Kommentar av Jan Ludvig Andreassen, Sjefsøkonom i Eika Gruppen.
Undertegnede var denne uke på årets rekordstore Arendalsuka, for å oppleve verdens beste og verste vær, høre på våre ekstremt dyktige politikere krangle, og besøke banken i Norge med høyest kundetilfredshet.
Scenen, selve byrommet i Arendal sentrum, var spektakulær, med boder, båter, telt og debatter overalt. Full mobilisering av organisasjons-Norge, i festlige gater hvor mat og drikke ble servert til menneskemengder som tøt ut av byens mange små restauranter og kafeer. Kneiper hvor debattene avløste hverandre i halsbrekkende tempo. Tirsdag i regn, onsdag i strålende sol.
Alt jeg hørte på Arendalsuka var velformulert og klart, hvilket for enkelte ble selve problemet. Men deres utfordringer blekner mot de som den amerikanske president skapte for seg selv, ved sin ganske så unike pressekonferansen denne uke.
Uansett hva man måtte mene om Donald J. Trump, kan ingen ta fra han at han dominerer media som ingen politiker før han. Under den amerikanske presidentvalgkampen var han nærmest kontinuerlig på TV, rett og slett fordi folk syntes det var verdt å se på. Twitter-kongen har revolusjonert bruken av dette sosiale media ved at han selv bruker Twitter til å skape nyheter for andre media, ikke motsatt, slik jeg, og de fleste andre, bruker denne sosiale kanal.
Men det er altså hans retoriske styrker som nå gir presidenten trøbbel, nettopp fordi hans meninger kommer så krystallklart til uttrykk. Han kan ikke dra det tidløse politikertrikset hvor unnskyldningen er ‘jeg ble feiltolket’. Budskapet kan ikke misforstås der han hamrer løs på at en ikke skal være for hard mot de høyreekstreme miljøer, selv etter at de tyr til vold.
Eneste vei ut av uføret må være å oppriktig beklage sine oppriktige meninger på en troverdig måte. Men ikke vent for mye. Sorry, seems to the hardest word.
Alt dette fikk jeg med meg surfende på nettbrettet, der jeg satt på ulike debatter i Arendal.
Den første, og (for meg) klart mest verdifulle debatt, var en samtale om den gode samtale.
Ungdommer (altså for meg, folk under 30) fra våre naboland hadde kommet for å fortelle hvordan de innledet til samtale med høyreekstreme miljøer. En krevende oppgave som krevde store ressurser. Har ikke tenkt på det før, men det er ganske åpenbart, som den ene paneldeltager påpekte, at det er kun er ofre for rasisme fra den øvre middelklasse, som har ressurser til å gå i dialog med de høyreradikale rasistiske miljøer, mullaher eller terrorister. Sitte tålmodig og høre på hatet.
Et poeng med relevans for det meste av Arendalsuka 2017, hvor de fleste ordskifter var for, av og med Norges middelklasse. Det tause flertall er ikke stemmekveg, de er bare for opptatt med hverdagen til å kunne gjøre sin stemme hørt. Viktig å huske på!
Utrolig interessant var panelets reaksjon på Partilederdebatten kvelden i forveien. De mente at ungdom fikk lite ut av konstruerte debatter hvor målet ikke er opplysning og forslag til ny politikk, men heller kamp for å vinne, være den sterkeste og dra frem flest mulige pinlige øyeblikk i motstanderens fortid. Må få terningkast seks i VG og Dagbladet, vet du!
Gikk derfra videre for å høre om både boligpolitikk og sentralisering. Her er det nok en gang tydelig at politikerne ikke har noen kraftfulle og realistiske forslag til å snu utviklingen hvor distriktene avfolkes. Av egen og andres erfaringer vet vi at virksomheter må flyttes ut av hovedstaden hvis det skal bli fart i distriktene.
De aktuelle tiltak blir slag i luften. Mer penger til bøndene, flere daue ulver eller tviholding på gamle kommunekart, vil neppe hjelpe så mye på fraflyttingen av distriktene våre, og trengselen i byene.
Fikk også med meg litt partidebatt. Lot meg imponere over representanter for alle partier. Hånden på hjertet: Våre politikere er gjennomgående svært intelligente, etisk høyverdige, hardt arbeidende og svært så veltalende – hvilket også kan være litt kinkig.
Ta Arbeiderpartiet, et parti jeg gjerne stemmer på uansett hvor mye gærnt de gjør. De har så flinke folk, som utkrystalliser sin politikk så tydelig, at ingen kan være i tvil om hva partiet mener. Og kanskje det er nettopp det som er hovedproblemet?
Mens jeg var i Arendal var det mye snakk om feil strategi, medieoppslag, og valg av debattopplegg hos vårt største parti. Selv tror jeg Partiet har få pedagogiske utfordringer. De har et Trumpiansk problem. Alle vet hva poltikkforslagene er, men det er for få av oss som vil ha dem.
Et problem som vår vert Arendals og Omegns Sparekasse definitivt ikke har. Det er et faktum at dette er banken med Norges høyeste kundetilfredshet. År etter år. En bank i sterk vekst. Med banksjefen fikk jeg lange samtaler om fremtidige muligheter og utfordringer. Hver nye utsvevende idé jeg lanserte, ble imidlertid møtt med: Men Jan, hva skal kundene våre med det?
Dette er en bank som vil ta hånd om kundene på sin måte, kombinere digitale løsninger med solide personlige relasjoner. Og ingenting skal rokke ved det. Det var som å høre Jeff Bezos i Amazon, verdens mest kundefokuserte internettbedrift: Kundens ønsker først, derfra starter alt.
Nok et eksempel på at vi gjør feil i å overdrive betydningen av reklame, markedsføring (og blogging). Det er innholdet og leveransen som er det viktigste.
Det jeg lærte av mine dager i Arendal er at Norge aldri har vært bedre på kommunikasjon og debatt. Du har aldri hatt så mange organisasjoner som kan representerer deg og dine interesser. Dessverre er de til størst glede for de ressurssterke av oss. Og folka som leder partiene våre har aldri vært bedre.
Men som Trump har erfart: krystallklar argumentasjon er et tveegget sverd. Bra hvis du har noe smart og populært å komme med, men ille hvis det du argumenterer for noe som folk ikke vil ha.
Kommentar av Jan Ludvig Andreassen, Sjefsøkonom i i Eika Gruppen. Kommentaren ble først publisert på Jans Blogg.
I 2030 vil en betydelig andel av norske husholdninger ha en elbil med batterikapasitet som kan bidra til å redusere forbrukstopper og sikre kontinuerlig strømforsyning. Det skriver NVE i sin nye rapport som ble lansert på Arendalsuka.
– Nettselskapene må investere store beløp for å fornye og forsterke strømnettet i årene som kommer. Batterier kan brukes til å utjevne de såkalte effekttoppene i strømnettet. Det kan bidra til å begrense behovet for nye nettinvesteringer, slik at nettleia ikke stiger like mye som den ellers ville ha gjort, sier vassdrags- og energidirektør Per Sanderud, i en kommentar på NVE’s hjemmeside.
Batteriene i elbilene kan lades når prisene er lave og nettet er lite belastet.
– Elbilbatterier gir forbrukerne muligheten til selv å bestemme når strømmen skal brukes og når den skal lagres, avhengig av strømpris og nettleie, Aktiv batteribruk kan redusere husholdningenes i strømutgifter, påpeker Sanderud.
For at det skal være lønnsomt for strømkundene å bruke batterier til å utjevne effekttopper, må strømprisen variere gjennom døgnet.
NVE legger opp til å foreslå nye regler for hvordan nettleien skal utformes i løpet høsten. Såkalte effekttariffer, altså tariffer som gjør det lønnsomt å bruke strøm når det er god plass i nettet, vil kunne medføre økte prisvariasjoner gjennom døgnet.
Her kan du laste ned den nye NVE-rapporten «Batterier i bygg kan få betydning for det norske kraftsystemet».
I den siste oppdateringen fra NVE viser tallene for uke 32 at fyllingsgraden nå er oppe i 79,5 prosent. Det er 1,7 prosentpoeng mer enn uken før, og det er en mindre økning enn uken før det da fyllingsgraden steg med 2,7 prosent.
– Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarande tidspunkt for årene 1990-2016 var 80,9 prosent, og minimumverdien 57,0 prosent, skriver NVE.
Midt-Norge og Nord-Norge har høyest fyllingsgrad med 81,3 prosent, mens Sørøst-Norge hadde lavest fyllingsgrad med 77,4 prosent.
Østlandet
Sørvestlandet
Midt-Norge
Nord-Norge
Vestlandet
Les også:
Godt fylte vannmagasin etter sommeren
– Norge er en energinasjon og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi
Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi?
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Kraftgiganten Statkraft vurderer ifølge E24 å outsource IT-tjenestene. Valget skal stå mellom et indisk og to amerikanske selskap.
Ifølge E24s opplysninger skal Statkraft ta en beslutning i løpet av høsten om deler av IT-systemene som i dag driftes internt, skal overføres og driftes av en ekstern aktør.
Statkrafts pressetalsmann Knut Fjerdingstad sier at han ikke ønsker å kommentere interne prosesser før eventuelle beslutninger er tatt.
Ifølge E24 står valget mellom det indiske selskapet HCL Technologies og de to amerikanske selskapene Cognizant og AT&T.
En tidligere russisk minister som er tiltalt for korrupsjon, anklager sjefen for oljeselskapet Rosneft for å ha lurt ham i en felle.
Tidligere økonomiminister Aleksej Uljukajev møtte onsdag i retten for å svare på tiltalen om millionbestikkelser. Han beskyldte Rosneft-sjef Igor Setsjin, en nær medarbeider av president Vladimir Putin, for å ha lurt ham til å ta imot bestikkelser.
Det er første gang i nyere russisk tid at et tidligere regjeringsmedlem må møte i retten i en korrupsjonssak.
Uljukajev ble pågrepet i november i fjor mens han fortsatt var medlem av regjeringen. Han skal angivelig ha mottatt to millioner dollar for å godta at Rosneft fikk overta en eierandel i oljeselskapet Bashneft.
Den 61 år gamle tidligere ministeren avviser enhver påstand om korrupsjon. Han risikerer opptil 15 år fengsel hvis han blir funnet skyldig.
Uljukajev sier han ble lurt til å møte opp i Rosnefts lokaler, der en veske med penger ble overlevert. Da dukket plutselig sikkerhetstjenesten FSB opp og pågrep ham.
Setsjin er en av de mektigste i Putins indre krets. Under president Putin er Rofneft bygd ut til å bli det største offentlig omsatte oljeselskap i verden.
Norge er en energinasjon, og vi er i en utrolig heldig situasjon der 100 prosent av strømproduksjonen vår kommer fra fornybare energikilder. Det er først og fremst vannkraften med sine rundt 96 prosent, samt fra vindkraft og fjernvarme.
Dette betyr at vi i praksis allerede har gjort det grønne skiftet på vår strømproduksjon, og at våre utfordringer derfor er størst i transportsektoren, samt i vår produksjon og eksport av olje og gass.
Alt burde derfor være rosenrødt når det kjelder vår strømproduksjon og vårt strømforbruk, men slik er det ikke. For ifølge varedeklarasjonen for 2016 som NVE la frem tidligere i sommer, kommer 64 prosent av vårt strømforbruk fra fossile energikilder, mens 21 prosent kommer fra atomkraft. Kun 14 prosent kommer fra fornybare energikilder.
Ifølge varedeklarasjonen for Norge kommer 64 prosent av strømmen vår fra fossile energikilder, 21 prosent fra atomkraft, og kun 14 prosent fra fornybare energikilder. Det er på tross av at vi produserer tilnærmet 100 prosent fornybar energi fra vannkraft, vindkraft og fjernvarme.
Dette gjør at vi, i hvert fall på papiret, er dårligere enn verdensgjennomsnittet. Ifølge tall fra IEA og OECD står fossil energi for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon.
For nordmenn flest er nok dette vanskelig å forstå, og ikke minst å akseptere. Vi har jo lokale vannkraftverk som produserer strømmen vår. Andelen strøm som kommer fra henholdsvis fossil energi, atomkraft og fornybar energi er da også en utregnet andel.
– En reell fysisk sporing fra produksjonskilde til forbrukssted er ikke mulig. Den fysiske strømmen som kommer i stikkontakten er den samme med og uten opprinnelsesgarantier, forklarer Stian Andre Staurvik i NVE til enerWE.
I bransjenormen for opprinnelsesgarantier bruker energibransjen følgende analogi for å forklare sporingsutfordringen:
Opprinnelsesdeklarasjon for strøm har mange likhetstrekk med kontoutskriften fra banken. Pa? kontoutskriften framga?r det nøye hvem som har satt penger inn pa? din konto og hvor mye. Men, pengesedlene som du tar ut av minibanken er ikke de samme som ble satt inn pa? kontoen din. Det er viktig a? ha oversikt over kontoen, men det er ikke viktig a? vite akkurat hvor selve pengeseddelen du tar ut kom fra.
I praksis vil strømmen gå til nærmeste punkt der den brukes, og dermed er opprinnelsesgarantien en papirøvelse. Det betyr ikke at den ikke er reell.
– Opprinnelsesgarantiordningen er en merkeordning for strøm som garanterer at det er blitt produsert samme mengde fornybar strøm som man forbruker, forklarer Staurvik.
For resten av strømmen som ikke selges med opprinnelsesgaranti gjør NVE en regneøvelse når de setter opp den nasjonale varedeklarasjonen. Dermed ender Norge opp med et høyt forbruk av strøm som på papiret kommer fra fossile energikilder.
– I Norge består denne av 64 prosent fossil varmekraft og dette henger sammen med hvordan elektrisiteten produseres i det europeiske markedet, sier Staurvik.
Han forteller at det også i Norge kjøpes strøm med opprinnelsesgaranti.
– 16 prosent av strømmen som ble brukt i Norge i 2016 ble solgt med opprinnelsesgarantier, sier Staurvik.
Totalt omsettes det opprinnelsesgarantier for flere hundre millioner kroner hvert år, og det er en betydelig inntektskilde for aktørene som produserer fornybar kraft til strømnettet.
– Opprinnelsesgarantier gir kraftverk som produserer strøm fra fornybare energikilder en mulighet til å få litt ekstra betalt for dette i tillegg til strømprisen, sier Staurvik.
I 2016 ble det utstedt 136 millioner opprinnelsesgarantier i Norge, noe som tilsvarer 136 TWh. Kun 21 TWh av det ble innløst, altså brukt, i Norge.
– Opprinnelsesgarantier har ulik verdi avhengig av blant annet energikilde, størrelsen på kraftverket og om kraftverket har mottatt støtte. Norske opprinnelsesgarantier kommer stort sett fra vannkraftverk, sier Staurvik.
NVE har ingen oversikt over verdien av opprinnelsesgarantiene som selges i markedet.
Som forbruker, enten man er privatkunde eller bedriftskunde, kan man kjøpe opprinnelsesgarantier for strømmen man får levert. Det gjør blant annet de store internasjonale IT-gigantene som Facebook og Google når de bygger sine kraftkrevende datasentere.
Takket være opprinnelsesgarantier kan de si at de kjører utelukkende på fornybar kraft selv om de utplasseres i land som Danmark der 57,6 prosent av strømproduksjonen faktisk kommer fra fossil energi – ifølge tall fra IEA.
Ved å selge opprinnelsesgarantier til aktører i utlandet selger man ut miljøargumenter til andre land som i praksis ikke har den samme miljøvennlige fornybare kraftproduksjonen som Norge har.
Norske kunder er tydeligvis ikke like opptatt av opprinnelsesgarantier som utenlandske aktører, men NVE mener de ser en økt interesse i tallene.
– I 2016 ble 16 prosent av strømmen som ble solgt i Norge solgt med opprinnelsesgarantier. Dette er en liten økning fra året før og viser at norske aktører er opptatt av dette. Dette er forbrukernes mulighet til å vise sine preferanser, og mange europeere er villige til å betale noe mer for strøm fra fornybare energikilder, sier Staurvik.
Han tror at nordmenn kanskje har tatt vannkraften litt for gitt.
– At man i Norge har nær 100 prosent fornybar kraftproduksjon kan ha bidratt til misforståelser rundt systemet med opprinnelsesgarantier og varedeklarasjon, som gjelder for forbruk, ikke produksjon, sier Staurvik.
Han mener også at det ikke er noe i veien for at norske aktører også kan bruke opprinnelsesgarantier for å få internasjonale datasentere til Norge.
– Det er gode forutsetninger for etablering av datasentre i Norge også, og det arbeides for å få flere slike sentre til Norge. Fornybar strøm med opprinnelsesgarantier kan en få også i Norge, men det er flere forhold enn tilgang på fornybar energi som kan være avgjørende for valg av plassering, sier Staurvik.
Senest denne uken kom da også nyheten om at Ballangen kan få verdens største datalagringssenter.
Opprinnelsesgarantier er ikke ukontroversielt, og olje- og energidepartementet har varslet at de vil utrede systemet nærmere. Utfordringen er at det kommer fra EUs fornybarhetsdirektiv, og at det i praksis ikke er mulig for å Norge å gå bort fra systemet på egenhånd.
Med dagens system tjener de fornybare kraftprodusentene flere hundre millioner kroner i året på å selge opprinnelsesgarantier, og så lenge bare 16 prosent av disse kjøpes av norske kunder hjelper det ikke at Norge egentlig er en supernasjon når det kommer til fornybar energi.
Vi er best i praksis, men på papiret er vi dårligere en snittet på verdensbasis.
Les også:
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Slik går strømmen ut og inn av Norge
– Gassen er verdens tredje største energikilde etter olje og kull
