Kategoriarkiv: Enerwekat

Også sola skinner på visjonen om et elektrisk Norge

KOMMENTAR av Oluf Ulseth, Administrerende direktør i Energi Norge. Energi Norge hilser velkommen all fornybarteknologi som kan bidra til visjonen om et fullelektrifisert Norge i 2050. Solenergi vil utvilsomt spille en viktig rolle. Fornybarnæringens veikart for grønn vekst mot 2050 har fått mye oppmerksomhet – både her hjemme og i utenlandske medier. Visjonen om Norge som verdens første fullelektrifiserte samfunn skaper begeistring i mange miljøer – også blant solkraftgründere. Det setter vi pris på! Bjørn Thorud i Multiconsult, Ragnhild Bjelland-Hanley i Solenergiforeningen og Trine Kopstad Berentsen i Solenergiklyngen mener imidlertid at solkraft har fått for lite oppmerksomhet i veikartet. «Energi Norge (…) glemmer å nevne at Norge også er i en særstilling når det gjelder solenergi,» skriver de i et innlegg 22. august. Hensikten med veikartet har vært å peke på hvilket unikt utgangspunkt Norge har med sin tilgang på ren kraft. Da snakker vi om fornybar energi generelt, uavhengig av kilde. Så er det ikke til å komme forbi at vannkraften spiller en helt spesiell rolle i Norge. Den leverer 96 prosent av kraftproduksjonen vår og kan skrus av og på etter behov, i motsetning til vind- og solkraftverk. Vårt budskap er at norske politikere må ta vare på og videreutvikle dette sjeldne konkurransefortrinnet. Det gir seg ikke selv. Visjonen om Norge som fullelektrifisert samfunn i 2050 er ambisiøs og større enn hva veikartet alene klarer å levere. Derfor hilser vi velkommen alle som vil bidra. Ingen vet med sikkerhet hvordan ulike energikilder, batterier, smarte strømnett og markedsmodeller vil utvikle seg de kommende tiårene. Det vi kan være enige om, er at sol kommer til å spille en større i rolle også i Norge. Energi Norge har allerede flere medlemsbedrifter som satser på solenergi, og vi blir gjerne flere. Og vi kan forsikre om at vi følger utviklingen med stor interesse. Men vi tar med glede imot invitasjonen til å besøke Solenergiforeningen og Solenergiklyngen, for å diskutere hvordan næringen kan få en større plass i neste utgave av fornybarnæringens veikart mot en grønn fremtid. Denne kommentaren ble først publisert på nettstedet Energi og Klima. Gjengitt med forfatternes godkjenning.

Norge eksporterte olje og gass for «bare» 100 milliarder i forrige kvartal

Olje- og gassbransjen er ikke som den engang var. Oljeprisen har stupt, og tatt seg litt opp igjen, men bransjen møter nå også stor motstand i opinionen og på den politiske fronten. I disse dager er det Miljøpartiet de Grønne som er i fokus etter at meningsmålingene viser at de kommer på vippen i stortinget. Det betyr makt, og den sier de at de skal bruke til å presse frem en stans av all ny leteaktivitet. Omtrent samtidig kommer SSB med oppdaterte tall for nasjonalregnskapet etter at årets første halvår er unnagjort. De viser at det ble eksportert olje og gass for 101 milliarder kroner i årets andre kvartal. Det er omtrent 18 milliarder kroner mindre enn i årets første kvartal, men det er samtidig 15 milliarder mer enn i samme kvartal i fjor. Ser vi på eksporten over tid, ser vi at det begynte i det små på begynnelsen av 1970-tallet. Så tok det seg gradvis opp utover 1980- og 1990tallet, før det tok fullstendig av i årene etter 2000 og frem til oljeprisfallet for et par år siden. Trenden er så absolutt nedadgående, men vi snakker fortsatt om enorme beløp. I 2016 eksporterte Norge olje og gass for 373 milliarder kroner. Det er markant mindre enn 622 milliarder i toppåret 2008, men det er likefullt mer enn alle andre år før 2004. Eksporten av olje og gass nådde enorme summer etter en nøysom start på starten av 1970-tallet, før den toppet seg i 2008 med 622 milliarder kroner. Selv med nedturen endte den likefullt på respektable 373 milliarder kroner i fjor. Det blir fort mye penger av så store beløp, og det er ingen tvil om hva som er Norges største og viktigste eksportprodukt. Selv i fjor utgjorde olje og gass 35,1 prosent av Norges eksport. På sitt meste var det over 52 prosent. Det er ingen tvil om at olje- og gassbransjen har sine utfordringer, og det er mye usikkerhet knyttet til fremtiden. Det er likevel ingenting som kan måle seg med olje og gass i dag, og det er ingen andre bransjer, industrier, teknologier, produkter eller tjenester som ser ut til å kunne hente inn tilsvarende beløp for Norge.

Sterk vekst i etterspørselen etter fornybar energi

Ferske tall fra Association of Issuing Bodies (AIB) viser at etterspørselen etter fornybar energi er kraftig økende. – Europeiske husholdninger og bedrifter viser at de tar det grønne skiftet på alvor, sier Tom Lindberg, daglig leder i ECOHZ, i en pressemelding. Etterspørselen etter fornybar energi dokumentert med opprinnelsesgarantier i Europa 2017 har en vekst på 39 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. – Volumet på 377 TWh overgår hele fjorårets volum med 11 TWh. Gitt at utviklingen fortsetter i samme tempo vil den totale etterspørselen for 2017 sannsynligvis nærme seg 500 TWh, sier Lindberg. De fleste europeere kan fritt velge strømleverandør, men de er ikke nødt til å akseptere den europeiske strømmiksen – de kan velge å kjøpe strømmen sin fra fornybare kilder. Stadig flere forbrukere velger å sikre seg ren energi fra sol-, vind-, vann-, geotermisk- eller biomasse. Disse valgene muliggjøres ved å dokumentere strømkilden med opprinnelsesgarantier. I 2016 opplevde Tyskland sitt første år uten vekst i etterspørsel etter fornybar energi. Men i 2017 har markedet i Tyskland allerede etterspurt 77 TWh fornybar energi dokumentert med opprinnelsesgarantier, noe som er høyere enn volumet for hele 2016. – Hvis trenden fortsetter er det sannsynlig at Tyskland overstiger 100 TWh-barrieren for første gang, sier Lindberg. Spania er blant de siste av de store landene som produserer fornybar energi til å bli med i ordningen – og bidrar dermed til et stadig voksende europeisk marked. Spania bidrar med tilgang til vannkraft, men også med store mengder vind og solkraft. Spanias inntreden i markedet bidro direkte til å øke tilgjengelig solenergi til nye høyder ­– fra 1,9 TWh i 2015 til 21,4 TWh i 2016. På Europeisk basis har både vindkraft og bioenergi doblet tilgjengelige volumer; med 90 TWh vindkraft og 45 TWh bioenergi tilgjengelig i 2016. Det totale markedet vokste i 2016 til mer enn 500 TWh for første gang. Dette tallet inkluderer kun fornybar energi som er dokumentert med den europeiske standarden EECS GO, og ikke fornybar energi fra markeder som Storbritannia og Polen som ikke er en del av standarden. Hvis den fornybare energien fra disse markedene ble lagt til vil markedet være ytterligere 120-180 TWh større. I Norge er derimot interessen laber. Ifølge varedeklarasjonen til NVE ble bare 16 prosent av strømmen i Norge kjøpte med opprinnelsesgarantier. Dermed kjøpte aktører i utlandet opp brorparten av de norske opprinnelsesgarantiene, noe som fører til at vi i Norge på papiret får 64 prosent av strømmen vår fra fossile energikilder. Det var en kraftig økning av opprinnelsesgarantier i fjor, og spesielt solenergi gikk fra nesten ingenting til 21,4TWh. Les også: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon Dette er de største vannkraftverkene i Norge Slik går strømmen ut og inn av Norge – Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull

Russisk tankskip med norsk gass satte rekord

Et russisk tankskip med norsk gass i lasten har brukt bare seks og et halvt døgn gjennom Nordøstpassasjen, uten bistand fra isbryter. Det er ny rekord. 300 meter lange Christophe de Margerie er verdens første kombinerte gasstanker og isbryter og kan ta seg gjennom is som er opptil 2,1 meter tykk, ifølge BBC. President Vladimir Putin møtte selv opp i Sabetta på Jamalhalvøya for å gratulere mannskapet om bord med rekordseilasen. Den spesialbygde gasstankeren, som tilhører russiske Sovcomflot, var lastet med norsk gass som skulle til Sør-Korea. Issmelting Skipet er det første i en planlagt flåte med 15 slike skip og holdt en snittfart på 14 knop under seilasen gjennom Nordøstpassasjen, til tross for at isen enkelte steder var over en meter tykk. Den globale oppvarmingen har ført til issmelting i Arktis, og ved å bruke Nordøstpassasjen, reduseres tiden det tar for skip å seile fra Europa til Asia med mellom 12 og 15 dager. Dette innebærer en betydelig reduksjon i fraktkostnader, og det vil også kunne redusere skadelige klimautslipp ettersom skipsfart er en stor synder når det gjelder dette. Stor risiko Miljøvernere advarer imidlertid mot risikoen knyttet til skipsfart gjennom sårbar arktisk natur. – Dette er ikke det samme som å seile i åpent farvann, og selv om man har skip som er klassifisert for bruk i is, så øker risikoen dramatisk, sier John Maggs i organisasjonen Seas at Risk til BBC. Foruten fare for ulykker og utslipp frykter Maggs også at noen av skipene som trafikkerer Nordøstpassasjen, vil benytte tyngre og mer forurensende drivstoff, noe som kan forurense snø og is og bidra til ytterligere issmelting. – Miljørisikoene er enorme, mener Maggs. (©NTB)

Aker Solutions kutter med inntil 140 stillinger i Tranby

Krisen i oljesektoren fører til at Aker Solutions må kutte i produksjonsavdelingen i Tranby. Inntil 140 stillinger forsvinner i løpet av første halvår 2018. De ansatte i bedriften fikk den tunge beskjeden på et møte torsdag ettermiddag. Krisen har tidligere også ført til store nedskjæringer i Tranby, men da hovedsakelig innen engineering og blant kontoransatte, skriver Drammens Tidende. – Nå mister inntil 140 ansatte som er i eller tilknyttet produksjonen jobben, sier Arne Chr. Rødby, klubbleder i verkstedklubben i Fellesforbundet ved Aker Solutions på Tranby. De ansatte i produksjonen har hittil vært forskånet fra nedbemanninger som følge av oljenedturen fordi selskapet har hatt langsiktige store ordrer. Men disse ordrene nærmer seg nå slutten uten at bedriften har fått inn nye og like omfattende bestillinger. – Dette er noe vi har fryktet en stund, men vi håpet det skulle ordne seg, sier Rødby. Klubben skal nå i forhandlinger med ledelsen for å se på muligheter for naturlig avgang, tidligpensjon eller jobb i andre deler av konsernet. (©NTB)

Riggselskap trenger 160 nye arbeidere

Etter tidligere i sommer å ha fått en kontrakt på britisk sokkel vil riggselskapet North Atlantic Drilling trenge nærmere 160 nye medarbeidere. Etter å ha opplevd en nedtur som førte til at rundt 1.000 kolleger har mistet jobben, begynner det nå å snu for riggselskapet North Atlantic Drilling, skriver Sysla. – Vi har vært gjennom en tung nedtur med masseoppsigelser og rigger i opplag. Nå ser det endelig ut til at vi er på vei opp igjen, sier klubbleder i Offshoreforeningen i selskapet, Arild Berntsen. Selve oppdraget som riggselskapet ble tildelt i juni for Seadrill-riggen West Hercules, har en minimumsverdi på 58 millioner kroner. Oppdraget starter i april neste år. Klubblederen kan ikke oppgi konkret tidspunkt for når nyansettelsene skal starte, men sier det er i nær fremtid. – Vi har inngått en avtale tariffmessig på to år med fortrinnsrett for kollegaer som mistet jobben i 2016. Sånn som det ser ut nå, vil vi ansette flest nordmenn, sier Berntsen. Han ser på 2018 med optimisme. – Jeg har tro på at vi vil få mer arbeid til riggene i løpet av neste år, sier han. (©NTB)

Hydro innvier klimavennlig anlegg på Karmøy

Med besøk av statsminister Erna Solberg og Alan Walker innvier Hydro et aluminiumsanlegg som er verdens mest klimavennlige, ifølge selskapet selv. Det nye anlegget er bygget i tilknytning til selskapets eksisterende aluminiumsverk på Karmøy i Rogaland og innvies torsdag. – Dette er et teknologisk gjennombrudd. Ingen har tidligere klart å produsere aluminium med så lavt energiforbruk og så høy produktivitet som Hydro nå skal gjøre i fullskala produksjon, sier konsernsjef Richard Brantzæg i Hydro. Det skal produseres 75.000 tonn aluminium på anlegget, som ifølge Hydro vil skape 50 arbeidsplasser på Karmøy i Rogaland. Hydro har beregnet at den nye teknologien reduserer energiforbruket med rundt 15 prosent. – Hadde verden produsert aluminium med den teknologien Hydro nå har bygget, ville energi tilsvarende nær hele Norges årlige produksjon av vannkraft vært spart, sier Brandtzæg. Åpningen skal markeres med en gratiskonsert med blant andre Alan Walker torsdag. Statsminister Erna Solberg (H) skal stå for den offisielle innvielsen. Fagforeningen Industri Energi mener at anlegget er et bevis for hvor «viktig og riktig det er å foredle energien vår i Norge». – Å videreforedle kraften i Norge, for eksport av energi i fast form som aluminium, er miljøvennlig, fremtidsrettet og svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, skriver Industri Energis samarbeidskomité for aluminium. (©NTB)

Hva er Statnetts årlige inntekter fra utenlandsforbindelser?

I Stortinget stilte stortingsrepresentant Terje Aasland fra Arbeiderpartiet skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Terje Søviknes om hvor mye Statnett har tjent på utenlandsforbindelser, og hvor mye av det som er tilbakeført av kundene: Hva er Statnetts årlige inntekter fra utenlandsforbindelser i årene 2006-2016, og hvor stor andel av inntektene er tilbakeført til kundene gjennom transmisjonsnettet – i perioden som helhet og årlig? Spørsmålet er interessant, da det sier litt om hvor viktig utenlandsforbindelsen er for Norge, samt hvordan pengeflyten faktisk går. Olje- og energiministeren svarte at inntektene har svingt mellom 120 og 950 millioner kroner årlig, og at den har økt i løpet av perioden. Det har flere årsaker, blant annet at utvekslingskapasiteten har økt fra 4500 MW i 2006 til 6000 MW i dag. – Totalt har Statnett mottat om lag 6 mrd. kroner i flaskehalsinntekter fra utenlandsforbindelsene i perioden 2006 til 2016, skriver Søviknes i sitt svar. Av disse har omtrent 2,5 milliarder kroner gått til å redusere nettleien for kundene. – Flaskehalsinntektene inngår i sin helhet i tariffgrunnlaget for transmisjonsnettet. de bidrar derfor til at nettleien reduseres mens kostnader som følge av investering, drift og vedlikehold av utenlandsforbindelsen gjør at den øker, skriver Søviknes. Les også: Selger Norges miljøfortrinn til utlandet

Er kultur et tema for internrevisjon?

KRONIKK av Veronica S. Kvinge, prosjektleder i konsernrevisjonen, BKK og Mette D. Storvestre, konsernrevisjonssjef i BKK. Er kultur et tema for en internrevisjon? Ja, i aller høyeste grad sier Veronica S. Kvinge og Mette D. Storvestre i BKK. I denne artikkelen peker de på at kultur er et område der en internrevisjon virkelig kan tilføre verdi til organisasjonen. I BKK utfører mange ansatte farlig arbeid, og risikoen må reduseres med sikkerhetstiltak. Etter flere revisjoner på sikkerhetsområdet i BKK, viser funnene at kultur er en av de viktigste rotårsakene til gjentakende positive observasjoner men også til forbedringsområder. [Annonse] BKK, Veidekke, Statoil, AF Decom, Statnett, Arbeidstilsynet, Petroluemstilsynet og flere andre deltar med foredrag på Høydekonferansen. Kommer du? [Annonse slutt] Det er vanligvis ikke mangler i retningslinjer og prosedyrer som er årsak til at ulykker skjer, men kulturen, det som sitter i veggene i BKK. Det lederne gjør, og det de aksepterer at utførende personell gjør, blir praksis. Derfor er det viktig for en internrevisjon å finne rotårsaken til en ulykke, og ikke bare registrere at regler blir brutt. At kultur er et område som bør revideres får støtte fra flere hold. James C. Paterson(1) legger til grunn at kultur er et område det er viktig at internrevisjonen dekker, men også at det er et komplekst område å forholde seg til. IIA i UK utgav i 2014 en veileder med tittelen «Culture and the role of internal audit – looking below the surface”. I introduksjonen til denne veilederen slås det fast at internrevisjonen vil få en stadig viktigere rolle når det gjelder å revidere ulike kulturelle aspekter ved en organisasjon. Også nasjonalt settes kultur på agendaen. NTNU har blant annet utviklet en modell, Pentagonmodellen, for å analysere sikkerhetskultur i et utvidet perspektiv. Det ser dermed ut som det er på tide at internrevisjonsenheter som mener kultur ikke er et relevant tema, begynner å tenke nytt og utvider sin oppdragsportefølje. Hva er sikkerhetskultur? Sikkerhetskultur handler om felles verdier og normer om sikkerhet i en virksomhet som får betydning for arbeidspraksisen, altså hvordan vi gjør det hos oss. Begrepet dukket opp på 1980-tallet etter storulykker som Challenger og Tsjernobyl, der en dårlig sikkerhetskultur ble trukket frem som en rotårsak til ulykkene. Den viktigste indikatoren på sikkerhetskultur i organisasjoner er hvordan ansatte aktivt forholder seg til sikkerhet i det daglige. En moden kultur kjennetegnes ved at sikkerhet gjennomgående prioriteres i forhold til andre mål helt fra øverste nivå i organisasjonen og ned til utførende personell. Dette innebærer at vi ikke bare sier at vi skal jobbe sikkert, men at vi jobber sikkert. HMS-arbeidet kan forenklet sies å bestå av mennesker, prosedyrer og utstyr som virker sammen i en helhet. Det krever systematisk arbeid over tid før et sikkert arbeidsmiljø vil være etablert basert på et godt samspill mellom disse tre delene. Kan man revidere en kultur? Høsten 2016 reviderte konsernrevisjonen sikkerhetskulturen i BKK Produksjon, et av BKKs datterselskaper. Da vi tok fatt på denne oppgaven, var det første gang vi adresserte deler av en kultur som et revisjonstema, og det var ikke helt åpenbart for oss hvordan vi skulle gripe an arbeidet. Kritiske røster stilte spørsmål ved hvordan vi skulle kunne revidere en kultur, og anførte at det ikke «fantes et revisjonskriterium ». Vi konkluderte med at sikkerhetskulturen måtte sees i sammenheng med konsernets sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyring har vi tolket som det systematiske arbeidet som har betydning for sikkerhetskulturen, og det omfatter i vårt tilfelle konsernets rammeverk med styrende dokumentasjon knyttet til personsikkerhet, systemet vi benytter for å rapportere ulykker og nesten ulykker, etablerte prosesser for å analysere rapporterte hendelser, systematisk arbeid for å innarbeide læring fra rapporterte hendelser også videre. En tilfredsstillende sikkerhetsstyring er nødvendig for å oppnå en moden sikkerhetskultur, men sikkerhetskulturen trenger ikke være moden selv om sikkerhetsstyringen er god. Sikkerhetsstyringen i konsernet ble vurdert opp mot gjeldende krav og mot god praksis. For sikkerhetskultur finnes det ikke tilsvarende klart definerte krav, så her ble revisjonskriteriet god praksis. Metode og rammeverk Formålet med revisjonsoppdraget var å vurdere arbeidet med sikkerhetskultur i BKK Produksjon og foreslå tiltak som kan bidra til å nå nullvisjonen(2). Oppdraget pågikk over 3 måneder og inkluderte befaring av flere anleggsplasser, gjennomgang av omfattende dokumentasjon samt intervju av om lag førti personer. Det ble lagt vekt på å intervjue et stort antall personer i «den skarpe enden», altså personer som faktisk utfører det farlige arbeidet i BKK. Det ble også gjennomført intervju med ledere på alle nivå fra førstelinjeledere på anleggsplassen til konsernsjef, samt med tillitsvalgte, verneombud, kvalitetsleder, bedriftslege, HMS-personell, beredskapsleder og lærlinger. Dette ble gjort for å få et best mulig grunnlag for å kunne vurdere statusen på området. Konsernrevisjonen var i fjor høst på befaring til Kvanndalsvatnet i Eksingedalen. Fra venstre anleggsleder. Einar Hovda Nilsen, HMS-rådgiver Stein Edvardsen, verneombud May Irene Langhelle og prosjektleder Bjørnar Rettedal. (Foto: Mette D. Storvestre) Vi tok utgangspunkt i James Reasons(3) perspektiv på sikkerhetskultur: en kultur kan endres over tid ved å påvirke adferd i ønsket retning(4). Reason kaller en kultur for sikker arbeidspraksis en informert kultur. Han beskriver dette som en kultur der alle forstår og respekterer farene ved arbeidet. De er oppmerksomme på hva som kan gå galt og tar sine forholdsregler for å unngå skader og ulykker. En informert kultur består ifølge Reason av de fire delene rapporterende, rettferdig, fleksibel og lærende(5). Pentagonmodellen, som er utviklet ved NTNU , ble benyttet for å analysere BKKs arbeidspraksis. Den viser sammenhengen mellom relasjoner, samhandling, kultur, formell struktur og teknologi og utstyr. Modellen tar utgangspunkt i at arbeidspraksisen i en bedrift blir påvirket og formet av formelle rammebetingelser som hvordan arbeidet er organisert, ansvaret er fordelt og hvilke regler / prosedyrer som gjelder, og av uformelle rammebetingelser som hvilken kultur som er rådende, hvordan relasjonene mellom grupper som skal samarbeide er og hvordan samhandlingen foregår. Figur 1: Pentagonmodellen slik den er benyttet i BKK Noen kjennetegn ved en moden sikkerhetskultur I en moden sikkerhetskultur går lederne foran som gode eksempler – walk the talk! Det er ikke et effektivitetspress som går på bekostning av sikkerheten, og kommunikasjonen om dette er utvetydig. Dersom det å utføre en jobb sikkert innebærer at den ikke kan gjøres innenfor budsjettert kostnad eller planlagt tidsramme, vil det intuitive valget for både ledere og anleggsarbeidere likevel være å utføre den sikkert. Lederne berømmer medarbeidere som griper inn og stopper farlig arbeid for å iverksette nødvendige tiltak. Lederne er synlige på anleggsplassen, de aksepterer ikke avvik og de griper inn dersom de observerer farlige situasjoner. Å bare rapportere en hendelse men ikke gå i dialog med involvert personell, oppleves som uakseptabelt. Både ledere og øvrige medarbeidere tror at nullvisjonen kan oppnås. De er klar over farene et arbeid innebærer, og de etablerer nødvendige barrierer for å hindre hendelser. Det er en forbedringsorientert kultur som aktivt innarbeider erfaringer for å lære av tidligere hendelser. Ansatte trives på jobb, de sier fra til hverandre dersom de opplever farlige situasjoner, etterlever etablerte sikkerhetskrav og tar ikke unødvendig risiko. Ledere og utførende personell har gjennomført nødvendig sikkerhetsopplæring og dilemmatrening, og føler seg trygge i arbeidet. Arbeidsoppgaver planlegges godt, og medarbeidere benytter nødvendig verneutstyr også når de skal utføre mer tilfeldige småjobber. Risikovurderinger og identifisering av nødvendige tiltak gjøres i samarbeid med utførende personell ved milepæler og ved endringer. Det gjøres også i forbindelse med det daglige arbeidet når den enkelte medarbeider ser behov for det. Ledere delegerer ansvar til utførende personell slik at de selv kan beslutte og iverksette nødvendige tiltak på anleggsplassen i et rimelig omfang. Medarbeidere og ledere rapporterer hendelser for å lære av dem. Alvorlige hendelser følges opp på en konstruktiv måte og i en trygg setting for å lære av det som har skjedd. Det er ingen jakt på syndebukker, og medarbeidere vegrer seg ikke for å rapportere hendelser av frykt for konsekvenser for seg selv eller sine kollegaer. Erfaringsdeling skjer både mellom prosjekt og enheter, og det er lagt til rette slik at det er lett å finne frem erfaringer fra lignende jobber. Tunnelarbeid kan være risikofylt. Arbeidet må planlegges godt og nødvendige tiltak iverksettes for å unngå ulykker. Her forestår Jan Agnar Trengereid (t.h.) og Arne Langedal tunnelrensking. (Foto: Jarle Hodne) Beskrivelse av modenhetsnivå Vi vurderte ulike måter å presentere resultatet av arbeidet på, og landet på at bruk av en modenhetsskala i dette tilfellet la til rette for en konstruktiv dialog om hvordan vi kan oppnå en enda sikrere arbeidspraksis i selskapet. En modenhetsskala ble også benyttet fordi det er vanskelig å gi en sikkerhetskultur en «karakter», samtidig som det vil være grunnlag for å si noe om nivået sammenlignet med beste praksis i bransjen. Modenhetsmodellen ble benyttet aktivt i kommunikasjonen med revidert enhet. Ledelsen ble oppfordret til selv å vurdere modenhetsnivået på sikkerhetskulturen i selskapet, og det viste seg at denne i stor grad sammenfalt med vår vurdering. Figur 2: BKKs modenhetsmodell for sikkerhetskultur – avledet av Hudsons kulturelle stige (2007) Hva nå? BKK Produksjon har over flere år arbeidet aktivt med sikkerhetskulturen i selskapet, har HMS-kompetanse og gode rollemodeller. Vi fant en rekke positive trekk ved sikkerhetskulturen i selskapet, men identifiserte også noen forbedringsområder, og det ble avtalt fem tiltak for å oppnå en enda sikrere arbeidspraksis. Sluttrapporten ble godt mottatt, og reviderte enheter er allerede godt i gang med arbeidet med å følge opp tiltakene. Vi legger til grunn at revisjonen har tilført verdi på et svært viktig område – alle skal komme trygt hjem hver dag! Konsernrevisjonen i BKK har altså etablert en modell for å vurdere sikkerhetskulturen i et selskap, og vi ser ingen grunn til å stoppe der. Arbeidet med å gjennomføre et tilsvarende oppdrag inn mot BKKs entreprenørselskap er allerede godt i gang, og vi har også en ambisjon om å vurdere sikkerhetskulturen i nettselskapet vårt. Å evaluere en sikkerhetskultur er ikke bare relevant når det gjelder personsikkerhet. Vi leker med tanken om å overføre konseptet til et annet høyaktuelt område, nemlig IKT-området. Også der er det et samspill mellom formelle og uformelle rammebetingelser, og også der står den menneskelige dimensjonen helt sentralt for å kunne oppnå et godt resultat. Stadig flere angrep er rettet mot medarbeidere, for eksempel i form av phishing. Årvåkne medarbeidere med gode grunnholdninger og fokus på informasjonssikkerhet blir stadig viktigere. Dette tilsier at det kan være hensiktsmessig med en gjennomgang av sikkerhetskulturen også på IKT-området. James C. Paterson er tidligere revisjonssjef for Astra Zeneca PLC, forfatter av en rekke bøker og artikler på revisjonsområdet, samt en anerkjent foredragsholder innen internrevisjon. BKK har en nullvisjon, altså en målsetting om å unngå alle personskader. James Reason er professor i psykologi på universitetet i Manchester, og har utgitt en rekke publikasjoner knyttet til temaet sikkerhetskultur. Et annet perspektiv er det fortolkende, der en kultur beskrives og fortolkes, men anses ikke å være påvirkbar. Jf. f eks. «Sikkerhet i organisasjoner» av Trond Kongsvik ved NTNU, 2013, for mer om Reasons perspektiv. Per Morten Schiefloe m.fl., NTNU (2008) Kronikken ble først publisert på IIA.no. Gjengitt med nettstedet og forfatternes tillatelse.