NVE har lagt frem sin kvartalsrapport om kraftsituasjonen i årets tredje kvartal. Den viser en kraftig prisøkning i Sør-Norge, samtidig som prisene falt markant i Nord-Norge.
– Strømprisene i Sør-Norge økte med 22 prosent i tredje kvartal, sammenlignet med tilsvarende kvartal i fjor. I Nord-Norge sank prisene med elleve prosent på grunn av kraftoverskudd og begrensninger i eksporten ut av området, skriver NVE i en pressemelding.
Midt-Norge hadde om lag det samme prisbildet som i fjor.
Mange er nok ikke klar over det, men de norske strømprisene påvirkes faktisk i stor grad av prisen på kull.
– Vi ser at kullprisen har økt med om lag 40 prosent det siste året. Kull er fortsatt en viktig energikilde i flere av de europeiske kraftsystemene vi er koblet sammen med, og økte kullpriser har ført til høyere strømpris i mange land. Dette gjør at krafteksporten vår er blitt mer verdifull, mens vi som bruker strøm, må betale mer. Prisøkningen merkes best i Sør-Norge, der utenlandskablene er koblet sammen med vårt kraftsystem, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
I tillegg har også været mye å si, og den kraftige nedbøren har hindret strømprisene i å ta helt av.
De store nedbørmengdene i begynnelsen av oktober medvirket til at strømprisene sank med om lag ti prosent i Sør- og Midt-Norge fra september til oktober. I Nord var det en liten prisøkning.
Det er flere årsaker til at de internasjonale kullprisene har økt. Redusert tilgang på kull på grunn av nedleggelse av kinesiske kullgruver er den viktigste enkeltfaktoren, ifølge NVE. De viser til at produksjonskapasitet tilsvarende en årlig produksjon på om lag 60 millioner tonn kull er lagt ned i Kina siden 2016.
Svenskenes atomkraftverk påvirker også kraftprisene i Norden, og dermed i Norge.
– Det har vært uvanlig mye stans i kjernekraftproduksjonen i Sverige til å være så sent på året. På et tidspunkt var to tredjedeler av kapasiteten ute. Redusert kraftproduksjon i Sverige førte til økt etterspørsel etter norsk vannkraft, økte priser og høy eksport fra Norge, påpeker Sanderud.
Prisøkningen stimulerte kraftprodusentene til økt norsk kraftproduksjon, og i tredje kvartal ble det produsert 32,7 TWh kraft i Norge. Det er den nest høyeste kraftproduksjonen i løpet av tredje kvartal noensinne, bare slått av 2007.
Kraftselskapene produserte mye strøm til tross for at tilsiget til de norske vannkraftverk kun var på normalen. Magasinfyllingen endte derfor på 3,3 prosentpoeng under normalen for årstiden. Mye nedbør og vind i oktober, gjør at fyllingsgraden nå er over medianen.
Her kan du laste ned og se NVE’s rapport om kraftsituasjonen i 3. kvartal 2017
Les også:
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Etter mer enn to år med forhandlinger er det nå enighet i EU om å slette en stor mengde utslippskvoter.
Klokka hadde passert 3.30 natt til torsdag da det endelig kom hvit røyk fra forhandlingslokalene i Brussel.
Der var EU-parlamentarikere, diplomater fra EUs medlemsland og representanter fra EU-kommisjonen samlet til et siste trepartsmøte for å meisle ut et forlik om hvordan ETS, EUs kvotesystem for bedrifter, skal fungere etter 2020.
I kjølvannet av finanskrisen har det bygd seg opp et enormt overskudd av utslippskvoter som ingen trenger. Det har ført til lave kvotepriser, noe som gjør at det blir betydelig billigere å slippe ut klimagasser enn EU opprinnelig hadde tenkt.
Nå er det enighet om å begynne å slette overskuddskvoter fra 2023.
Det er uklart hvor mange kvoter som kan bli slettet totalt, men eksperter mener summen kan stige til opp mot 3 milliarder kvoter. I så fall vil det tilsvare 56 ganger de totale årlige utslippene fra Norge.
– Europa går nok en gang i front i kampen mot klimaendringer, sier EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete.
Kvotesystemet regnes som EUs viktigste verktøy for å nå klimamålet for 2030, som er å kutte utslippene med 40 prosent fra 1990-nivå.
(©NTB)
Det ble en liten nedgang i fyllingsgraden i vannmagasinene i forrige uke. På landsbasis er fyllingsgraden nå 86,3 prosent, og det er en nedgang på 0,3 prosentpoeng. I forrige uke økte den med 0,4 prosentpoeng.
Medianverdien for uke 44 er 84,8 prosent, og på sitt laveste var den nede på 64,3 prosent.
Historisk sett pleier fyllingsgraden å synke litt på denne tiden av året og frem til jul. Det er et resultat av at det brukes mer strøm til å varme opp husene i Norge.
Østlandet
Midt-Norge
Sørvestlandet
Nord-Norge
Vestlandet
Nesten 150 ordførere og varaordførere protesterte utenfor Stortinget onsdag kveld mot regjeringens forslag om å fjerne den såkalte maskinskatten.
Forslaget i statsbudsjettet om å fjerne skatt på verk og bruk – den såkalte maskinskatten – har ikke umiddelbart noe flertall på Stortinget. Ap og KrF sier nei, mens Senterpartiet sier «nja og tja», men med klar støtte til kommunenes krav om å nedsette et lovutvalg.
– Vi ser at det er noen svakheter med dagens system, men vi er for et lovutvalg. For regjeringens forslag er ikke godt nok gjennomtenkt, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB mens den ene ordføreren etter den andre advarte om konsekvensene av milliontap og svekkede tjenester dersom de nye reglene innføres.
1,2 milliarder kroner
Ifølge ordføreraksjonen vil kommunene som berøres samlet tape 1,2 milliarder kroner i inntekter dersom maskinskatten fjernes. Kortversjonen av de mange appellene utenfor Stortinget onsdag kveld er at dette er penger som i dag går til sykehjemsplasser og lærerstillinger – som med regjeringens forslag vil bli værende i store konsern med milliardoverskudd og ofte havne ut av landet.
– Maskinskatten er der i dag fordi store bedrifter opptar mye verdifullt areal i kommunene. Mange industrikommuner melder om milliontap i inntekter med de nye reglene, sier ordfører Astrid Aarhus Byrkenes (KrF) i Lindås kommune til NTB.
Ikke budsjettsak
Regjeringens forslag er å fase ut skatten over en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene.
– Derfor hører ikke denne saken hjemme i behandlingen av statsbudsjettet, og dermed er det heller ikke flertall for forslaget i Stortinget, sa Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann Trond Giske til de frammøtte ordførerne.
Giske oppsummerte demonstrasjonen slik:
– Dere er ikke den største demonstrasjonen vi har hatt her på plenen foran Stortinget. Noe sikkerhetsoppbud er det heller ikke snakk om. Men om alle de menneskene dere representerer hadde vært her, da ville det vært den største demonstrasjonen noensinne, sa Ap-nestlederen til applaus fra den tverrpolitiske forsamlingen.
Tydelige i forhandlingene
KrFs finanspolitiske talsmann Kjell Ingolf Ropstad hadde også tatt turen ut på plenen.
– Vi har vært tydelige i de pågående budsjettforhandlingene på at KrF ikke støtter forslaget om å fjerne maskinskatten, sier han til NTB.
Ordførerne ber nå om at det opprettes et lovutvalg.
– Loven vi har i dag er moden for forbedringer. Vi vil gjerne være med på å få på plass en ny og mer framtidsrettet lov, sier Byrknes.
Kritiserer skatten
Kritikerne av den såkalte maskinskatten, deriblant LO og NHO mener imidlertid at maskinskatten både er kaotisk og at den setter norske arbeidsplasser i fare.
– For det første er det feil at dette ikke er utredet. Poenget er at vi ønsker å betale skatt både på eiendom og bygninger, men skatt på maskiner er vanskelig av flere grunner, blant annet er det vanskelig å taksere, sier lederen i NHOs største forbund, Stein Lier-Hansen i Norsk Industri.
Han fulgte ordførerdemonstrasjonen fra siden – og sukket tungt:
– Alt dette vil bli tatt igjen dersom de innfører samme eiendomsskatt på annet næringsliv. Det blir meningsløst at den mest konkurranseutsatte delen av næringen skal betale skatt som resten av skjermet næring slipper, sier han.
Administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund viser til at handelsbalansen for Fastlands-Norge går over 200 milliarder i underskudd.
– Venstre har i budsjettforhandlingene tatt til orde for å kompensere kommunene og avgrense endringene noe. Det danner et godt utgangspunkt for å finne en balansert løsning, mener Lahnstein.
(©NTB)
Les også:
Vil ha nye regler for eiendomsskatt
KrF vil beholde maskinskatten
– Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner
Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt
LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten
Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene
Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
EU-kommisjonen foreslår nye regler for rørledninger som frakter gass til EU-land. Endringene kan få konsekvenser for det russiske prosjektet Nord Stream 2.
Forslaget, som ble lagt fram onsdag, innebærer at alle store gassrørledninger til EU vil måtte overholde regler knyttet til åpenhet og konkurranse som i dag gjelder innad i unionen.
Flere medier skriver at den russiske rørledningen Nord Stream 2 kan bli berørt av forslaget. Nettstedet EU Observer mener gjennomføringen av prosjektet kan bli vanskeligere.
EU-kommissær Maros Sefcovic beskriver Nord Stream 2 som et kontroversielt prosjekt som ikke bør gjennomføres i et «juridisk tomrom».
I likhet med Russland eksporterer Norge store mengder gass til EU-land. Reglene som EU-kommisjonens forslag omfatter, vil også gjelde for rørledningene fra Norge til EU.
(©NTB)
Ordførere fra land og strand mobiliserer mot regjeringens forslag om å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk, den såkalte maskinskatten. Ap støtter protesten.
Over 130 ordførere og varaordførere fra de fleste politiske farger møter onsdag kveld opp utenfor Stortinget for å vise sin motstand mot regjeringens forslag i statsbudsjett om å fjerne skatt på verk og bruk.
– På veldig kort tid har veldig mange ordførere meldt at de blir med på markeringen. Det viser at engasjementet ute i kommunen er stort i denne saken, forteller ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) fra Lindås kommune.
Utfasing
Regjeringen har foreslått utfasing av maskinskatten over en femårsperiode fra 2019 til 2023, og at industriselskaper heller skal betale eiendomsskatt basert på verdien av bygningene.
– Maskinskatten er der i dag fordi store bedrifter opptar mye verdifullt areal ute i kommunene. Mange industrikommuner melder om milliontap i inntekter dersom de nye reglene innføres, sier Byrknes til NTB.
Lovutvalg
Ordførerne ber nå om at det opprettes et lovutvalg.
– Loven vi har i dag er moden for forbedringer. Vi vil gjerne være med på å få på plass en ny og mer framtidsrettet lov, sier Byrknes.
Helene Rognlie, varaordfører for Høyre i Målselv kommune og nestleder i Landssammenslutnigna av Vasskraftkommunar (LVK), slutter seg til kritikken av regjeringens forslag.
– Vi er helt imot å fjerne skatten. I vår kommune, med rundt 7.000 innbyggere vil vi tape mellom 10–11 millioner kroner. Det er mye penger for oss, fastslår hun.
Ap støtter
Finanspolitisk talsperson for Ap, Trond Giske sier at partiet støtter protesten, og varsler med dette at Arbeiderpartiet vil stemme mot regjeringens forslag om å unnta produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fra eiendomsskatt
– Konsekvensen av regjeringens forslag til endring av eiendomsskatten er at millioner sendes til Kina, Sverige og USA mens kommuner står igjen med mindre penger til lærere, barnehageplasser og sykehjemsplasser, sier han i en pressemelding.
Giske mener at regjeringens forslag for å kompensere kommunene med 160 mill. kroner fra 2019, langt fra vil dekke de tapte inntektene i kommunene.
Kritiserer skatten
Kritikerne av den såkalte maskinskatten, deriblant LO og NHO mener imidlertid at maskinskatten både er kaotisk og at den setter norske arbeidsplasser i fare.
Norges Skogeierforbund håper at Stortinget vil vedta en gradvis utfasing av eiendomsskatten på maskiner slik regjeringen foreslår, sier administrerende direktør Erik Lahnstein.
Han mener at med over 200 milliarder i underskudd i handelsbalansen for Fastlands-Norge er det helt nødvendig å tilrettelegge for økte investeringer i industrien.
– Venstre har i budsjettforhandlingene tatt til orde for å kompensere kommunene og avgrense endringene noe. Det danner et godt utgangspunkt for å finne en balansert løsning, sier Lahnstein.
Rognlie sier at det er riktig at skatten slår ujevnt ut, «slik alle typer skatter gjør.»
Men det er galt å ta fra kommunene, sier Rognlie, som dessuten mener det er mye feil i tallene som ligger til grunn for dagens endringsforslag.
(©NTB)
Langset Rope Access (LRS) har inngått rammeavtale med Apply Sørco om leveranse av Tekniske fagarbeidere.
LRA skal blant annet levere personell innen rigging, sveis , mekanisk, elektro, hvac og overflate i tillegg til ledende personell.
– Vi er veldig stolte og glade for at vi er valgt av Apply Sørco, sier Svein Olav Høysæther, Administrerende direktør i LRA.
Avtalen har en varighet på 5 år med 2 ettårige opsjoner.
EU-kommisjonen foreslår et krav om å kutte utslipp fra nye personbiler med 30 prosent innen 2030, sammenlignet med 2021-nivå.
– Europa er ikke på rett spor for tida, sier EU-kommissær Miguel Arias Cañete.
– Om vi vil lede skiftet til elektrisitet, må vi rydde opp, sier han.
EU-kommisjonen håper å påvirke europeiske bilprodusenter og er skuffet over at det fortsatt selges få elbiler i Europa.
Kommisjonen er også skuffet over at mye av elbilproduksjonen finner sted utenfor Europa, blant annet i USA.
Ved å skjerpe kravene til europeiske bilprodusenter, håper EU-kommisjonen også å bidra til å gjenopprette det frynsede ryktet produsentene har fått etter avsløringer om juks med utslippsdata.
(©NTB)
Goliat-plattformen får ikke starte opp driften igjen før alle avvikene Petroleumstilsynet har påpekt, er lukket, lover arbeidsminister Anniken Hauglie (H).
Petroleumstilsynet har stengt driften på grunn av alvorlige feil som truer sikkerheten til de ansatte.
Solfrid Lerbrekk (SV) påpekte i Stortinget onsdag at tilsynet har slått fast at feil kun ble rettet på papiret og spurte Hauglie hva hun gjør for å sikre at feilene blir rettet i virkeligheten.
– Det er ingen tvil om at det har vært til dels store utfordringer med Goliat siden den lå til kai Sør-Korea, sier Hauglie.
– Nå er plattformen midlertidig stengt, og det kommer den til å være fram til de har rettet opp i anmerkningene, fortsatte hun.
Hun sier hun har hatt flere møter med Petroleumstilsynet om situasjonen.
– Jeg har forsikret meg om at de har de verktøyene de trenger for å håndtere situasjonen på Goliat, men også andre plattformer hvor det har vært hendelser, sa Hauglie.
Hun understreker at det er næringen selv som har ansvaret for å følge regelverket for helse, miljø og sikkerhet, men sa også at hun har forsikret seg om at tilsynet har verktøyene som trengs til å følge opp. Næringen må ikke kompromisse på sikkerheten selv om lønnsomheten i bransjen går ned, konstaterte hun.
Venstres Ola Elvestuen kalte plattformen en skandale, både på grunn av feilene, men også fordi det er tvil om prosjektet noen gang kommer til å bli lønnsomt.
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
