Kategoriarkiv: Enerwekat

Statoil har planen klar for giganten Castberg

Halverte investeringskostnader gjør det enorme Johan Castberg-feltet i Barentshavet lønnsomt selv med en oljepris på 35 dollar fatet, ifølge Statoil. – Dette er en merkedag for landet og for videreutviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp). Senere i dag mottar han fra Statoil og lisenspartnerne Eni og Petoro planen for utbygging og drift av oljefeltet. Planlagt oppstart er 2022, og investeringskostnadene beregnes til 49 milliarder kroner. Mellom 450 og 650 millioner fat oljeekvivalenter forventes å kunne utvinnes. Det gjør Castberg til det største olje- og gassprosjektet i verden som er besluttet utbygd i år. Utfordringer Konserndirektør Margareth Øvrum i Statoil sier prosjektet vil bidra til å utvikle nordområdene og skape betydelige verdier og ringvirkninger. Men hun legger ikke skjul på at det har vært utfordringer underveis. – Prosjektet var ikke mulig å realisere på grunn av høye investeringskostnader på over 100 milliarder kroner og var kun lønnsomt med oljepriser over 80 dollar fatet. Vi har jobbet hardt sammen med leverandører og partnere, endret konsept og tenkt nye løsninger for å kunne realisere utbyggingen, sier hun. Ifølge Øvrum vil feltet nå være lønnsomt selv med oljepriser i underkant av 35 dollar fatet. – Utbyggingen vil skape betydelig aktivitet og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, både i utbyggingsfasen og når feltet er i drift, sier Søviknes. Base i Hammerfest Driften av Johan Castberg skal ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad. Feltet vil produsere i over 30 år. Det anslås at investeringene ved å drifte feltet er på rundt 1,15 milliarder kroner årlig. Direkte og indirekte vil investeringen i driftsfasen utløse rundt 1.700 årsverk nasjonalt, hvorav 500 i Nord-Norge, ifølge anslag Agenda Kaupang har gjort for Statoil. Samlet nasjonal sysselsetting i utbyggingsfasen er anslått til i underkant av 47.000 årsverk. I underkant av 1.800 av disse vil komme i Nord-Norge. De samlede inntektene fratrukket kostnadene på Castberg er i konsekvensutredningen anslått til 188 milliarder kroner, hvorav rundt 138 milliarder kroner tilfaller staten i skatter. (©NTB)

Norge har fått mer enn forventet for oljen i år

Oljeprisen er notorisk vanskelig å forutse, og det gjør det vanskelig å vite hvilken pris som skal legges til grunn for statsbudsjettets oljeinntekter. Da statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem i fjor høst ble det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 425 norske kroner pr. fat. På starten av året holdt oljeprisen seg stabilt over dette nivået, og da det reviderte statsbudsjettet ble lagt frem ble forventningen jekket opp til 444 kroner fatet. Så og si samtidig falt oljeprisen, og gikk under både det reviderte anslaget og det opprinnelige prisanslaget. Så begynte oljeprisen å løfte seg igjen, men da statsbudsjettet for neste år ble lagt frem ble forventet oljepris jekket ned til 438 kroner for både inneværende og neste år. Det skjedde samtidig som oljeprisen løftet seg til årsbeste. Målt i dollar har oljekursen vært helt nede i 44,82 dollar fatet og den er nå oppe i 64,27 dollar fatet. Oljeprisen var stabil på starten av året før den falt relativt markant før sommeren. På sensommeren og høsten har den løftet seg kraftig igjen. Oljeprisen svinger mer enn nok på egenhånd, men det norske statsbudsjettet må også forholde seg til dollarkursen. Den har også svingt mye i løpet av året. I år har den variert mellom 7,73 kroner pr. dollar og 8,68 kroner dollaren. Dollarkursen har løftet seg litt igjen mot slutten av året, og det har bidratt til høyere oljeinntekter for Norge. Målt i norske kroner har oljeprisen i år vært helt nede i 382,70 kroner fatet, og nå i begynnelsen av desember er den helt oppe i 528,87 kroner fatet. Oljeprisen har skutt i været nå mot slutten av året. Strekene viser hva statsbudsjettet forutsetter av oljepris i henholdsvis opprinnelig statsbudsjett, revidert og statsbudsjettet for 2018. Snittprisen for hele året så langt ligger på 445,93 kroner fatet. Det er altså litt over det mest optimistiske anslaget som ble brukt i det reviderte statsbudsjettet for 2017. Med utgangspunkt i finansdepartementets tommelfingerregel om at hver tikrone på oljeprisen gir et utslag på 4,3 milliarder for statens inntekter, kan vi anslå en ekstrainntekt på ca 800 millioner kroner sammenlignet med det høyeste anslaget. Sammenlignet med det siste anslaget ligger ekstrainntekten på omtrent 3,5 milliarder kroner. Les også: Oljeprisen passerte 500 kroner fatet Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

Trump reduserer landskapsvernområder

President Donald Trump kutter kraftig i to landskapsvernområder i Utah. Miljø- og urfolksgrupper varsler søksmål for å stanse vedtaket. De to vernede områdene ble opprettet av Trumps demokratiske forgjengere Bill Clinton og Barack Obama. Bears Ears og Grand Staircase – Escalante er blant de 27 områdene Trump ga innenriksminister Ryan Zinke i oppdrag å vurdere på nytt. Bears Ears anslås å romme 100.000 fortidsminner, inkludert mer en 5.000 år gammel kunst og spor fra 21 tidligere ukjente dinosaurarter. Området ligger mellom flere nasjonalparker og et navajo-reservat. Regionen regnes som hellig for flere urfolksgrupper, og det ble regnet som en seier både for dem og for miljøforkjempere da Barack Obama vernet området. Opprettelsen av landskapsvernområdet ble derimot regnet som et politisk nederlag for republikanere som var imot det de kaller et unødvendig lag med føderal kontroll som er til hinder for den lokale økonomien. Kull og olje Republikanerne, som har solid flertall i Utah, tok det også ille opp da Bill Clinton i 1996 gikk inn for vern av det naturskjønne området Grand Staircase – Escalante. Både her og i Bears Ears falt det mange republikanere – og deler av lokalbefolkningen – tungt for brystet at det ikke ville være mulig å utnytte energiressurser, blant annet store kullforekomster. – Flere milliarder tonn kull og store oljereserver befinner seg i det vernede området, skrev Zinke i et notat til Trump. Han skriver også at restriksjoner har ført til nedgang i bruken av området som beite for storfe. Trump sier han nå gir området tilbake til lokalsamfunnene. – Det er familiene og lokalsamfunnene i Utah som kjenner dette området best og elsker det høyest. Dere vet best hvordan det skal forvaltes. Deres tidløse bånd til naturen skal ikke brytes av innfall fra flere hundre mil unna, sier presidenten. Varsler søksmål – Donald Trump gjennomfører den største fjerningen av vernede områder i USAs historie. Dette er hans seneste gave til næringslivsinteressene som støtte hans valgkamp. Vedtaket savner sidestykke og kommer til å bli rettslig prøvet, sier miljøorganisasjonen Friends of the Earth. Representanter for fem urfolksgrupper sier de også kommer til å klage på vedtaket. – Vi kommer til å slå tilbake umiddelbart. Alle de fem gruppene kommer til å stå samlet for å forsvare Bears Ears, sier advokat Natalie Landreth, som jobber for en organisasjon for urfolksrettigheter. (©NTB)

Anslår at staten vil tjene 13 milliarder kroner på Goliat-feltet

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) anslår at staten vil tjene 13 milliarder kroner på Goliat-feltet. – Vi har blitt anklaget for å ha villet snakke dette prosjektet opp, men her har vi gått konservativt til verks, sier Søviknes tilE24. De nye beregningene er gjort av departementet i samarbeid med Oljedirektoratet basert på de siste tilgjengelige data fra direktoratet og oljeselskapet Eni. Dermed får man også regnet med at Goliat-feltet har vært stengt siden starten av september grunnet de mange problemene og pålegget fra Petroleumstilsynet. Søviknes har fått kritikk for å ikke bruke tall fra Oljedirektoratet da han i høst skulle opplyse Stortinget om lønnsomheten i Goliat-feltet. Han avviser blankt at feltet aldri vil bli lønnsomt. I et brev til Stortinget skriver Søviknes «at «statens forventede netto skatteinntekter fra utbyggingen er beregnet til 13 milliarder kroner» målt i dagens pengeverdi (udiskontert). Ifølge E24 er oljefeltets avkastning mindre lønnsomt enn en rekke andre felt. Olje- og energidepartementet har kommet fram til at feltet får en internrente på mellom 0,9 og 5,9 prosent, mot 7 prosent, som er det mer normale nivået staten legger til grunn for å beregne om et felt er «lønnsomt» nok. – Hadde jeg fått 5,9 prosent avkastning på sparekontoen min hadde jeg vært strålende fornøyd, sier Søviknes. Statsråden forklarer at når de har regnet konservativt inkluderer dette ikke gassen som finnes i Goliat, det er ikke regnet inn nye funn eller kostnadseffektivisering i driften eller hos operatøren. – Men jeg vil understreke det jeg har sagt før, at alle slike beregninger legger en del forutsetninger til grunn, og det nøyaktige tallet for lønnsomheten vil ingen kunne regne seg fram til før feltet er nedstengt og slutt, sier Søviknes. (©NTB)

Teamet som gikk fra å bli oppsagt til å kjøpe 10 % av Valhall-feltet

I dag kom meldingen om at det nystartede oljeselskapet Pandion Energy har inngått en avtale med Aker BP ASA om å kjøpe en eierandel på 10 % av Valhall-området. Pandion Energy ble stiftet i november i fjor, og har siden den tid hatt god fart. Selskapet har fra før en 20 % eierandel i utbyggingsprosjektet Cara, et av de største funnene på norsk sokkel i 2016, hvor ENGIE E&P er operatør. enerWE har tatt en prat med Oksana Hillervik som sitter i ledelsen i Pandion Energy. Et utdrag av praten ble forrige uke publisert som podcast. Under følger hele intervjuet. Fikk den vonde beskjeden sommeren 2016 Sommeren 2016 var Oksana Hillervik på vei opp på fjellet. De skulle feriere på en seter. Hun hadde nettopp fått en liten baby, og gledet seg til å tilbringe mye tid sammen med familien. På vei oppover til seteren ringer det fra oljeselskapet der hun jobbet. Han forteller at selskapet har besluttet å trekke seg ut av Norge. Implisitt betyr det at alle ansatte mister jobben. – Hva tenkte du da du fikk denne beskjeden? – Shit. Jeg har mistet jobben! Det var helt surrealistisk. Vi var på vei inn i et område uten mobildekning uten mulighet for å få sjekket internett. Oksana forteller om alle tankene som svirret rundt i hodet hennes. – Hva ville dette bety for meg som var i permisjon? Ville jeg måtte bruke resten av permisjonen til å lete etter en ny jobb? Norge har en politikk som sikrer kvinner i næringslivet Familien avbrøt ferien på seteren for å komme seg tilbake til byen. Da Oksana igjen fikk mobildekning begynte hun å undersøke hvilke rettigheter hun hadde i foreldrepermisjonen. Hun fant blant annet ut at man ikke kan bli oppsagt med virkning i fraværsperioden i forbindelse med foreldrepermisjon. – I ettertid har jeg gjort meg noen refleksjoner om det vernet vi har i Norge i permisjonstiden. Jeg er overbevist om at dette bidrar positivt til å sikre kvinner i næringslivet og er god politikk. Forberedte seg på å måtte søke jobb utenfor oljebransjen Men selv om Oksana ikke ble oppsagt mens hun var hjemme i permisjon, så visste hun hva som ventet henne når hun skulle tilbake på jobb. – Tusenvis av oljejobber har forsvunnet i de siste årene. Var du redd for å bli en del av statistikken over arbeidsledige? – Jeg jobber med HMS og jeg har en bredere bakgrunn enn bare fra olje. Så jeg tenkte at jeg på sikt skulle klare å finne noe å falle tilbake på. Kanskje jeg måtte bevege meg over til andre bransjer. Ledelsen fikk på plass ny investor med tro på norsk sokkel Men mens Oksana var hjemme i foreldrepermisjon, jobbet den tidligere ledelsen i selskapet på spreng for å finne en løsning. De tidligere kollegene mente det var potensiale i flere av lisensene og at man hadde et godt team, som de ønsket holde sammen i størst mulig grad. – På slutten av fjoråret inngikk de en avtale med PE-fondet Kerogen Capital, et forvaltningselskap med base i Hong Kong og London. De har stor tro på norsk sokkel. Videre så registrerte de et nytt selskap, og fikk i land en avtale om å overta den resterende lisensporteføljen fra selskapet som skulle trekke seg ut, som blant annet inneholdt en 20% eierandel i et av de største funnene på norsk sokkel i 2016, Cara-funnet. Oksana ble invitert inn i ledelsen i det nye selskapet Oksana Hillervik gikk fra å miste jobben til å bli tilbudt en plass i ledergruppen i Pandion Energy. I januar 2017 var foreldrepermisjonen over, og hun begynte som Vice President HSE & Operations i Pandion Energy og gikk i gang med prekvalifisering av selskapet. Finanisering på totalt mer enn 3 milliarder kroner Kerogen Capital har tidligere i år annonsert at de vil investere opp til 2,5 milliarder kroner i Pandion Energy. Videre så har selskapet nylig også inngått en låneavtale med BNP Paribas og SEB for finanisering av sine lete- og avgresningsaktiviteter på norsk sokkel. Lånet har en ramme på 400 millioner kroner med en opsjon på å øke lånebeløpet med ytterligere 200 millioner kroner. De får energien fra hverandre Teamet som jobber med å bygge opp det nye oljeselskapet Pandion Energy fikk kroken på døren fra tidligere eiere. Allikevel ville de ikke gi opp. – Hvor får dere energien fra? – Vi får mye energi fra hverandre. Flere hadde jobbet sammen i mer enn 10 år. Drivkraften var å holde gjengen sammen. Vi er som brikker som passer sammen, sier hun og fletter fingrene – og alle har hver sin spesialitet. Gründertilværelsen får frem det beste i hver enkelt Oksana mener at rammene i et gründerselskap trekker frem det beste i hver enkelt. – I et lite selskap er det mulig å utnytte spesialkunnskapen til den enkelte veldig effektivt. Noe av det som geologigjengen vår er gode på er å se på gamle funn på en ny måte for å oppdage noe som andre har oversett. Dette fordi det er mulig å bevege seg frem og tilbake mellom ulike disipliner. Valgte Industriell Økonomi for å slippe å velge Oksana Hillervik studerte på Industriell Økonomi på NTNU. I tillegg gikk hun på Gründerskolen. – Hva drømte du om å bli når du ble stor? – På Industriell Økonomi lærer man at man skal bli «investment banker» eller drive med «management consulting», sier hun med et glimt i øyet og ler. Jeg så definitivt for meg en konsulenttilværelse. Det har mye med hvilke næringer du blir eksponert for i studentmiljøet, og konsulentselskapene er flinke til å promotere seg. Hun spøker litt med at hun valgte Industriell Økonomi for å slippe å velge hva hun skulle studere. – Ja, det er et tverrfaglig studium så man kan utsette spesialiseringen. Det er også den store fordelen med konsulentbransjen. Du kan hoppe fra prosjekt til prosjekt og oppleve ulike selskaper. Da jeg begynte å jobbe så begynte jeg som konsulent, og det var litt tilfeldig den gangen at det ble mot oljebransjen. – Hvor er du om fem år? – Jeg har et mantra om at jeg gjerne kan gjøre det jeg gjør nå om et år, men jeg vil gjerne ikke vite det på forhånd. Det er noe av det jeg synes er morsomt ved å være med på dette. Jeg følger meg utrolig heldig som ble spurt om å bli med. Det er mye penger som er lagt på bordet, og det er mange ambisjoner hos eieren og hos hele teamet. Det er åpent hvilken vei det går. Hun forteller at hun har venner som synes at hun er «spenna gæren» som ikke aner hva hun gjør om ett år eller om fem år. – Nei, men det eneste jeg ikke tviler på er at det blir mange muligheter å hoppe på underveis. Så gjelder det å kjenne de igjen når de kommer og gjøre det beste ut av det, avslutter hun. — enerWE har tatt en prat med Oksana Hillervik som sitter i ledelsen i Pandion Energy. Et utdrag av praten ble forrige uke publisert som podcast.

– Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over

Finansminister Siv Jensen (Frp) gleder seg over at den vanskeligste perioden for økonomien ligger bak oss, men varsler en ny tid for oljepengebruken fremover. – Det er grunn til å glede seg over at den vanskeligste perioden nå er bak oss. Regjeringens politikk har virket. Veksten i norsk økonomi er på vei opp, ledigheten går ned og det skapes flere jobber. Konjunkturnedgangen som fulgte etter oljeprisfallet for tre år siden, er nå over, sa Jensen under mandagens finansdebatt i Stortinget. Hun varslet at regjeringen legger opp til en nøytral finanspolitikk i 2018, og oljepengebruken over budsjettet anslås til under 3 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet. – Siden handlingsregelen ble innført, har sterkt vekst i fondskapitalen gitt rom for at hver sittende regjering har kunnet øke bruken av oljeinntekter betydelig. Nå går vi inn i en ny tid. For det første gir lavere petroleumspriser mindre inntekter for staten. For det andre er anslaget for forventet realavkastning justert ned, fra 4 til 3 prosent, fremholdt Jensen. (©NTB)

Nå utgjør vannkraften «bare» 94,5 prosent av norsk elektrisitetsproduksjon

I sin siste månedlige oppdatering av elektrisitetsstatistikken skriver SSB at vannkraften i oktober utgjorde 94,5 prosent av elektrisitetsproduksjonen i oktober. Totalt ble det produsert 12,4 TWh med strøm i oktober, og det var en økning på 2,9 prosent fra samme måned i fjor. Vannkraften økte med 0,9 prosent, men samtidig steg varmekraftproduksjonen med 19,1 prosent og vindkraftproduksjonen med hele 115,3 prosent. Dermed falt andelen fra vannkraft. Elektrisitetsforbruket falt litt  og endte på 10,1 TWh. Norge hadde dermed et ganske markant kraftoverskudd. Ser vi på utviklingen over tid, ser vi at vi må helt tilbake til 2013 for å finne en måned der strømimporten var større enn strømeksporten. Grafen viser produksjon, forbruk, import og eksport av kraft fra 2010 og frem til og med oktober 2017. Vindkraften har vokst kraftig i Norge i det siste, men det er fra et relativt lavt nivå. Når vi setter opp fordelingen mellom vannkraft, varmekraft og vindkraft over tid, ser vi at vannkraften fortsatt dominerer fullstendig. Selv om vindkraften har økt, er det fortsatt vannkraften som dominerer norsk kraftproduksjon. Les også: Oslo og Akershus «importerer» mest strøm fra de andre fylkene Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Nystartet norsk oljeselskap kjøper seg inn i Valhall-området

Pandion Energy er et nystartet norsk olje- og gasselskap som ble grunnlagt så sent som i november 2016. De fokuserer på lete-, avgrensnings- og utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel. Les også: I fjor mistet hun jobben Nå forteller selskapet i en pressemelding at de har inngått en avtale med Aker BP ASA om å kjøpe en 10 prosent eierandel i Valhall-området. Siden oppstart av produksjonen i 1982, regnes Valhall fortsatt som et av de største norske oljefeltene i den sørlige del av Nordsjøen. Sammen med Hod-feltet er det produsert mer enn én milliard fat oljeekvivalenter, som er mer enn tre ganger så mye som forventet da feltet ble åpnet. Etter at det i 2013 ble installert en ny produksjon -og hotelplattform på feltet, produserer feltet ca 37.500 fat oljeekvivalenter per dag, og er det forventet at feltet vil produsere i flere tiår til. Aker BP, operatøren på Valhall, har ambisjoner om å produsere ytterligere 500 millioner fat. – Vi er glade og stolte av å bli valgt av Aker BP som partner på et felt av en slik kvalitet. Gjennom kjøpet av 10 prosent av Valhall tilegner vi oss et vesentlig produksjonsvolum og betydelig vekstpotensial både i nærliggende utviklingsprosjekter på feltet og mer langsiktige videreutviklingsplaner, nye funn og optimalisering. Dette er utfordringer som passer godt for Pandions team og vi gleder oss alle til kunne jobbe sammen og dele erfaringer med Aker BPs dyktige folk i årene fremover, sier administrerende direktør, Jan Christian Ellefsen.  Han påpeker at dette er en ny viktig milepæl for veksten av Pandion Energy, som ble stiftet i november i fjor. Selskapet har fra før en 20 prosent eierandel i utbyggingsprosjektet Cara, et av de største funnene på norsk sokkel i 2016, hvor ENGIE E&P er operatør. Les også: I fjor mistet hun jobben

Statoil ut av Myanmar

Statoil har trukket seg ut av Myanmar fordi konsernet har kommet til at det er lite sannsynlig at de vil gjøre noen drivverdige funn der. – Vi har tatt en beslutning om å gå ut av den lisensen vi har i Myanmar, AD 10 som den heter, etter at vi har gjennomført en periode med studier. Basert på de dataene vi har, tror vi det er små muligheter til å gjøre et kommersielt funn der, sier Statoil-talsmann Erik Haaland til Dagens Næringsliv. Oljeselskapet gikk inn i Myanmar i 2014 da landet åpnet flere leteområder utenfor kysten, og det oppsto en politisk oppmykning som brakte fredsprisvinner Aung San Suu Kyi ut av husarrest. Beslutningen om å trekke seg ut kommer før en såkalt «drill or drop»-tidsfrist myndighetene har satt i mars, da oljeselskapene enten må gå videre med planer for letelisensene, eller levere tilbake arealet. Haaland sier det ikke er noen dramatikk i beslutningen. Statoil har i de siste årene fulgt en strategi om at selskapet både skal gå tidlig inn i nye oljeområder, men også være klar til å kaste kortene tidlig. Bare siden 2014 har Statoil entret sju nye land og forlatt tre. (©NTB)

Fire av ti: Arbeidslivet blir mer autoritært

Arbeidslivet går i en mer autoritær retning, mener 42 prosent av de spurte i en studie. Andelen er enda høyere i olje- og energibransjen. Mens vel én av tre mellom 19 og 25 år mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning, er andelen 47 prosent blant arbeidstakere over 60 år. – Opplevelsen av at arbeidslivet går i autoritær retning har med nedskjæringer, kutt i bemanningen og omorganiseringer å gjøre. Det ser ut til at toppledelsen i denne typen prosesser tar mer makt og plutselig ikke bruker systemer for medbestemmelse og medvirkning i like stor grad lenger, sier Eivind Falkum, en av forskerne bak studien. Mandag lanserer Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) rapporten Medbestemmelsesbarometeret 2017. Forskjellene fra fjorårets studie er relativt små, og det er derfor for tidlig å si noe sikkert om trender. Men Falkum mener barometeret, som flere andre undersøkelser, tyder på at den norske arbeidslivsmodellen er under press. – For oss ser det ut til at man nærmest får en todeling av arbeidslivet: Én del som fortsatt holder seg med medvirkning og medbestemmelse, og en annen del som ikke prioriterer dette. Svake tall for olje og gass Årets undersøkelse viser at arbeidstakere i olje-, gass- og energibransjen i høyest grad melder om standardisering og kontroll, samt lojalitet og lydighet, og lavest medvirkning og medbestemmelse. Den samme tendensen preger sektorene transport og samferdsel og helsetjenestene i både kommunal og statlig sektor. – Innen olje og gass er det 60 prosent som sier at det går i en mer autoritær retning. Det handler om standardisering, nedbemanning og kostnadskutt som gjør at rommet for ansatte til å øve innflytelse, blir mye mindre, sier Falkum til NTB. Oljebransjen har vært gjennom harde omstillinger de siste årene, ikke minst i kjølvannet av det voldsomme oljeprisfallet høsten 2014. – Vi vet også at tillitsvalgte i de store oljeselskapene klager på at de ikke blir tatt med på råd når bedriftene finner ut at de skal nedbemanne, påpeker Falkum. Staten svakere enn private Noe overraskende er det også at 46 prosent av arbeidstakere i staten mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning, en 9 prosentpoeng høyere andel enn i private, norske virksomheter. Det er imidlertid store variasjoner mellom ulike deler av staten. 58 prosent i statsaksjeselskaper som NSB og Posten mener vi går i en mer autoritær retning, mens 47 prosent i helseforetakene og 36 prosent i universitets- og høyskolesektoren mener det samme. Samtidig er opplevelsen av medvirkning og medbestemmelse lavere i staten enn i det private, og opplevelsen av styring og kontroll er høyere i staten enn i det private. – Blant de statseide selskapene virker det som de enten prøve å følge den norske modellen, med medvirkning og partssamarbeid, eller så tar de i bruk mer amerikanske ledelsesmodeller, hvor den innflytelsen ikke er så viktig, kommenterer Falkum. Medbestemmelsesbarometeret har gjort det mulig å analysere utviklingen av ansattes opplevelse av innflytelse i arbeidet og oppfatninger av styring, organisering og ledelse på arbeidsplassene. Barometeret eies av Den norske legeforening, Politiets Fellesforbund, Forskerforbundet, Forbundet for Ledelse og Teknikk, SAFE og Lederne. Datainnsamlingen er foretatt av TNS Gallup. (©NTB)