Fyllingsgraden i de 897 norske vannmagasinene ligger nå på 86,6 prosent. Det er litt over den historiske medianverdien for uke 43.
– Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt i årene 1990-2016 var 85,7 prosent, og minimumverdien 63,4 prosent, skriver NVE i sin ukentlige oppdatering av statusen for fyllingsgraden..
Gjennom uken som var gikk fyllingsgraden opp med 0,4 prosentpoeng. Uken før steg den med 0,5 prosentpoeng.
Vindkraftproduksjonen i Danmark og Sverige økte med cirka 40 prosent fra uke 42 til uke 43, mens den tyske vindkraftproduksjonen nesten ble doblet. Det første til at kraftprisen i Tyskland ble halvert, og fra lørdag kveld ga vinden nesten et døgn med negative kraftpriser. Det nøt Norge likevel ikke godt av.
– På tross av økningen i tilgang på rimelig kraft, var prisnedgangen i Norge liten. Grunnen var at forbruket i Norge økte på lavere temperatur. Prisforskjellene mellom nord og sør var bare 2 øre/kWh, skriver NVE i sin ukentlige oppdatering av kraftsituasjonen.
Slik er fyllingsgraden i de fem norske elspotområdene:
Nord-Norge
Vestlandet
Midt-Norge
Østlandet
Sørvestlandet
Fakta om den norske magasinkapasiteten:
897 norske vannmagasiner holder på nok vann til å generere 86,5TWh.
Les også:
Økt fyllingsgrad og litt lavere priser
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Eiendomsskatt er et betent tema, og i forbindelse med forslaget til nytt statsbudsjett går diskusjonene høyt om hvorvidt kraftbransjen bør slippe å betale eiendomsskatt for maskiner og utstyr på eiendommen. Dagens regelverk åpner for mange diskusjoner om hva som skal inngå i skattegrunnlaget, og det skaper usikkerhet for blant annet internasjonale IT-giganter som er redde for å bli ilagt eiendomsskatt på hver eneste server de plasserer i et eventuelt datasenter på norsk jord.
Finansdepartementet opplyste til enerWE at eiendomsskatten fra vannkraftverkene utgjør cirka 1,9 milliarder kroner for norske kommuner. De hadde ikke tilsvarende tall for sol- og vindkraft tilgjengelig.
Så langt virker det som at fokuset og sympatien i allmennheten ligger hos kommunene som risikerer å tape skatteinntekter hvis regjeringens forslag om å unnta maskiner og utstyr fra eiendomsskatten blir vedtatt. Når rikspressen skriver om problemstillingen, er vinklingen så og si utelukkende på hvor problematisk det er at kommunene mister inntekt. Utenfor fagpressen skrives det lite om at dette er en skatt som hindrer investeringer i mer fornybar energi.
Det er heller ikke slik at kraftselskapene argumenterer for å slippe eiendomsskatten. Faktisk er det i noen tilfeller motsatt.
– Når det gjelder eiendomsskatt har vi bedt om å få lov til å betale det. Det er en ryddig måte å gi noe tilbake til kommunene for å avsette areal, sier Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, til enerWE.
Han og Norwea mener eiendomsskatten er en god måte å kompensere lokale kommuner slik at de får en kontinuerlig varig inntekt fra å ha et lokalt vindkraftverk.
– Eiendomsskatten er lovregulert. Det er ikke noe knussel rundt det, sier Aasheim.
Det kan kanskje høres rart ut at en bransje går så klart ut og sier at de betaler sin skatt med glede, og at de faktisk foretrekker kommuner med eiendomsskatt fremfor de som ikke har det, men det har en logisk forklaring.
Selv om vindkraft er en fornybar energikilde som leverer et miljøvennlig produkt som alle trenger, er det likevel nok av motstandere. De har forskjellige argumenter. Noen synes de er stygge å se på og dermed ødelegger naturopplevelsen, mens andre mener det er forskjellige grunner til at Norge bør satse på andre kraftkilder som for eksempel vannkraft istedenfor.
Det å betale eiendomsskatt blir således et konkret og synlig bidrag som gjør for eller mot debatten mer nyansert. Det gir beslutningstagerne og befolkningen en bedre mulighet til å veie fordelene opp mot ulempene når de skal ta stilling til om de vil anbefale et prosjekt eller ikke.
– I de kommunene som ikke har eiendomsskatt blir det en slags frivillig eiendomsskatt, sier Aasheim.
Det er en mulighet, men selv om intensjonene er gode kan det fort bli uryddig. Da er det bedre for vindkraftprosjektene å forholde seg til et etablert sett med regler rundt hva man skal betale i eiendomsskatt.
Aasheim forteller at eiendomsskatten stort sett ligger på 7 promille, og at man som regel tar utgangspunkt i investeringskostnaden for prosjektet når man regner den ut. Regnestykket baserer seg på at man skatter for 70 prosent av investeringskostnadene.
Et typisk vindkraftprosjekt kan koste om lag 1 milliard kroner for 100 MW, og da ender eiendomsskatten på 4,9 millioner kroner hvert år. Det er gode penger for kommunene, og det blir ofte mer enn det også.
Aasheim forteller at vindkraftprosjektene i Kvitfjell og Raudfjell med sine totalt 67 vindturbiner og 281 megawatt trolig vil bringe inn eiendomsskatter på totalt 15 millioner kroner hvert år.
Les også:
– Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet
KrF vil beholde maskinskatten
– Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner
Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt
LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten
Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene
Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
Onsdag 1. november ble to internasjonale standarder for transport og geologisk lagring av CO2 lansert hos Oljedirektoratet i Stavanger. Norske eksperter har deltatt aktivt i arbeidet med standardene som skal bidra til å realisere konkrete fullskalaprosjekter nasjonalt og internasjonalt og dermed styrke innsatsen mot global oppvarming.
– Disse standardene gjør det enklere å ta i bruk CCS og representerer viktig internasjonal kunnskap og erfaring for gjennomføring av det norske fullskalaprosjektet, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus, i en pressemelding.
En ekspertkomité i den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO har utviklet de nye standardene som gjelder henholdsvis transport gjennom rørledning og geologisk lagring av CO2. Den norske innsatsen i arbeidet er støttet av Gassnova gjennom CLIMIT-programmet for forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering.
Lagringsstandarden som nå lanseres, er allerede blitt referert til i forbindelse med en CCS-avtale Gassnova nylig inngikk med Statoil.
– Internasjonale standarder for CCS støtter vårt løpende arbeid på det norske fullskalaprosjektet. Vi har brukt den nye ISO-standarden for geologisk lagring av CO2 som en referanse i utformingen av vår studieavtale med Statoil, sier Gassnovas administrerende direktør Trude Sundset.
Rundt 20 land har vært representert i arbeidet med å utvikle de to standardene, og flere standarder er under utvikling. Fra norsk side har CCS-eksperter fra næringslivet, myndigheter, forskning og utvikling deltatt.
– Standardene gir industrien en felles plattform til å kvalifisere både lagring og transport av CO2, sier Eva Halland, prosjektleder for CO2-lagring i Oljedirektoratet.
Den siste tiden har oljeprisen økt igjen, men hele industrien preges fortsatt av det store oljefallet. Det påvirker ikke bare olje- og gassbransjen, men hele den norske industrien.
– Omsetningen til foretakene i norsk industri er i betydelig grad avhengig av aktiviteten innen utvinning av olje og gass. Synkende oljepris de siste årene har ført til redusert investeringsaktivitet innen oljenæringen, som igjen har gitt lavere etterspørsel etter produktene levert av petroleumsrettet leverandørindustri, skriver SSB i forbindelse at de legger frem oppdaterte tall for strukturstatistikken innen industri og bergverksdrift.
Dermed ble det et dramatisk fall i omsetningen innem maskinindustrien og bygging av skip og oljeplattformer. Sammen med nedgang i metallvareindustrien, dataindustrien og elektronisk utstyrsindustri – som ifølge SSB kan delvis knyttes til oljeprisfallet – forklarer dette mye av omsetningsfallet på 4,9 prosent i norsk industri fra 2015 til 2016.
– Industrinæringene som leverer varer og tjenester til olje- og gassnæringen er arbeidsintensive, og den reduserte aktiviteten i 2016 førte til betydelig nedgang i sysselsettingen. Samlet sett gikk industrisysselsettingen ned med 5,3 prosent, skriver SSB.
Omsetningen til norsk industri er veldig avhengig av aktiviteten innen utvinning av olje og gass, skriver SSB.
Oktober var en god måned for Norge og de norske oljeinntektene. Oljeprisen løftet seg markant, og i månedsskiftet passerte den 60 dollar. I skrivende stund er den helt oppe på 61,17 dollar fatet, noe som er soleklart årsbeste, og den høyeste prisen siden sommeren 2015.
Oljeprisen svinger veldig, men har gått Norges vei i det siste. Da grafen ble laget sto oljeprisen i 61,17 dollar fatet.
Det gir gode ekstrapenger i statskassen. I det nylig fremlagte statsbudsjettet for 2018 legges det til grunn en forventning om en oljepris målt i norske kroner på 438 kroner fatet. Det er en nedjustering fra 444 kroner som var forventningen i det reviderte statsbudsjettet for 2017. Det er likevel noe høyere enn da det opprinnelige statsbudsjettet for 2017 ble lagt frem for et år siden. Da la man til grunn en forventet oljepris på 425 kroner fatet.
Oljeprisen målt i norske kroner ligger nå langt over forutsetningen i statsbudsjettet. Den røde linjen viser det opprinnelige anslaget for 2017, den grønne linjen viser anslaget i revidert statsbudsjett og den lilla linjen viser forventet oljepris for 2018.
Norge kan selvsagt først og fremst takke økt oljepris for økte statsinntekter, men vi får også litt drahjelp av dollarkursen. Oljen omsettes i dollar, og dollarkursen har tatt seg markant opp den siste tiden etter å ha hatt en liten dipp i sommermånedene.
Dollarkursen er ikke helt der den var på starten av året, men den har tatt seg opp igjen i det siste. Det nyter Norges oljeinntekter godt av.
Med en oljepris på 500 kroner fatet drar Norge inn 62 kroner mer enn forventet pr. fat. Det blir det fort mye penger av. Finansdepartementet har tidligere fortalt enerWE at de som tommelfingerregel anslår at hver tikrone gir et utslag på 4,3 milliarder kroner for statens oljeinntekter.
Det betyr at vi kan se frem til en ekstrainntekt på hele 26,7 milliarder kroner neste år hvis både oljeprisen og dollarkursen holder seg på dette nivået. Det burde i såfall være mer nok til å dekke våre politikeres behov for å markere seg med egensaker under den kommende budsjettforhandlingen.
Samtidig er det som alltid knyttet stor usikkerhet til oljeprisens utvikling. Mange har sterke meninger om hvordan den vil utvikle seg på både kort og lang sikt, og vi kan vel slå fast at ingen vet nok til å være skråsikker på hvordan prisutviklingen vil gå.
Les også:
Norge trenger en oljepris på 56,92 dollar
Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen
Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur
Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet
Nå er oljeprisen for lav for Norge
Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet
Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet
Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar