Tidligere denne uken publiserte enerWE en større gjennomgang av elavgiften, hva den er, hvem som må betale den og hvor mye den utgjør for statens inntekter. Kort fortalt er den nå på 16,32 øre pr. kWh, og den vil bringe inn 10,5 milliarder kroner til statskassen i år. Det er mye penger, men de færreste har et klart forhold til hvor mye litt over 10 milliarder faktisk er. Vi tenkte derfor at vi skal se litt på hvordan elavgiften står seg opp mot andre særavgifter som den norske stat ilegger forskjellige typer forbruk. For å få et ordentlig perspektiv har vi valgt å se på tallene både litt bakover og fremover i tid. Ved å se på offentlige tall fra Statsregnskapet.no og statsbudsjettet for 2018, samt litt god hjelp fra Direktoratet for Økonomistyring (DFØ) har vi satt opp statens inntekter for utvalgte særavgifter fra 2010 og frem til neste år. For perioden 2010 til 2016 baserer vi oss på faktiske tall, mens vi for inneværende år baserer oss på foreløpige tall og prognoser. For 2018 tar vi utgangspunkt i estimatene som Finansdepartementet oppgir i statsbudsjettet for 2018. Fra 7,3 til 11,1 milliarder kroner Tallene viser at statens inntekter fra elavgiften har økt kraftig de siste årene. I 2010 dro staten inn 7,3 milliarder kroner i elavgift, og den lå på mellom 7 og 8 milliarder kroner frem til og med 2014. Etter det steg den kraftig, og den passerte 10 milliarder kroner for første gang i 2016. Neste år forventes det at den stiger til 11,1 milliarder kroner. Elavgiften bidro med 7,3 milliarder kroner til statskassen i 2010. I 2018 forventes det at den drar inn 11,1 milliarder kroner. Fra 11,01 til 16,58 øre kWh Noe av dette skyldes økt forbruk, men mye skyldes økt avgift. Fra 2010 har elavgiften steget fra 11,01 øre pr. kWh til 16,32 øre i år. Til neste år øker den til 16,58 øre pr. kWh. Elavgiften har økt fra 11,01 øre pr. kWh i 2010 til 16,58 øre kWh neste år. Fra minst til nest størst Ser vi på elavgiften opp mot andre særavgifter som alkoholavgiften, tobakksavgiften og veibruksavgiftene for bensin og diesel, ser vi at elavgiften har gått fra å være den minste av disse i 2010 til å bli den nest største i 2018. Den tykke blå linjen viser statens inntekter fra elavgiften, mens den røde er alkoholavgiften, den brune er tobakksavgiften, den gule er veibruksavgiften på bensin og den grønne er veibruksavgiften på diesel. Større enn tobakksavgiften Mens elavgiften går fra 7,3 milliarder i 2010 til 11,1 milliarder i 2018, har tobakksavgiften gått fra 7,4 til 7,1 milliarder kroner. Alkoholavgiften utgjør fortsatt markant mer enn elavgiften, men forskjellen er ikke lenger like stor. Den har gått fra 11,3 milliarder kroner i 2010 til 13,6 milliarder neste år. Det betyr at elavgiften har gått fra å utgjøre 64,6 prosent av alkoholavgiften til å utgjøre 81,6 prosent av den. Det betyr at dersom utviklingen fortsetter er det bare et spørsmål om tid før elavgiften også blir større enn alkoholavgiften. Elavgiften vs bensin og diesel Det er også interessant å se at elavgiften er i ferd med å bli større enn veibruksavgiftene for både bensin og diesel. Veibruksavgiften er en avgift som må betales for hver liter, og den utgjør brorparten av bensin- og dieselavgiftene. For bensin er den nå på 5,19 kroner pr. liter mens den for diesel er 3,80 kroner literen. Veibruksavgiften for bensin har gått fra å dra inn 7,4 milliarder kroner i 2010 til 5,2 milliarder kroner neste år. Nedgangen kommer på tross av at denne avgiften har økt i løpet av perioden, og det er fordi det selges stadig mindre bensin. For diesel har veibruksavgiften gått fra 8,5 milliarder kroner i 2010 til 10,2 milliarder neste år. Den har altså økt, men ikke like mye som elavgiften. Så må det bemerkes at veibruksavgiften ikke er den eneste avgiften på bensin og diesel. De ilegges også CO2-avgift, og den er på 1,04 kroner pr. liter for både bensin og diesel. Det betyr at diesel fortsatter bringer inn mer penger til statskassen enn elavgiften når man legger sammen veibruksavgift og co2-avgift, men at elavgiften fortsatt er større enn vebruksavgiften og CO2-avgiften for bensin. Oppsiktsvekkende utvikling Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge synes tallene er interessante og oppsiktsvekkende. – Det mest oppsiktsvekkende er at inntektene fra elavgiften øker såpass mye i perioden, mens fossile avgifter faller eller flater ut, sier Aslak Øverås, informasjonssjef i Energi Norge til enerWE. Energi Norge mener dette er en god illustrasjon på hvor problematisk skatte- og avgiftsnivået er for norsk kraft. – Tallene er egentlig enda høyere, fordi det også betales moms på toppen av avgiften. Strømregningen består nå av 40 prosent avgifter. Det mener vi er uheldig av flere grunner. Både fordi det sender et signal om at det skal straffe seg å bruke klimavennlig energi. Men også fordi politikerne skyver en større regning over på forbrukerne, som de kommende årene også må regne med å betale mer for de store investeringene som er planlagt i strømnettet, sier Øverås. Interesseorganisasjonen mener at den norske kraftbransjen totalt sett skattlegges for hardt, og mener det blir feil at fornybar vannkraft skattlegges hardere enn olje og gass når man tar med selskapsskatten, eiendomsskatten, naturressursskatten, konsesjonsavgiftene og grunnrenteskatten. Greit for Zero Energi Norge får likevel ikke støtte for sitt syn hos Miljøorganisasjonen Zero. De ser i utgangspunktet ikke noe galt i at elektrisiteten avgiftslegges på denne måten selv om det er en avgift på en fornybar energikilde. – Det er generelt fornuftig å hente inntekter fra energiforbruk, fordi det gir incentiver til effektivisering og atferdsendring. Selv om inntekten fra elavgiften totalt sett er høyere enn fra dieselavgiften og bensinavgiften, er det heldigvis slik at avgiften per kWh fossilt drivstoff er langt høyere enn på elektrisitet, sier Holm til enerWE. Holm er mer opptatt av at avgiftene på fossilt drivstoff må økes. – Vi ønsker at avgiftene på fossilt drivstoff skal øke gradvis, og ønsker ikke tilsvarende økning på el, fordi det vil svekke lønnsomheten i elektrifisering, altså at vi erstatter fossil energibruk med strøm i alle sektorer der det er mulig. Samtidig er det ønskelig med avgift på el for å stimulere energieffektivisering, men vi mener det viktigste er å svekke konkurransekraften til fossile energibærere, sier Holm. Bli med i Facebook-gruppen for ENERGIBRANSJEN Les også: Alt du trenger å vite om elavgiften Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Elavgiften økes til 16,58 øre kWh Så mye strøm bruker trikken og t-banen Strømprisene økte med 15 prosent Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

I gjennomsnitt kostet strømmen 33,3 øre per kilowattime i tredje kvartal i år, en økning på 9 prosent fra den samme perioden i fjor. Tar man med nettleie og avgifter måtte norske husholdninger ut med i gjennomsnitt 95,2 øre, viser elektrisitetsprisene som Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram fredag. Mens nettleien utgjorde 27,9 øre, var forbruksavgiften på elektrisk kraft samt merverdiavgift på 34 øre. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat er en viktig årsak til prisøkningen høy eksport av strøm som følge av uvanlig mye stans i svensk kjernekraft. Prisstigningen har også sammenheng med høyere kullpriser. Fortsatt er det slik at det er kontrakter med variable priser som er dyrest, i snitt 36 øre utenom avgifter og nettleie. Den vanligste kontraktstypen følger den såkalte elspotprisen. Her var den gjennomsnittlige strømprisen 32,3 øre. Den billigste strømmen fikk de som har inngått ettårig fastpriskontrakt. Her var den gjennomsnittlige strømprisen 31 øre. (©NTB) Les også: – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Elbiler får mye oppmerksomhet i Norge, og det er ikke så rart. Vi ligger helt i verdensteten når det gjelder antall solgte elbiler sett opp mot beforkningsstørrelsen. Det betyr ikke at den norske transportbransjen er elektrifisert. – Så mye fokus som transportbransjen nå har på batterier og hydrogen, kan man få inntrykk av at vi er langt inne i el-revolusjonen, men ennå er vi bare i startgropa. Selv om elbiler nå riktignok utgjør 15 prosent av nybilkjøpene, er fortsatt bare 4 prosent av den norske bilparken elektrisk. Veitransporten er i all hovedsak fossil, sier utviklingsdirektør Øyvind Leistad i Enova, i en pressemelding. Enova har lagt ut en ny markedsutviklingsrapport, og der skriver de at utslippene fra transportsektoren er relativt stabile. De positive effektene av økt antall elbiler og stadig flere hybridbiler spises opp av økt transportmengde. – På veien mot lavutslippssamfunnet må utslippene fra bilparken ned mot null, men for at utslippene i det hele tatt skal minke, må klimavennlige alternativer tas i bruk i langt større grad, sier Leistad. Enova bidrar med støtte til næringslivet og offentlige virksomheter gjennom bygging av hurtigladere, innkjøp av nullutslippskjøretøy og testing av ny teknologi. Enovas markedsutviklingsrapport viser at mens årlig elektrisitetsbruk vokste i takt med effektbruken fram til 2011, har maksimalt effektuttak økt raskere. – Det er for tidlig å si om den raskere økningen i effektbruk er en ny trend som vil fortsette. Flere andre utviklingsforhold i samfunnet peker riktignok i retning av dette, hvor økt antall elbiler er ett av dem. Faktorer som befolkningsvekst, større bygningsmasse, elektrifisering av sokkelen, mer kraftkrevende industri og landstrøm til skip vil også øke behovet for å levere mer elektrisitet samtidig, sier Leistad. Dette må ses i sammenheng med det etterhvert vil bli innført effektprising i Norge. – Dagens kraftnett er ikke bygget for at alle norske husstander setter en elbil på lading omtrent samtidig når man kommer hjem fra jobb. Å skulle bygge ut nettet for slike effekttopper ville blitt meget kostbart, sier Leistad. For å kunne implementere effektprising må alle norske kunder ha en AMS ferdig installert. Sånn sett er AMS en forutsetning for å kunne implementere effektprising, men det kan også være en del av en løsning som gjør det mulig å droppe det. – Nye, digitale strømmålere med gode tilleggsløsninger åpner for smarte tiltak som for eksempel tidsriktig lading av elbiler, og sammen med effektprising kan dette bidra til å redusere effektproblematikken. Batteriene i elbilene kan til og med brukes som buffer for å ta unna toppene i energibruk i hjemmene. Igjen er vi avhengige av innovasjon for å få dette til i praksis, sier Leistad. Her kan du laste ned og lese Enova-rapporten.

SSB har oppdatert kvartalstallene for investeringene, og de viser totalt sett en nedgang på 6,7 prosent sammenlignet med samme tid i fjor. De samlede anslagene for investeringer innen olje og gass, industri, bergverksdrift og kraftforsyning anslås til 205 milliarder kroner. Nedgangen drives av et fall på over 11 prosent innenfor olje- og gassvirksomheten. Selv om det er fortsatt nedgang innen olje og gass, er ikke nedturen like bratt som den var. Den samlede nedgangen kunne vært større, men fallet dempes av at investeringsveksten innen kraftforsyning er på hele 21 prosent. – For 2018 anslås de samlede investeringene nå til 203,6 milliarder kroner. Dette er 3,4 prosent høyere enn tilsvarende anslag for 2017, gitt i 4. kvartal 2016. Oppgangen i 2018 drives av at det indikeres svært høy investeringsvekst innenfor både industri og kraftforsyning, skriver SSB. Det er først og fremst innen distribusjons- og produksjonsleddet at det er stor vekst i kraftforsyningen. – Virksomhetenes anslag for samlede investeringer i kraftforsyning er nå anslått til 32,7 milliarder kroner, mål i løpende verdi. Anslaget ligger nesten på 21 prosent over tilsvarende anslag for 2016. Betydelig vekst innenfor både distribusjons- og produksjonsleddet bidrar til oppgangen, skriver SSB. Installasjonen av AMS i alle hjem bidrar også. – Innenfor overføring og distribusjon av elektrisitet kan økningen knyttes til videre oppgradering av kraftnettet, samt installering av smarte strømmålere (AMS). Arbeidet med installering av smarte strømmålere pågår i perioden 2016–2018, hvor hovedtyngden av investeringene utføres i år, skriver SSB Det er også stor aktivitet innen utbygging av nye vindparker, og SSB skriver at det trolig henger sammen med nye avskrivingsregler, samt at elsertifikatordningen utgår i 2021. Det gir prosjektene et insentiv for å sette i gang nå. – De nyeste anslagene for 2018 antyder en ny rekord i kraftforsyning på 37,7 milliarder. Anslaget for neste år ligger om lag 19 prosent over anslagene for 2017, gitt i 4.kvartal fjor. Det er særlig veksten i næringen produksjon av elektrisitet som bidrar til oppgangen, men også for overføring og distribusjon av elektrisitet ventes det vekst i 2018, skriver SSB.