Kategoriarkiv: Enerwekat

Din stemme teller hver dag de neste fire årene

Kommentar av Chul Christian Aamodt, administrerende direktør, enerWE. Det er fire år til neste stortingsvalg. Uansett om du jublet eller gråt over valgresultatet, så er det viktig å huske på at din stemme og dine valg teller hver eneste dag i perioden frem til neste stortingsvalg. – Dersom du hadde håpet på et valgresultat med en annerledes innvandrings- og integreringspolitikk, så kan du hver dag strekke ut hånden og bygge broer og vennskap med de i vårt samfunn som har flyktet fra krig og katastrofe. Det er ingenting som hindrer deg fra det. – Dersom du hadde håpet på et mer grønt resultat så kan du fortsatt avbestille sydenturene dine og fly mindre de neste fire årene for å gjøre ditt for klima og miljø. Det er ingenting som stopper deg fra det. – Dersom du hadde håpet på et valgresultat som hadde gitt mer skatter og avgifter til fellesskapets beste, så kan du fortsatt gi av ditt overskudd til organisasjoner og mennesker som trenger en hjelpende hånd. Det er ingenting som stopper deg fra det. Hvert fjerde år er det stortingsvalg. Men hver eneste dag står vi ved ulike veivalg. Akkurat som vår stemme teller i et demokrati når vi stemmer på de ulike partiene, så teller også hvert eneste valg vi tar, hver eneste dag frem til neste stortingsvalg.

70 mister jobben hos Aker Solutions

70 ansatte mister jobben ved undervannsavdelingen til Aker Solutions på Ågotnes i Hordaland. De ansatte ble informert om nedbemanningen tirsdag, ifølge Bergens Tidende. Forrige kuttrunde fant sted så sent som i januar. – Inntil 70 ansatte, både onshore og offshore, kan bli berørt av tilpasningene. I tillegg vil permittering benyttes som virkemiddel. Tiltakene iverksettes i løpet av andre halvår i år, skriver kommunikasjonsrådgiver i Aker Solutions, Stina Kildedal-Johannessen, i en epost til avisen. Klubbleder i Industri Energi i Aker Solutions, Tommy Angeltveit, sier beskjeden kom uventet på en del ansatte, men at mange har skjønt tegningen. Særlig ansatte som har jobbet i avdelinger hvor det har vært lite å gjøre. – Politikere, med Erna Solberg i spissen, har vært tidlig ute med å fortelle at det begynner å gå bra i oljebransjen igjen, men det stemmer åpenbart ikke, sier han. I 2014 hadde undervannsavdelingen på Ågotnes over 950 ansatte. Etter denne nedbemanningsrunden vil det være under 400 igjen. (©NTB)

Analytiker mener MDG ble overvurdert i valgkampen

MDG gjorde et dårligere valg enn mange ventet. – Årsaken kan være at man ikke klarte å mobilisere i sluttfasen eller lekket stemmer til SV, mener en analytiker. TV 2s valganalyseekspert Kjetil Løset presiserer imidlertid at MDG på TV 2s siste målinger bare lå inne med ett mandat, noe som også ble valgresultatet for partiet som på noen tidlige målinger lå an til hele sju mandater. – På de siste tre målingene våre hadde partiet bare ett mandat, så hos oss har MDG ligget på det nivået, sier Løset. – Men det er riktig at de lå over dette på gjennomsnittet av målingene den siste uka, og partiet har klart vært overvurdert. Målingene den siste uka varierte mellom 2,7 og 5,7 prosent oppslutning. Det at nivået har vært sprikende hos de ulike byråene, har ført til at partiet lå over snittet i uka før valget, forklarer Løset. Det kan være flere årsaker til at partiet gjorde det dårligere på selve valgdagen. – Målinger vi hadde, viste at MDG har hentet ganske mange velgere fra dem som ikke hadde stemmerett ved forrige valg eller fra dem som ikke stemte. Vi vet at det er en betydelig risiko for at man ikke klarer å mobilisere denne type velgere på valgdagen, sier Løset. Valgdeltakelsen er også generelt lavere hos andre- og tredjegangs velgere, legger han til. En annen forklaring kan være at partiet har lekket stemmer til SV. – Framgangen for SV kan ha ført til tap av stemmer for MDG, tror han. MDG har, som ved valget i 2013 og 2015, en høyere andel av stemmer blant forhåndsstemmene enn på selve valgdagen. – Det kan dermed bety at MDG ikke klarte å mobilisere så sterkt i sluttfasen, sier han. (©NTB)

– Det norske folk ser viktigheten av olje og gass for arbeidsplasser, velferden og for å bevare en verdensledende teknologinæring

Valget er over, og selv om alle visste at det ville bli et spennende valg er det kanskje flere som har grunn til å være litt overrasket over resultatet. Utenlandske medier som Al Jazeera tror da også at den norske oljebransjen kanskje trekker et lettelsens sukk over at Miljøpartiet de Grønne ikke klarte å komme over sperregrensen. Interesseorganisasjonen Norsk olje og gass har i en kommentar før valget gått hardt ut mot de grønne og deres økonomiske politikk, samt deres ønske om å trappe ned den norske oljeaktiviteten så raskt som mulig. Nå gleder de seg over et valg som etter deres syn vil gi bransjen gode rammevilkår. – Det er gledelig at et stort flertall av velgerne støtter opp om en politikk som sikrer stabile rammevilkår og en aktiv olje- og gassnæring for fremtiden, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen til enerWE. Samtidig gjør det olje- og industrivennlige Arbeiderpartiet et særdeles dårlig valg i år. Norsk olje og gass påpeker likevel at de mest positive partiene samlet sett har fått bred støtte fra velgerne. De viser til nettstedet Veivalg2017.no, der Norsk olje og gass sammen med Norsk Industri, Industri Energi og Fellesforbundet stilte fem spørsmål til partiene om hvordan de vil sikre en aktiv olje- og gassnæring. Partiene fikk også muligheten til å svare på disse spørsmålene, samt komme med utdypninger i en paneldebatt på Fornebu før valget. Den kan du forøvrig høre i enerWE’s podcast her. Slik svarte Miljøpartiet de Grønne (MDG): VIL DERE SØRGE FOR AT PETROLEUMSINDUSTRIEN FÅR TILGANG TIL NYE LETEAREAL? Nei. Verden har allerede funnet fem ganger mer olje, kull og gass enn klimaet på jorden tåler. Å fortsette å lete etter mer olje som skaper farlige klimaendringer vil være dypt uansvarlig. Dessuten er verden i endring nå. En rekke store og viktige land endrer sin energiforsyning fra fossil til fornybar energi. Fornybart blir stadig mer konkurransedyktig. Å bruke milliarder av kroner på å subsidiere leting etter en vare som vil bli utkonkurrert om få år, og som ikke kan utvinnes hvis verden skal nå klimamålene, er derfor også risikabel økonomisk politikk. VIL DERE STØTTE ET PROGRAM FOR TEKNOLOGIOVERFØRING FRA PETROLEUMSINDUSTRIEN? Ja, men ikke slik at den grønne omstillingen utsettes. Vi mener oljenæringen har enorm kompetanse som må utnyttes når Norge skal skape 150 000 nye grønne arbeidsplasser. MDG vil i stortingsperioden 2017-2021 investere minst 10 mrd. i året i grønn omstilling av oljebransjen og ny grønn verdiskaping i hele Norge. Det vil innebære tilsvarende en million til hver ny grønn arbeidsplass i form av en rekke virkemidler som for eksempel videreutdanning og nye oppstarter. VIL DERE STØTTE ET LAVUTSLIPPSPROGRAM FOR PETROLEUMSSEKTOREN? Vi vil stille krav om elektrifisering av nye oljefelt som allerede har fått tillatelse til utbygging og som ikke kan stanses. Samtidig mener vi at elektrifisering ikke bør brukes som unnskyldning for å åpne flere nye felt. Det er viktig å huske at utslippene fra selve utvinningen bare utgjør noen få prosent av utslippene ved bruk av olje. Skal vi redusere globale utslipp tilstrekkelig bør derfor norsk oljevirksomhet fases ut fullstendig. VIL DERE SØRGE FOR EN HELHETLIG NÆRINGSRETTET UTDANNINGSPLAN SOM GIR INDUSTRIEN TILGANG PÅ KOMPETENT ARBEIDSKRAFT? MDG vil sørge for en helhetlig næringsrettet utdanningsplan som gir industrien tilgang på kompetent arbeidskraft til å bidra til det grønne skiftet og omstilling fra en oljeøkonomi til bærekraftig verdiskaping i et lavutslippssamfunn. VIL DERE VÆRE GARANTIST FOR STABILE OG FORUTSIGBARE SKATTEREGLER SOM GIR PETROLEUMSSELSKAPENE TRYGGHET TIL Å INVESTERE I NORSKE ARBEIDSPLASSER? Nei. Vi mener at staten i dag bærer en altfor stor risiko ved å subsidiere klimafiendtlig oljeutvinning. Derfor vil fjerne oljesubsidier som leterefusjonsordningen, friinntekten og de gunstige avskrivningsreglene. Det vi vil garantere for er imidlertid en stabil og forutsigbar omstillingspolitikk som legger til rette for grønne investeringer. Fordelene oljenæringen har i dag, og som har bidratt til å gjøre norsk oljeindustri verdensledende, må nå flyttes til andre næringer. Hvis staten bidrar med kapital og reduserer risiko for nye næringer kan vi fremme ny grønn verdiskaping som reduserer utslippene og sikrer fremtidig norsk velferd. Norsk olje og gass er glad for at MDG og de andre partiene som jobber for en raskest mulig nedleggelse av olje- og gassbransjen ikke fikk gehør hos velgerne i årets valg. – Det er også interessant å se at partier som mener industrien bør bygges ned, blant andre MDG, gjør et svakere valg enn mange forventet på forhånd. Det tror vi handler om at det norske folk ser viktigheten av olje- og gass for arbeidsplasser, velferden og for å bevare en verdensledende teknologinæring, sier Schjøtt-Pedersen til enerWE. Les også: Vil partiene legge tilrette for en aktiv olje- og gassnæring i fremtiden? – Oljefondet er ikke stort nok til å føre den politikken MDG ønsker Tror oljebransjen trakk et lettelsens sukk

Tror norsk oljeindustri trakk et lettelsens sukk

Solberg-regjeringens rekordhøye bruk av oljepenger var med på å sikre valgseier, men strid om oljeutvinning i nord venter, mener utenlandske medier. Den britiske næringslivsavisen Financial Times spår tøffe tider for den kommende regjeringen og stiller spørsmål ved om den overlever fireårsperioden. Sveriges Television (SVT) mener Erna Solberg delvis kan takke gunstig konjunkturutvikling for valgseieren. – Statsminister Erna Solbergs kontroversielle beslutning om å styre sammen med høyrepopulistiske Fremskrittspartiet ser ut til å ha fungert. En sterk økonomi slo beina under opposisjonen, mener SVTs utenrikskommentator Erika Bjerström. Jonas Gahr Støre ble sett på som «en golden boy» som igjen skulle gi Arbeiderpartiet regjeringsmakt, men gikk på et sviende nederlag, konstaterer hun. – Støre gikk til valg på klassisk sosialdemokratisk politikk og lovet å skape nye jobber, men budskapet klang hult i et land med Europas laveste arbeidsledighet på 3,2 prosent, mener Bjerström. Oljeleting Valget var en skuffelse for Miljøpartiet De Grønne (MDG) konstaterer The Guardian , som viser til partiets løfte om å stanse all prøveboring etter olje og gass i løpet av 15 år og fase ut den sektoren som har gjort Norge til et rikt land. Solberg er imidlertid avhengig av støtte fra Venstre og KrF som begge ønsker å begrense oljeletingen i sårbare arktiske farvann, påpeker den britiske avisa. Deutsche Welle tror også at valgresultatet vil få «en betydelig følge» for oljeindustrien i Norge og viser til at den blåblå regjeringens støttepartier ønsker å begrense oljeutvinningen i nord. MDG-drøm brast Al Jazeera påpeker også at MDGs drøm om å havne i vippeposisjon brast, noe den arabiske TV-stasjonen tror norsk oljeindustri trakk et lettelsens sukk over. Høyre og Arbeiderpartiet er for øvrige enige i mange spørsmål, som oljeaktivitet i Arktis, en restriktiv innvandringspolitikk og tett bånd til EU, konstaterer Al Jazeera. Politisk bragd Danske Politiken mener Erna Solberg har begått «en politisk bragd av de helt store» ved å bli gjenvalgt. – Men hun kan sannelig også sende en varm takk til juniorpartneren (Frp), som har bevist at det faktisk kan la seg gjøre for et parti med røtter i protestbevegelsen å ta steget over i regjeringsposisjon, skriver den danske avisa, som mener Frps danske søsterparti Dansk Folkeparti har noe å lære. The New York Times mener imidlertid at Frp er mer moderate enn Dansk Folkeparti og Sverigedemokraterna. – I motsetning til disse partiene, har Frp vært med på å styre og har kontrollert viktige statsrådsposter som finans, samferdsel og olje, påpeker avisa, som mener valget i realiteten var en folkeavstemning om skattenivå, innvandring, energipolitikk og europeisk integrasjon. (©NTB)

USA ville ha full oljeembargo for å straffe Nord-Korea

FNs sikkerhetsråd har enstemmig godkjent USAs forslag til nye sanksjoner mot Nord-Korea. Med støtte fra Kina og Russland stemte sikkerhetsrådet 15–0 for å stoppe tekstileksport og for å innsnevre eksporten av oljeprodukter til det lukkede regimet, ifølge nyhetsbyrået AFP. Utkastet til nye sanksjoner ble endret etter forhandlinger mellom USA og Kina, ifølge nyhetsbyrået AP. USA ville i første utkast foreslå full oljeembargo for å straffe Nord-Korea. Grunnen til at USA skal ha gått med på å svekke straffetiltakene, var for å unngå at Kina eller Russland la ned veto mot forslaget. USA ønsker på sin side enda flere sanksjoner mot Nord-Korea for å presse landet til å slutte å utvikle atomvåpen og raketter. Nord-Korea har advart USA mot å innføre nye «ulovlige og urettmessige» sanksjoner og truer med motreaksjoner. (©NTB

Regjeringskvartalet skal få vannbåren varme fra fjorden

Temperaturen inne i det nye regjeringskvartalet skal reguleres av sjøvann, hentet opp via en én kilometer lang rørtunnel. Det sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til Teknisk Ukeblad. Det vil koste en del å få pumpet sjøvannet opp til sirkulering i det 250.000 kvadratmeter store regjeringskvartalet, men foreløpige beregninger viser at løsningen likevel lønner seg. Den vil spare om lag 10 gigawattimer strøm hvert eneste år, tilvarende forbruket til rundt tusen blokkleiligheter. – Vi har ikke finregnet på dette, men de foreløpige økonomiske beregningene viser at løsningen vil være lønnsom, sier Sanner. Sjøvann holder en mer stabil temperatur enn lufta året rundt, og kan gi kjølig innetemperatur på varme sommerdager og varme opp når det er minusgrader på vinteren. (©NTB)

Paven kaller klimafornektere dumme – siterer Bibelen

De som fornekter klimaendringene, kan best beskrives med et vers fra Det gamle testamente der mennesker avfeies som dumme, ifølge pave Frans. Den katolske kirkens overhode kom mandag med et nytt, kraftig angrep på dem som tviler på om det finnes menneskeskapte klimaendringer. – De som fornekter dette, må gå og spørre forskerne. De er veldig klare, veldig presise, sa han til journalister om bord på flyet hjem fra sitt besøk i Colombia. Paven viser til ekspertene som mener at den globale oppvarmingen i hovedsak er menneskeskapt, og påpeker at forskernes råd ikke er «meninger tatt fra løse lufta». På vei hjem til Vatikanet fløy paven over flere av områdene i USA og Karibia som er blitt hardt rammet av ekstremvær den siste tiden. – Hvorfor venter vi med å anerkjenne effektene av klimaendringene? spurte paven. Historien vil dømme dem som ikke makter å ta de nødvendige beslutningene for å hindre klimautslipp, mener han. – Jeg kommer på et uttrykk fra Det gamle testamente: Mennesker er dumme, egenrådige, blinde. Det er uklart nøyaktig hvilket vers pave Frans refererte til, men mennesker beskrives som «dumme» flere steder i Bibelen. Paven har vært en sterk forkjemper for tiltak for å bekjempe klimaendringene. Han har jevnlig minnet om at verdens mest sårbare rammes hardt av økt forurensing, epidemier, kriger og migrasjon. (©NTB)

Petroleumstilsynet: Flere regelbrudd under gasslekkasje ved Statoil-felt

Rundt 31 tonn naturgass lekket ut under en lekkasje ved Åsgård-feltet i Norskehavet i mars. Gunstige værforhold bidro til å begrense risikoen. Petroleumstilsynet har sluttført sin rapport om den omfattende gasslekkasjen på feltet, hvor Statoil er operatør. Det ble funnet fem avvik og ett forbedringspunkt. Lekkasjen skjedde i forbindelse med at boreinnretningen Deepsea Bergen gjorde arbeid ved feltet. – Konsekvensen av hendelsen var at gass og kondensat strømmet ut i havet og atmosfæren. Strøm og vindretning var gunstig, slik at gassen i liten grad strømmet inn på Deepsea Bergen, skriver tilsynet. Statoil har selv beregnet at rundt 31 tonn gass og 1,6 tonn kondensat lekket ut. Ingen personer ble skadd i hendelsen. – Statoil har gjennomført gassfareanalyser som viser at ved andre værforhold, kunne utslippet gitt antennbar gass i dekksåpningen om bord på Deepsea Bergen. Analysene viser at antennelse av gassen ikke ville truet integriteten til innretningen, men at det kunne ha medført dødsfall dersom det hadde vært personell i området, skriver Petroleumstilsynet. Tilsynet påpeker blant annet at det ikke var etablert barriere for å hindre utslipp til sjø, og at viktige «bidragsytere til risiko og endring av risiko» ikke var identifisert og behandlet under planleggingen og gjennomføringen av operasjonen. (©NTB)

Slik sjekker vi oljeprisen opp mot statsbudsjettet hver måned

Dette er en artikkel for spesielt interesserte, og med det mener jeg folk som liker å jobbe med tall, analytikere med interesse for oljeprisen, journalister med interesse for datastøttet journalistikk og programmerere som er nysgjerrige på programmeringsspråket R. I enerWE er vi glad i fakta. Tørre tall og konkrete saksopplysninger er sjeldent spennende i seg selv, men et godt faktagrunnlag utgjør et godt fundament for en saklig og opplyst debatt. Så kan kildene vi intervjuer få lov til å boltre seg med hva de mener er årsaker til – og konsekvenser av – disse faktaopplysningene. Som en nettavis som skriver mye om og for oljebransjen, er oljeprisen og Norges inntekter fra oljebransjen noe vi naturlig nok er veldig opptatt av. Vi følger nyhetsbildet fortløpende, men vi bruker også tid og spalteplass på å finne frem og formidle hvordan det står til med nøkkeltallene bak nyhetene. Dette kan ta mye tid, og når vi skal gjøre det regelmessig må vi bruke teknikker og verktøy for å gjøre det så effektivt som mulig. Et eksempel på det er våre tilnærmet månedlige artikler om hvordan oljeprisen påvirker inntektene til statsbudsjettet: Norge tjener fortsatt mindre enn forventet på oljen Svekket dollar ødelegger for norsk oljeprisopptur Norge solgte oljen for bare 420 kroner fatet Nå er oljeprisen for lav for Norge Oljeprisen er for lav for statsbudsjettet Regjeringen jekket opp forventet oljepris fra 425 til 444 kroner fatet Oljeprisfallet kan gi milliardsmell for Norge Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar Vi bruker derfor en del tid på å få på plass løsninger for det som gjerne kalles datastøttet journalistikk. Det går i korte trekk ut på å utvikle programvareløsninger for å automatisk samle inn, analysere og bearbeide og presentere data. Slike programvareløsninger kan være alt fra små og enkle scripts til store omfattende løsninger. Vi foretrekker førstnevnte, og har derfor lagt vår elsk på programmeringsspråket R. R er et programmeringsspråk og utviklingsmiljø for statistikk orientert utvikling, samt grafisk presentasjon av data. Det har en litt spesiell syntaks som kan være litt uvant for erfarne programmerere, men det har noen store fortrinn som gjør det godt egnet for journalister og andre som ikke nødvendigvis kan sitte og programmere på fulltid. Mens andre programmeringsspråk fort kan bli både kompliserte og ganske langdryge, er R et programmeringsspråk der man kan få til veldig mye med veldig korte kodesnutter. Det gjør det perfekt til småjobber som man bruker alt fra moen få minutter til et par dager på å utvikle. Som journalist og redaktører går jobben min først og fremst ut på å drive og organisere vanlig journalistikk, og det jeg gjør av programmering må jeg gjøre innimellom alt annet. Da nytter det ikke å sperre alt ute og grave meg dypt inn i store omfattende problemstillinger. Når jeg setter i gang med noe, bør det helst gi konkrete resultater i løpet av kort tid. Her er R i sitt ess. Nedenfor er en av R-løsningene vi har utviklet. Med kun 24 linjer kode kan vi samle inn oljekurs og dollarkurs, for så å regne ut prisen på oljefat i norske kroner og sette det opp i mot forventningene i statsbudsjettet. Det er en kodesnutt som tar for seg følgende oppgaver: Samle inn data Bearbeide data Presentere data Først kobler vi oss opp mot en databank som heter Quandl. Der ligger det veldig mye interessant statistikk, og et bredt utvalg av datagrunnlag som kan være nyttig for forskjellige typer journalistikk. Vi bruker det til å hente ned oppdaterte kurser med historikk for oljeprisen og dollarkursen. library(Quandl) brent = Quandl(«CHRIS/ICE_B1″, collapse=»daily», start_date=»2017-01-01″, end_date=»2017-08-31″) dollar <- Quandl(«BOE/XUDLNKD») Deretter filtrerer vi informasjonen slik at vi får historiske valutakurser for dollar mot kroner, og priser for Nordsjøoljen, for så å gange historiske dollarkurser opp mot historiske oljepriser. Dermed får vi oljeprisen pr. fat målt i norske kroner for hver eneste dag i perioden vi har valgt oss. oiltable <- merge(dollar,brent, by.x = «Date», by.y = «Date») oiltable$dayofmonth <- substr(as.Date(oiltable$Date),9,11) oiltable$Oljepris <- oiltable$Value*oiltable$Settle Så lager vi grafer. Den første er for å vise oljeprisen i kroner: jpeg(«Oljepris2017.jpg», width=650, height=400) plot(main=»Oljepris», oiltable$Oljepris,ylab=»Oljepris (kr)», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(350,500), las=1) abline(h=425,col=»red») abline(h=444,col=»green») #abline(h=451,col=»purple») axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth) dev.off() Her ser vi hvordan oljekrisen målt i norske kroner har utviklet seg. Den røde streken viser en pris på 425 kroner, som er det det opprinnelige statsbudsjettet la til grunn. Den grønne streken viser en pris på 444 kroner, prisen som ligger til grunn for det reviderte statsbudsjettet. Her har vi også lagt inn to linjer som viser hva det opprinnelige statsbudsjettet og det reviderte statsbudsjettet har som forutsetning at oljeprisen skal ligge på. Den andre grafen viser oljeprisen i dollar: jpeg(«OljeprisDollar2017.jpg», width=650, height=400) plot(main=»Oljepris», oiltable$Settle,ylab=»Oljepris ($)», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(45,60), las=1) axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth) dev.off() Her ser vi oljeprisen for nordsjøolje så langt i år. Og den tredje grafen viser dollarkusens utvikling: jpeg(«Dollarkurs2017.jpg», width=650, height=400) plot(main=»Dollarkurs», oiltable$Value,ylab=»Dollarkurs», xaxt=’n’, xlab=»Januar-august 2017″, type=»l», col=»blue»,ylim=c(7.5,9), las=1) axis(1, at=1:length(oiltable$dayofmonth), labels=oiltable$dayofmonth) dev.off() Dollarkursen er fortsatt på et relativt høyt nivå, men den har falt ganske markant. Alt som skulle til får å få til dette er altså 24 linjer med kode. Den kan også enkelt justeres for å endre tidsperspektivet.Vi kan for eksempel sette et annet start- og stopptidspunkt for å få tilsvarende grafer og tall for hver enkelt måned eller for flere tiår. Det eneste som gjenstår etter å ha kjørt denne kodesnutten, er å skrive selve artikkelen. Det kan også automatiseres, men foreløpig har vi ikke tatt seriøse steg for å komme dit. Det ville svart seg hvis vi ønsket å kjøre en slik sak hver eneste dag, men når vi kjører den en gang i måneden blir det mer effektivt å heller skrive den manuelt og legge til litt menneskelig vurdering avhengig av hvordan måneden har gått. Vi bruker imidlertid en del andre enkle kodesnutter for å regne ut nøkkeltall som for eksempel gjennomsnitt, og hvor stort utslag dette gir for statsinntektene. Selv om kildekoden er kort og relativt enkel, tar det fortsatt litt tid å lære seg R. Det ville nok ikke svart seg hvis det bare kunne blitt brukt på denne saken, men slik er det heldigvis ikke. Vi bruker nesten den samme kildekoden på flere andre dataområder, blant annet på vår ukentlige oppdatering av fyllingsgraden i de norske vannmagasinene: Gjennom uken gikk fyllingsgraden ned med 0,4 prosentpoeng Nå er vannmagasinene 79,5 prosent fulle Godt fylte vannmagasin etter sommeren Datastøttet journalistikk er et spennende fagfelt, og det har skjedd veldig mye de siste årene. Det er likevel opplagt at vi bare er helt i tidlig startfasen. Hvis du er interessert i å høre mer om dette kan jeg anbefale dagsseminaret DATA-Skup som arrangeres lørdag 28. oktober. Og hvis du ble nysgjerrig på R, er det mange gode kilder for dette rundt på nettet. Du kan begynne med å laste det programmeringsspråket her, og installere utviklingsverktøyet R Studio herfra. Lykke til!