interessante tall i lys av debatten rundt utenlandskabler som pågår i bransjen. Mange har en sterkt negativ mening om det å bygge ut flere slike utenlandskabler, og det begrunnes med en frykt for økte priser. Argumentet har mye for seg, men det er ikke nødvendigvis helt sort/hvitt.
På den ene siden vil økt eksport gjøre mer av den generelt sett billige norske strømmen på det relativt dyrere strømmarkedet i våre naboland kunne føre til økte strømpriser i Norge.
På den andre siden har Norge et stort fortrinn i at vi har regulerbar kraft i form av vannkraften. I motsetning til for eksempel sol- og vindkraft, kan vannkraftproduksjonen skrus opp og ned avhengig av behov ved å justere hvor mye vann som slippes gjennom vannkraftverkene. Det gjør det mulig for norske kraftverk å skru opp produksjonen når prisen er høy, og redusere produksjonen når våre naboland flommer over med overproduksjon av vindkraft.
Vi er nå i den kaldeste tiden på året, og ettersom mye av strømproduksjonen i Norge går til oppvarming er dette en tid på året der forbruket er relativt høyt.
Etter at årets første uke er unnagjort har vi likevel en uke der produksjonen er litt høyere enn forbruket. Totalt ble det produsert 3,304,761 MWh og forbrukt 3,214,867 MWh i uke 1.
Likevel ble det importert mer enn vi eksporterte i hele 78 av 168 timer i forrige uke. Det betyr at vi importerte mer enn vi eksporterte 45 prosent av tiden i forrige uke.
På dagsbasis ser det litt bedre ut. Da var det bare en dag der vi hadde strømunderskudd, og det var på lørdagen.
Forklaringen på dette finner vi på natten. Strømforbruket svinger ikke så kraftig i løpet av døgnet som mange kanskje tror, men produksjonen senkes relativt mye, og dermed blir det mer import for å dekke forbruket.
Dette er den norske strømproduksjonen og -forbruket i årets første uke
Norge importerer mer enn vi eksporterer på natten.
I Norge har det blitt produsert mindre enn vi forbukte på natten i årets første uke.
Les også:
2017 var et av de våteste årene noensinne
Norge importerte strøm i hver femte time i fjor
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
I SSBs månedlige oppdatering av omsetningsstatistikken for olje og gass, samt kraftforsyningen, har begge en god økning fra oktober til november.
Kategorien Utvinning og utvinningstjenester økte med 5,4 prosent fra måneden før, og endte dermed med en omsetning på 47,4 milliarder kroner i november.
Innen kraftforsyning økte omsetningen med 11,4 prosent til 13,7 milliarder kroner. Det var imidlertid en nedgang på 12,2 prosent sammenlignet med samme måned i 2016.
Omsetningen for olje- og gassutvinning, samt kraftforsyning økte fra oktober til november i 2017.
Totalt økte industriens omsetning med 2,5 prosent.
I forrige uke ble det meldt at 2017 var en av Norges våteste år noensinne. Siden 1900 har det bare vært 5 år med mer regn enn i fjor.
Den massive nedbøren skapte neppe begeistring blant værsyke nordmenn, men det er ikke bare negativt. For strømproduksjonen og strømprisene var det gode nyheter ettersom Norges strøm stort sett kommer fra vannkraft.
enerWE tok kontakt med NVE for å høre hvor stort utslag det ga for vannkraftproduksjonen.
– I vinteren 2017 lå magasinfyllingen under median og 2016-nivå, men i løpet av året bedret seg pga. mer nedbør enn vanlig, skriver Haakon Seming Skaug, senioringeniør i energiavdelingen i NVE til enerWE.
Det er ikke slik at all nedbør kommer vannkraftverkene tilgode, men det har likefullt stor påvirkning på fyllingsgraden i vannmagasinene.
– I 2017 var nyttbart tilsig til vannkraftsystemet på 147,8 TWh som er 14,4 TWh høyere enn normalt, mens nedbørenergi var 22,4 TWh over normalt, skriver Seming Skau.
Les også:
2017 var et av de våteste årene noensinne
Norge importerte strøm i hver femte time i fjor
Oslo og Akerhus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Posten Norge utvider sin lastebilpark den med en elektrisk semitrailer fra Tesla.
Tesla har varslet at de i 2019 starter produksjon av en semitrailer med rekkevidde på opptil 800 kilometer ved maksimalvekt og motorveihastigheter.
– Vi ser at fremtiden er elektrisk i alle kjøretøysegmenter. Derfor er det er viktig for oss å teste ny teknologi så tidlig som mulig, sier pressesjef John Eckhoff i Posten Norge.
Tesla Semi vil ha svært lav luftmotstand, autopilot-teknologi, automatisk nødbrems, filholder og kollisjonsvarsling som skal bidra til å gjøre kjøringen tryggere. Egne ladestasjoner vil kunne lade lastebilen til en rekkevidde på 640 kilometer på 30 minutter.
– Teknologiutviklingen går veldig raskt og de elektriske kjøretøyene som kommer i nær fremtid ser ut til å kunne møte våre behov når det gjelder rekkevidde, sikkerhet og kostnader, sier Eckhoff.
Posten og Bring har redusert sine utslipp med over 40 prosent siden 2009 og har nå satt et ambisiøst mål om å benytte kun fornybare energikilder innen 2025. Elektrifisering av kjøretøy er en sentral del av dette målet.
Tesla Semi skal benyttes mellom terminaler i Posten Norges linjetrafikk.
Kronikk av NTNU-professor Johan Hustad.
Vi må ta ut hele den industrielle verdiskapingen som ligger i utnyttelsen av havvind. Alt dette baserer seg på teknologi som vi i Norge har utviklet over lang tid, både innenfor maritim sektor og Olje & Gass.
Flytende vindmøller er hett tema i disse dager. Rett før jul fikk vi den positive overraskelsen med vedtak om åpning av område for vindmøller til havs, og at Enova skal være med på å finansiere dette. Det var et veldig bra utgangspunkt for den workshopen vi hadde planlagt i lang tid, sammen med Sintef og Statoil. Drøyt 20 personer fra våre tre institusjoner, samt Anne-Mette Hilmen fra OED, var samlet for å både diskutere og se på fremtidige muligheter innen havvind. Og de er det mange av! Jeg blir så inspirert at jeg må dele noen betraktninger i en blogg.
Vindforskning kan være pengemaskin
Vi har lagt bak oss 8 år med FME NOWITECH. http://www.sintef.no/projectweb/nowitech
En gjennomgang av FME NOWITECH viser hva de har klart på åtte år. I tillegg til 1000 publikasjoner og presentasjoner i vitenskapelige tidsskrifter og på konferanser, et betydelig antall programvare for beregninger av ulike typer, på både konstruksjon, reguleringer, vindfelt, bølgepåvirkninger osv., så er det utdannet 250 Master og 25 PhD’er hvor de fleste nå er ansatt i industrien.
Fem av de 40 innovasjonene har allerede tjent inn hele budsjettet til NOWITECH, som var på 35 millioner Euro.
Det er også gjort en estimering av uavhengig part av kommersiell verdi av 7 andre av 40 innovasjoner som er registrert i FME’en. Disse 7 innovasjonene har en total estimert verdi på 5 MILLIARDER Euro (Impellorapport) (lenke+youtubevideo). Det kan man vel kalle Return On Investment.
Olje, gass og vind sammen?
Statoil har allerede hatt stor suksess med implementering av havvind fra Pilot til Park, så vi tror at mer kan gjøres. Når det gjelder havvind så er 15 områder identifisert som interessante i forbindelse med konsesjon for kraftproduksjon fra havvind i Norge, tilsvarende 18-44 TWh i årlig produksjon. Senere er 5 områder rangert som de beste.
Hywind flytende vindpark Foto: Øyvind Gravås / Woldcam – Statoil ASA
Nå er det jo ikke slik at vi nødvendigvis trenger all denne strømmen på land i Norge -for vi har jo allerede mer enn nok – men vi kan tenke oss storskala offshore vind koblet til ulike olje- og gassfelt. Ren strøm vil da erstatte fossil kraft i driften av plattform/gassfelt, noe som gjør at vi kan få redusert CO2-utslippene fra gassturbiner på de aktuelle feltene med opp mot 50%, (akkurat det er mat for en annen blogg). Samtidig vil en slik utbygging kunne gi ny kunnskap og kompetanse som kan utnyttes i stort omfang internasjonalt gjennom oppbygging av avansert leverandørindustri og ny kunnskapsindustri som er basert på simuleringer, beregningsmodeller, for sikker optimal drift av vindturbiner og vindparker.
Også robotene inntar havrommet
Innen «Maintenance and Repair» (IMR) både på vannoverflaten og subsea kan vi kapitalisere på vår kompetanse innen maritime operasjoner og teknologi, kombinert med kybernetisk kompetanse. Jeg tenker på inspeksjoner, satellitter for vind- og vær observasjoner, overvåking av algeoppblomstring osv. Vi har allerede nye selskapsoppstarter innen droneteknologi på NTNU http://www.scoutaerial.com.au/
Størrelsen teller faktisk
Det er spesielt innen flytende konstruksjoner for offshore wind Statoil ser de store muligheten med tanke på kostnadsreduksjoner og standardisering. Spørsmålet nå er hvor store kan offshore flytende vindturbiner bli? Nå er de på 6 MW. Er de snart 8 MW? 10 MW? 15 MW? Noen drømmer om 20. Dette er essensielt fordi kostnadsreduksjonene ved oppskalering er enorme.
Skal vi klare oppskalering er det ikke bare teknologi som må forbedres. Nye forretningsmodeller må utvikles, og digitalisering ved bruk av stordata og kunstig intelligens må utvikles og implementeres i fremtidige løsninger. Spesielt kombinasjonen mellom vind-dynamikk (aerodynamikk) og bølgedynamikk (marin hydrodynamikk) sin innflytelse på konstruksjonenes oppførsel i havet.
Så hvordan kommer vi oss til en fremtid der vi gjenbruker kunnskap fra olje og gass-industrien, og samtidig ligger foran på digitalisering, automatisering og kunstig intelligens?
ETIPWind – The European Technology and Innovation Platform on Wind Energy (som kobler sammen vindkraftmiljøene i Europa) har laget et tankekart for fremtiden som i all sin manglende enkelhet viser at det i fremtiden er størst potensial i områder som digitalisering for økt systemintegrasjon, og kostnadsreduksjon (Både på kapitalutgifter og på driftsutgifter) ved bl.a. oppskalering, standardisering og modularisering.
Oversikt over hvordan EtipWind ser for seg digitaliseringspotensialet innen offshore vind Grafiiik: Etip wind – nedlastbar versjon her: https://etipwind.eu/news/wind-goes-digital/
Tennet har allerede tenkt disse tankene et stykke lenger og laget en visjon om en kunstig øy som hub i en europeisk storskala vind infrastruktur:
«One Power Link Island» kan håndtere opptil 30 GW med offshore vindparker, sier TenneT. Tanken bak øya er å lage et koblingspunkt for veldg mange vindturbiner. Grafikk: TenneT
Havvind uten subsidier?
Det store spørsmålet er om det kan skapes løsninger som er konkurransedyktige uten subsidier.
Al dette skal vi diskutere under DeepWindkonferansen. EERA Deepwind er en årlig forskningskonferanse som gjennomføres 17.-19. januar i Trondheim. NTNU og SINTEF er vertskap for konferansen i samarbeid med European Energy Research Alliance (EERA).
Der stiller ledere fra utviklere, operatører, leverandører og forskningsmiljøer for å se på hvordan det har blitt mulig og hvilke andre innovasjonsløp som kan bidra til å gjøre havvind lønnsomt uten subsidier. Sees vi der?
Kronikken ble opprinnelig publisert på Forskning.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.
Subsea Valley har nylig blitt godkjent som NCE Energy Technology, og har som ambisjon om å skape 1000 nye arbeidsplasser. Bjørn Tore Markussen er administrerende direktør i DNV GL Veracity og styreleder i Subsea Valley. Sammen med Preben Strøm, Administrerende direktør i Subsea Valley forteller han om dette spennende initiativet.
Olje- og energiminister Terje Søviknes forteller om investeringer som vil 100.000 årsverk i oljebransjen. Han mener bunnen i oljekrisen er nådd, og er bekymret fordi lav rekruttering til oljerelaterte fag vil føre til at det på sikt blir mangel på kompetent arbeidskraft i oljebransjen.
Knut Rongve er global produktleder for Subsea i ABB. De har enormt stor tro på en fremtid i oljebransjen, og forteller om et prosjekt der det nylig er investert 100 millioner dollar.
Klikk her for å lytte til podcasten energibransjens ukeslutt der Anders Lie Brenna, Ansvarlig redaktør i enerWE og Chul Christian Aamodt, Gründer og Utviklingsdirektør i enerWE diskuterer oljebransjens fremtid.
Podcasten er produsert i samarbeid med Nettavisen Lyd og blir også tilgjengelig på Nettavisen.
