Nyhamna ble opprinnelig bygd som landanlegg for prosessering og eksport av gass fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet. Etter en betydelig oppgradering er anlegget nå satt i stand til å behandle gass fra andre felt i Norskehavet tilknyttet Polarled-rørledningen.
– Nyhamna passer godt inn i vår portefølje, og med Polarled-rørledningen øker kapasiteten av gass som kan eksporteres fra Norskehavet. Samtidig har Nyhamna ekspansjonsprosjekt bidratt til økt prosesseringskapasitet på Nyhamna og kan dermed bedre utnytte tidligere etablert overkapasitet i eksportrøret Langeled. Dette gir fleksibilitet og muligheter som skaper fornyet interesse for Norskehavet som gassprovins. Vårt mål er å fylle Polarled-Nyhamna-Langeled aksen med gass, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco, i en melding på selskapets hjemmeside
Den 482 kilometer lange Polarled-rørledningen fra Aasta Hansteen feltet til Nyhamna åpner for at Nyhamna kan motta gass fra andre felt. Siden åpningen i 2007 har Nyhamna prosessanlegg vært dedikert gass fra Ormen Lange-feltet. Aasta Hansteen blir det andre feltet som knyttes til Nyhamna. Eksportkapasiteten fra Nyhamna er nå 84 millioner standard kubikkmeter gass daglig.
– Nyhamna er et elektrisk drevet anlegg som gjør at denne gassaksen kan bringe gass til markedet med svært lave CO2-utslipp per levert gassenhet, noe som er positivt for både kunder og miljøet, sier Leversund.
Fra 1. oktober overføres eierskapet for Nyhamna prosessanlegg fra Ormen Lange-lisensen til et nytt interessentskap Nyhamna JV som består av følgende eiere: Statoil, Petoro, Shell, DONG, Wintershall, OMV, ExxonMobil, Total, ConocoPhillips, CapeOmega, Edison og DEA.
– Vi har forberedt oss godt på denne omstillingen, der Gassco fra 1. oktober ivaretar forpliktelser knyttet til drift og videreutvikling av prosessanlegget på Nyhamna, og der Shell fortsetter som teknisk tjenesteyter på samme måte som Statoil på Kårstø og Kollsnes. Våre ansatte skal fortsatt gjøre den samme utførende jobben på Nyhamna, og Shell fortsetter som operatør for Ormen Lange-feltet, sier områdedirektør Odin Estensen i Shell.
Nye septembertall viser kraftig vekst i elbilsalget, med en oppgang på 33 prosent fra nyttår. Det forteller Elbilforeiningen i en pressemelding.
Elbilene utgjør hele 29 prosent av nybilsalget i september, og utslippstallene har aldri vært lavere med en bestenotering på 71 g/km. De høye salgstallene skaper samtidig køer ved ladestasjonene og presset øker for en raskere utbygging.
Samtidig går salget av bensin- og dieselbiler markant tilbake i september måned med et fall på 25 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det samlede salget av bensin- og dieselbiler hittil i år går tilbake med henholdsvis 13 og 21 prosent.
– Nedgangen bidrar til historisk lave utslipp. Dette går riktig vei. Vi vet at Tesla har levert ut ekstra mange biler denne måneden, men samtidig er det også flere som ser at tiden nå er moden for å skifte til elbil. Vi ser starten på et massemarked, men ligger fortsatt litt etter den nødvendige utviklingen for å nå målet om å bare selge nullutslippsbiler i 2025, sier Christina Bu.
Det ble registrert hele 2004 nye Teslaer i september.
– Det er bygget i underkant av 300 hurtigladere i landet hittil i år. Vi trenger tre ganger så mange for å ligge i forkant av problemene og for å ta unna for økende etterspørsel. Per i dag holder ikke utbyggingen tritt med elbilsalget, sier Bu.
Septembertallene viser at salget øker i hele landet, men at det går raskere i de store byene. Oslo har en kraftig økning i elbilsalget, og er nå oppe i en andel på 41 prosent, bare forbigått av Hordaland som har en andel på hele 44,7 prosent.
I rene tall er det i september solgt flest elbiler i Akershus (763), foran Oslo (737) og Hordaland (524). Det er også i bynære områder kampen om tilgang til lading er størst.
– I byene haster det å gi innbyggerne økt tilgang til gatelading, og det må opprettes en nasjonal støtteordning til utbygging av ladepunkter i borettslag. Det er ofte lange køer og mange om beinet på de offentlig tilgjengelige laderne og utbyggingstakten må økes over hele landet, sier Bu.
Salget av Tesla øker kraftig i september. Teslas Model S og Model X topper nå salgsstatistikken og utgjør halvparten av alle nysolgte elbiler. Foran Volkswagen e-Golf og BMW i3.
– Dette er en utvikling vi har forventet. Nordmenn ønsker seg store biler som er egnet for hytteturer og har plass til hele familien. Halvparten av bilsalget i Norge er store og mellomstore biler, og det er kun Tesla som tilbyr elbilmodeller i denne størrelsen i dag. For mange vil dette fortsatt være den eneste elbilen på markedet som dekker deres behov en god stund til, sier Bu.
EU anbefaler at det skal være ett være ett tilgjengelig normalladepunkt per 10 biler, og Elbilforeningens beregninger tilsier at vi bør ha en hurtiglader per 100 elbiler. Hovedstaden skal bygge 600 nye ladepunkter på gateplan til neste år, men behovet vil være det dobbelte holdt opp mot salgstallene.
– Det er ikke tvil om at elbilpolitikken virker, men når Stortinget «ber» innbyggerne om å velge miljøvennlige biler, hviler det et ekstra stort ansvar på å levere lading i hele landet. Vi trenger et nasjonalt krafttak for å få på plass denne infrastrukturen, for nå vil det raskt komme nye modeller med lenger rekkevidde, og flere som ser at de kan dekke behovet sitt med en elbil, sier Bu.
Les også:
2004 nye Teslaer på én måned
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Norge er en energinasjon. Ikke bare har vi masse olje og gass som bringer inn utallige milliarder til statskassen. Vi har også omtrent halvparten av Europas vannkraftproduksjon. Den står for mellom 95 og 97 prosent av kraftproduksjonen til det norske kraftverket, mens resten kommer fra fjernvarme og vindkraft.
Vindkraften på sin side står for mellom 1 og 2 prosent av kraftproduksjonen, avhengig av hvilken måned det er og hvordan vindforholdene har vært. Dette er ikke spesielt mye, men økningen har vært formidabel, og det planlegges og bygges stadig flere vindkraftverk i Norge.
Samtidig er det kanskje den raskt voksende solenergien som får mest oppmerksomhet, også i Norge. Dette er en energiform som foreløpig ikke gir de store utslagene på kraftproduksjonen, men som forventes å gi store utslag på hvordan strømmen produseres og forbrukes i Norge.
Ved å produsere strøm på taket eller veggene til private boliger, hytter og næringsbygg kan bygningene gå fra å være store strømforbrukere til at de i noen tilfeller og noen perioder går i pluss på strømmen. Det sparer bygningseieren for penger, men kan også bidra til lavere utbygningskostnader for strømnettet.
En slik lokal strømproduksjon har derfor et økonomisk potensiale som kommer på toppen av selve strømproduksjonen.
Samtidig er det mange nordmenn som ikke helt klarer å se for seg at Norge er et godt land for solenergi. Kanskje skyldes det triste høstdager med grått vær og mye nedbør, eller kanskje det skyldes skuffelsen over at nok en norsk sommer er dårligere enn forventet? Med vår lange kystlinje og mye kraftig vind kan det for mange fremstå som mer naturlig å satse på vindkraft.
I en rapport fra interesseorganisasjonen WindEurope som nylig ble lagt frem, ble det presentert en prognose der det optimistisk ble hevdet at vindkraft kan vokse til å utgjøre hele 30 prosent av Europas strømproduksjon innen 2030. I rapporten ble Norge knapt nevnt. Det betyr ikke at det ikke skjer noe her. Bare i oljefylket Rogaland skal det åpnes seks nye vindparker i løpet av en toårsperiode.
På hjemmefronten, på de privateide husene, skjer det imidlertid lite. Det er fullt mulig å kjøpe diverse små vindmøller for alt fra noen få tusenlapper og opptil et par titusener som kan brukes i private hjem, men vi hører lite om de og det fremstår som at det skjer lite på denne fronten.
Vi tok kontakt med solkraftselskapet Otovo for å høre hvorfor de valgte å satse på solenergi og ikke vindenergi til norske hjem.
– Det er for de fleste huseiere ikke aktuelt med en vindmølle i hagen, men solceller er et helt realistisk valg, sier Andreas Thorsheim, gründer og administrerende direktør i Otovo til enerWE.
En liten vindmølle trenger ikke å ta så stor plass, men den er større enn et solcellepanel som kan ligge flatt på taket eller festes på veggen.
– Solceller tar null plass som kunne vært brukt til noe mer fornuftig. Jeg tror ikke naboene mine vet at jeg har 36 solcellepaneler på taket, for å si det sånn, sier Thorsheim.
Han ser ikke for seg at Otovo kommer til å satse på vindkraft ved siden av solenergien.
– Vi vurderer mye rart for fremtiden, men jeg ser for meg at vi kanskje gjør andre produktutvidelser enn vindkraft nå med det første, sier Thorsheim.
Når det er sagt, så mener han at det ikke er noen motstridende interesser mellom satsing på sol- og vindkraft.
– Konkurranseforholdet mellom sol og vind finnes ikke. Solenergi egner seg i Norge for hjemme- og bedriftsmarkedet, mens vind egner seg for gigantutbygginger. Jeg heier på ny fornybar generelt, og håper det blir bygget ut mye mer av både vind og sol i Skandinavia, sier Thorsheim.
Noe av det som gjør solenergi så interessant for privatmarkedet, er at det er en energiform som skalerer veldig godt. Det er fullt mulig å sette opp en effektiv strømproduksjon med både små og store installasjoner.
– Solcellepaneler er økonomisk interessante fra ca. 8 paneler, ca. 14 kvadratmeter, og oppover. Derfra er kost/nytte-kurven omtrent lineær opp til flere hundre kvadratmeter. Nesten ingen teknologier skalerer så perfekt, sier Thorsheim.
For Thorsheim og Otovo, samt resten av den norske solenergibransjen, er det en større frustrasjon å stadig måtte forklare skeptiske nordmenn, at jo, Norge har mer enn nok sol til at solenergi fungerer godt også her i landet.
Les også:
Tror vindkraft kan stå for 30% av Europas strømproduksjon innen 2030
Seks vindparker åpner i Rogaland på to år
– Tallene er litt nådeløse, men utviklingen går i riktig retning
Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på taket ditt?
– Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Denne svømmehallen varmes med solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen
Olje- og gasselskapet Wellesley Petroleum AS forteller på sin hjemmeside at de har utnevnt Kari Langvik Østhus som ny sjef for virksomheten i Norge.
– Kari har utvist gode lederskapsegenskaper i sin forrige rolle. Kombinert med hennes omfattende erfaringer gjør henne til den ideelle kandidaten til å lede vår norske virksomhet i tiden fremover, sier Chris Ellio, administrerende direktør i Wellesley Group, i en pressemelding.
Wellesley har nylig ferdigstilt sin første oljebrønn, 33/9-22S i den nordre delen av Nordsjøen. Det skjedde to og et halvt år etter at selskapet ble stiftet.
Elbil-salget går så det suser i Norge, og selv om Tesla bare fortsatt bare leverer relativt dyre Model S og Model X selger de enorme volum her i Norge.
Ifølge nettstedet Teslastats.no som drives av Tesla-entusiast og Tesla-eier Lasse Edvarsen ble det registrert hele 2004 nye Teslaer i Norge i september. Av disse utgjorde den dyreste modellen, Model X, 1007 biler, mens det ble registrert 997 Model S Teslaer.
Totalt er det solgt 18.589 Teslaer i Norge:
Tesla Roadster: 121
Tesla Model S: 14.334
Tesla Model X: 4.134
Elbiler har gunstige ordninger i Norge. De slipper engangsavgift og merverdiavgift på salgsprisen når de selges som nye, og de slipper i stor grad unna bompenger, fergeavgifter og parkeringsavgifter. Noe av dette har det imidlertid blitt trappet ned på, men det ligger fortsatt an til gunstige villkår for de som kjøper elbiler.
Opprinnelig skulle ordningene vurderes etter at det ble solgt 50.000 elbiler, men Norge har allerede passert 100.000 elbiler med god margin.
Med et salg på over 2.000 Teslaer i måneden ville forøvrig Tesla alene brukt bare to og et halvt år på å komme opp i 50.000 elbiler. September var imidlertid en ekstra god måned for Tesla. Ifølge statistikken til Teslastats har Tesla en topp i leveransene omtrent hver tredje måned. De forrige toppene i juni, mars og desember lå da også nivået på henholdsvis 851, 745 og 690 solgte Teslaer. I månedene mellom toppene lå salget på mellom75 og 365 Teslaer.
Les også:
120.000 norske elbiler
I praksis utgjør strøm til elbil kun 1/5 av det bensin koster
Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) åpner for forhandlinger med Ap om en konsekvensutredning av oljeboring i Lofoten, om Venstre går i opposisjon.
– Det er klart at forhandlingsklimaet for denne saken kan endre seg hvis Venstre ikke vil inn i regjering, sier Søviknes til Dagens Næringsliv.
Han legger til at det først må avklares om det blir snakk om en samarbeidsmodell med Venstre.
I forrige stortingsperiode satte den borgerlige regjeringens samarbeidsavtale med KrF og Venstre en stopper for en konsekvensutredning av oljeområdene i nord. Et av Venstres krav for videre regjeringssamarbeid er fortsatt vern av Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Utfordringen er at Arbeiderpartiet bare vil gå for en konsekvensutredning i Nordland 6, mens vi ønsker å konsekvensutrede et større område, sier nestleder Tina Bru (H) i olje- og energikomiteen. Hun er likevel ikke fremmed for forslaget.
Ap-landsmøtet vedtok i vår å gi grønt løs for en konsekvensutredning av områdene sør for Lofoten. Ap-leder Jonas Gahr Støre har imidlertid sagt til NTB at forslaget må komme fra regjeringen.
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi krever at Ap-ledelsen følger opp landsmøtevedtaket.
– Regjeringen bør ta signalene fra Ap på alvor. Jeg forventer også at Senterpartiet og KrF er med og tar ansvar for landets økonomi og slutter seg til et forlik om dette på Stortinget, sier Alfheim.
Denne uken valgte KrF å gå ut av forhandlingene om et regjeringssamarbeid. Så langt holder Venstre fortsatt døren åpen.
Det norske kraftnettet trenger en oppgradering, og det koster store summer. Samtidig er det mye usikkerhet knyttet til fremtidig strømbruk og produksjon. På den ene siden blir det stadig mer elektrifisering, noe som krever stadig mer strømproduksjon. Det gjelder for eksempel elbiler.
Samtidig skjer det en rivende utvikling innen for eksempel solenergi som kan produseres lokalt på hvert bygg, enten det er en privat bolig eller hytte, eller et næringslokale. Slike lokale strømkilder kan redusere kapasitetsbehovet i strømnettet, men kan også gjøre det mer krevende ettersom det må takle at kundene også produserer strøm som sendes tilbake.
Statnett drifter totalt 11.000 kilometer med kraftledninger og ca 150 stasjoner. Dette er et omfattende nett som skal oppgraderes, og nå er planen klar.
Kort fortalt skal selskapet investere mellom 35 til 45 milliarder kroner de neste fem årene. Det er mye penger, men det er faktisk mindre enn de 40-50 milliardene Statnett opprinnelig så for seg.
En årsak til denne nedgangen er at større prosjekter er ferdigstilt i løpet av siste år og perioden er justert ett år i tid til 2018-2022. Planlagte investeringer for 2022 er lavere enn for 2017. I tillegg har kostnadene på flere prosjekter gått ned, samt at noen prosjekter vil bli gjennomført senere.
– Et hovedtrekk for de nærmeste årene, er at vi fullfører en rekke større prosjekter i hele landet. Dette betyr at vi nå har et historisk høyt investeringsnivå. I tråd med hva vi tidligere har sagt, vil imidlertid investeringstoppen passeres i løpet av få år, og vi er deretter på vei inn i en fase der investeringsnivået forventes å bli lavere, forteller Håkon Borgen, konserndirektør for teknologi og utvikling i Statnett, i en pressemelding.
Statnett forteller at det i den fasen selskapet nå er inne har vært nødvendig å bedre forsyningssikkerheten i sårbare områder som Nord-Norge, Stor-Oslo og Stavanger-regionen, i tillegg til å klargjøre nettet for mye nytt forbruk og ny produksjon. Innen 2021 skal også to nye mellomlandsforbindelser til Tyskland og Storbritannia ferdigstilles.
De mange og store prosjektene vil få betydning for nettleien og sentralnettstariffen, og Statnett mener at den vil øke noe de første årene for så å stabilisere seg.
– Det er en viktig del av vår strategi fremover å sikre et stabilt nivå for tariffen som strømkundene betaler i forbindelse med investeringer, drift og vedlikehold i sentralnettet. Slik utsiktene er nå skal dette være mulig å gjennomføre, men det er fortsatt en viss usikkerhet når det gjelder behovene i et kraftsystem i kraftig endring, sier Borgen.
I den endelige nettutviklingsplanen har Statnett også med en første vurdering av kapasiteten i nettet som vil være tilgjengelig for nye prosjekter innen fornybar kraftproduksjon. Dette er vurderinger som inngår i arbeidet NVE for tiden gjør med å kartlegge forutsetningene for ny fornybar kraftproduksjon i de ulike delene av landet.
Statnetts analyser viser at Norge har gode forutsetninger for videre utbygging av ny vind- og vannkraft. Samtidig setter kapasiteten i nettet begrensinger for hvor mye ny produksjon vi kan knytte til i ulike områder i Norge, og geografisk plassering vil derfor ha betydning for den samfunnsøkonomiske vurderingen av ulike prosjekter.
Statnetts nettutviklingsplan ble lagt ut på høring i april, og det er kommet innspill fra 19 instanser. Flere av innspillene har ført til endringer i planen som legges frem nå, mens andre innspill vil være del av grunnlaget for videre planlegging og analyser.
– Vi setter pris på at en rekke ulike instanser har involvert seg i dette arbeidet. Disse innspillene er viktige for oss når vi skal løse samfunnsoppdraget vårt, sier Håkon Borgen.
Nettutviklingsplanen kan lastes ned her.
Olav Osvoll (52) blir ny konserndirektør Produksjon i BKK. Han er i dag produksjonssjef i Sunnfjord Energi og har også lang fartstid i NVE.
– Olav har solid ledererfaring og god kompetanse på vannkraft. Han er også en mann med vyer for strukturutvikling og tettere samarbeid mellom kraftselskapene på Vestlandet. Vi er glad for at han nå blir en del av vår konsernledergruppe, sier Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK i en pressemelding.
Olav Osvoll er ingeniørutdannet innen bygg og anlegg, har studert økonomi og administrasjon ved Trondheim Økonomiske Høyskole og hydrologi ved NTNU. Siden 2010 har 52-åringen jobbet som produksjonssjef i Sunnfjord Energi. Han har 16 år i ulike stillinger i NVE, og har vært rådgiver for Ministry of Energy and Water i Angola i tre år.
Utvikle fornybarnæringen
– BKK er en viktig og spennende virksomhet med mye kompetanse, kapasitet og kapital, et konsern med muskler til å utvikle fornybarnæringen på Vestlandet. Det siste er noe jeg er spesielt opptatt av. Derfor er jeg veldig glad for å ha fått denne muligheten, sier Olav Osvoll.
Som produksjonssjef i Sunnfjord Energi har Osvoll hatt god kontakt med mange i BKK. Sunnfjord Energi er et av selskapene i Vestlandsalliansen, og BKK er største eier med 37,45 prosent av aksjene.
– Olav har et stort nettverk og gode samarbeidsevner. Han vil kunne styrke vårt arbeid for å skape et større vestlandskonsern sammen med andre selskap på Vestlandet. Vi skal være en drivkraft for fornybar energi på Vestlandet, sier Hilland.
Tror på vannkraften
Olav Osvoll har bred faglig kompetanse fra jobben i Sunnfjord Energi, men også fra mange år i NVE der han jobbet tett på og utførte mange oppdrag for kraftindustrien. Andre stikkord fra årene i NVE er instrumentering, datainnsamling og bremålinger. I arbeidet som rådgiver for Ministry of Energy and Water var han med på å kartlegge vannressursene i Angola og utarbeide en ny vannlov i landet.
Den nye lederen for BKK Produksjon har et stort engasjement for vannkraftens betydning for Norge.
– Med vannkraften er vi som nasjon i en helt unik posisjon. Den regulerbare vannkraften gir oss et fortrinn som alle andre nasjoner kan misunne oss. Med mye sol og vind inn i energisystemet vil den regulerbare vannkraften også i fremtiden spille en viktig rolle, sier Osvoll.
Begynner ved årsskiftet
Osvoll tar over etter Wenche Teigland, som nå blir konserndirektør Nett i BKK. Erik Spildo er konstituert i stillingen som konserndirektør Produksjon frem til Osvoll overtar ved årsskiftet.
