På NVEs konferanse Energidagene holdt NVE-direktør Per Sanderud en presentasjon der han blant annet snakket om hva NVE tror om de norske kraftprisene i fremtiden. Samtidig la NVE ut sin nye kraftmarkedsanalyse hvor de tar for seg utviklingen i kraftmarkedet frem til år 2030. I analysen tror NVE at kraftprisen stiger fra 23 øre/kWh i år til 30 øre/kWh i 2030. De har imidlertid gitt seg selv et lite slingringsmonn og sagt at selv om de tror den ender på 30 øre, så kan det svinge mellom 19 og 48 ør/kWh. – Vi tror at kraftprisene heller kommer til å øke enn å gå ned. Retningen er oppover. CO2-priser og kabelpriser er de viktigste faktorene, sier Per Sanderud på sin presentasjon. Utenlandskablene får litt av skylden, men bare litt. Per Sanderud anslår at den vil gi et utslag på 1-2 prosent på landsbasis, men at den gir noe mer utslag i Sør-Norge og Vestlandet der kablene knyttes – Det bygges nå to nye utenlandskabler fra Norge. Disse kan presse kraftprisen i Norge litt opp. Samtidig investeres det i mye ny vindkraft, som trekker prisene noe ned. Det som likevel har mest å si for norsk kraftpris, er om EUs klimapolitikk gir en høyere pris på klimagassutslipp, eller ikke, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug i NVE i en pressemelding. Som en følge av høyere norske kraftpriser mot 2030, kan de beste vindkraftprosjektene bli lønnsomme uten støtte fra midten av 2020-tallet. – Landbasert vindkraft konkurrerer allerede i dag med utbygging av vannkraft i Norge. Stadig bedre vindkraftteknologi til lavere priser, gjør det billigere å utnytte de gode vindressursene vi har her til lands, sier Skrivarhaug. Norges kraftoverskudd øker fra rundt 5 TWh i dag, til i underkant av 15 TWh i 2030. Det bidrar til at det nordiske kraftoverskuddet i NVEs analyse firedobles mot 2030. – Vi ser en utvikling der kraftproduksjonen er noe høyere enn forbruket. Denne overkapasiteten gir kraftoverskudd, men kraftprisen reduseres ikke på grunn av større utveksling med naboland, sier Anne Vera Skrivarhaug. Her kan du laste ned rapportene: Kraftmarkedsanalyse 2017-2030 : Underlagsrapport med detaljerte forutsetninger. Kraftmarkedsanalyse 2017-2030 : Høyere kraftpriser til tross for økende kraftoverskudd.

I dag og i morgen arrangerer NVE energidagene på Fornebu. Under konferansen har NVE sendt ut en ny rapport om strømnettet. Strømnettet må oppgraderes for å kunne levere nok strøm til elektriske biler, busser og ferger. Særlig elektriske ferger og landstrøm til skip krever nye nettinvesteringer i tillegg til oppgraderingene som allerede er planlagt. Det skriver NVE i en pressemelding. – Nettselskapene har planlagt store oppgraderinger av strømnettet i årene som kommer, og strømnettet vil kunne levere nok strøm til elektriske kjøretøy og båter de fleste steder. Vi er derfor godt rustet for å redusere klimagassutslippene fra transport, noe som er viktig for å nå Norges klimamål. Det vil likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030, ikke minst knyttet til elferger og landstrøm til skip, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE. I samarbeid med nettselskapene har NVE undersøkt hva elektrifisering av transportsektoren vil bety for strømnettet. I rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger», har NVE tatt utgangspunkt i at det vil være 1,5 millioner elbiler på norske veier, 7000 nye hurtigladere til elbiler og at alle bybusser er elektriske i 2030. I tillegg har NVE antatt at to av tre fergesamband drives med elektriske ferger, og at det er etablert landstrømanlegg som leverer strøm til skip i de største havnene. Resultatene fra rapporten viser at elektrifisering av transportsektoren fører til at regionalnettet, altså nettet mellom distribusjonsnettet og sentralnettet, vil bli noe hardere belastet enn i dag. De planlagte investeringene i strømnettet gjør at nettet vil være sterkt nok de fleste steder. På enkelte punkter i nettet vil det likevel være behov for ekstra investeringer fram mot 2030. Det er spesielt elferger og landstrøm som kan kreve nye nettinvesteringer. – Det er viktig at vi klarer å bruke strøm på en slik måte at nettet blir utnyttet mest mulig effektivt. Batterier i nettet kan jevne ut strømforbruket og bidra til at man reduserer belastningen på nettet, og dermed behovet for nye nettinvesteringer. Dette kan være særlig aktuelt for elferger som ligger kort tid ved kai. Med batterier på land kan fergene lades raskt, uten at nettet overbelastes, sier Anne Vera Skrivarhaug. Lavere CO2- utslippMed NVEs scenario for elektrisering av transport, vil Norges årlige CO2-utslipp i 2030 bli seks millioner tonn lavere enn uten elektrifisering. Det tilsvarer omtrent 10 prosent av de norske CO2-utslippene i 2015. Her kan du laste ned NVE-rapporten «Har strømnettet kapasitet til elektriske biler, busser og ferger?»

Torsdag og fredag denne uken arrangerer NVE Energidagene på Fornebu. Her har de samlet energibransjen, samt viktige politiske aktører som olje- og energiminister Terje Søviknes. enerWE er tilstede for å rapportere fra hva som opptar bransjetoppene. Olje- og energiminister Terje Søviknes åpnet konferansen med et foredrag der han tok for seg status i bransjen, samt utfordringene han så fremover. – Det skjer enormt mye i klimabransjen, spesielt med det klimabakteppet vi har, sa olje- og energiminister Terje Søviknes. Han begynte med å ta for seg oversvømmelsene på sørlandet. – Vi har utfordringer knyttet til det naturgitte rundt oss, flom og regn knyttet til ekstremvær. Det er store midler som kreves i fremtiden for å forebygge i størst mulig grad, men med 4000 vassdrag og kuppert terreng kan vi aldri bevilge oss helt ut av problemet, sier Søviknes. Han la likevel til at hvis det skulle oppstå situasjoner som tilsier det, så er det fullt mulig å gå inn med ekstra bevilgningen.Oppstår det situasjoner med ektraordinære tiltak så er vi der og har muligheter til å gå inn med ekstra bevilgninger. Samtidig poengterte han at det også kan være mye å hente ut på også dette området i vannkraftverkene. – Regulering og vannkraftutbygging kan være god flomsikring, sier Søviknes. Tilrettelegging for datasentere – Vi er i en unik situasjon i Norge. Vi har overskudd av fornybar kraft. Det gir oss muligheter, sier energiministeren. Han trakk blant annet frem datasentere og datalagring som en god fremtidsrettet mulighet der Norge burde ha alle muligheter for å lykkes.Muligheter knyttet til datasentere – Vi har ren kraft, overskudd av kraft og kjølig klima. Vi har alle muligheter til å ta en posisjon i dette markedet, sier Søviknes. Han knyttet dette opp mot regjeringens forslag til nytt statsbudsjett der de foreslår å frita utstyr fra eiendomsskatt. Det har vært et usikkerhetsmoment for aktører som vurderer å satse på datasentere i Norge. – Vi kutter på utstyr, som for eksempel utstyr i datasenter, sier Søviknes. Kraftskatten Samtidig erkjente han at statsbudsjettet ikke bare inneholdt gode nyheter som er godt mottatt i kraftbransjen. – Å redusere selskapsskatten bidrar positivt, men for vannkraftbransjen ligger det også en nedside i at vi øker grunnrenteskatten. Jeg skjønner dette, sier Søviknes. Han lovte imidlertid å være lydhør fra innspill fra bransjen, og jobbe mer på denne fronten. – Vi lytter til dere, selv om vi av og til ikke klarer å oppfylle deres forventninger. Sånn er det, og det vet dere, sier energiministeren. Vindkraft – Det bygges nå ut mer fornybar energi enn på 25 år, sier Søviknes. Totalt dreier det seg om rundt 13,2 MWh med ny fornybar kraft. Mye av dette er innen vindkraft. Energiministeren har stor tro på at vindkraft blir et viktig marked for Norge og norske bedrifter, men poengterte at det kanskje først og fremst er innen leverandørdelen av bransjen. Han viste spesielt til mulighetene som havbasert vindkraft åpner opp nå som Statoil med sin Hywind-åpning i går har vist at det fungerer å satse på havvind også der det er dypt vann. – Det som skjedde i går mener jeg var en historisk dag. Det er en ny dimmensjon når vi går fra bunnfast til flytende installasjoner, sier Søviknes. Han mener at det også bare er et spørsmål om tid før dette kan bygges ut uten subsidier, og viste til at de første anbudene i Tyskland allerede er der. Utenlandskabler Han kom også innom utenlandskablene som nå bygges, og trakk frem at dette egentlig ikke er noe nytt. – Det handler om å fremskaffe energien vi trenger, til lavest mulig pris med best mulig sikkerhet, sier Søviknes. Han la til at vi i har hatt en slik strømutveksling med våre nordiske naboland i flere år. Effektprising Mens energiministeren pratet kom nyheten om at NVE går inn for effektprising. Det blir nok ikke aktuelt før omtrent 2021, men er nok noe mange forbrukere i første omgang vil reagere litt negativt på. Energiministeren var imidlertid klar på at det er nødvendig, og at det til syvende og sist kommer også forbrukerne tilgode. – Det er viktig for energisystemene våre at vi jobber med effekt, sier Søviknes. Kraftbransjen står foran en investering på hele 140 milliarder kroner for å oppgradere strømnettet. Dersom forbrukerne blir flinkere til å redusere effekttoppene kan denne investeringen dempes noe, og i såfall blir ikke økningen i nettleien så høy som den opprinnelige prognosen tilsier. – Det er store kostnader på nettutbyggingen som står foran oss, og hvis vi kan ta ned noe av det kommer det forbrukerne til gode, sier Søviknes.

For å unngå høye topper i strømforbruket, vil Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) at kundene skal motiveres med lavere nettleie for å spre forbruket. De vil at nettleien skal bli høyere dersom du bruker mye strøm på én gang. Strømnettet blir utsatt for store belastninger på de tidene av døgnet hvor folks strømbruk er høyt. Nye elektriske apparater i husholdningene kan være energieffektive, men mange er laget slik at de bruker mye kraft om gangen. Dette er en utfordring for nettselskapene som må dimensjonere strømnettet etter de høyeste toppene i det totale forbruket. Nå vil NVE motivere folk til å spre strømforbruket sitt til tider på døgnet hvor forbruket er lavt. Da kan nettselskapene redusere investeringene i nytt nett. – Vi ønsker at nettleien skal motivere deg til å redusere strømforbruket i perioder der belastningen på nettet er høy. Ny teknologi legger til rette for at du kan jevne ut strømforbruket ditt uten at det går ut over komfort eller brukervennlighet, sier avdelingsdirektør Ove Flataker i NVE i en pressemelding. Ved å gjøre tiltak for å redusere eller jevne ut forbruket, vil kundene kunne inngå avtale om et rimeligere abonnement. Ved overforbruk vil prisen for nettleie være høyere. De nye strømmålerne som skal installeres i alle norske husstander, gjør at strømforbruket blir registrert på timebasis, og verdiene sendes automatisk til nettselskapet. Forslaget fra NVE går ut på å innføre ny nettleieprising fra 2021, to år etter at alle husstander i Norge har fått ny strømmåler. (©NTB)

Fyllingsgraden i norske vannmagasiner ligger nå på 85,7 prosent. Det er marginalt mer enn i uken før da den lå på 86,6 prosent. – Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2016 var 86,9 prosent, og minimumverdien 62,2 prosent, skriver NVE på sin hjemmeside. Samtidig gikk prisene litt opp, ifølge NVEs ukentlige kraftrapport. – I forrige uke gikk prisene opp igjen etter at de gikk ned i uke 40. Litt kjøligere vær, mindre vind- og kjernekraft, og at vannkraftprodusentene hadde mer kontroll på vannet medvirket til prisoppgangen, skriver NVE. Prisene i engrosmarkedet lå i uke 41 på mellom 270,10 og 286,10 kr/MWh i de fem norske elspotmarkedene. Vestlandet Midt-Norge Nord-Norge Østlandet Sørvestlandet Les også: Nå er vannmagasinene 82,8 prosent fulle Litt mindre vann i vannmagasinene Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren – Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge