Kategoriarkiv: Enerwekat

Fire nye kraftverk bidrar med 776 GWh

I tredje kvartal ble Tellenes og Hamnefjell vindkraftverk satt i drift. De har en samlet produksjon på 736 GWh. Større prosjekter som har startet bygging er vindkraftverkene Sørfjord og Midtfjellet 3, og Leikanger vannkraftverk. Ved utgangen av tredje kvartal var 6,5 TWh ny kraftproduksjon under bygging. Det forteller NVE i en pressemelding. I tredje kvartal 2017 ble det samlet fra energimyndighetene gitt endelig konsesjon eller konsesjonsfritak til 13 vannkraftprosjekter med en estimert samlet årlig kraftproduksjon på 167 GWh. OED ga endelig konsesjon til Stokkfjellet vindkraftverk på 90 MW i Selbu kommune som vil bidra med 270 GWh ny vindkraftproduksjon. I løpet av årets tre første kvartaler er det sammenlagt gitt endelig tillatelse til 2,1 TWh ny kraftproduksjon. I tredje kvartal er det registret satt i drift to nye vindkraftverk og to nye småkraftverk med en samlet årsproduksjon på 776 GWh. Tellenes vindkraftverk med 550 GWh og Hamnefjell vindkraftverk med 186 GWh ble satt i drift, samtidig er det kommet til to nye vindkraftverk under bygging, dette er Sørfjord på 306 GWh og Midtfjellet 3 med produksjon på 136 GWh. Leikanger vannkraftverk på 77 MW med årsproduksjon på 203 GWh ble også påbegynt i tredje kvartal. Det er registrert totalt 6,5 TWh ny kraftproduksjon som er under bygging, som er på samme nivå som forrige kvartal. Det er nå 17,1 TWh produksjon som har endelig tillatelse til å bygge ut, men som ikke er registrert som utbygd eller under bygging. I elsertifikatsystemet ble det i tredje kvartal 2017 godkjent 10 nye vannkraftverk med en samlet årsproduksjon på 145 GWh. I tillegg ble Tellenes vindkraftverk godkjent med en årsproduksjon på 550 GWh. Siden oppstarten i 2012 er det godkjent 7,6 TWh norsk produksjon i elsertifikatsystemet. Rapporten ”Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging” publiseres hvert kvartal. Denne rapporten viser NVEs, fylkeskommunens og Olje- og energidepartementets (OED) endelige vedtak om konsesjon og konsesjonsfritak for nye vann- og vindkraftprosjekter, samt innrapportert oppstart av ny kraftproduksjon.

Nav: Nedgang i arbeidsledigheten i oktober

Antall personer registrert som helt ledige gikk ned med 1.700 i oktober, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Bruttoledigheten, som inkluderer arbeidssøkere som deltar på Nav-tiltak, falt med 1.900 personer. – Trenden med nedgang i antall registrerte ledige og i bruttoledigheten fortsatte i oktober. På landsbasis er bruttoledigheten tilbake til nivået fra vinteren 2015. Selv om bruttoledigheten nå faller i hele landet, er de regionale forskjellene fortsatt store, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng. I alt var det registrert 66.000 helt arbeidsledige hos Nav i oktober i år, en nedgang på 11.800 sammenlignet med oktober i fjor. Andelen helt ledige er ifølge Navs tall nå på 2,4 prosent av arbeidsstyrken, noe som er ned fra 2,8 prosent i oktober i fjor. 54 prosent av de helt ledige mottok dagpenger. Størst i Rogaland Sammenlignet med oktober i fjor faller ledigheten i alle yrkes- og aldersgrupper, og i alle Norges fylker. Aller størst er nedgangen i oljebrems-rammede Rogaland, der det er 27 prosent færre helt ledige enn på samme tid året før. Det er likevel fortsatt der ledigheten er størst. 3,3 prosent av arbeidsstyrken i Rogaland er registrert som ledige hos Nav, en betydelig større andel enn i Sogn og Fjordane, som har lavest ledighet – 1,3 prosent. For yrkesgruppene er ledighetsfallet størst innen bygg og anlegg og ingeniør- og ikt-fag, som fikk henholdsvis 2.939 og 2.558 færre ledige i oktober. Som ventet Det var på forhånd ventet at nedgangen i antallet registrerte ledige skulle fortsette. Før tallene ble lagt fram hadde DNB markets anslått at ledighetsraten skulle falle til 2,4 prosent fra 2,5 prosent i september. –Tallene endrer ikke vår forventning om uendret rente fra Norges Bank en god stund fremover og første heving i september 2019, sier Jeanette Strøm Fjære fra DNB markets i en pressemelding. Nav-tallene er et av to sett som brukes for å måle ledigheten i Norge. SSBs arbeidskraftsundersøkelse (AKU) er den andre. Mens Nav teller antall registrerte ledige hos dem en gang i måneden, baserer SSB seg på en kvartalsvis intervjuundersøkelse. Navs tall er normalt sett lavere enn SSBs, ettersom førstnevnte ikke fanger opp personer som søker arbeid uten å registrere seg for støtte. Forrige AKU viste en ledighet på 4,1 prosent. (©NTB)

Slik produseres og brukes strømmen i Norge

Norge er en energinasjon med en unik produksjon av strøm fra fornybare energikilder. Mesteparten av strømmen vår kommer fra vannkraftverkene, og så henter vi litt strøm fra varmekraft og vindkraft. Hvor mye strøm som produseres varierer fra måned til måned, og det samme gjør strømforbruket. Generelt sett bruker vi mer strøm i de kalde månedene da Norge i større utstrekning enn de fleste andre land bruker strøm til oppvarming. Husholdninger og næringsbygg står for det meste av strømforbruket, men vi har også kraftkrevende industri som bruker ganske mye av strømmen som produseres. Deler av oljeutvinningen er også elektrifisert, og de bruker relativt mye strøm. Totalt sett har Norge et produksjonsoverskudd, men vi importerer likevel strøm i perioder. Hver måned oppdaterer SSB sin statistikk med oversikt over hvor mye strøm som produseres, og hvor mye som forbrukes, samt hvor mye vi importerer og eksporterer. Dette er tall som de færreste har et aktivt forhold til, og vi har derfor forsøkt å visualisere det ved hjelp av en Sankey-graf. Dette er en graf som egner seg godt til å vise hvordan noe beveger seg fra et sted til et annet. I sin siste oppdatering presenterer SSB tall som viser at det ble produsert 11.358 GWh med strøm i september i år. Av dette kom 95,3 prosent fra vannkraft, mens 2,4 prosent kom fra varmekraft og 2,3 prosent kom fra vindkraft. Totalt ble det brukt 8.455 GWh strøm, og 57,8 prosent av strømforbruket ble brukt av vanlige kunder som husholdninger og vanlige kontorbygninger. Den kraftkrevende industrien sto for 35,2 prosent av strømforbruket, mens utvinning av olje og naturgass brukte 7,0 prosent av strømmen. På tross av at Norge hadde et stort strømoverskudd i september, importerte vi likevel 109 GWh med strøm. Samtidig eksporterte vi 2.218 GWh via våre eksisterende utenlandskabler. All strømmen kommer ikke frem. Noe går bort i såkalt linjetap, samt at kraftverkene bruker litt strøm til egen pumpekraft. Ser vi på totalproduksjonen og totalforbruket av strøm i september ved hjelp av den tidligere nevnte sankey-grafen, ser det slik ut: Sankey-grafen viser hvor mye strøm vi produserer og importerer, samt hvor den forbrukes og hvor mye som eksporteres. Her ser vi tydelig hvor dominerende vannkraften er på produksjonssiden, samt hvor lite strømimporten utgjør. De største kildene vises øverst. På sankey-grafen ser vi også at eksporten i september er nesten like stor som forbruket til den kraftkrevende industrien. Hvis vi istedenfor å se på en enkeltmåned på høsten tar en titt på tallene for de siste 12 månedene, blir bildet litt annerledes: Slik fordeler strømproduksjonen og strømforbruket, samt importen og eksporten de siste 12 månedene fra oktober 2016 til september 2017. Grovt sett er det ikke så ulikt månedstallene, men det er verdt å merke seg at importen er markant større enn produksjonen av strøm fra varmekraft og vindkraft. Importen er faktisk like stor som strømproduksjonen fra varmekraften og vindkraften tilsammen. Les også: Sol er den usynlige strømkilden som ikke fanges opp av statistikken Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Goliat åpnet for produksjon tross advarsler

Oljeselskapet Eni gjenåpnet produksjonen på Goliat 3. oktober i år tross alvorlige feil på skandaleplattformen og advarsler fra tilsynsmyndighetene. Det viser dokumenter Dagens Næringsliv har fått innsyn i. Kun to dager senere ga Petroleumstilsynet ordre om å stenge produksjonen igjen. – På en plattform der du har olje og gass, må du ha kontroll på tennkilder. Det er svært viktig. Det er snakk om stor ulykkesrisiko her. Vi har gitt pålegg der operatøren må holde produksjonen stengt inntil de har kontroll på dette, sier pressekontakt Øyvind Midttun i tilsynet. Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer etter at produksjonen startet i mars i fjor. Ifølge miljøstiftelsen Bellona er det så langt rapportert om 47 hendelser på plattformen, inkludert gasslekkasjer, strømbrudd og skader. (©NTB)

Smarte strømmålere til alle

Kronikk av olje- og energiminister Terje Søviknes For tiden gjennomføres den største moderniseringen av strømnettet på over 100 år. En viktig del av dette er nettselskapenes arbeid med å installere smarte målere (AMS). Måleren registrerer strømforbruket ditt hver time og sender informasjonen automatisk til nettselskapet. Innen utgangen av 2018 skal alle norske strømkunder ha fått en slik måler. For deg som strømkunde betyr dette at du ikke lenger må huske å lese av strømmåleren, og fakturaene for strøm og nettleie vil være basert på nøyaktige målerverdier. Du vil også få mer og bedre informasjon om ditt eget strømforbruk. Dermed kan du også styre strømforbruket på en smart måte.  Har du solceller på taket, kan du enklere få betalt dersom du produserer mer strøm enn du bruker. Samtidig får nettselskapene mer presis informasjon om tilstanden i strømnettet. Dette vil på sikt bidra til mer effektiv drift og reduserte kostnader. De nye målerne kan for eksempel automatisk varsle nettselskapene om strømbrudd. Nettselskapet vil da umiddelbart vite akkurat hvor skaden har skjedd. Det blir enklere for nettselskapene å drive vedlikehold og ha oversikt over hvor mye nett det faktisk er behov for. Dette vil gi en sikrere strømforsyning og en mer kostnadseffektiv drift og nettutbygging. Kostnadene knyttet til de nye målerne skal dekkes av nettselskapene. Det betyr høyere nettleie for deg og meg. Samtidig vil de nye målerne legge til rette for reduserte kostnader over tid hos nettselskapene, noe som på sikt betyr lavere nettleie for kundene. Også på forbrukssiden er kraftsystemet i endring. Vi bruker ikke mer strøm enn før, men nye produkter som induksjonsovner og hurtigladere for elbil, gjør at vi bruker mer strøm på én gang. Dette skaper utfordringer for strømnettet vårt og behov for bedre nettkapasitet i korte perioder av døgnet. Ved å oppmuntre forbrukerne til å flytte noe av forbruket til tider med mindre belastning, kan vi unngå kostbare investeringer i strømnettet. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) arbeider nå med et forslag om innføring av effektbaserte tariffer. Det betyr at nettleien ikke bare avhenger av hvor mye strøm du bruker, men også hvor mye du maksimalt bruker på én gang. Med de nye AMS-målerne er dette enkelt å registrere. Hensikten med effektbaserte tariffer er selvsagt ikke at folk skal vaske klær midt på natten. Det kan være brannfarlig! Det betyr heller ikke at du skal dusje i kaldt vann, eller at du ikke får lage maten din når du vil. Men ved å la være å plugge i elbilen rett etter jobb, eller forhåndstille varmekablene slik at de skrus ned mens du lager middag, kan du bidra til å redusere belastningen på strømnettet når den er på det høyeste. Samtidig får du en lavere nettleie. Med ny teknologi og smarte løsninger kan slik styring av forbruket skje automatisk.Den nye strømmåleren kan fungere som en plattform for denne typen tilleggstjenester. For de aller fleste vil ikke nettleien endres i stor grad. Effekttariffer vil ikke påvirke den samlede nettleien nettselskapene henter inn, men hvordan den fordeles mellom kundene. Et moderne kraftsystem gir betydelige gevinster, men krever også økt oppmerksomhet om personvern og IKT-sikkerhet.Dette tar myndighetene på alvor. Det er du som sluttbruker som eier dine forbruksdata. Som tidligere vil både nettselskapet og kraftleverandøren din ha tilgang til disse slik at de kan fakturere forbruk og nettleie. Dersom andre selskaper vil ha tilgang til dataene, må de ha tillatelse fra deg. For å hindre misbruk av måledata eller at uvedkommende får tilgang til måleren din, stiller myndighetene strenge sikkerhetskrav til nettselskapene. Blant annet krypteres utvekslingen av data mellom nettselskap og kunde. Samfunnets krav til forsyningssikkerhet for strøm øker. Jeg er trygg på at fordelene ved AMS, både for strømkundene og for kraftsystemet vil gjøre seg mer og mer gjeldende etter hvert som vi får erfaring med og utvikler systemet. Et smart nett er et sikrere nett. Kronikken ble opprinnelig publisert i Bladet Vesterålen. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Ingen trussel mot norsk suverenitet

Kronikk av olje- og energiminister Terje Søviknes Flere kommentarer, blant annet i Nationen, hevder at Norge både vil miste kontroll over energiressursene og oppleve høyere strømpriser som følge av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelsen i EUs energibyrå ACER. Slik er det ikke. Energipolitikk i Europa utvikles både her hjemme og i EU. På de aller fleste samfunnsområder er Norge tett knyttet til våre europeiske naboland. Det gjelder selvfølgelig på energiområdet også. Energipolitikk og rammebetingelser ellers i Europa påvirker hvordan vi utformer vår egen energisektor. I Norge har vi et kraftsystem som i over hundre år har vært basert på den fornybare vannkraften. Dette, og at vi i dag har overskudd av fornybar energi, er unikt sammenlignet med de aller fleste andre land. Vi var også tidlig ute med å deregulere kraftmarkedet på 1990-tallet. Hovedprinsippene i den norske markedsmodellen er på sentrale områder sammenfallende med intensjonene i EUs arbeid. EU ønsker både å erstatte dagens kull- og kjernekraft med ny vind- og solkraft, og å legge til rette for samarbeid mellom land for å styrke forsyningssikkerheten når kraftproduksjon blir mer avhengig av været. Mange av de grepene vi har gjort her i landet kan tjene som modell for dagens regelverksutvikling i EU. Vi har ikke alltid sammenfallende interesser med våre europeiske naboer i utviklingen av energipolitikken. Dette henger sammen med at utgangspunktet er forskjellig. Ikke bare har vi mye fornybar energi. Mesteparten av vannkraften vår er regulerbar. Det betyr at vi kan produsere strøm når vi trenger den, noe som bidrar til god forsyningssikkerhet. Norge kan dessuten eksportere strøm når det ikke blåser på kontinentet og prisene er på det høyeste, og importere når sol- og vindkraftverkene der går for fullt og prisene er lave. Dette forutsetter god organisering og regulering av markeder og nettvirksomhet, både nasjonalt og mellom land. Behovet for en styrket regulering av energimarkedene er bakgrunnen for EUs tredje energimarkedspakke. EUs energibyrå ACER kommer inn i bildet som et byrå for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene for energi. For Norges del er dette Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). ACER skal ikke bestemme hvilken vei strømmen skal gå i strømledningene, det skal markedet gjøre. I visse tilfeller kan ACER løse uenighet mellom nasjonale energireguleringsmyndigheter dersom dette oppstår. For Norges del er det gjort tilpasninger som innebærer at EFTAs overvåkningsorgan (ESA) skal fatte beslutninger. Slike vedtak skal rettes mot nasjonale myndigheter, ikke enkeltpersoner eller bedrifter. Justisdepartementets lovavdeling har vurdert at dette ikke er myndighetsoverføring i Grunnlovens forstand. Likevel skal NVE ha en plass ved bordet i ACER. Dette gir NVE mulighet til å tidlig påvirke ACERs arbeid. Påstander om at tilknytningen til ACER vil gi dyrere strøm i Norge er direkte feil. Prisene bestemmes av helt andre faktorer. Utvikling av kraftsystemet, bygging av utenlandsforbindelser, konsesjonspolitikk, brenselspriser, støtteordninger og andre forhold som påvirker norske kraftpriser er store spørsmål som på ingen måte avgjøres av et enkelt energibyrå. Det ACER hovedsakelig skal gjøre, er å fremme samarbeidet mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene, blant annet gjennom råd og anbefalinger. Regjeringen følger prosessene i EU tett, og ivaretar norske energiinteresser. Vi vil fortsatt ha kontroll med investeringer i kraftproduksjon og -overføring gjennom vår konsesjonsordning. Og vi vil fortsatt ha en politikk som bygger på en fornuftig balanse mellom utbygging av fornybar energi og nye utenlandsforbindelser, og mellom forbrukernes og kraftnæringens interesser. Denne debatten må og bør preges av fakta, ikke av følelser. Fakta er at denne saken verken er en trussel mot norsk suverenitet, eller noe som vil gi høyere strømpriser i Norge. Kronikken ble opprinnelig publisert i Nationen. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

– Solceller er distribuert kraftutbygging

Solenergi er en fornybar energikilde som på veldig mange måter skiller seg fra de andre energikildene. Et av områdene er størrelsene på prosjektene, og det gir veldig store utslag for hvordan arbeidsplassene ser ut når solanleggene skal settes opp. enerWE tok en prat med Otovo-sjef Andreas Thorsheim for å høre litt om hvordan de håndterer HMS-utfordringene i solenergibransjen. – Solceller er distribuert kraftutbygging, og distribuert betyr mange arbeidsplasser med mindre sentralisert prosjektledelse, sier Thorsheim til enerWE. Han forklarer at det er mye som er annerledes når de og andre aktører selger og setter opp solcelleanlegg rundt omkring på mange private boliger. – For å bygge én MW kan det være 200 små prosjekter, sier Thorsheim. Det er en helt annen situasjon enn andre byggeplasser der alt foregår på ett sted. – 1 MW er starten på en demning, en byggeplass med kontroll på et sted, sier Thorsheim. 1 megawatt er mye når man snakker om mange små solinstallasjoner på takene til private husstander, men det er så og si ingenting når man sammenligner med vannkraftverk. Av Norges 1624 vannkraftverk er to tredjedeler større enn 1 megawatt. Rask utvikling Solenergi utgjør ennå ikke så stor andel av den norske kraftproduksjonen, men utviklingen går raskt. Ifølge tall fra Enova har de allerede gitt mye mer enn dobbelt så mange støtte hittil i år som i hele fjor. Det er gode nyheter for solenergibransjen, men den raske veksten kan fort tiltrekke seg useriøse aktører. Det har vi sett i andre markeder. – Solenergi skalerer så fort. Bransjen kan gå fra å være ryddig til å bli uryddig veldig fort. Det så vi i Danmark. Der gikk det på kvaliteten løs, sier Thorsheim. Så langt mener han at det har fungert godt her i landet, og han håper at vi kan unngå slike tilstander i Norge ved å være tidlig ute og ta eget HMS-initiativ. – Det vil alltid kunne være enkeltprosjekter hvor folk jobber uttrygt. Vi må sette en standard og luke ut det som ikke virker, sier Thorsheim. Stiller krav Otovo leverer en helhetlig pakke der de tar ansvaret for hele installasjonen. Selve jobben med å montere og sette det opp overlater de imidlertid til underleverandører. – Vi har et nettverk av installatører som vi stiller krav til, sier Thorsheim. Han trekker frem en fempunkts liste med krav til installasjonsarbeidet: Trygg arbeidsplass – spesielt for arbeidet i høyden Tett bygging – at installasjonen ikke endrer bygningskroppens egenskaper Tilfredsstillende elektrisk – at alt er gjort i henhold til forskrifter og krav Tilfredsstillende skatt – hvitt arbeid Teknisk riktig rådgivning – folk som kan gjøre beregninger og ta hensyn til skygge – Vi er ikke en plattform som sier at det blir opp til folk selv å følge reglene. Vi er opptatt av at det skal være en trygg arbeidsplass, sier Thorsheim. Otovo er også opptatt av å ha erfarne leverandører som satser på dette, og ikke bare har det som en tilfeldig bigeskjeft. – Alle som gjør dette for oss har det som sin hovedgeskjeft, sier Thorsheim. På en typisk installasjon er det et 2-3 manns team som utfører jobben. – De må ha gjort installasjoner tidligere, sier Thorsheim. Når Otovo inngår avtaler med nye underleverandører stiller de krav til hvordan arbeidet skal foregå i form av en avtale som inneholder krav til dokumentasjon og prosedyren som underleverandøren må følge. Arbeidet følges også opp fortløpende av Otovo på hvert eneste installasjonsprosjekt. – Vi har et egenutviklet arbeidsstyringssystem som de må huke av på underveis, forklarer Thorsheim. Han viser enerWE det webbaserte grensesnittet der jobbene ligger. De fleste er merket med grønt, som betyr at alt er klart. Noen jobber er merket med gult som betyr at det snart må være klart. – Vi gjør også stikkprøver ute på arbeidsplassene, sier Thorsheim. Otovo’s egne prosedyrer og systemer skal sikre at solenergiselskapet bygger seg opp som en seriøs aktør, men Thorsheim vil ha en bred bransjetilnærming til HMS-utfordringene. – Vi ønsker en bransjestandard, sier Thorsheim. Han forteller at det er på gang, og at Solenergiforeningen og Solklyngen jobber med å etablere beste praksis på området. – 2018 blir et år når disse tingene blir mye mer standardisert, sier Thorsheim. Nytt spesialist-yrke Alle installasjoner krever en elektriker som kan koble opp systemet slik at det blir riktig, og i henhold til aktuelle forskrifter og normer. Det betyr ikke at de har alt som trengs for å gjøre denne typen jobber. Mange av de andre som jobber med installasjon har typisk erfaring fra andre håndverkeryrker. På sikt tror han at det kanskje vil vokse frem en egen yrkesgruppe som er veldig spesifikt rettet mot solenergiløsninger. – Solenergihåndverkeren er en egen håndverker som er på vei. Det er en håndverker som må kunne flere ting, sier Thorsheim. Les også: – Vi ser at solceller blir stadig mer populært Norsk solenergiselskap med milliardavtale i Iran Sol er den usynlige strømkilden som ikke fanges opp av statistikken SSB må vente på Elhub for å kunne si noe om solkraften i Norge Solkraft er den raskest voksende kraftkilden i verden Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss

Staten tar en stadig større andel av verdiskapningen fra fornybar energi

Kronikk av Niklas Kalvø Tessem, daglig leder i Kraftfylka Det foreslås at grunnrenteskatten på vannkraft økes fra 34,3 prosent til 35,7 prosent. I følge departementet er denne økningen provenynøytral, siden selskapsskatten går ned. Dette er ikke tilfelle så lenge skjermingsfradraget er lavt. Naturressursskatten har stått stille siden 1997 Budsjettet er i så måte en ytterligere styrking av trenden om at skatteinntektene fra kraftproduksjon vris fra fylkeskommuner og kommuner til staten. Samtidig som skattetrykket til staten stadig øker har naturressursskatten ligget ujustert siden 1997. Denne skatten er på til sammen 1,3 øre/kWh, og går til fradrag senere års overskudd. Dette fører til at naturressursskatten ikke medfører noen økt skattebelastning for kraftforetaket. Denne skatten kan dermed økes og kompensere vertskapets inntektsbortfall, samtidig som incentivene til tilrettelegging for fornybar energi består. En styrking av naturressursskatten vil også i fylkene større handlingsrom med den forventede større rollen de skal ha som samfunnsutviklere, i tråd med regionreformen. Stikk i strid med denne intensjonen reduseres også de regionale utviklingsmidlene med 250 millioner kroner, tilsvarende 30 prosent. Dette er midler fylkeskommunene benytter til å fremme verdiskapende næringsliv i områder med spredt bosetting og særlige distriktsutfordringer. Vertskapet sitter igjen med mindre andel av verdiskapningen Kraftfylka registrerer samtidig at kommunenes inntekt fra eiendomsskatt blir kraftig svekket med forslaget, i og med at grunnrenteskatten kommer i fradrag for eiendomsskattegrunnlaget. I tillegg ønsker regjeringen å frata kommunene mulighet til å ta eiendomsskatt på de fleste kraftlinjer, samt verker og bruk utenom kraftsektoren. Samtidig presenteres forslag om å halvere grensen for maksimal sats for eiendomsskatt fra to til en promille. Fylker og kommuner er vertskap for det nasjonale fellesgodet fornybar energi. Da er det uheldig at de for hvert år sitter igjen med mindre og mindre andel av verdiskapningen. I tillegg er det langt høyere nettleie i produksjonsområdene. Totalbildet gir en mindre vilje til å stille naturressurser til disposisjon. En økning av naturressursskatten vil være et første skritt til å få tilbake en rettferdig fordeling av skatteinntekter mellom staten og vertskapet for fornybar energi. Kronikken ble opprinnelig publisert på distriktsenergi.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse. Les også: – Vi har bedt om lov til å få betale eiendomsskatt KrF vil beholde maskinskatten – Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

Dundrende Tesla-underskudd gir aksjefall

Elbilprodusenten Tesla fikk et underskudd på nær 5,5 milliarder kroner i tredje kvartal. Det førte til at aksjeverdien falt 3,9 prosent. Underskuddet vokste fra 336 millioner dollar i fjorårets tredje kvartal til 619 millioner dollar i årets tredje kvartal. Men i samme periode har Teslas omsetning økt med nesten 30 prosent til 2,99 milliarder dollar, i overkant av 24 milliarder kroner. Det voksende underskuddet settes i sammenheng med at selskapets nye billigbil Model 3, bare så vidt er satt i produksjon. Modellen ble introdusert i juli og Tesla opplyste da at 500.000 interesserte personer sto på venteliste. Tesla-sjef Elon Musk lovet å produsere 1.500 eksemplarer av bilen i tredje kvartal, men i kvartalsrapporten som ble lagt fram onsdag, kommer det fram at produsenten bare klarte å lage 220 biler av denne typen. Tesla sliter med å finne en måte å automatisere byggeprosessen på, forklarer Musk i et brev til aksjonærene. Forsinkelser ved batterifabrikken i Nevada har også bidratt til situasjonen. Teslas mål var opprinnelig å oppnå en produksjon på 20.000 Model 3-biler per måned innen desember. Dette målet er nå forskjøvet til slutten av første kvartal neste år. Salget av Model S og Model X steg 4,5 prosent til totalt 25.915 biler. Investorene er imidlertid mer interessert i salgskurvene for Model 3, siden den har et prisnivå som er innen rekkevidde for folk flest. Tesla-aksjen falt 3,9 prosent da New York-børsen stengte onsdag. Tesla kunngjorde også onsdag at selskapet vil vise fram en semitrailer 16. november for å vise vogntognæringen hvor langt utviklingen har kommet. (©NTB)