Kategoriarkiv: Enerwekat

Petroleumstilsynet skal kontrollsjekke Goliat-plattformen

Goliat-plattformen får ikke starte før norske myndigheter har fløyet ut og sjekket at alt er i orden. Også Statoil må svare for sin rolle i problemprosjektet. Før produksjonen kan gjenopptas på Goliat-feltet skal Petroleumstilsynet selv besøke plattformen og sjekke hvordan Eni har håndtert regelverksbruddene knyttet til el-sikkerhet og tennkildekontroll. I oktober stengte tilsynet plattformen på grunn av alvorlige feil. Eni Norge er operatør på feltet. Tilsynet har også sendt brev til Statoil, som er rettighetshaver på feltet. Statoil må forklare hvordan de har ivaretatt det såkalte påseansvaret, som betyr at de skal kunne kontrollere operatørens styring med HMS-krav. – Vi gjør dette for å ansvarliggjøre Statoil som rettighetshaver i Goliat-lisensen. En slik framgangsmåte er et uvanlig skritt å ta på grunn av en uvanlig situasjon. Det er sjelden at vi så tydelig ansvarliggjør rettighetshaver på denne måten, sier pressetalskvinne Eileen Brundtland i Ptil til Teknisk Ukeblad. Samtidig kommer det fram i et svar fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) at departementet har såpass tillit til Eni Norge at det ikke er aktuelt å frata dem operatørskapet på den problemfylte Goliat-plattformen, ifølge Teknisk Ukeblad. (©NTB)

– Journalisters manglende kunnskap om olje og gass er både sjokkerende og dramatisk

Helgen som var ble journalistkonferansen Svarte Natta arrangert i Tromsø. Der var blant annet Karl Eirik Schjøtt- Pedersen iNorsk olje og gass tilstede, og han kom med nådeløs kritikk mot norsk presses forståelse av olje- og gassbransjen. – Journalisters manglende kunnskap om olje og gass er både sjokkerende og dramatisk. Det er en veldig liten dekning sett opp mot den enorme betydningen som olje og gass har i norsk økonomi og i samfunnet, sa Schjøtt-Pedersen i debatten, i følge pressenettavisen Medier24. Han mente at pressen som regel nøyde seg med å dekke de enkle konfliktsakene. – Når du har en sektor som står for 14 prosent av statsbudsjettet og verdiskapningen i landet, er det krevende at det er ikke dekkes med en dypere innsikt og bedre forståelse. Det fører til at en del myter får feste seg, mente Schjøtt-Pedersen. Med unntak av noen nisjemedier er for få journalister og redaksjoner som følger bransjen tett nok fra dag til dag.. – Jeg har aldri vært redd for journalister som vet hva de snakker om, jeg er redd for de som ikke aner hva de holder på med. Og i denne sektoren er de i flertall, sa Schjøtt-Pedersen. Les hele saken på Medier24.

– Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig

Finnmark er Norges nordligste og østligste fylke. Det har et areal på hele 48.600 kvadratkilometer, men kun 76.000 innbyggere. Foruten Troms fylke grenser det til Finland og Russland. enerWE er på besøk i vindkraftforeningen NORWEA i Oslo. Her møter vi spesialrådgiver Andreas T. Aasheim. På bordet ligger kart over Norge med oversikt over vindprosjekter, samt et stort eget kart over Finnmark. Finnmark er et fylke med gode forutsetninger for vindkraft, og de har allerede fire vindkraftverk som er oppe og går: Havøygavlen vindkraftverk (40,5MW / 123 GWh) Kjøllefjord Vindkraftverk (39,1MW / 117,3GWh) Raggovidda vindkraftverk (45MW / 200 GWh) Hamnefjell vindkraftverk (52MW /  210 GWh) Merk at Raggovidda og Hamnefjell ikke har bygget ut full kapasitet ennå. Seks nye vindkraftverk er også under konsesjonsbehandling: Snefjord vindkraftverk (160MW / 480 GWh) Borealis vindkraftverk (200MW / 600 GWh) Digermulen vindkraftverk (100MW / 300 GWh) Laksefjorden vindkraftverk (100 MW / 300 GWh) Skjøtningsberg vindkraftverk (400 MW / 1200 GWh) Nordkyn vindkraftverk (750 MW / 2250 GWh) Hva som blir resultatet her gjenstår å se. Tidligere har fire vindkraftprosjekter i Finnmark fått avslag på sine konsesjonssøknader. – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig, sier Aasheim. Det fører blant annet til at vindkraftverkene må dumpe strømmen sin når det er gode vindforhold fordi de ikke får overført den til andre deler av landet. – Nettsituasjonen er så dårlig samtidig som vi har så gode ressurser, sier Aasheim. Interessant nok har Finnmark likevel en av landets høyestepriser på nettleien, ifølge en oversikt som enerWE tidligere har laget med utgangspunkt i tall fra NVE. Det skyldes kombinasjonen av store avstander og et området som er lite befolket. – Vi snakker om et fylke på størrelse med Danmark, sier Aasheim. Ifølge Wikipedia er Finnmark fylke alene faktisk hele 12,9 prosent større enn Danmark. Likevel er NORWEA optimistiske på Finnmarks vegne når det gjelder fornybar strømproduksjon. Aasheim mener at Finnmark har Europas beste vindforhold, og at det er noe hele Norge vil nyte godt av hvis det utnyttes ordentlig. Samtidig mangler det ikke på motstand mot vindkraftutbyggingen. Den kommer blant annet fra reineierne i Finnmark. – Det er særlig i anleggsfasen det er konflikt. Rein er skye dyr, og reinen trekker gjerne unna i perioder med stor aktivitet. Det betyr at det ofte er viktig å unngå bygging i kalveperioden, for eksempel sier Aasheim. Andre påpeker at Norge allerede har overskudd på kraftproduksjonen, og argumenterer derfor for at Norge ikke trenger økt kraftproduksjon fra vindkraft. Slike argumenter fnyser spesialrådgiver Aasheim av, og viser til at det er mye å hente bare på bedre elektrifisering av Finnmark. – Statoil er helt sikkert interessert i å elektrifisere Melkøya. Da kutter de 1-2 prosent av Norges samlede CO2-utslipp over natten, sier Aasheim. Melkøya er en øy utenfor Hammerfest der det er et mottaksanlegg for naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Gjennom et 160 kilometer langt gassrør med en kapasitet på 7,6 millioner Sm3 pr. år samles gassen inn og så skilles kondensat, vann og CO2 ut fra brønnstrømmen før naturgassen blir kjølt ned til flytende form. Ifølge Aasheim har det tidligere blitt sett på muligheten for å elektrifisere anlegget, men at det strandet på grunn av manglende tilgang på nok fornybar energi. Han anslår at det ville kuttet hele 600.000 tonn CO2-utslipp – hvert år. Aasheim argumenterer også hardt for at den norske kraftproduksjonen bør økes. – Hvis vi mener at vi skal ha ny kraftkrevende industri her hjemme, så må vi ha økt produksjon av fornybar kraft, sier Aasheim. På europeisk basis har da også den europeiske interesseorganisasjonen WindEurope at vindkraft vil stå for hele 30 prosent av strømproduksjonen allerede i 2030. Selv om Norge er velsignet med mye fornybar energi fra vannkraftverkene, tror også Aasheim på en stor fremtid for norsk vindkraft. Det vil i så fall Norges nordligste fylke nyte godt av. – Finnmark har særdeles stor strategisk betydning etter 2020, sier Aasheim. Les også: Her er nettleien billigst og dyrest Tror vindkraft kan stå for 30 prosent av Europas strømproduksjon i 2030 – Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet – Vi har bedt om å få lov til å betale eiendomsskatt

Forskere: CO2-utslippene øker igjen

Nye tall tyder på at verdens CO2-utslipp har begynt å øke igjen, etter tre år hvor de lå stabilt. – Svært skuffende, sier klimaforsker. Forskere tilknyttet Global Carbon Project anslår at de globale menneskeskapte utslippene vil stige 2 prosent i 2017. Siden utslippene de siste tre årene har flatet ut, var det håp om at økningen var over og at de snart ville begynne å synke. Nå ser det i stedet ut til at økningen fortsetter. – Dette er svært skuffende, sier Corinne Le Quere, en av forskerne som har deltatt i arbeidet med den nye studien. Amy Luers, som leder forskningsprogrammet Future Earth og tidligere har vært rådgiver for Barack Obama, kaller utviklingen «et gigantisk tilbakeskritt for menneskeheten». Hovedårsaken til de økende globale utslippene er at CO2-utslippene fra fossile energikilder i Kina igjen vokser betydelig. Målet om å unngå mer enn 2 grader global oppvarming er «ekstremt usannsynlig» slik utviklingen er nå, mener forsker Glen Peters ved forskningssenteret CICERO i Oslo, som har deltatt i arbeidet med studien. Den ble presentert mandag i Bonn, hvor utsendinger fra hele verden er samlet til en ny runde med klimaforhandlinger. (©NTB)

Miljøvernere avduket isskulptur før klimarettssak

Miljøbevegelsen avduket mandag en isskulptur utenfor Oslo tingrett som et symbol på klimarettssaken mot staten som starter tirsdag. Greenpeace og Natur og Ungdom viste fram skulpturen under en pressekonferanse mandag formiddag. Organisasjonene, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon, har saksøkt staten for åpningen av oljeboring i Barentshavet. De mener oljevirksomheten bryter med Grunnlovenes paragraf 112. Paragrafen fastslår at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også de kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Den krever også at staten gjennomfører tiltak i tråd med dette. – Vi mener tildelingen er ugyldig fordi det representerer et for stort inngrep i framtidige generasjoners klima og fordi klimakonsekvensene ikke er utredet, sa Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge, til NTB søndag. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted avviser ikke overraskende alle påstander. – Grunnloven forbyr ikke vedtak som vil kunne ha negative konsekvenser for miljøet, men pålegger staten en plikt til å gjennomføre tiltak som avhjelper skadelige virkninger, og det har staten gjort, lyder argumentasjonen i Sejersteds sluttinnlegg. Saken i Oslo tingrett varer fram til 22. eller 23. november. (©NTB)

Ap sier nei til regjeringens Tesla-avgift

Arbeiderpartiet mener det er for tidlig å fjerne avgiftsfritaket på elbiler og varsler at de vil gå mot regjeringens forslag om den såkalte Tesla-avgiften. Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å innføre en vektkomponent i pris- og avgiftsfastsettelsen på elbiler, som i praksis vil gjøre de største og tyngste elbilene dyrere. En tung Tesla kan dermed koste 70.000 kroner mer, mens lettere elbiler får en avgift ned mot 7.000 kroner. – Det er for tidlig å fjerne avgiftsfritaket, sier Arbeiderpartiets (Ap) energi– og klimatalsmann Espen Barth Eide til Aftenposten og varsler med det at partiet i sitt alternative statsbudsjett går mot regjeringens forslag. Den såkalte Tesla-avgiften er omstridt; På den ene siden har avgiftsfritaket på elbiler fungert som en gulrot for folk til å gå over til nullutslippsbiler, på den andre siden er tiltaket kritisert for at mye av elbil-fordelene i praksis tilfaller velstående Tesla-eiere i Oslo-området. – Politikken har virket. De mange gulrøttene har virket og fremskynder det grønne skiftet, sier Barth Eide til avisen. SV, Venstre og Rødt har sagt nei til regjeringens forslag. KrF har sagt ja, men partiet vil samtidig øke avgiften tilsvarende for bensin- og dieseldrevne biler. (©NTB) Les også: – Det er lett å selge elbil for tiden Dagens Tesla-skatt vil bli en skatt på fremtidens familiebiler Faktisk.no: Nei, Tesla-biler sliter ikke merkbart på veien 2004 nye Teslaer på én måned 120.000 norske elbiler I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus

Forsikring kan bli dyrere på grunn av mer ekstremvær

If Skadeforsikring sier forsikring kan bli dyrere som en konsekvens av større skader som følge av økt nedbør. – Vi lever i en verden hvor det skjer noe med vær og klima som vi i forsikringsbransjen merker gjennom våre tall og statistikker, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If Skadeforsikring til Nationen. If har omkring 3,6 millioner kunder i Norden og Baltikum. Clementz understreker at prisene vil øke på sikt over de neste tiårene. – Prisene på forsikringene vil kunne bli dyrere som en konsekvens av mer omfattende skader som følge av økt nedbør, men på sikt over de neste tiårene, sier Clementz. Gjennomsnittlig utbetaling per skadetilfelle har doblet seg de siste fem årene sammenlignet med gjennomsnittet de siste 32 årene. – Forsikring dreier seg om å håndtere risiko. At det blir flom eller styrtregn, er ikke noe som overrasker oss. Vi har tatt høyde for ulike værsituasjoner i våre budsjetter. Den store hendelsen i år er alt vannet på Sørlandet. Det som er nytt, er at flommene gjentok seg to og en halv gang, sier Clementz. (©NTB)

Statoil håper på EU-penger til CO2-rensing

CO2-rensing vil kreve store summer fra statsbudsjettet gjennom mange år, advarer Statoils konsernsjef Eldar Sætre. Nå vender han blikket mot Brussel for hjelp. Statoil-sjefen var torsdag på besøk i Brussel for å snakke med EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete. Han vil ikke gå i detalj om samtalen, men bekrefter at han diskuterte fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, med den spanske kommissæren. Sætre sier han «håper og tror» EU kan stille med penger. – EU har mange prosjekter å forholde seg til, men jeg tror iallfall at noe av det vi jobber med som går på tvers av landegrenser, kan være prosjekter som er aktuelle for EU-midler, sier Sætre til NTB. Høy kostnad Norge har som mål å få på plass minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2. Men da statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, ble det skapt betydelig tvil om regjeringens vilje til å gjennomføre prosjektet. I budsjettforslaget er støtten til videre utredning kuttet med nesten 95 prosent. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at gjennomføring av prosjektet vil koste 2–4 milliarder kroner i året. Ifølge ham vil det dermed legge beslag på en stor del av handlingsrommet i statsbudsjettene. Sætre har merket seg diskusjonen. – Budsjettmessig så ser jeg jo at dette kommer til å kreve mye bistand over statsbudsjettet gjennom mange år. Det er et spørsmål som politikerne må håndtere. Men jeg er optimistisk, sier han. Dirigentrolle Skal CO2-rensing bli en realitet, krever det at noen tar rollen som dirigent, understreker Statoil-sjefen. – Jeg ønsker veldig sterkt at Norge skal ta den rollen, sier han. Sætre mener det norske prosjektet er godt gjennomtenkt. CO2 skal fanges ved ett eller flere industrianlegg. Så skal CO2-en fraktes med båt til et mottaksanlegg på Kollsnes i Hordaland. Derfra skal gassen sendes med rør ut i havet og pumpes ned i et reservoar dypt under havbunnen på Smeaheia øst for Troll-feltet. Men anlegget kan også ta imot CO2 fra andre kilder, og reservoaret har stor kapasitet. Norsk sokkel kan derfor bli CO2-lager fra prosjekter flere steder i Europa. Prosjekt i Nederland I møtet med Arias var det blant annet muligheten for samarbeid med Nederland som ble diskutert. Nederland hadde egentlig skrotet CCS-planene sine, men i koalisjonsforhandlingene i høst ble de gjenopplivet. Det vekker begeistring hos Statoil, som i samarbeid med Vattenfall og Gasunie har lagt planer om å forvandle gasskraftverket Magnum i Nederland til et hydrogenkraftverk. Ideen er å fjerne karbon fra naturgass, slik at man kan drive kraftverket på ren hydrogen. Så skal karbonet lagres under den norske havbunnen. – Hvis vi klarer dette, tilsvarer det utslippene fra cirka 2 millioner biler. Det sier noe om dimensjonene, sier Sætre. Avhengig av oppskalering Statoil-sjefen mener CO2-rensing vil bli avgjørende for å nå klimamålene. Problemet er bare at det i dag skjer altfor lite. På verdensbasis er det i dag bare en liten håndfull prosjekter som er i gang. – Spørsmålet er hvordan vi skal få det ut av dødvannet, sier Sætre. Det aller viktigste, mener han, er å få skalert opp omfanget. Først når det skjer, vil kostnadene falle og utviklingen gå raskere. (©NTB)