Norges planlagte olje- og gassproduksjon for årene fremover er ikke forenlig med retningen man må ta for å nå klimamålene, ifølge en ny rapport.
Klimatenketanken Oil Change International har utført egne nasjonale studier, og Norge er første landet ut, skriver Dagbladet som har fått tilgang til rapporten.
I rapporten står det ifølge avisen at Norges utslippskurs med foreslåtte og prosjekterte nye olje- og gassfelt ikke er på linje med nivået av globale utslippskutt som skal til for å nå klimamålene i Parisavtalen.
Det kommer også fram at de foreslåtte og prosjekterte feltene vil føre til 150 prosent mer utslipp enn hva tilfellet er fra felt som er i drift i dag, og at Norge er verdens sjuende største eksportør av utslipp.
– Dette betyr én ting, vi må slutte å lete etter olje og gass. Det er ingen som mener vi skal skru igjen kranene i morgen, men å slutte å lete er det minste man kan gjøre, sier Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg til avisen.
Hun ber norske politikere ta ansvar.
– Uansett hvem som styrer landet etter valget, må de se på hvordan man kan få til kontrollert utfasing, sier Lundberg.
(©NTB)
EØS-tilsynet ESA har godkjent at Norge forlenger statsstøtten til testanlegget for karbonfangst på Mongstad i tre år.
– Det er viktig for hele EØS å få karbonfangst til å fungere. Norge står for et sentralt bidrag med støtten til Teknologisenteret på Mongstad, sier ESA-president Sven Erik Svedman.
Støtten beløper seg til rundt 805 millioner kroner og skal gis over tre år via statsforetaket Gassnova.
Testsenteret på Mongstad er bygd for å teste ut og kvalifisere teknologi for CO2-fangst i stor skala. Testene gjennomføres på karbonutslipp fra oljeraffineriet og kraftvarmeverket på Mongstad. ESA godkjente en femårig prosjektstøtte i 2008, og støtteordningen trådte i kraft i 2012.
Den nye godkjenningen gjelder til august 2020, og de antatte deltakerne i prosjektet er Statoil, Shell og Total.
(©NTB)
Et overveldende flertall mener bedriftene deres vil skape flere arbeidsplasser og ansette flere folk hvis de slapp å betale formuesskatt på arbeidende kapital.
Hele ni av ti deltakere i NHO undersøkelse om formuesskattens påvirkning på verdiskapningen i norske bedrifter vil fjerne den for såkalt arbeidende kapital. Bare fem av hundre som mener den ikke bør fjernes. Med arbeidende kapital menes bedriftenes aktive produksjons- og driftsmidler, stort sett maskiner og utstyr.
Omtrent tilsvarende mange svarer at de er sikre eller tror at bedriftene vil kunne ansette flere folk i løpet av de kommende tre til fem årene, hvis formuesskatten fjernes på arbeidende kapital. Den samme fordelingen gjelder på spørsmålet om deltakeren tror det vil skapes færre arbeidsplasser de neste tre-fem årene hvis formuesskatten økes.
Bare rundt hver tiende bedriftseier svarer avkreftende på de to spørsmålene.
Undersøkelsen er tatt opp blant 200 personer som har eierandeler i norske bedrifter.
Fra politisk hold er det også blitt problematisert hvordan den norske formuesskatten som sådan påvirker konkurranseforholdene i et internasjonalt marked.
Motstanderne framholder at norske bedrifter påføres en konkurranseulempe ved at de har større skatteutgifter enn sine utenlandske konkurrenter. Ikke overraskende svarer åtte av ti deltakere i undersøkelsen, ser at de er enige i en slik påstand. Hver tiende deltaker er uenig, mens ytterligere en tiendedel svarer «vet ikke».
(©NTB)
En føderal klimarapport i USA viser at landet allerede rammes av effektene av klimaendringer, med en dramatisk økning i temperaturer de siste fire tiårene.
New York Times har fått tilgang til en kopi av rapporten, som er skrevet av forskere fra 13 føderale byråer.
De raske og kraftige temperaturøkningene har ført til at de siste tiårene har vært de varmeste i USA på 1.500 år. Ekstreme hetebølger har blitt vanligere, og ekstreme kuldebølger sjeldnere siden 1980-tallet.
Rapporten konkluderer også med at utslipp av drivhusgasser påvirker i hvilken grad temperaturer vil øke globalt, noe president Trump tidligere har avvist.
Trump-administrasjonen må godkjenne rapporten for at den skal gis ut, og en av forskerne bak har uttalt at han frykter at dette ikke vil skje.
(©NTB)
Statoil, OMV og Petoro har gjort et lite gass- og oljefunn i Gemini Nord-brønnen nordøst for Wisting-funnet i Barentshavet.
Funnet er ikke lønnsomt per i dag, men det er utført omfattende datainnsamling og prøvetaking, melder Oljedirektoratet.
Dette er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 855. Tillatelsen ble tildelt i 2016. Brønnen er nå permanent plugget og forlatt.
– Selv om hovedkonklusjonen er at det ikke er et driveverdig gassfunn, gir brønnresultatene grunn til forsiktig optimisme om ytterligere potensial både innenfor denne lisensen og i Hoop-området, skriver letedirektør Jez Averty i Statoil på Statoils nettsider.
(©NTB)
Norsk industriproduksjon falt for andre måned på rad i juni og har nullvekst de siste tolv månedene.
Industriproduksjonen falt med 0,6 prosent i juni, etter et fall måneden før på 0,3 prosent. I andre kvartal i år var det en vekst i industriproduksjonen på 0,7 prosent, mens tolvmånedersutviklingen er nøytral, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Byrået har sett «en viss økning i aktiviteten» siden september i fjor.
I andre kvartal er det først og fremst skipsbygging, bygging av oljeplattformer og produksjonen til leverandørindustrien som bidrar mest til veksten. Oljeproduksjonen er blant faktorene som trekker i motsatt retning.
Den negative utviklingen i juni kommer overraskende på sjeføkonom Jørgen Gudmundson i Sparebanken Vest og analytiker Marit Øwre-Johnsen i DNB Markets. Gudmundson hadde på forhånd ventet vekst fordi «flere tillitsindikatorer viser positive tendenser», som han skriver i sin morgenrapport mandag.
– Vi venter positiv vekst i industriproduksjonen som vil trolig vedvare framover, skriver han.
– Vi venter at tallene viser en vekst på 0,4 prosent i juni etter et fall på 0,3 prosent måneden før, skriver Øwre-Johnsen i sin morgenrapport.
Sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets fastslår overfor E24 at utviklingen i mai og juni var «litt svak», men konstaterer at produksjonstrenden svakt positiv.
– Jeg tror fortsatt det verste er bak oss etter oljesmellen, sier han.
(©NTB)
Det har kun vært to dødsulykker med elbiler på norske veier. Forskere mener elbilister kjører mer økonomisk og dermed tryggere.
– I de intervjuene vi har gjort, finner vi flere som sier de har endret kjørestil og kjører mye mer forsiktig etter at de begynte å kjøre elbil, sier professor Marianne Ryghaug ved NTNU til Teknisk Ukeblad.
Hun har forsket på holdninger og atferden til elbilister og er ikke overrasket over at det kun har vært to dødsulykker med elbiler på norske veier. Ryghaug mener at folk er mer aktsomme med ny teknologi og at de kjører mer forsiktig når bilen går stillere.
Elbiler er underrepresentert i ulykkesstatistikken og står for rundt 7,5 promille av alle ulykkene med personskade og 1,7 promille av alle dødsulykker.
(©NTB)
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) må gjennomføre valgkampen på krykker, etter at han brakk ankelen i et danseuhell lørdag.
– Ingen god inngang til en hektisk valgkamp. Ankelbrudd etter swingdans av alle ting. Venter på avklaring om operasjon. Valgkamp blir det uansett – landet rundt på krykker, skriver Olje- og energiminister Terje Søviknes på Facebook søndag.
Søviknes må gå seks uker med gips og krykker, skriver Bergens Tidende.
– Det er jo helt håpløst. Vi var hos noen venner på en innflytningsfest lørdag. Ute på terrassen skulle vi danse litt sving. Da tråkket jeg over og fikk et ankelbrudd, sier han til avisen.
Etter undersøkelser på Haukeland sykehus, ble det bestemt at statsråden skal opereres i løpet av den kommende uken. Det betyr at den tidligere Os-ordføreren ikke kan fjerne gipsen før etter høstens stortingsvalg.
– Jeg har lagt opp til en seksukersturné i Norge fremover, men den neste uken må nok noen andre ta det oppdraget. Men jeg får komme meg på beina etter hvert, sier Søviknes som takker alle på Facebook for hyggelige meldinger.
(©NTB)
Ny forskning viser at å få færre barn gir langt større klimaeffekt enn å kutte i flyreiser og bilbruk, ifølge magasinet Energi og Klima.
En studie nylig publisert av forskere ved Universitetet Lund i Sverige og University of British Columbia i Canada, viser at færre barn vil gi størst årlig utslippsreduksjon av CO2 per person, ifølge Energi og Klima.
Forskerne har tatt for seg en rekke individuelle tiltak som kan bidra til utslippsreduksjon av CO2. Effekten av å ha ett barn mindre ligger på førsteplass, og kan bidra til en årlig utslippsreduksjon på 60 tonn CO2 per innbygger. Noe som har 25 ganger større effekt enn å leve bilfritt – som ligger på andreplass, ifølge magasinet. På tredjeplass er tiltaket å droppe transatlantiske flyreiser, som bidrar til en reduksjon på 1,6 tonn.
Forskningen er basert på data fra industrialiserte land og inkluderer USA, Canada, Australia og EU.
Utslippsreduksjonen for ett barn mindre er beregnet ut fra en tobarnsfamilie. Der mor og far er ansvarlige for halvparten av klimagassutslippene fra sine barn og en firedel av samme utslipp fra sine antatte fire barnebarn.
Ifølge magasinet har studien avdekket at verken anbefalinger fra myndighetene eller lærebøker i skoleverket, innenfor de land som studien omfatter, har omtalt noen av de tre tiltakene som ifølge studien reduserer mest utslipp.
(©NTB)
SSB har lagt frem sin siste månedlige oppdatering for norsk elektisitetsproduksjon og -forbruk. Den viser at det ble produsert 11.068 GWh med strøm, hvorav 96,4 prosent kom fra vannkraft. Resten kom fra varmekraft (2,2 prosent) og vindkraft (1,3 prosent).
Av dette ble 7.953 GWh brukt i Norge. 56,5 prosent av strømmen ble brukt innen allminnelig forsyning, mens kraftkrevende industri brukte 37,1 prosent. 6,4 prosent av strømmen ble brukt i forbindelse med utvinning av råolje og naturgass.
Det betyr at Norge brukte 71,9 prosent av strømmen selv, mens de resterende 28,1 prosentene ble eksportert.
Først og fremst takket være vannkraften kommer 100 prosent av den norske kraften på strømnettet fra fornybare energikilder. Den har også det store fortrinnet at strømproduksjonen kan økes og justeres avhengig av etterspørselen, samt strømprisene på eksportmarkedet.
I Norge bruker vi mye strøm til oppvarming på vinteren, men har ikke samme behov som andre europeiske land til å forsyne f.eks. airconditioningsanlegg med strøm på sommeren. Samtidig er det stort potensiale for solenergi i sommermånedene, og det vil trolig gi økt effekt på produksjonen av strøm i sommermånedene etterhvert som solpanelene installeres rundt om i Europa.
Les også:
– Vannkraften er ryggraden i den fornybare norske energien
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Innleggsnavigasjon
