Kategoriarkiv: Enerwekat

Bedrifter i Norge rammet av globalt hackerangrep

Et omfattende hackerangrep rammet banker, bedrifter og infrastruktur i Ukraina og Russland tirsdag, før det spredte seg videre, blant annet til Norge. I en tidlig fase uttalte flere eksperter at det dreide seg om en modifisert versjon av det såkalte Petya-løsepengeviruset, som også rammet mange i fjor. Analytikerne ved datasikkerhetsfirmaet Kaspersky Lab har imidlertid kommet fram til at det dreier som et nytt løsepengevirus som man ikke har sett før. Viruset de har valgt å kalle «NotPetya» har ifølge dataene de så langt har samlet inn rammet rundt 2.000 brukere så langt. De fastslår at organisasjoner i Russland og Ukraina er hardest rammet, men at de også har registrert at Polen, Italia, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og flere andre land har blitt utsatt for cyberangrepet. Eternalblue Kaspersky og flere andre datasikkerhetsfirmaer påpeker at tirsdagens cyberangrep har ett fellestrekk med WannaCry-angrepet forrige måned: Begge skal være basert på digitale innbryterverktøy som angivelig er basert på programvare stjålet fra den amerikanske signaletterretnigsorganisasjonen NSA. Gjennom å utnytte verktøyet, kalt EternalBlue, kan viruset kan spre seg i en organisasjons intranett. Må oppdateres Organisasjoner som har installert en oppdatering Microsoft sendte ut i mars, skal være beskyttet. Men dette gjelder kun dersom alle maskinene i nettverket er oppdatert, ifølge teknologisjef Chris Wysopal ved sikkerhetsfirmaet Veracode. Dersom en datamaskin bli infisert, har viruset en backupmekanisme som gjør at den kan spre seg til oppdaterte maskiner. –Viruset ser ut til å ramme store industrielle selskaper som typisk sliter med å oppdatere alle maskinene sine fordi de ikke kan ha så mange datasystemer nede samtidig, sier han. To i Norge Det København-baserte logistikkfirmaet Møller-Mærsk var blant firmaene som først rykket ut med en melding om at de var rammet. Konsernet har kontorer i Norge og er et av to internasjonale selskaper med forgreininger i Norge som har blitt påvirket av cyberangrepet, opplyser Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) til NTB. –Vi ser at det pågår et globalt løsepengevirus-angrep. Foreløpig er det kun disse to som er rammet her. Det er ikke fare for at det smitter videre til annen norsk infrastruktur, med mindre ansatte sprer dem, sier kommunikasjonssjef Mona Strøm Arnøy. Ifølge NSM minner angrepet om Wannacry. De som rammes får skjermbilder der brukerne bes om å betale 300 dollar i bitcoins til en spesifikk nettadresse. –For å hindre at skadevaren får et fotfeste i bedriften, råder vi til å være varsom med å åpne epost fra ukjente avsenderadresser, skriver NSM. Verst i Ukraina Talspersoner for myndigheter og firmaer i Ukraina meldte tirsdag formiddag om avbrudd og forstyrrelser i kraftforsyning, banker og ved regjeringens kontorer. Ukrainas visestatsminister Pavlo Rozenko publiserte et bilde av en svart dataskjerm på Twitter, samtidig som han opplyste at regjeringens hovedkontor var ute av drift. Systemene som overvåker stråling ved Tsjernobyl er også slått ut, sammen med landets sentralbank. Den russiske oljegiganten Rosneft meldte senere at også de har blitt rammet av hacking. Ifølge BBC melder også det britiske reklamefirmaet WPP om problemer. Den spanske matgiganten Mondelez og advokatfirmaet DLA Piper melder om det samme. Også et fransk byggefirma hevder å være offer for angrepet. Senere tirsdag spredde viruset seg over dammen og videre til USA og legemiddelgiganten Merck. Det foreligger foreløpig få opplysninger om hvem som står bak. (©NTB)

Vil lagre Europas CO2-utslipp i Nordsjøen

Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik lover at partiet igjen skal satse på et europeisk lager for CO2 i Nordsjøen om de kommer i regjering. – I vårt alternative budsjett har vi satt av 150 millioner kroner til dette formålet. Det er ikke nok, men det kan være et utgangspunkt, sier Tajik til VG. På havbunnen mener Tajik at Europas CO2 kan lagres. CO2-«fangsten» gjøres ved hjelp av kjemiske prosesser før det fraktes i rør til «lagerplasser» i egnede bergarter under bakken eller havbunnen. 2007 lanserte daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) det han kalte den rødgrønne regjeringens «månelanding», et karbonfangstanlegg på Mongstad. Prosjektet ble skrinlagt i 2013, og siden har det vært i det blå hvordan Norge skal nå klimaforlikets mål om å få et slikt anlegg i drift innen 2020. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) er kritisk til Aps vyer. – Hvordan skal Ap gjøre det? Skal de bruke masse penger på et lager som ingen bruker? Først må vi ha CO2 å lagre, og først må vi ha noen som vil lagre CO2, sier han. – Det vil være meningsløst å starte i den enden – før vi har noe CO2 å lagre. Vi må ikke gå på en ny månelandingskrasj. (©NTB)

Mange frykter for jobben i oljebransjen

Nordmenns syn på sin egen arbeidssituasjon og usikkerhet om de får beholde jobben eller ikke, har økt svakt de siste årene. Unntaket er oljebransjen. Krisen i oljenæringen har nemlig sørget for at andelen sysselsatte som tror de står i fare for å miste jobben, har skutt til værs, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB). I perioden 2013 til 2016 har 50.000 ansatte i oljesektoren mistet jobben, og fra å være en bransje med stor grad av jobbsikkerhet har situasjonen blitt snudd på hodet i løpet av disse tre årene. I 2016 sier 30 prosent at de er redde for å miste jobben, mens 35 prosent har opplevd nedbemanning. I 2013 var tallene henholdsvis 3 og 4 prosent. Her må det tas med at tallene gjelder for kategorien bergverksdrift og utvinning – der oljebransjen står for nærmere 90 prosent. Andelen sysselsatte totalt som opplever sin jobbsikkerhet som stabil har vært relativt stabil i en årrekke. I 2016 svarte 12 prosent at de mener de står i fare for å miste jobben sin, en økning fra 9 prosent i 2013, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB). Andelen som har opplevd nedbemanning i bedriften de siste tre årene, har økt fra 7 til 9 prosent, mens andelen som sier de jobber i en bedrift som har omorganisert, nå ligger på 12 prosent, 2 prosentpoeng høyere enn i 2013. (©NTB)

Jussprofessor kritisk til å ta oljefondet ut av Norges Bank

Jussprofessor Hans Petter Graver mener forslaget fra Gjedrem-utvalget om å skille ut oljefondet i et eget selskap, begrenser Stortingets kontroll. Graver sier til Dagens Næringsliv at en slik begrensning vil oppstå fordi Stortinget og regjeringen da må forholde seg til regler for selskaper. – Statsråden kan ikke styre direkte, men må gå gjennom eksempelvis en generalforsamling, forklarer jussprofessoren ved Universitetet i Oslo. Sentralbanklovutvalget foreslo fredag at Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, skal forvaltes av et eget særlovsselskap utenfor Norges Bank. – Både sentralbankvirksomhet og fondsforvaltning krever i dag mer av styre, ledelse og organisasjon enn tidligere. I tillegg er virksomhetene av ulik art, og det er stort spenn i oppgavene, sa utvalgsleder og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem fredag. – Når det gjelder selskaper, regjerer en holdning om at staten skal holde fingrene av fatet der det dreier seg om forretningsmessige forhold. Dette kan gi opphav til unødvendige konflikter, og til at staten pålegger seg selv for store begrensninger, sier Graver. Gjedrem hadde ikke mulighet til å svare på spørsmål om utredningen mandag. (©NTB)

Nybakt statssekretær så livet passere i revy

– Det er med ydmykhet og respekt jeg går inn i en ny hverdag som statssekretær i Olje- og energidepartementet. Dette blir spennende, forteller Elnar Remi Holmen til enerWE. Den nybakte statssekretæren har hatt en imponerende fart oppover karrierestigen. Spesielt med tanke på fallulykken i 2006 som snudde opp ned på tilværelsen. Vi tok en tur innom Akersgata 59 for en prat med Elnar. Jeg så livet i revy Elnar forteller til enerWE at han husker da ambulansehelikopteret kom og hentet han. – Jeg merket at noe var galt. Jeg forsøkte å reise meg, men klarte det ikke. Jeg ble liggende i tre kvarter. Da så jeg livet i revy. Han jobbet som elektriker, og klatret opp i en seks meter høy stige. – Jeg trodde at stigen var godt sikret, men det var den ikke. Stigen skled, og jeg falt seks meter rett ned og brakk ryggen. Elnar skadet seg stygt, men det kunne gått langt verre. – Jeg må ha hatt englevakt, sier han. Trivdes godt som elektriker Elnar er utdannet elektriker. – Jeg trivdes godt som elektriker, men jeg fikk bare være i jobben i et halv år. Ulykken gikk sterkt inn på meg, både fysisk og psykisk. Jeg hadde jo sett for meg å jobbe med det jeg var utdannet innen. Brått brast drømmen. Forstod ikke hvor farlig det var – Vi jobbet ute på en øy, og hadde jo et tidspress på oss for å bli ferdige. Vi måtte rekke siste ferge hjem igjen. Etter ulykken har Elnar fått høydeskrekk. – Vi forstod ikke hvor farlig det er å jobbe i høyden. Det forstår jeg nå. Derfor mener jeg også at det er enormt viktig med god opplæring for de som skal jobbe i høyden. Veien tilbake Elnar er fra Lurøy i Nordland. Det bød på utfordringer. – Rehabilisteringstilbudet på hjemplassen var ikke noe å skryte av. Jeg måtte pendle 20 mil tur-retur for å få behandling hos fysioterapeut. Derfor bestemte jeg meg for å flytte sørover. På østlandet tok Elnar etterutdanning som tavlemontør. Han jobbet en periode i Tavlekompaniet, før han flyttet over til Eaton som prosjektingeniør. Samtidig engasjerte han seg mer og mer i politikk. Motgang og frustrasjon gjorde han til en toppolitiker – Jeg gikk fra å være en ressurs til å bli en «belastning» for samfunnet. Det gjorde noe med meg å måtte kjempe mot systemet for å få muligheten til rehabilitering etter ulykken. Han forteller oppgitt at han brukte mer enn ti saksbehandlere hos Nav som ikke hadde forståelse for behovene hans og hva han trengte for å komme tilbake. Til slutt fant han en saksbehandler som hadde bakgrunn fra næringslivet. – Da fikk vi en god løsning der arbeidsgiveren dekket lønna så lenge jeg var på jobb og så kunne Nav dekke tiden jeg var borte fra jobb. Det å møte et system som er så vanskelig å navigere i og så lite behjelpelig gjorde at jeg ønsket engasjere meg mer i politikken. Jeg ønsket å bidra til en positiv endring. Hei, det er Siv Elnar har opplevd at livet har blitt snudd på hodet manger ganger. – Ja, da jeg jobbet i Eaton så ringte telefonen. Det var Siv Jensen. Det kom veldig brått på da hun lurte på om jeg var interessert i å bli med i hennes team som politisk rådgiver. Det var en mulighet jeg ikke kunne takke nei til. Takker samboeren sin Etter dette har det bare gått en vei, og det er oppover. Som statssekretær i Olje og energidepartementet er Elnar virkelig tett på landets største beslutninger. Takken for dette retter han til sin samboer Janne Mari. – Ja, jeg vil rette en stor takk til Janne Mari Ellingsen som holder fortet hjemme slik at jeg kan jobbe med det jeg brenner for. Du er super! PS. Blant statssekretærene er det ikke bare Elnar som har erfaring fra det å jobbe i høyden. Også statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde (FrP) har erfaring som Opplærings- og sikringsleder on- og offshore.

EUs energiministre kranglet seg til enighet

EUs energiministre går nølende med på å skjerpe målet for energisparing til 30 prosent. Det kan ramme gasseksporten fra Norge. De vanskelige forhandlingene fortsatte til siste slutt da EUs energiministre møttes i Luxembourg mandag. Til slutt klarte de likevel å samle seg om en felles posisjon. Det var EUs energieffektiviseringsmål som ble diskutert. I dag har EU et indikativt mål om energisparing på 27 prosent innen 2030. EU-kommisjonen har foreslått å skjerpe målet til 30 prosent og samtidig gjøre det bindende på EU-nivå. Energiministrene gikk til slutt med på skjerpingen, men valgte å stryke ordet «bindende». Utvannet regelverk Samtidig ble det gjort flere endringer i reglene for hva som skal tas med i regnskapet, og i kravene til hvor mye hvert enkelt medlemsland i EU må gjøre for å nå målet. Kritiske røster mener det er snakk om kreativ bokføring og en utvanning av regelverket. – Kompromisset har et lavere ambisjonsnivå enn EU-kommisjonens forslag, sa EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete etter møtet. Underveis i diskusjonene hadde Bulgaria, Kypros, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Slovakia, Storbritannia og Ungarn alle motforestillinger mot å skjerpe målet. Sluttforhandlingene gjenstår Arias sier han håper at ambisjonsnivået kan bli hevet igjen i sluttforhandlingene, der ministerrådet må inngå et kompromiss med EU-kommisjonen og EU-parlamentet. EU-parlamentet har fortsatt saken oppe til behandling, men ventes å gå inn for et enda strengere mål enn det EU-kommisjonen har foreslått. Tidligere har EU-parlamentet tatt til orde for et mål om energisparing på 40 prosent innen 2030. Nå ligger et kompromissforslag på bordet om å sette målet til 35 prosent. Rammer gass Sparemålet er følsomt for petroleumsnæringen i Norge. Grunnen er at energisparing vil dempe EUs behov for gass, noe som kan ramme norske eksportører. EUs egne beregninger viser at en skjerping til 30 prosent vil føre til at behovet for importert gass blir 12 prosent lavere enn hvis målet hadde blitt stående på 27 prosent. EU ligger likevel an til å importere mer gass i 2030 enn i dag. Importen lå på 254 milliarder kubikkmeter gass i 2014, men er ventet å stige til 270 milliarder kubikkmeter i 2030, til tross for det skjerpede sparemålet. Det skyldes først og fremst at EUs egen produksjon av gass er på vei ned. (©NTB)

Verdens første plug-in hybrid ferje

Ett av Norges største rederier, Torghatten ASA, er snart klar i trafikk med verdens første plug-in hybrid ferje. Den er klargjort for å kunne bli hel-elektrisk, heter det i erg pressemelding. Nå er den moderne passasjerferjen på vei til å bli satt inn i riksvegsambandet Tjøtta-Forvik sør i Nordland. MF Hornstind ble overlevert fra Fiskerstrand verft på St. Hansaften, og skal etter planen i trafikk på sambandet 4. Juli. Torghatten Trafikkselskap satser på miljøvennlig løsning, og har derfor gått for et konsept med plug-in hybridferje inntil logistikk og infrastruktur er tilpasset hel-elektrisk drift. Batteriet leverer 500 kilowatt-timer, noe som tilsvarer en fjerdedel av en heldrevet batteriferje. Det er en dieselmotor, drevet på biodiesel, som lader batteriet. – Vi oppnår en besparelse i drivstoff på 20 %, i tillegg til at utslipp av NOx og Co2 dropper med henholdsvis 85% og 60%. Ferjen er designet for å kunne manøvrere på en effektiv måte, både økonomisk og miljømessig. Motorkraften om bord er svært god, og ferjen skal kunne manøvrere lett også under krevende forhold, sier Stein Andre Herigstad Olsen, direktør i Torghatten Trafikkselskap. Fakta om MF Hornstind: Total kapasitet på 60 personbiler 500 kWh batteripakke – mulig framtidig utvidelse til 2.000 kWh for å kunne gå som en helelektrisk ferge i framtida. 20% drivstoffreduksjon Ved biodieseldrift oppnår man 60 % CO2-reduksjon. CO2-reduksjonen vil øke ytterligere ved økt bruk av landstrøm som plug-in. Ca. 85 % NOx reduksjon Energieffektiv skrog Passasjersalong med panoramautsikt og moderne løsninger Store utvendige areal for passasjerer

GK etablerer sikkerhetsselskap

Svein H. Dahle er ansatt som administrerende direktør i GKs nyetablerte selskap GK Sikkerhet AS, skriver GK i en pressemelding. Han skal lede satsningen GK gjør i det norske markedet innen løsninger for adgangskontroll, brannalarm, innbruddsalarm og kameraovervåking. – Vi har lenge tenkt på å etablere et eget selskap for sikkerhet i Norge og føler at tiden var rett nå, sier Jan-Arild Wathne som er administrerende direktør i GK Norge hvor GK Sikkerhet er et datterselskap. Sikring av bygg er, og vil være, viktig for våre kunder i mange år fremover. Med dette tilbyr vi et enda mer komplett produkt for alt av teknikk i bygg. Det legges opp til en ambisiøs vekstplan fremover. Målet er å bli en betydelig aktør i de største byene i Norge i løpet av få år. Veksten skal skje blant annet via oppkjøp. Svein H. Dahle er 48 år og har jobbet innen sikkerhetsbransjen i en årrekke. Sist som administrerende direktør i CERTEGO. – Jeg gleder meg til å ta tak i oppgaven, sier Svein. Jeg har inntrykk av at GK er i medvind for tiden og det er ekstra gøy at de er norskeid, landsdekkende og satser skandinavisk. Etter mitt skjønn har GK en unik markedsposisjon for å kunne tilby komplette sikkerhetsløsninger i stor skala. Kompetansen for prosjektering og vedlikehold av systemene bør være overførbar fra andre områder GK opererer i. Sikkerhetsløsningene skal tilbys alle, men forventes å være spesielt populære hos de etablerte kundene. – Vi drifter og vedlikeholder store mengder teknikk i bygg over hele landet. Vi tror mange vil være interessert i å samle også sikkerhetsløsningene under samme paraply og få samme gode oppfølging som for den øvrige teknikken, sier Jan-Arild Wathne. Svein H. Dahle tiltrer stillingen 1. september.

Statoil vil starte Johan Castberg-produksjon i 2022

Statoil vil drifte det store oljefunnet Johan Castberg i Barentshavet fra Harstad og Hammerfest og legger opp til å starte produksjonen om fem år. Det går fram av konsekvensutredningen for Johan Castberg som selskapet offentliggjorde mandag. De årlige driftsinvesteringene vil ligge på 1,15 milliarder kroner, og Statoil regner med at de totale utbyggingskostnadene blir i overkant av 50 milliarder kroner. Omfattende prosess Driftsorganisasjonen skal ligge i Harstad, mens forsyningsbasen og helikopterbasen legges til Hammerfest. Agenda Kaupang har beregnet de direkte og indirekte virkningene av en utbygging til å utgjøre 1.700 årsverk nasjonalt, hvorav rundt 500 vil være i Nord-Norge. Den endelige investeringsbeslutningen tas mot slutten av året. – Dette har vært en omfattende prosess hvor vi har vurdert flere alternativer, men hvor Hammerfest og Harstad hver for seg gir de beste industrielle løsningene for Johan Castberg., sier prosjektdirektør for Johan Castberg, Knut Gjertsen. Styrke Hammerfest Statoil varsler at de i samarbeid med andre operatører vil se på hvordan de kan styrke «det totale petroleumsmiljøet i Hammerfest» før de leverer den endelige planen for utbygging og drift (PUD). – Dette vil på sikt kunne gi økt lokal rekruttering til næringen, samt at Finnmark kan få en sterkere posisjon i den teknologidrevne utviklingen av Barentshavet, sier leder for Drift Nord i Statoil, Siri Espedal Kindem. Johan Castberg er det største av flere oljefunn som er gjort i Barentshavet de siste årene, og ligger midt mellom fastlandet og Bjørnøya. Feltet består av flere funn, og ressursanslagene ligger på 450–650 millioner fat olje. Vurderer terminal Av konsekvensutredningen går det også fram at Statoil og Castberg-partnerne vurderer å bygge en oljeterminal på Veidnes i Nordkapp kommune. Denne ses i sammenheng med andre planlagte utbygginger i Barentshavet. Det nordnorske leverandørnettverket PetroArctic gleder seg over utsiktene til 500 nye årsverk i den nordnorske oljebransjen. -Vi nærmer oss et nytt kapittel i oljeeventyret i Nord-Norge. Dagens beslutning styrker petroleumsklyngene i Nord-Norge. Våre medlemsbedrifter fra Helgeland i sør til Honningsvåg i nord står klare med sveiseapparat og kloke hoder til å konkurrere om oppdrag, sier direktør Kjell Giæver i PetroArctic. (©NTB)

Hva er du villig til å gi slipp på?

Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE AS. Daniel Kahneman er en israelsk-amerikansk psykolog og nobelprisvinner i økonomi. Han er særlig kjent for sin forskning på beslutningspsykologi, atferdsøkonomi og lykkeforskning. I boken ”Tenke, fort og langsomt” skriver Kahneman at TAP veier tyngre enn GEVINST. Vi liker å vinne, men vi misliker sterkere å tape. Smarttelefon, Brødboksen og Kolonial Jeg visste ikke at jeg trengte smarttelefonen før jeg begynte å bruke den. Nå klarer jeg meg ikke uten. Jeg visste heller ikke hvor viktig det skulle bli for meg å få nybakt brød på døra hver morgen, men nå klarer jeg meg ikke uten brodboksen.no. Og så visste jeg ikke hvor viktig det skulle bli for meg å slippe å gå utenfor døra for å handle matvarer, men nå klarer jeg meg ikke uten kolonial.no. Før jeg fikk tilgang til alle disse produktene og tjenestene så betydde det lite for meg. Men nå klarer jeg meg ikke uten. Tap veier tyngre enn gevinst. Høyere utdanning, Forsvaret og regionale helseforetak Petroleumsindustrien finansierer omkring 18-20 % av velferdsstaten. I fjor utgjorde disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge dette året brukte på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder). Jeg er utrolig takknemlig for at jeg fikk muligheten til å studere til sivilingeniør ved NTNU uten å ha steinrike foreldre i ryggen. Tilsvarende er jeg takknemlig for at helseforetakene er der for oss uten at vi må betale dyre dommer for helseforsikringer. Og så er jeg glad for at vi har et Forsvar som sammen med NATO kan forsvare oss dersom landet vårt blir angrepet. Dersom jeg ikke hadde vokst opp i et av verdens rikeste land, så ville jeg kanskje ikke reagert på en stat med mindre velferdsgoder. Men det vil gjøre vondt å fjerne deler av den velferdsstaten vi har blitt så glade i. Tap veier tyngre enn gevinst. Hvor skal vi starte? Kanskje er offentlig sektor oljedopet, slik First House hevder i sin Podcast. Og en dag vil vi inntektene fra olje og gass avta. Utfordringen blir å finne ut hvor vi skal kutte. For 38 % av vår eksport kommer fra petroleum, og mer enn 18 % av velferdsstaten er finansiert av petroleumsinntekter. Derfor bør vi allerede nå begynne jobben med å finne ut hvilke velferdsgoder som betyr minst for oss. Hva kan vi klare oss uten? Norge blir aldri noen global tilbyder av solenergi Jeg har stor tro på fornybar energi, og jeg håper virkelig at denne utviklingen går raskere enn hva oljebransjen tror. Jeg er overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte, og at konsekvensene av global oppvarming er alvorlige. Samtidig så forstår jeg også at Norge ikke kommer til å eksportere veldig mye solenergi nedover til Europa. Det fine med solenergi er at den kan produseres der energien forbrukes. For vår felles klode er det positivt at etterhvert alle verdens land kan bli produsenter av fornybar energi. Men for lommeboka til AS Norge byr det på noen spennende utfordringer. I Europa kjører elbilene på kull Jordas befolkning bruker mer og mer energi. I Norge har vi 100 % fornybar elektrisitetsproduksjon, men på verdensbasis står fossil energi for 58, 3 prosent av all elektrisitetsproduksjon. Elbilene i Europa kjører altså ikke på fornybar energi. En stor andel av elbilene utenfor Norge kjører på kull. Kullproduksjonen har økt både i USA, Kina og India så langt i år. I USA har veksten vært på hele 19 prosent siden årsskiftet, ifølge en gjennomgang nyhetsbyrået AP har gjort. Er gass vinn-vinn? Siden kull forurenser mer enn gass så er det jo et alternativ for Norge å satse tungt på gass også fremover, i kombinasjon med å bygge opp industri knyttet til fornybar energi. Da kjøper vi oss litt tid slik at AS Norge kan finne andre inntektskilder. Samtidig bidrar vi også kanskje til å skyve kull ut av den globale energimiksen. Og så kan alle vi som bryr oss om miljøet gjøre et kollektivt løft og avbestille den planlagte flyturen til Syden. For det er ingen tvil om at alle flyturene våre bidrar negativt med tanke på global oppvarming. PS: Vi lærte oss omsider gjenbruk av plastposer helt til kolonial.no kom på banen. Nå fyller vi igjen opp søppelkassene med de gule og hvite plastposene fra Kolonial.no, fordi vår latskap dessverre veier tyngre enn vårt miljøengasjement.