Kategoriarkiv: Enerwekat

Oljedirektoratet kritiseres for dårlig informasjonssikring

Informasjon om norsk oljevirksomhet er for dårlig sikret av Oljedirektoratet, ifølge Riksrevisjonen. – Det er sterkt kritikkverdig at Oljedirektoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet i samsvar med e-forvaltningsforskriften og anerkjente standarder, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Digitaliseringen bidrar til å gjøre kritiske samfunnsfunksjoner sårbare, og det blir tatt i bruk stadig mer avanserte metoder ved dataangrep på statlige virksomheter, påpeker Riksrevisjonen. Foss understreker at manglende informasjonssikkerhet både kan skade samfunnets tillit til direktoratet og få forretningsmessige konsekvenser. Ifølge Foss er det ikke noen klar sammenheng mellom sårbarheten og risikoen og de sikkerhetstiltakene som er iverksatt. Det er heller ikke gjennomført noen evaluering og forbedring av styringssystemet for informasjonssikkerheten. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) opplyser at Oljedirektoratet i 2017 har styrket bemanningen og kompetansen på området og engasjert en ekstern konsulent. Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp at flere etater har svake systemer for informasjonssikkerhet, men at årets revisjon viser at det fortsatt er store mangler. – Svak styring og oppfølging av informasjonssikkerhet gir risiko for at sensitiv informasjon, også personopplysninger, kan komme på avveie, og at viktige tjenester for samfunnet settes ut av funksjon, sier Foss. (©NTB)

Klimaendringer truer en firedel av verdensarven

62 av stedene som står på UNESCOs verdensarvliste, trues av klimaendringene. Tallet har nærmest doblet seg siden 2014, viser ny rapport. Ifølge The International Union for Conservation of Nature (IUCN), har andelen truede steder som befinner seg på UNESCOs verdensarvliste, steget fra 35 i 2014 til 62 i 2017. Rapporten er lagt fram på klimakonferansen COP23, som for tiden pågår i Bonn. De truede områdene inkluderer korallrev, isbreer og våtmark. – Måten denne trenden har økt med høy fart over de siste tre årene, har vært sjokkerende for oss, og rapporten advarer om at nummeret sannsynligvis vil øke, sier IUCN-direktør Inger Andersen. Ifølge rapporten er 29 prosent av stedene på listen betydelig truet. 7 prosent av stedene, deriblant Everglades nasjonalpark i USA og Lake Turkana i Kenya, har kritiske utsikter. Tre listede korallrev har blitt rammet av det rapporten beskriver som «ødeleggende korallbleking». Korallbleking en skadelig tilstand hvor korallene støter fra seg algen som lever i den, og dermed mister farge. Tilstanden fører ofte til at korallen dør. Verdensarvlisten er øremerket for å bli beskyttet til framtidige generasjoner. Forhandlere er i disse dager samlet i Tyskland for å diskutere tiltak for å gjennomføre Parisavtalen som ble vedtatt av over 180 land i 2015. Formålet med Parisavtalen er å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. I tillegg skal landene styrke sin evne til å tilpasse seg klimaendringene. Rike land skal innen 2020 skaffe til veie minst 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i fattige land. (©NTB)

Regjeringsadvokaten: Klimasaken har ingenting i retten å gjøre

Søksmålet mot staten for oljeboring i Barentshavet er en «amerikanisering» av norsk rett, mener regjeringsadvokat Fredrik Sejersted. Tirsdag åpnet den historiske klimarettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten i Oslo tingrett. Miljøorganisasjonene mener tildelingen av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet, den såkalte 23. konsesjonsrunden, er i strid med Grunnlovens paragraf 112 som slår fast at et godt miljø skal sikres for framtidige generasjoner, og at staten skal gjennomføre tiltak i tråd med dette. Men å gå til retten for dette er en ren amerikanisering av domstolen og et forsøk på å flytte makt fra Stortinget til domstolene, mener regjeringsadvokaten. – Det er nytt at en rettssal brukes som en politisk arena. Av alle samfunnsspørsmål er miljø og klima noe av det som debatteres mest. Men det er ikke en debatt som bør rettsliggjøres på amerikansk vis, sa Sejersted da han startet sitt innledningsforedrag i retten tirsdag. Stor interesse Rettssaken er møtt med stor interesse både nasjonalt og internasjonalt, og utfallet kan få mye å si for framtidig miljøkamp. – En avgjørelse i miljøbevegelses favør vil bli lagt merke til og vil skape en viktig presedens. Så det som kan vinnes er mye, sier jussprofessor Ole Kristian Fauchald ved Universitetet i Oslo til NRK. Rettssaken er omtalt som «et bikkjeslagsmål» om en betent del av norsk klimapolitikk, nemlig oljeleting i nord. 23. konsesjonsrunde åpner helt nye områder for oljeleting, lenger nord og øst enn noen gang tidligere. – Aldri tidligere har vi i Norge hatt oljeboring i iskantsonen og så langt fra land. Oljesøl vil være en katastrofe i dette området. Disse vedtakene er fullstendig uakseptable sett fra et miljøperspektiv, slo miljøvernernes advokat Cathrine Hambro fast i retten. Både Miljødirektoratet og Norsk Polarinstitutt har frarådet oljeboring i 20 av de 40 blokkene som 13 oljeselskaper har fått rettighetene til. – Stort inngrep Miljøvernerne mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima, og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet. – Vi ber retten om å foreta en kvalitetskontroll av vedtaket og se om det er innenfor de retningslinjene som gjelder for vedtak som kan ha irreversible konsekvenser, sier Hambro. I retten gikk hun detaljert til verks for å vise at det å lete etter og bore opp mer olje er i strid med Norges internasjonale klimaforpliktelser. Saksøkerne mener også at de økonomiske analysene staten har lagt til grunn for tildelingene, ikke holder vann. I alt fire sakkyndige skal forklare seg for retten om disse sidene av saken. – Intet brudd Regjeringen ved regjeringsadvokaten viser på sin side til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser. Dermed er intet brudd på Grunnloven skjedd, mener de. – Det korrekte rettslige vurderingstemaet er om myndighetene i tilstrekkelig grad har truffet tiltak for å hindre skader på miljø og klima, mener Sejersted, som i retten påpekte at sikring mot miljøskader er en integrert del av norsk petroleumspolitikk. – Dette har vært et relativt ordinært vedtak om tildeling på sokkelen, som er gjort helt i henhold til gjeldende lover, forskrifter og praksis, slo han fast og viste til at Stortinget tre ganger har stemt ned forslag om å skrote 23. konsesjonsrunde. – Vedtaket er derfor uomtvistelig gyldig i henhold til norsk lov, sier han. (©NTB) Les også:  Stor interesse for klimarettssak Dette mener regjeringsadvokaten om oljesøksmålet

– Det er slutt på oppsigelsesrundene med mange hundre folk

Ståle Kyllingstad er gründer og konsernsjef i IKM Gruppen. Han er en mann som ikke er redd for å si sin mening rett ut, og han har en historikk som gir han tyngde bak sine meninger. På Energikonferansen som arrangeres av DN, Europower og Norsk olje og gass tirsdag denne uken var han en optimist med stor tro på fremtiden etter en tøff periode. – Det er ikke gilt å tape penger etter å ha tjent i 25 år, sier Kyllingstad. Han mener at bransjen mistet litt bakkekontakten da oljeprisen var på topp. – Vi glemte at dette er en råvare som vil svinge, sier Kyllingstad. Det førte til tøffe tak for bransjen, og det var mange nedbemanninger rundt omkring. Hans selskap IKM Gruppen slapp heller ikke unna det. – Hver gang du var i mål med en nedbemanning, var det på igjen med en ny, sier Kyllingstad. Nå tror han imidlertid at bransjen er godt forbi det verste. – Det er slutt på oppsigelsesrundene med mange hundre folk, sier Kyllingstad. Han legger imidlertid raskt til at det ikke betyr at faren er helt over for de som jobber i bransjen. – Det betyr ikke at det er slutt på å si opp folk, men de store gigantiske oppsigelsesprosessene tror jeg vi er ferdig med, sier Kyllingstad. – Hvordan kan jeg si det? Jo, vi har begynt å tjene penger igjen, sier Kyllingstad. Oljeprisen har den siste tiden løftet seg kraftig, og nå ligger den på rundt 63 dollar fatet. Det er gode nyheter for Norge og bransjen, men Kyllingstad påpeker at det tar tid før den høye oljeprisen gir utslag for leverandørene og aktørene i bransjen. – Det er lenge til den hjelper oss, sier Kyllingstad. Det er lange beslutningsprosesser på store felt, og selv om oljeoperatørene håver inn på høyere priser tar det tid før nye prosjekter vedtas og settes i gang. – Det skaper faktisk litt panikk, for skiferoljen øker igjen, sier Kyllingstad. Skiferoljen har en mye kortere vei fra beslutning til den kan hentes ut enn de mer avanserte prosjektene som Norge gjennomfører i Barentshavet. Kyllingstad mener at bransjen har gjort en god jobb gjennom nedturen, og han mener at man bør være stolt over hvor flinke man har vært til å senke kostandene. – Vår største utfordring var lønnsomhet på 50 dollar fatet. Det har vi klart, sier Kyllingstad. Samtidig advarer han mot å tro at alt nå skal opp igjen. Det gjelder både bedriftene selv og de ansatte som kanskje har store forventninger om et nytt lønnsløft. – Vi må stå imot presset om å ta igjen etterslepet, sier Kyllingstad. Han mener at næringen må ha lært av det som skjedde i den forrige oppturen for å kunne satse langsiktig. – Vi som næring må holde igjen og vise måtehold, sier Kyllingstad.

– Vi må videreføre olje og gassektoren med en politikk som har virket og som vil fortsette å virke

På Energikonferansen som arrangeres av DN, Europower og Norsk olje og gass snakket olje- og energiminister Terje Søviknes om olje- og gassbransjen. Han trakk frem at Norge er en ressursrik nasjon, og at vi som samfunn har vært flinke til å forvalte disse ressursene. – Det har vært en styrke at vi har hatt et system som står seg også ved skifte av politisk flertall, sier Søviknes. Han mente at dette er en viktig grunn til at Norge er konkurransedyktig i det internasjonale energimarkedet, og at det gjør oss til en foretrukken stabil leverandør av energi. Oljebransjen er litt uglesett i store deler av landet, og det er mange som er skeptisk til Norges fortsatt høye aktivitet i petroleumssektoren i en tid der mye av fokuset primært er rettet mot klimautfordringene. Olje- og energiministeren trakk derfor nok en gang frem det internasjonale energibehovet, og hvor viktig Norge som leverandørnasjon er for at alle skal få nok energi. – Et moderne samfunn trenger energi. Hvordan skal vi i lys av Paris-avtalen klare å fremskaffe nok ren energi til verdens befolkning, sier Søviknes. Han poengterte at strenge krav til bransjen er en medvirkende årsak til at Norge er såpass gode på denne fronten innenfor olje og gass. – Vi har hatt en klimapolitikk knyttet til olje og gass over tiår som gjør at vi har lavere utslipp enn resten av verden, sier Søviknes. Søviknes påpekte at sysselsettingen i olje- og gassbransjen fortsatt utgjør tett oppunder 200.000 ansatte på tross av store nedbemanningsrunder som følge av det store oljeprisfallet de siste årene. Han benyttet også anledningen til å gjenta det han har sagt om store forskjeller i forståelsen av hvor viktig bransjen er, avhengig av hvor i landet man bor. – Dette er en distriktsnæring. Jo nærmere du er, jo mer realistisk forhold får du til det som skjer i denne næringen, sier Søviknes. Foruten selve oljebransjen skaper oljeaktiviteten også mange industriarbeidsplasser langs kysten. Statsråden tok også for seg problemene med Goliat, og argumenterte for at olje- og gassutvinning i Barentshavet uansett vil være lønnsomt. – Noen bruker enhver anledning til å argumentere for at Barentshavet ikke er lønnsomt. Det er det ingen grunn til å hevde, sier Søviknes. Han viste til den siste tidens debatt rundt dette, og gjentok at Eni mener det vil bli lønnsomt for selskapet fra og med 2022. – Operatøren Eni sier at man vil ha inntekter som samlet overgår utgifter til investering og drift fra 2022. Det gjenstår å se hvor stor det blir og hvor stor andelen som ender i statskassen blir, sier Søviknes. Han forklarer at det blir litt mer komplisert å regne seg frem til nøyaktig når staten vil gå med overskudd på feltet. Svaret blir ikke helt klart før det har vært produksjon en stund. Søviknes har fått mye kritikk for å basere sitt svar i Stortinget på tall fra operatøren Eni, men det avviste han og forklarte at det er mest naturlig å hente tall direkte fra operatøren. – Det er operatøren som leverer, og det er operatøren som har det siste datasettet, sier Søviknes. Han mener derfor at det er de som sitter på det beste datagrunnlaget for å gi korrekte svar i Stortinget. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt en investering er lønnsom eller ikke, viste han til at dette håndteres bedre av markedet av de til enhver tid valgte politikerne. – Investeringene til oljeselskapene blir til enhver tid vurdert av finansmarkedet, sier Søviknes. Med gigantoverskridelser på Goliat har staten Norge måtte plukke opp en stor del av regningen gjennom leterefusjonsordningen. Søviknes avviser imidlertid påstanden fra mange om at dette er en subsidering av oljeaktiviteten. – Det norske petroleumsskattesytemet er nøytralt. Det norske leterefusjonssystemet er ikke en subsidie, sier Søviknes. Hele hensikten med systemet er å sikre gode rammevillkår for de som velger å satse på olje- og gassutvinning på norsk sokkel, samtidig som staten sikres en stor andel av overskuddet i skattbar inntekt. Som olje- og energiminister er Søviknes også minister for de fornybare energikildene solkraft, vindkraft og vannkraft. Dette er energiområder han mener Norge har gode forutsetninger for å lykkes med, men han gjør det klart at olje og gass bidrar med store verdier som ikke kan tas for gitt selv om det er et grønt skifte på gang. – Norsk gass er det rimeligste virkemiddelet Europa har for å nå sine klimagassutslippsmål, sier Søviknes. Han trakk også frem en opplevelse han hadde på ZERO-konferansen for kort tid siden. Der var det sesjoner om blant annet havbruk, hydrogen og karbonfangst. Alle gikk på at disse områdene trengte milliardsubsidieringer for å få til det grønne skiftet. Søviknes var positiv til det, men var klar på at dette er områder det er mulig for Norge å satse på nettopp fordi vi henter så mye penger som vi gjør fra olje og gass. – Men hvorfor har vi anledning til å gjøre dette i Norge? Jo, fordi vi har olje- og gassbransjen, sier Søviknes. Han argumenterte derfor for at Norge fortsatt må satse på olje og gass, og sikre bransjen gode rammevilkår i årene fremover. – Vi må videreføre olje og gassektoren med en politikk som har virket og som vil fortsette å virke, sier Søviknes. Samtidig med at olje- og energiministeren var på Energikonferansen, startet rettsaken om oljesøksmålet som Greenpeace Norge og Natur og ungdom har rettet mot staten for å stanse oljeletingen i den 23. konsesjonsrunden. – Statens posisjon er tindrende klar. Vi mener at 23. konsesjonsrunde er vedtatt i henhold til norsk lov etter grundige gjennomganger, sier Søviknes. Han mener at det ikke er grunnlag for å rettsliggjøre en beslutning av dette politiske vedtaket.

Norsk økonomi vokser stabilt

Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge økte med 0,6 prosent i tredje kvartal. Det er dermed stabil vekst for tredje kvartal på rad. Veksten kommer hovedsakelig fra økt tjenesteproduksjon som for eksempel forretningsmessige tjenester, varehandel og reiseliv, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) på sine hjemmesider. Av andre faktorer trekker SSB fram at bygg- og anleggsnæringen og oppdrettsnæringen bidrar til oppgangen, og påpeker at spesielt bygg- og anleggsnæringen har hatt en sterk vekst siden 2015. Også bruttoproduktet i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart gikk opp. Sektoren gikk opp med 1,5 prosent og bidro til at BNP totalt økte med 0,7 prosent. Av sektorer som drar ned, er industri og bergverk, hvor tallene viser en reduksjon i bruttoproduktet på 0,5 prosent i tredje kvartal. Den offentlige tjenesteproduksjonen er omtrent på samme nivå som før. Husholdningenes konsum fortsetter å øke. I andre kvartal i år økte det med 0,9 prosent, i tredje kvartal var økningen på 0,6 prosent. Særlig varekonsumet er motoren i økningen. Totalt økte bruttoinvesteringene med 0,3 prosent, men tallene viser at petroleumsinvesteringene gikk kraftig ned. Sysselsettingen i Norge økte med 0,3 prosent, noe som tilsvarer om lag 9.200 personer i tredje kvartal. Sammenlignet med samme kvartal året før er 30.000 flere i arbeid. Også her er bygg- og anleggsbransjen en av de store driverne for veksten, men SSB påpeker at oppgangen virker noe bredere fordelt enn tidligere. (©NTB)

Stor interesse for klimarettssak

Interessen er stor både nasjonalt og internasjonalt foran den historiske klimarettssaken som tirsdag startet i Oslo tingrett. Rettssal 250 var smekk full og køene utenfor var lange da dommer Hugo Abelseth tirsdag morgen innledet rettssaken som Greenpeace, Natur og Ungdom og Besteforeldrenes klimaaksjon har anlagt mot staten. Miljøvernerne mener at staten ved å tildele nye oljefelt i sårbare områder i Barentshavet har brutt grunnlovens paragraf 112, som stiller krav om at et godt miljø skal sikres for framtidige generasjoner, og at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. – Stort inngrep – Vi mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima, og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet, har Greenpeace-leder Truls Gulowsen uttalt til NTB. – Vi ber retten om å foreta en kvalitetskontroll av om vedtaket er innenfor de retningslinjene som gjelder for vedtak som kan ha irreversible konsekvenser, sa miljøorganisasjonenes advokat Cathrine Hambro i sitt innledningsforedrag. Regjeringen ved regjeringsadvokat Fredrik Sejersted viser på sin side til at både petroleumsloven og forvaltningsloven er fulgt i tildelingen av nye konsesjoner, og at det skjedde etter omfattende faglige, administrative og politiske prosesser. Dermed er intet brudd på grunnloven skjedd, mener de. Fire sakkyndige vitner skal forklare seg i rettssaken, som skal vare i åtte dager. Stor interesse Både nasjonalt og internasjonalt følges rettssaken med argusøyne. – Søksmålet har brede forbindelser også til utlandet hvor det er pågående miljøsaker for retten. Det vil si at det som skjer i Norge i denne saken vil ha mye å si for hvordan disse spørsmålene blir vurdert andre steder, sier professor ved Institutt for offentlig rett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Ole Kristian Fauchald, til NRK. – En avgjørelse i miljøbevegelses favør vil bli lagt merke til og vil være en viktig presedens. Så det som kan vinnes er mye, sier Fauchald. (©NTB) Les også: Dette mener regjeringsadvokaten om oljesøksmålet

Norsk skatteflukt på 23 milliarder

Norske privatpersoner og selskaper krymper skatten sin med 23 milliarder kroner i året, ifølge beregninger gjort av Aftenposten i kjølvannet av Paradise Papers. Avisen har publisert en rekke artikler i forbindelse med den omfattende dokumentlekkasjen. I de såkalte Paradise Papers har det kommet fram hvordan skattytere skjuler penger i land med lav skatt og mye hemmelighold. Aftenpostens beregninger basert på forskning, statistikk og tidligere datalekkasjer viser at den norske velferdsstaten taper omkring 23 milliarder kroner i året som følge av privatpersoners eller selskapers unndragelse eller minimering av skatten sin. Kalkylene omfatter ikke smugling, svart omsetning, svart arbeid og annen innenlands skatteunndragelse, skriver avisen, som understreker at tallet er umulig å få helt eksakt. Med 23 milliarder som utgangspunkt kunne det betalt for 31.600 lærere. Skatteflukten koster 6.126 kroner per skattyter i Norge. Gjennomsnittsskandinaven unngår skatt tilsvarende rundt 3 prosent av utlignet skatt, sier Gabriel Zucman, professor ved Berkeley-universitetet i California til det svenske nyhetsbyrået TT, som samarbeider med Aftenposten om Paradise Papers-lekkasjen. De rikeste 0,1 prosentene av husholdningene står for 80 prosent av dette, viser forskningen. Til sammen 1.000 nordmenn og over 120 internasjonale politikere knyttes til skatteparadiser i dokumentlekkasjen. (©NTB)

Solberg med marsjordre til EU

Statsminister Erna Solberg har skrevet et brev til EU der hun inviterer til felles kamp mot kriminalitet i arbeidslivet. Brevet er sendt til EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i forkant av EUs sosiale toppmøte i Göteborg på fredag. Der deltar både Solberg og Juncker. Solberg har lagt ved en 26 sider lang rapport der regjeringen gjennomgår mulige tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Nå oppfordrer Solberg EU-kommisjonen til å ta arbeidet videre ved å utarbeide en felles europeisk strategi. – Erfaringen fra Norge er at arbeidslivskriminaliteten er blitt mer omfattende og sterkere organisert enn tidligere. Sakene har ofte internasjonale forgreninger. I mange tilfeller snakker vi om rene kriminelle nettverk, med virksomheter som flytter seg hurtig fra land til land, sier Solberg. Dette gjør kriminaliteten vanskeligere å oppdage nasjonalt, påpeker hun. – For å lykkes i kampen mot de kriminelle må de europeiske landene jobbe enda tettere sammen, sier Solberg. Juncker har selv varslet at han innen utgangen av 2018 vil legge fram forslag om et felles europeisk arbeidstilsyn. – Det er absurd at vi har et banktilsyn som kontrollerer banksektoren, men ikke noe felles arbeidstilsyn som sikrer rettferdighet i vårt indre marked, sa han i september. Solberg har stilt seg positiv til initiativet. (©NTB)

Fossil-pris til Norge under klimatoppmøtet i Bonn

Norges forsvar av oljeboring i Arktis resulterte i prisen Fossil of the Day under klimatoppmøtet i Bonn mandag. Prisen deles ut av Climate Action Network, som er et verdensomspennende nettverk med 1.100 miljøorganisasjoner. Nettverket peker på at Norge mindre enn seks måneder etter undertegnelsen av Parisavtalen tillot ny oljeleting i Arktis. Greenpeace og Natur og Ungdom mener begge at prisen til Norge var vel fortjent. – De fortsetter å bore etter olje og forsyner verden med enda mer fossilt brennstoff mens de later som at de er miljøbevisste helter på internasjonale forhandlinger. Dette er helt paradoksalt, sier Truls Gullowsen, leder av Greenpeace Norge. Tirsdag starter rettssaken der Greenpeace sammen med Natur og Ungdom har saksøkt staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112, som slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner. (©NTB)