Eiendomsskatt er ingen populær skatt blant de som betaler den, men de som får den er glad i inntekten den bidrar med. Når privatpersoner ilegges eiendomsskatt blir det ofte bråk og mye skriverier om hvordan den slår urettferdig ut.
Slik er det ikke når eiendomsskatten belastes kraftselskapene. Det er få som tar seg bryet med å klage på vegne av selskapene som sender ut fakturaer for strømmen de produserer.
Det fører til at vannkraften har en total beskatning som blir veldig høy når man legger sammen den ordinære selskapsskatten, grunnrenteskatten, elavgiften og eiendomsskatten på kraftverkene.
Dette har bransjen klaget høylytt over, men uten å få gjennomslag i forslaget til nytt statsbudsjett. Det eneste de fikk gehør for var å få fjernet skatt på maskiner og tilbehør. Det skal skje gradvis over en femårsperiode.
Reaksjonene lot ikke vente på seg, og i den allmenne pressedekningen er vinklingen klar. Dette er ikke en gladsak, men et kjipt tiltak for kommunene som rammes.
– Vi må gjøre justeringer i budsjettene våre. Når en tenker på støyen og motstanden i vår kommune, er det ekstra surt å bli fratatt skatten på disse mastene, uttalte Granvin-ordfører Ingebjørg Winjum (V) da statsbudsjettet ble lagt frem.
Totalt regner industrikommunene med å tape opptil 800 millioner kroner på disse skattekuttene.
– Dette rammer oss hvis det blir gjennomført. Vi regnet på dette da det var på høring i 2015. Da var tapet på 20–23 millioner kroner i året, sa Årdal-ordfører Arild Ingar Lægreid (Ap).
Det spørs om det reelle tallet er så høyt. enerWE tok kontakt med Finansdepartementet for å høre hvor mye eiendomsskatten faktisk utgjør for kommunene.
– Kraftkommunenes inntekter fra eiendomsskatt på vannkraftanlegg utgjør om lag 1,9 milliarder kroner i 2017, opplyser Finansdepartementet til enerWE.
De har ikke tilsvarende tall for vindkraftverkene eller de langt mindre solanleggene.
– Departementet har ikke grunnlag for å anslå hvor mye eiendomsskatten utgjør for vindkraftverk og solanlegg, skriver Finansdepartementet.
Kraftselskapene utgjør en kritisk del av Norges infrastruktur, og det er en bransje som skaper store verdier. Samtidig er det en bransje som er veldig kapitalkrevende, og nå står bransjen foran et enormt investeringsløft. Totalt ligger det for eksempel an til en investering på hele 140 milliarder kroner i kraftnettet over det kommende tiåret.
Totalt er det omtrent 1500 kraftverk som står bak om lag 96 prosent av strømmen til det norske kraftnettet. Halvparten av disse ble bygget før 1970, og de må gjennom en oppgradering og rehabilitering. Til det trengs det 110 milliarder kroner frem til 2050, ifølge Energi Norge.
– Samtlige partier på Stortinget har programfestet at de vil satse på norsk vannkraft. Nå må de vise hvordan dette skal følges opp i praksis, uttalte Oluf Ulseth i Energi Norge i forbindelse med det fremlagte forslaget til nytt statsbudsjett.
Han og Energi Norge mener at den stadige økende skattleggingen av norsk vannkraft er ødeleggende for investeringer i fornybar energi.
Les også:
Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt
LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten
Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene
Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt
Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring
– Vannkraften skattes ihjel
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Skattefunn har godkjent et FoU-prosjekt for Nettalliansens 46 eierselskap, hvor det skal undersøkes hvordan digital overvåking, sensorer og AMS kan føre til mer effektiv drift og overvåkning av strømnettet.
I dag vet som regel ikke nettselskapene hvor feilen ligger før de fysisk reiser ut til nettstasjonen. Ved å plassere sensorer ute i nettstasjonen og gjøre en smart behandling av dataene, reduseres behovet for inspeksjoner og levetiden for nettstasjonen øker.
De siste 5 årene har trenden vært at de store nettselskapene har vist til bedre effektivitet enn de små og mellomstore, og i følge Torgeir Brovold, administrerende direktør i Nettalliansen, vil innovasjonsprosjektet bidra til at nettselskapene i Nettalliansen kan være minst like effektive som de store aktørene.
– Det skal vi gjøre blant annet ved å undersøke hvordan kombinasjonen av proaktiv overvåkning, sensorer og AMS kan føre til bedre beslutningsgrunnlag og en mer effektiv nettdrift, sier administrerende direktør i Nettalliansen, Torgeir Brovold, i en pressemelding.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Powel AS.
– Det er kjempespennende at Nettalliansen ønsker å utfordre dagens prosesser ved å ta i bruk og utnytte teknologi på nye måter. Samlet sett har Nettalliansen en størrelse som gjør det mulig å oppnå svært spennende utnyttelse av potensiale som ligger i mobilitet, automatisering og kunstig intelligens, sier Kjetil Storset, Executive Vice President i Powel AS.
Sammen med en strategi for digitalisering, skal det lages en prototype på et IT-verktøy som gjør det mulig for mindre nettselskap å samarbeide for å få storskalafordeler i drift og vedlikehold. Digitalisert samhandling skal gi verdi ved å benytte informasjon fra proaktiv overvåking, sensorer og AMS-målere.
Før prototypen utvikles skal det etableres en IT-infrastruktur som gjør det mulig å innhente digital informasjon fra målerinstrumentering i nettstasjoner og andre nettkomponenter, sammen med historikk og fagdata fra andre systemer. Infrastrukturen skal være tilpasset en skybasert løsning som gjør det mulig for alle eierselskap å verifisere prototypen.
Det skal lages en pilot for nettområdene Svorka i vest og Hålogaland i nord. Her skal det kartlegges hvordan informasjon fra AMS målere, installerte sensorer og andre kilder, i kombinasjon med regelsett og automatiserte prosesser, kan anvendes for å redusere feilrettingstid og manuell tidsbruk for hendelseshåndtering. Visualisering av analyseresultater skal etableres og metodikk for deling av analyserapporter skal implementeres på tvers av arbeidsressurser og nettselskap.
Nettalliansen sin forventing til innovasjonsprosjektet er en mer effektiv drift og overvåking av strømnettet for hvert enkelt nettselskap i alliansen. Målet er at prototypen skal dokumentere 30-40% effektivisering sammenlignet med eksisterende beslutningsprosesser. IT-verktøyet som utvikles skal gjennom samhandling bidra til at nettselskapet prioriterer vedlikehold til riktig tid for å minimere driftsavbrudd.
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett for 2018 foreslått det som raskt ble kalt «Tesla-skatten». Elbilene har avgiftsfritak i dag, og den nye avgiften går på vekten. Det gir utslag for store tunge elbiler. I praksis betyr det elbiler med store batterier og dermed lang rekkevidde.
Det er mange som har meninger om dette, og mye av kritikken går på at dette vil bremse overgangen til utslippsfrie biler.
Nå har Høyre fått SSB til å krysskoble kjøretøysregisteret med skattetallene for å finne ut hvor mye Tesla-eierne tjener. Ifølge NRK har de kommet frem til at de i snitt har en bruttoinntekt på hele 1,3 millioner kroner.
– Det at mange av dem eies av folk med mye penger, gjør jo at vi ikke frykter noen stor brems i elbil-salget, sier Mudassar Kapur som sitter i Stortingets finanskomite for Høyre, til NRK.no.
Av 20 tilgjengelige elbiler i det norske markedet, er det bare Tesla Model S og Tesla Model X som rammes av avgiftsforslaget. Det mener Høyre er helt greit.
– Det er på tide at også elbilene får en eller annen form for avgift, og da begynner vi med de største og tyngste bilene, sier Kapur.
Ifølge nettstedet Teslastats.no er det nå registrert 4242 Tesla Model X og 14.478 Tesla Model S i Norge. De som allerede er registrert slipper den foreslåtte avgiften, og det samme gjør de som får sin bestilte bil før jul.
Så spørs det om Tesla rekker å levere før avgiften slår inn. Ifølge historikken registreres det flest biler omtrent hver tredje måned, og den siste rekordmåneden var september da det ble registrert hele 2004 nye Teslaer på norske veier.
Les også:
Dagens Tesla-skatt vil bli en skatt på fremtidens familiebiler
Faktisk.no: Nei, Tesla-biler sliter ikke merkbart på veien
2004 nye Teslaer på én måned
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
