Kategoriarkiv: Enerwekat

Mange unge tror de blir arbeidsledige

Seks av ti ungdommer tror de vil bli arbeidsledige i løpet av yrkeslivet, viser en ny undersøkelse. Onsdag presenteres Ungdata-undersøkelsen der 100.000 elever pa? ungdomsskolen og videregående skole har svart pa? spørsmål om blant annet skole, helse og framtida. Et av de tydeligste funnene i årets rapport er at stadig færre ungdommer er trygge pa? at de vil slippe a? ga? arbeidsledige etter endt utdanning, skriver Klassekampen. I 2013 svarte 44,8 prosent av ungdomsskoleelevene at de ikke regnet med a? bli arbeidsledige i løpet av yrkeslivet. I 2016 har andelen som er sikre pa? at de vil slippe a? ga? arbeidsledige, sunket med 7,5 prosentpoeng til 37,2 prosent. Jenter er litt mindre usikre pa? framtida enn gutter. 38 prosent tror de aldri vil bli arbeidsledige, mot 36 prosent blant guttene. – Vi ser en tydelig tendens over flere år. Det er vanskelig a? si hva som er årsaken, men det virker som ungdom følger med og har fått med seg at det kan bli krevende tider i arbeidslivet i framtida, sier Anders Bakken, forsker ved velferdsforskningsinstituttet Nova og ansvarlig for rapporten. (©NTB)

Ballangen kan få verdens største datalagringssenter

Det norsk-amerikanske selskapet Kolos planlegger å bygge et datalagringssenter i Ballangen i Nordland. Miljøminister Vidar Helgesen (H) deltar fredag når planene blir presentert på et folkemøte i kommunen, som har rundt 2.500 innbyggere. – Vi ser at ledigheten går ned, veksten går opp og det skapes flere jobber. Regjeringen vil legge til rette for at det kan etableres datasentre i Norge, og vi har blant annet senket avgiftene for å trekke til oss denne typen virksomhet. Jeg møtte nylig Apple og Google i California, og der markedsførte jeg Norge som vertsland for grønne datasentre, sier Helgesen til TV 2. Planene om at Kolos vil bygge verdens største datalagringssenter på norsk jord, ble kjent mandag. – Behovet for datasentre vil øke fremover som verden blir mer digital. Norge har glimrende forutsetninger for datasentre. Vi har fornybar energi og kjølige omgivelser. Dette kan bli en viktig vekstnæring og skape arbeidsplasser i distriktene, sier Helgesen. Kolos skal ifølge BBC allerede ha på plass en solid finansieringsplan, som innebærer flere millioner kroner fra private norske investorer. Det jobbes også med å få en amerikansk bank til å bidra med fullfinansiering. Senteret vil fullt utbygd være på 600.000 kvadratmeter over fire etasjer. Sikker strømforsyning trekkes fram som en av Ballangens største fordeler for denne typen virksomhet. (©NTB)

Folketrygdfondet økte med 4,3 milliarder

Frisk vekst i verdensøkonomien førte til at Statens pensjonsfond Norge økte med 4,3 milliarder kroner til 220 milliarder i andre kvartal 2017. – Vi ser at friskere vekst i verdensøkonomien, bedre inntjening i næringslivet og optimisme i finansmarkedene har løftet verdien av porteføljen, sier administrerende direktør i Folketrygdfondet, Olaug Svarva. Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge, som Folketrygdfondet forvalter, var 2,0 prosent i andre kvartal. Det er 0,1 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen fondet sammenlignes med, men med en samlet vekst på 3,7 prosent første halvår ligger fondet 0,2 prosentpoeng høyere enn indeksen. Gjennomsnittlig avkastning de siste ti årene er 6,5 prosent, som er 1,0 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen. Avkastningen for aksjeporteføljen var 2,7 prosent i første kvartal, 0,3 prosentpoeng svakere enn referanseindeksen. Første halvår sett under sett er avkastningen 4,7 prosent, 0,1 prosentpoeng lavere enn indeksen. Renteporteføljen slo imidlertid markedet, og var med en avkastning på 1 prosent om lag 0,3 prosentpoeng bedre enn indeksen. Halvåret sett under ett er utviklingen enda sterkere, og med en avkastning på 2,2 prosent gjør renteporteføljen det 0,7 prosent bedre enn indeksen. (©NTB)

Mohn blir største eier i riggkjempen Transocean

Den bergensbaserte investoren Frederik Wilhelm Mohn blir største eier i Transocean, et av verdens største riggselskap, gjennom en fusjon med Songa Offshore. Ifølge en børsmelding tirsdag morgen er det inngått en avtale om at Transocean skal kjøpe 100 prosent av aksjene i Songa Offshore. Prisen per aksje er 47,50 kroner, noe som er 37 prosent over den gjennomsnittlige sluttkursen på børsen de fem foregående dagene. Fusjonen skjer ifølge E24 gjennom at Transocean betaler dagens Songa Offshore-aksjonærer i en kombinasjon av aksjer, konvertible obligasjoner og noe kontanter. Dette innebærer at Fredrik Wilhelm Mohn gjennom sitt heleide selskap Perestroika får stor innflytelse i det nye selskapet. – Perestroika, Songa Offshores største aksjonær, vil gjennom tilbudet bli Transoceans største aksjonær med en beholdning av aksjer og rettigheter til aksjer som tilsvarer om lag 12 prosent av den samlede egenkapitalen i selskapet, heter det i børsmeldingen. Ifølge Dagens Næringsliv får det sammenslåtte selskapet en flåte på 51 rigger. (©NTB)

Økt risiko for hudkreft blant oljearbeidere

Oljearbeidere som har hatt direkte hudkontakt med råolje og benzen, har mye større risiko for hudkreft, skriver Dagbladet. Forskerne har undersøkt forekomsten av hudkreft blant 25 000 oljearbeidere ansatt i Nordsjøen mellom 1965 og 1998. Risikoen for hudkreft øker med varigheten av hudkontakt med benzen og råolje i arbeidet, viser Kreftregisterets nye undersøkelse. Forskerne har sett på hudkreftforekomsten på underarm og hender, altså fra albuen og ned, der faren for direkte kontakt med olje og kjemikalier er størst. – At vi har fokusert på et så lite anatomisk område, gjør at vi kan studere sammenhengen mer presist, sier postdoktor Jo S. Stenehjem ved Kreftregisterets forskningsavdeling til Dagbladet. – Vi fant at oljearbeidere som var eksponert for råolje og benzen i ti år eller mer, hadde opp til sju ganger så høy risiko for hudkreft på hender og underarmer sammenlignet med dem som aldri var eksponert, sier Stenehjem, som har en doktorgrad på kreft blant nordsjøarbeidere. (©NTB)

Sviktende skatteinntekter fra olje og gass

Norge henter enorme summer fra olje og gass, og med en skattesats på 78 prosent blir det fort penger i denne superlukrative bransjen. Det nyter Norge godt av, men inntektene svinger samtidig kraftig i takt med at oljeprisen går opp og ned. I sin månedlige oppdatering har SSB nå lagt frem tallene for skatteregnskapet hittil i år. De viser en total skatteinntekt så langt på 508 milliarder kroner etter årets syv første måneder. Det er 11 milliarder mer enn samme tid i fjor, men 15 milliarder mindre enn på samme tid i 2015. Av dette bidro oljebransjens to skatteposter med nesten 24 milliarder kroner. 9,0 av disse kom fra «ordinær skatt på utvinning av petroleum» og 14,6 milliarder kom fra «særskatt på utvinning av petroleum». Dette er markant lavere enn de siste årene. På sitt høyeste i 2014 utgjorde disse to skattepostene henholdsvis 44,5 og 74,8 milliarder kroner. Skatteinntektene fra olje og gass etter at 7 måneder av året er unnagjort. Skatteinntektene fra olje og gass er dermed på sitt laveste nivå på mange år, og de er redusert til en tredjedel av hva de var for to år siden i 2015. Les også: Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent 262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten

Fire av ti tror maskiner kan overta jobben deres

I en ny undersøkelse sier fire av ti arbeidstakere at roboter kan overta jobben deres. Frykten er berettiget, mener arbeidsforskningsdirektør. Til sammen sier 39 prosent at de tror roboter kan overta hele eller deler av jobben deres, skriver Avisenes Nyhetsbyrå. 57 prosent ser ikke for seg at de kan erstattes av en maskin, mot 68 prosent for et år siden. Mange har en helt berettiget frykt for at jobbene deres forsvinner i framtida, mener direktør Arild Henrik Steen ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI). Årets arbeidslivsbarometer er utarbeidet av instituttet ved Høyskolen i Oslo og Akershus på oppdrag fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. I alt 3.000 personer har deltatt i undersøkelsen, som legges fram tirsdag morgen under Arendalsuka. AFI-direktøren sier at flere grupper enn tidligere berøres av automatisering. – Noen ser dette som en positiv forandring, andre ser på det som en trussel, mens andre ikke legger noe spesielt i det. Noen tenker nok at vi kan bli kvitt noen av de kjedelige jobbene og heller konsentrere oss mer om de mer interessante aspektene ved arbeidet, sier Steen. I undersøkelsen sier 32 prosent at de tror deler av jobben kan utføres av roboter, 5 prosent tror robotene kan gjøre halve arbeidet, mens 2 prosent tror at robotene kan utføre mesteparten. (©NTB)

Avinor mener luftfarten kan kutte 30 prosent av utslippene innen 2030

I 2030 kan 30 prosent av alt flydrivstoff være bærekraftig – om politikerne legger til rette for det, mener Avinor. Det kommer fram i en rapport som rådgivningsselskapet Rambøll legger fram tirsdag under Arendalsuka. Den viser at 400 millioner liter, eller 30 prosent, av alt flydrivstoff som fylles på Avinors lufthavner, kan være bærekraftig innen 2030. – Det er mulig å oppnå 30 prosent utslippskutt ved å satse skikkelig på bærekraftig biodrivstoff, sier konsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor. Det vil i tillegg kunne skape nye virksomheter og arbeidsplasser i Norge, mener han. Trenger alt av biodrivstoff En samlet norsk luftfartsbransje har fått utredet hva som må gjøres for å redusere klimagassutslippene. Fornyelse av fly og investering i ny teknologi er de aller viktigste bidragene til lavere miljøutslipp. For å redusere utslippene ytterligere må bærekraftig biodrivstoff erstatte dagens fossile drivstoff. Men om dette skal kunne oppnås, må politikerne på banen, understreker aktørene i luftfarten. – Myndigheter og politikere må legge til rette for en skikkelig satsing på kommersiell produksjon av biodrivstoff i Norge med økonomiske insentiver som virker, sier administrerende direktør Torbjørn Lothe i NHO Luftfart. – Det bærekraftige biodrivstoffet må dessuten gå til luftfarten som i dag ikke har andre teknologiske alternativer, understreker NHO-direktøren, og peker på at biltrafikken har andre alternativer. Han sier politikerne i tillegg må bruke de avgiftene flyselskapene betaler, på miljøtiltak. – Slik oppnår vi et kommersielt marked for produksjon av biodrivstoff til luftfarten så fort som mulig. Øremerkes luftfarten Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) sier regjeringen er positive til initiativet om å legge til rette for utvikling av mer biodrivstoff. – Det å jobbe for å redusere utslipp er bra. Vi har støttet opp om Avinors strategi til utvikling av bærekraftig drivstoff, sier statsråden til NTB. Når det gjelder nøyaktig hvordan det skal legges opp, om det er med påbud, avgiftsreduksjoner eller innbetaling til fond, har ikke regjeringen konkludert ennå. – Biodrivstoff er et viktig bidrag på kort og mellomlang sikt. Vi ser også på om batteriteknologi kan bidra til å redusere utslippene i lufttrafikken, sier Solvik-Olsen. Samferdselsministeren sier regjeringen ikke har konkludert om avgiftene flyselskapene betaler må øremerkes lufttrafikken. – Men jeg representerer et parti som ofte er positive til å øremerke miljøavgifter, sier Solvik-Olsen. (©NTB)

Kan naboen nekte deg å sette opp solpanel på hustaket ditt?

Solenergi er en rask voksende energikilde, og også i Norge har det begynt å bli populært med solpanel på taket til næringslivsbygg og etterhvert også privatboliger. For entusiastene er solpanelene et spennende tiltak, mens andre reagerer negativt på det de mener er stygge paneler på hustakene. I et land der «Den jævla naboen» har vært et eget TV-program og der det finnes folk som går ut og kapper nabohuset i to kan man ikke se bort fra at også solpanel kan bli et betent tema i nabolaget. enerWE har da også fått høre om naboer som har protestert på utplassering av solpanel. Vi tok derfor kontakt med Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) for å høre om man må søke om byggetillatelse og eventuelt sende ut nabovarsel før man setter opp solpanel på taket. – I eksisterende bygg kan det settes opp enkle installasjoner uten at det sendes søknad om tillatelse, sier Frode Grindahl, seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet, til enerWE. Han legger til at dette gjelder innenfor det han kaller en bruksenhet eller en branncelle, og forklarer at en enebolig regnes som en enkelt branncelle. – Solcellepanel på taket av en enebolig blir vurdert til å være en enkel installasjon og dermed blir dette omfattet av unntaket. Når det ikke er nødvendig å søke om tillatelse er det heller ikke et krav om å sende nabovarsel, sier Grindahl. Det betyr ikke at det automatisk er fritt frem for å sette opp solcellepanel. – Kommunen kan ha planbestemmelser som kan få betydning for omfanget eller plassering av solcellepanelet, sier Grindahl. Hvis det ikke er tilfelle, har naboen en mulighet til. – Naboen kan eventuelt bruke naboloven for å hevde at solcellepanelet i det enkelte tilfellet er ulovlig. I slike tilfeller blir dette en privatrettslig sak mellom partene, sier Grindahl. Naboloven har konkrete lovparagrafer, men de er relativt vage og det legges opp til at domstolene må ta en individuell vurdering basert på skjønn om hvor grensen går mellom lovlige og ulovlige tiltak på eiendommen. For de som vurderer om de skal installere solpanel kan det også være verdt å merke seg at det kan være forskjell på et solpanel som settes opp for et enkelt hus, og solpanel som deles av flere. – Større solcellepanel kan være søknadspliktig. Dette gjelder blant annet når anlegget skal betjene flere bruksenheter eller flere brannceller, sier Grindahl. Konklusjonen blir altså at naboen i utgangspunktet ikke kan nekte deg å sette opp solpanel, men at det finnes muligheter hvis du er så uheldig at du har en kranglefant av en nabo. Les også: – Norge er en energinasjon, og hvis vi skal fortsette å være det må vi satse på solenergi Denne svømmehallen varmes med solenergi Hvorfor skal vi erstatte fornybar vannkraft med egenprodusert solenergi? – Med solceller på taket åpnes døren for IT-bransjen  

Norge leverte 9,25 prosent av Europas olje og gass

I International Energy Agency (IEA) sin månedlige oljestatistikk kommer det frem at Norge i mai produserte totalt 7,7 millioner tonn råolje og naturgass. Det gjør oss nesten dobbelt så store som Storbritannia som produserte 4,1 millioner tonn, og markant større enn de andre europeiske landene som produserte mellom 0 og 555.000 tonn. Rapporten tar for seg produksjon og import i OECD-landene, og det betyr at land som Russland og OPEC-landene ikke er med i statistikken. OECD er organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, og de har totalt 35 medlemsland. Ifølge IEA-statistikken importerte de europeiske OECD-landene 50,8 millioner tonn olje og naturgass. 4,7 millioner av dette kom fra Norge. Norges bidrag i mai var 800.000 tonn mindre enn mai i fjor, men så langt i år har Norge eksportert 27,9 millioner tonn til europeiske land, og det er ca. 800.000 tonn mer enn på samme tid i fjor. Russland var i mai den største leverandøren til Europa med totalt 19,5 millioner tonn olje og gass.