Sårbarhetsutfordringene innen IKT-sikkerhet i norsk energiforsyning er størst i de administrative systemene og er preget av at virksomhetene er sterkt avhengige av IT-leverandørene. Dette viser en ny NVE-rapport som ble sluppet i dag.
– I 2016 fikk NVE rapportert inn 12 IKT-hendelser. Selskapene er pålagt å rapportere inn ekstraordinære hendelser, men dette gir ikke et komplett bilde. NVE stilte seg selv derfor følgende spørsmål: Hva er den digitale sikkerhetstilstanden i norsk energiforsyning og hvordan vil denne utvikle seg over tid? sier avdelingsdirektør for tilsyn og beredskap, Ingunn Åsgard Bendiksen.
Nærmere 70 prosent av de 350 virksomhetene som fikk spørreskjema melder om at de har hatt uønskede IKT-sikkerhetshendelser som for eksempel bedrageri over internett, datavirus og skadevare. Hendelsene rammer primært administrative systemer.
Funn fra inntrengingstester hos tre nettselskaper antyder at mange sårbarheter kunne vært unngått ved bedre leverandørkontroll, økt fokus på sikkerhetsoppdatering av operativsystemer og programvare, samt bedre rutiner for å avvikle tjenester som ikke lenger er i bruk.
– 70 prosenter et høyt tall, og viser at kompetanse på dette området er viktig for alle i bransjen, sier Åsgard Bendiksen.
Menneskelig feil og mangel på sikkerhetsbevissthet hos ansatte bidrar til at hendelser oppstår hos flere av virksomhetene. Inntrengingstestene antyder også at det er krevende å holde oversikt over en kompleks infrastruktur og å være tilstrekkelig profesjonell på sikkerhet ved innkjøp av IT-tjenester.
Funnene i rapporten understreker nødvendigheten av å heve nivået på grunnsikring av alle digitale systemer i bransjen, og særlig i administrative systemer.
Rapporten bekrefter viktigheten av at det fortsatt er fokus på sikkerhet i AMS, spesielt siden AMS er mer utsatt fra nettselskapenes administrative systemer enn driftskontrollsystemene og samtidig har funksjonalitet for utkobling av strømkunder.
Resultatene viser også et behov for kompetanseheving, veiledning og revisjoner når det gjelder utsetting av IT-tjenester. Det er viktig å ha eget personell med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, uavhengig av hvilken IT-driftsmodell virksomheten har valgt.
– NVE har gjort flere tiltak: for det første reviderer vi beredskapsforskriften og tar inn grunnsikring av IKT-systemer i denne, dernest har NVE utarbeidet en egen veileder for sikring av AMS og reviderer forskriftskravene til sikkerhet i AMS, understreker Åsgard Bendiksen.
FOU-prosjektet «Informasjonssikkerhetstilstanden i energiforsyningen» har pågått i hele 2017. NVE satte ned en egen arbeidsgruppe med deltakere fra bransjen, bransjeforeninger, KraftCERT, NSM og NVE for å arbeide med prosjektet. Prosjektet har innhentet data gjennom spørreundersøkelse og casestudier i form av inntrengingstester.
Rapporten kan lastes ned her.
Energiselskapene sitter på store datamengder, og har derfor et godt utgangspunkt for å gjøre spennende ting med big data og kunstig intelligens.
enerWE tok en prat med John Aage Tisløv, konsernansvarlig analyse og innsikt i Lyse, for å høre hvordan Lyse konsernet jobber med digitalisering og analyse.
Han forteller at Lyse har jobbet mye med å samle dataene på et sted, og strukturere de på en standard måte slik at de blir enkelt tilgjengelig for gjenbrul.
– Vi prøver å samkjøre de med et konsept i Lyse som heter Lyse dam. Slik at du har dataene lagret på en plass, men at du har ulike bruksområder for de dataene, sier Tisløv.
Det dreier seg om mange forskjellige datatyper.
– Det er interne data, og det kan for eksempel være data fra sensorer. Det kan være eksterne data, som for eksempel værdata, sier Tisløv til enerWE.
Selv om datatypene er forskjellig, er det viktig for Lyse å tilgjengeliggjøre de på en standard måte.
– En viktig del er å få standardisert dataene vi er interessert i slik at vi ikke kjøper dataene flere ganger, sier Tisløv.
Ledelsen bruker data for å ta beslutninger og styre selskapet. Det forutsetter at datagrunnlaget som beslutningene tas med utgangspunkt i er godt.
Før de begynte jobben med å samle og strukturere dataene gikk mye av jobben ut på å finne ut hvor dataene var, og det var i stor grad opp til hver enkelt controller å samle inn og holde orden på sine egne data. Det skapte utfordringer.
– Det lå mye kunnskap i regneark så det var veldig vanskelig å overføre kompetansen til en ny person hvis noen sluttet. Vi var veldig avhengig av enkeltpersoner. Nå er vi ikke så personavhengig som vi var tidligere, sier Tisløv.
Det ligger store verdier i å effektivisere på denne måten, men det er likevel ikke den største gevinsten.
– Du sparer en del penger når du lager rapporter og analyse, men det jeg tror er den beste verdien er at folk blir mer samkjørte, sier Tisløv.
Han viser også til at enklere tilgjengelighet også gir økt bruk av data.
– Hva finnes av data i dag? Veien til å finne data og bruke data blir kortere, og da blir flere interesserte i å bruke dataene.
En stor fordel er at økt bruk av data gjør at det blir mindre synsing.
– Du legger tilrette for at folk blir mer faktaorienterte, sier Tisløv.
Se hele videointervjuet øverst i artikkelen.
ANNONSE: 21. november arrangerer enerWE og Conventor Digital 2018 – Digitalisering av olje – og gassindustrien
Tirsdag leverte VNG Norge planer for å bygge ut Fenja-feltet, mens Repsol leverte sin plan for gjenoppbygging av Yme. Investeringene er på 18 milliarder kroner.
Begge planene ble overlevert til olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) på hans kontor tirsdag.
Fenja
VNG Norge, som er operatør på Fenja, opplyser at de sammen med partnerne planlegger investeringer på 10,2 milliarder kroner i utbyggingen. Planen er å starte produksjonen i 2021. Beregningene viser at feltet inneholder om lag 100 millioner fat oljeekvivalenter, for det meste olje.
– Det er en historisk dag for oss. Vi føler vi rykker opp en divisjon blant olje- og gasselskapene, sa Atle Sonesen, administrerende direktør i VNG Norge da han overleverte PUD-en til statsråden.
Han mente at prosjektet vil generere i størrelsesorden 16 milliarder kroner i skatteinntekter til Norge.
Yme
Repsol er operatør på Yme-feltet og opplyser at de planlegger investeringer på i overkant av 8 milliarder kroner.
– Det forventes at norske leverandører vil stå for 70 prosent av leveransene, opplyser selskapet.
Det har vært produksjon på feltet to ganger tidligere: først fra 1996 til 2001, da det stengte på grunn av sviktende lønnsomhet. Deretter åpnet feltet opp igjen i 2007, men med en skandalebefengt plattform med sprekker i bærekonstruksjonen. Plattformen ble skrotet i 2016.
Forventede investeringer for Yme-prosjektet var den gang 4,8 milliarder kroner, men kostnadene økte til over 14 milliarder kroner.
Så langt i år har regjeringen mottatt ti planer om utbygginger på norsk sokkel med investeringer på til sammen 125 milliarder kroner. Ifølge beregningene fra selskapene vil dette føre med seg 100.000 årsverk.
Det norske teknologiselskapet Solution Seeker forteller i en pressemelding at de har hatt et teknisk gjennombrudd, og at de har laget det de selv mener er verdens første kunstige intelligens for optimering av olje- og gassproduksjon. Etter flere års forskning på maskinlæringsalgoritmer brukt på data fra olje- og gassproduksjon, har deutviklet en hierarkisk nevral nettverksmodell som forbedrer ytelsen for sanntids produksjonsoptimering.
Modellen utnytter styrkene til nevrale nettverk kombinert med kunnskap om produksjonssystemets fysikk og logikk.
– Tradisjonelle maskinlæringsalgoritmer er ikke tilstrekkelig for å løse optimeringsproblemet for oljeproduksjon; dynamikken til et produserende oljefelt endres både med tid og kontrollinnstillinger, noe som gjør det til et svært utfordrende problem å forutsi optimale operasjonelle innstillinger. Videre kan dataene være både mangelfulle og svært usikre, sier Bjarne Grimstad, teknologisjef i Solution Seeker.
Det nevrale nettverket utnytter Solution Seeker sine algoritmer for dataanalyse, som automatisk trekker ut og genererer egnede treningsdata fra produksjonshistorikken. Nye treningsdata blir generert i sanntid fra produksjonssystemet, og modellen lærer løpende å tilpasse seg til endrede driftsbetingelser.
– Dette er et betydelig gjennombrudd og fullfører vår integrerte kunstige intelligens for sanntids produksjonsoptimalisering. Dette er en AI som produksjonsingeniøren selv kan utnytte, sier Vidar Gunnerud til, selskapets grunnlegger og daglig leder.
Læringsalgoritmene vil først bli tatt i bruk neste år på Gjøa og Vega, for henholdsvis ENGIE E&P og Wintershall. Den komplette løsningen utnytter Solution Seeker sine proprietære algoritmer gjennom tre steg; fra dataanalyse til maskinlæring til optimalisering.
Dataanalysealgoritmene utfører automatisk mønstergjenkjenning, klassifisering, statistisk analyse og komprimering av tusenvis av datastrømmer i sanntid. Læringsalgoritmene identifiserer deretter feltets adferd og sammenhenger, og muliggjør estimering av parametere, korrelasjoner og kvantifisering av tilhørende usikkerhet, før systemet automatisk genererer prediktive modeller for oljefeltet, samtidig som det kontinuerlig lærer fra nye produksjonsdata.
Til slutt utgjør Solution Seeker sin proprietære optimaliseringsalgoritme et rammeverk for skalerbar optimalisering på disse prediktive, stokastiske modellene. AI-en benytter seg av de beste teknologiene tilgjengelig, som for eksempel Google sitt TensorFlow rammeverk for maskinlæring, og kjører med cloud computing teknologi for å oppnå optimal ytelse og pålitelighet.
