Kategoriarkiv: Enerwekat

Oljedirektoratet: Åpning av Barentshavet sørøst er basert på korrekte tall

I forrige uke avslørte Teknisk Ukeblad at det ble gjort en regnefeil på 100 milliarder kroner da Barentshavet sørøst ble åpnet. Det fikk MDG til å kreve at hele saken må opp i Stortinget på nytt. I en melding på fredag ettermiddag skrev Oljedirektoratet på sin hjemmeside at beslutningen om å åpne Barentshavet sørøst ble fattet på korrekt grunnlag, selv om det snek seg inn en stor regnefeil i den ene teksten. – Bruttotallet (salgsverdien av antatte ressurser) for lavt scenario som er oppgitt i teksten i Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst, er imidlertid feil. Det beklager vi.  Dette har ingen konsekvenser for de øvrige beregningene i rapporten. Bruttotallet er ikke brukt i disse beregningene, her er nettotall (korrekt bruttotall fratrukket kostnader) benyttet, skriver Oljedirektoratet. Oljedirektoratet viser til at selve Stortingsmeldingen, som er den Stortinget har hatt som utgangspunkt for sin beslutning, ikke inneholder feilen og at den derfor er korrekt. – Feilen er presentert i teksten til konsekvensutredningen, men ikke i Stortingsmeldingen, skriver Oljedirektoratet. Her er selve stortingsmeldingen. Les også:  MDG om regnefeilen: – Denne saken må opp på nytt i Stortinget Regnefeil på over 100 milliarder da Barentshavet sørøst ble åpnet

MDG-Hansson tviler på Solbergs avvisning

MDG-talsmann Rasmus Hansson tror statsminister Erna Solberg (H) bløffer når hun sier det er uaktuelt med samarbeid dersom partiet skulle komme på vippen. Solberg har gjort at det klart at hun akter å gå av dersom det borgerlige flertallet glipper. Kravene som Miljøpartiet De Grønne (MDG) stiller, gjør det umulig for Høyre å samarbeide med dem, presiserer statsministeren overfor Dagbladet. – For det første vil de ikke samarbeide med Frp. For det andre vil de stoppe oljeproduksjonen. Det er det helt uaktuelt for Høyre å være med på. Det er flertall i Stortinget for å sikre oljevirksomheten framover, og det flertallet har jeg tenkt å bidra til at får gjennomslag, sier Solberg. Men nasjonal talsperson Rasmus Hansson i MDG nekter å ta uttalelsen som et endelig avslag. Han mener det er grunn til å se situasjonen an. – Det betyr at maktpolitikere som Solberg neppe vil gi slipp på regjeringsmakta uten å prøve alt, også å få til et samarbeid med MDG. Jeg kan aldri i livet tenke meg at Erna Solberg går av som statsminister framfor å forsøke å finne en enighet med MDG, sier han til avisen. Hansson understreker at han ikke vil holde uttalelsen mot Solberg om hun senere skulle endre oppfatning og likevel ønsker å finne til en enighet med MDG. MDG har gang på gang tegnet et bilde av seg selv som blokkuavhengige, og et parti som er villig til å samarbeide med alle bortsett fra Fremskrittspartiet. Partiet viktigste krav en å få en forpliktelse om at man skal stanse alle leting etter olje og gass og starte en utfasing av petroleumsvirksomheten. (©NTB)

Riksrevisjonen skal granske Petroleumstilsynet etter alvorlige hendelser

En rekke alvorlige hendelser gjør at Riksrevisjonen har besluttet å foreta en grundig gransking av Petroleumstilsynet. Tilsynet er positiv til revisjonen. – Jeg kan bekrefte at vi har besluttet å sette i gang en undersøkelse av Petroleumstilsynets oppfølging av helse, miljø og sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet, og at den etter planen vil bli levert Stortinget og offentliggjort høsten neste år, bekrefter Stein Morch i Riksrevisjonen overfor Stavanger Aftenblad. Petroleumsdirektør Anne Myhrvold sier hun er positiv til Riksrevisjonens initiativ, og at det trolig vil være ting som kan forbedres. – Det skal foretas en forvaltningsrevisjon, ikke det vi kaller en granskning, noe vi er positive til fordi dette vil bidra til læring og forbedring, sier hun til NTB. Alvorlige saker Både fagforeningen Industri Energi og Bellona har krevd en gransking, men det er Riksrevisjonen som på eget initiativ har bestemt at en undersøkelse av Petroleumstilsynet er nødvendig. Etter det Aftenbladet kjenner til, er det en rekke graverende saker som har ført til at Petroleumstilsynet granskes. Tilsynet fikk blant annet kraftig kritikk for behandlingen av granskingen etter dødsulykken på boreriggen COSL Innovator 30. desember 2015. En person omkom den gang da en bølge skylte inn gjennom lugarvinduet hvor han oppholdt seg. – Sakene er godt håndtert Anne Myhrvold sier tilsynet ennå ikke har fått beskjed om hvilke saker som skal undersøkes, og at hun derfor ikke vil kommentere enkeltsaker. Hun understreker likevel at hun mener sakene som omtales i Aftenbladet, er blitt håndtert på en god måte. – Det er gjennomført en rekke tilsyn, og det er gitt pålegg i mange saker. Likevel er det læringspunkter og ting som kan forbedres. Vi har jo gjennomgått alt dette internt, men det er også fint å få en ekstern instans til å se på det, sier hun. Riksrevisjonen har allerede hatt møter med Petroleumstilsynet, og de har fått tilsendt dokumenter i forbindelse med forundersøkelsene som er gjort. – Når det er klart hvilke områder eller saker som skal gjennomgås, vil vi selvsagt stille med personell som svarer på spørsmål og levere de dokumenter som er ønskelig, sier Myhrvold. Kritisk Bellona Frederic Hauge i Bellona mener beslutningen om å granske Petroleumstilsynet er dramatisk for norsk oljeforvaltning. Han sier til NTB at Riksrevisjonen må ha funnet alvorlige ting når den går til det skrittet å granske Petroleumstilsynet og direktør Anne Myhrvold. Han mener Petroleumstilsynet som tilsynsorgan er helt ute av kontroll, hvor oljebransjen selv har fått altfor stort spillerom overfor et svakt tilsyn. (©NTB) Les også: Vi kan ikke ha et PTIL slik det fremstår i dag

Miljøministeren tror ikke MDG-lederen vet hva et grønt skifte krever

Vidar Helgesen (H) mener MDG-leder Rasmus Hanssons utspill om 30-timers uker er spinnvilt. Vi må jobbe hardere for det grønne skiftet, sier ministeren. – Det er nesten som Rasmus Hansson tror det grønne skiftet består av katt og kaniner og et småbruk på Høland, sier Helgesen til DN. Han understreker at det grønne skiftet betyr raskere teknologiske framskritt, hardere internasjonal konkurranse og høyere krav til norsk kompetanseutvikling og norsk næringsliv. – Vi må skape og selge norske teknologiske løsninger som erstatter den verdiskaping vi mister i olje- og gassektoren, sier Helgesen. Han mener at dersom vi legger opp til kortere arbeidsuker, vil Norge mislykkes i det grønne skiftet. Hansson mener Helgesens og Høyres visjon om å arbeide mer for norsk velferd handler om å øke forbruket. – Vi mener det er absurd. Undersøkelser viser at hvis folk får velge, svarer de at de vil ha økt fritid fremfor ytterligere økt kjøpekraft. De fleste forstår at en verden der vi skal arbeide enda mer for å kunne kjøpe enda mer er en veldig dårlig visjon både for livskvalitet og bærekraftig utvikling, sier Hansson til avisen. (©NTB)

MDG om regnefeilen: – Denne saken må opp på nytt i Stortinget

I dag avslørte Teknisk Ukeblad at det ble gjort en regnefeil på 100 milliarder kroner da Barentshavet sørøst ble åpnet. Litt senere på dagen møttes olje- og energiminister Terje Søviknes MDGs doktorgradsøkonom Per Espen Stoknes til debatt. enerWE var tilstede, og vi fikk en prat med Stoknes etterpå og benyttet anledningen til å spørre ham hva MDG mente om saken. – Dette er svært svært alvorlig. Stortinget har vært misinformert. Vi mener at dette er en sak for kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier Stoknes. Han og MDG mener at regnefeilen må få konsekvenser. – Uansett så må denne saken opp på nytt i Stortinget, sier Stoknes. Se videointervjuet øverst i artikkelen, og hør også enerWE-podcasten med opptak av duellen mellom olje- og energiminister Terje Søviknes og MDGs Per Espen Stoknes (49 minutter).

Det norske gasseventyret er 40 år

I dag, 8 .september,  er det 40 år siden starten på den norske gasseventyret. I 1977 ble gassrørledningen Norpipe satt i drift, og det var startskuddet for gass fra norsk kontinentalsokkel til europeiske forbrukere. – I 40 år har Norge spilt en viktig rolle i å sikre energi til Europa, og norsk gass vil også framover være en sentrale energikilde i den europeiske energimiksen. Det hele startet med gass fra Ekofiskfeltet, men forsyningene har økt betydelig i tråd med nye funn og Europas økende etterspørsel etter pålitelig energi. Det har vært en rivende utvikling fra 1977 og Norpipes 440 kilometer til dagens fleksible og effektive rørsystem på hele 8829 kilometer. Norsk gass dekker i dag om lag 25 prosent av EUs gassetterspørsel, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco, i en kommentar publisert på Gassco.no. Gassco er operatør for den norske gassinfrastrukturen på 8800 kilometer, inkludert prosessanlegg i Norge og mottaksterminaler i Tyskland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. Den 440 kilometer lange gassrørledningen Norpipe går fra Ekofisk-feltet til Gasscos mottaksterminal for norsk gass i Emden i Tyskland. Røret har en diameter på 36 tommer. I 1985 ble Norpipe-systemet koblet til Statpipe. Til sammen 40 prosent av norsk gasseksport går til Tyskland. Disse fordeles over rørledningene Europipe 1, Europipe 2 og Norpipe. Med rundt 45 milliarder standard kubikkmeter gass per år er leveransene stabile og høye. Totalt er det produsert 2270 milliarder standard kubikkmeter gass på norsk sokkel siden september 1977.

Regnefeil på over 100 milliarder da Barentshavet sørøst ble åpnet

En tastefeil i Oljedirektoratets beregning av oljeinntekter i Barentshavet sørøst førte til at området ble åpnet med 130 milliarder mer i anslåtte inntekter. Det var en dobling av de egentlige anslagene, skriver Teknisk Ukeblad fredag. Regnefeilen ble først omtalt på Energi og Klimas hjemmesider i august. I grunnlaget som ble lagt fram før Stortinget gjorde sitt vedtak om å åpne Barentshavet sørøst, ble to scenarioer presentert: Ett med høy aktivitet og ett med lav aktivitet. Det var bruttoinntektene fra olje- og gassvirksomheten i det lave scenarioet som ble doblet, fordi Oljedirektoratet hadde ført inn totalsummen for produksjon på feil kolonne i et Excel-ark. – I stedet for å føre totalen inn på «sum», ble totaltallet ført inn som produksjonen for år 2050, noe som i beregningen førte til et gigantisk hopp i både produksjon og inntekter, skriver Teknisk Ukeblad. Tallet skulle egentlig vært 0, men ble i stedet godt over 130 milliarder. Et anslag for nettoinntekten er også inkludert i konsekvensutredningen, og dette tallet er riktig. Oljedirektoratet erkjenner feilen. – I teksten til konsekvensutredningen er feil bruttoinntekt for lavt scenario oppgitt. Dette har imidlertid ingen konsekvenser for verdiberegningene. Her er nettotall benyttet, skriver direktoratets informasjonsavdeling til Teknisk Ukeblad. Miljøpartiet De Grønne krever at Olje- og energidepartementet nå umiddelbart stanser all aktivitet i forbindelse med Barentshavet sørøst. – Her har det skjedd en alvorlig og svært tendensiøs systemsvikt, sier partiets stortingskandidat i Oslo, Per Espen Stoknes. (©NTB)

Oljebransjen bidro med 56,2 milliarder i skatter og avgifter i fjor

Det er tøffe tider i olje- og gassbransjen selv om ting ser lysere ut i år enn i fjor og i forfjor. Likevel bidrar bransjen med store beløp til statskassen i form av skatter og avgifter. Nye tall fra SSB viser at statskassen totalt dro inn 489 milliarder i skatter og 392 milliarder på avgifter. Det er en nedgang på 10 milliarder i skatteinntekter, samtidig som det er en økning på litt over 16 milliarder i avgifter. Av dette bidro olje- og gassbransjen med 49,7 milliarder i skatteinntekter, og 6,5 milliarder kroner i avgifter på petroleumsutvinning i fjor. Skatteinntektene fra olje og gass fordeler seg med 19,5 milliarder på ordinær skattlegging av oljeutvinning, og 30,2 milliarder gjennom særskatten. Likefullt utgjør disse markant mindre enn året før, da disse skattene totalt dro inn 69,7 milliarder. Merk at disse skatte og avgiftsinntektene ikke inkluderer andre inntekter som har fra olje- og gassbransjen. Les også: Sviktende skatteinntekter fra olje og gass Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten

Nå har ikke Norge Europas høyeste bensinpris

Bensin er en av de viktigste produktene som lages av oljen, og den er en kjærkommen melkeku for statlige inntekter. Samtidig er den en av de store utfordringene for forurensningen lokalt og klimaproblematikken globalt. Avgiftene utgjør typisk mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen i Norge, og vi har et av verdens høyeste avgiftsnivåer. På avgiftssiden blir vi likevel slått av ett land: Nederland. Uten avgiftene ville nordmenn betalt omtrent 5,50 kroner literen, med relativt store avvik avhengig av når på døgnet og hvilken ukedag man fyller tanken på. Selv om vi har høye bensinpriser her i Norge, har vi ikke den høyeste prisen lenger. I sin ukentlige oppdatering fra Europakommisjonen viser det seg at Norge nå har lavare bensinpris enn Nederland, og omtrent samme pris som Danmark. Nå ligger den norske bensinprisen på omtrent samme nivå som i Danmark, og den er litt lavere enn i Nederland. Tallene for bensinprisene er hentet inn for EU-landene 4. september, og de er basert på offisielle gjennomsnittstall. enerWE har regnet ut prisene i norske kroner ved å ta utgangspunkt i valutakursen samme dag slik at vi får se prisnivået i norske kroner. Tallet for bensinprisen i det norske markedet ligger imidlertid litt bak, så her har vi måtte bruke tall fra SSB som er litt over en måned gammel. Det gir noe usikkerhet knyttet til konklusjonen, men vi kan likevel konstatere at Norge ikke lenger har den udiskutabelt høyeste bensinprisen i Europa. Mens Norge har en offisiell snittpris på 14,38 kroner literen for 95 oktan blyfri bensin, ligger Nederland på 14,54 kroner literen. Danmark har marginalt høyere bensinpris enn oss i Norge, med en offisiell gjennomsnittspris på 14,39 kroner, altså ett øre over den offisielle norske bensinprisen. Les også: Norge har verdens nest høyeste bensinpris Norge har dyrest bensin i Europa selv om vi ikke har høyest avgift Bensinprisen økte 2,5 ganger avgiftsøkningen Snittprisen på bensin falt til 13,55 kroner i fjor Nå utgjør avgiftene mellom 56 og 68 prosent av bensinprisen Anbefaler å fylle tanken på torsdager Grønt bensinskifte gir økonomisk bakrus En stasjon kan selge fra et par tusen liter til flerfoldige titusen liter daglig Staten taper nesten 40 øre kilometeren på elbiler Derfor faller bensinsalget

– Det er en fantastisk integrering av nye energimuligheter i et anlegg som uansett skulle bygges

Tidligere denne uken åpnet olje- og energiminister Terje Søviknes det nye kildesorteringsanlegget på Hvaler. enerWE var med, og fikk en prat med ministeren etterpå. – Det som er spesielt er at man har bygd et hypermoderne kildesorteringsnanlegg for avfall, og kledd hele taket med solcellepanel, ca 1250  kvadratmeter, og på toppen av det testet vindmølle på taket, sier olje- og energiminister Terje Søviknes. Energiministeren trekker det frem som et eksempel til etterfølgelse. – Det er en fantastisk integrering av nye energimuligheter i et anlegg som uansett skulle bygges, sier Søviknes. Det begynner å bli vanlig for bygninger med solpanel å selge strøm de ikke bruker tilbake til kraftnettet. Det er imidlertid en grense på 100kW, og hvis man går over det må man søke om konsesjon. – Nå har de kommet så langt at de faktisk må søke konsesjon fordi de produserer så mye energi at de må inn på nettet med energien, sier Søviknes. Dermed blir kildesorteringsanlegget egentlig også et mini kraftverk. Se åpningen av kildesorteringsanlegget og intervjuet med Søviknes i videoen øverst i artikkelen.