Kullproduksjonen har økt både i USA, Kina og India så langt i år. Dermed kan det bli vanskeligere å bremse landenes utslipp av klimagasser.
I USA har veksten vært på hele 19 prosent siden årsskiftet, ifølge en gjennomgang nyhetsbyrået AP har gjort.
Utviklingen vil trolig glede president Donald Trump, som har lovet å få fart på landets kriserammede kullindustri. Trump prioriterer kull og arbeidsplasser framfor klimatiltak og har besluttet å trekke USA fra Parisavtalen.
Men Trumps politikk er neppe en viktig årsak til oppsvinget, ifølge analytikere. De peker i stedet på at prisen på naturgass har gått litt opp – noe som har økt etterspørselen etter kull.
Så sent som i fjor falt verdens kullproduksjon med 6,5 prosent, ifølge oljeselskapet BP. Og oppgangen første halvår i år kan vise seg å bli midlertidig.
I Kina ble flere hundre kullgruver stengt i fjor, og produksjonen har nå gått noe opp igjen. India har kraftig økonomisk vekst og har lenge økt bruken av kull til strømproduksjon.
Både Kina og India satser imidlertid hardt på klimavennlig fornybar energi. I begge landene er planer om nye kullkraftverk blitt skrinlagt.
De tre stormaktene Kina, USA og India står til sammen for to tredeler av verdens kullproduksjon. Bruk av kull til strømproduksjon, oppvarming og industri er en hovedkilde til utslipp av klimagassen CO2.
(©NTB)
Les også:
Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon
Dette er de største vannkraftverkene i Norge
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Norske virksomheter investerer mindre i skytjenester enn svenskene og finnene, viser en undersøkelse av VMware og Tieto.
Majoriteten av virksomhetene flytter kun de enkleste tjenestene over i skyen, skriver Finansavisen.
– Generelt er det kun et fåtall som tar hele steget ut i skyen, sier norgessjefen i VMware, Angeliqua Ramming-Gaden.
I en undersøkelse av VMware og Tieto er det blant annet sett på norske, svenske og finske virksomheters utnyttelse av skyen.
– Utviklingen går i riktig retning i alle de tre landene, særlig blant norske virksomheter og offentlig sektor. Men Norge er fremdeles svakest på skymodenhet sammenlignet med våre naboer, fastslår Ramming-Gaden.
I 2015 brukte snaut 50 prosent av norske virksomheter skytjenester. To år etter er andelen nærmere 80 prosent, men:
– Dessverre er det få som går hele veien og flytter kritisk infrastruktur, selv om dette er mer kostnadseffektivt, mer fleksibelt, raskere og sikrere, sier Ramming-Gaden.
(©NTB)
Antall betalingsanmerkninger øker i oljefylkene på Sør- og Vestlandet, ifølge en analyse fra inkassobyrået Lindorff.
Nordmenn hadde i underkant av 1,3 millioner betalingsanmerkninger i første kvartal, noe som er en økning på 2,4 prosent fra samme kvartal i fjor. Og utviklingen er altså verst i områdene som er rammet av oljekrisen.
Vest- og Aust-Agder har en økning i antall betalingsanmerkninger på henholdsvis 10,3 og 7,5 prosent, viser analysen. Rogaland har en vekst på 8,9 prosent, mens økningen i Hordaland er på 4,5 prosent.
– Betalingsutfordringene på Sør-Vestlandet har tiltatt de siste åren som en følge av oljenedturen, hvor konsekvensen har vært høyere arbeidsledighet. Det er en klar sammenheng mellom økonomiske problemer og det å stå uten jobb, sier Anette Willumsen, administrerende direktør i Lindorff.
Veksten i arbeidsledigheten har flatet ut i disse områdene, og Willumsen tror derfor at gjeldsøkningen vil avta i løpet av året.
På landsbasis var 254.711 personer oppført med én eller flere betalingsanmerkninger i første kvartal. Det er 0,4 prosent flere enn i samme periode i fjor. I Rogaland er det hele 4,2 prosent flere personer som har problemer med å betale regningene.
– Antall anmerkninger øker mer enn antall personer med betalingsvansker. Det betyr at de som allerede sliter, har pådratt seg enda flere betalingsanmerkninger. Denne tendensen snur ikke over natten
En positiv utvikling er avhengig av at de som har mistet jobben, får en ny, samt at mange må justere forbruket sitt, tilføyer hun.
(©NTB)
Neste år kan du bestille en elektrisk selvkjørende buss i Ruter-appen og bli kjørt dit du skal. Samferdselsministeren jubler.
Ruter og Bymiljøetaten skal prøve ut slike busser fra mars neste år, skriver Aftenposten.
Bussene skal i første omgang testes i Oslo eller Akershus som et prøveprosjekt. Målet er å få 10 til 20 selvkjørende busser i drift.
– En tjeneste i sentrum vil lære oss andre ting enn en tjeneste på Bygdøy eller i Nordre Aker, sier direktør for mobilitetstjenester i Ruter, Endre Angelvik.
Ventetid fem-ti minutter
Dersom du skal ha en buss, bestiller du den gjennom Ruters app. De ser for seg en ventetid på fem til ti minutter. Du bestemmer selv hvor den skal kjøre deg, så lenge det er innenfor testområdet. På veien plukker bussen opp andre passasjerer.
Det kan også bli aktuelt å kjøre faste ruter. Forsøket skal etter planen starte i mars neste år, og avsluttes i januar 2019.
En lovendring har vært på høring, og det endelige forslaget ble oversendt Stortinget før sommeren. Forslaget åpner for at selskaper og kommuner kan søke om tillatelse til å prøve ut selvkjørende kjøretøy.
Solvik-Olsen: – Fantastisk
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) gleder seg om initiativet fra Ruter.
– Vi sitter i bilen på arbeidsreise mellom Kirkenes og Oslo. Her feirer vi nyheten om at Ruter planlegger å komme i gang med testingen av selvkjørende busser allerede neste år, skriver han i en kommentar til NTB.
– Det er helt fantastisk at norske kollektivselskap så raskt tar slike steg. Det viser hvor viktig lovarbeidet er og hvilken effekt det har å åpne for denne type utvikling og innovasjon i Norge. Ved å åpne for utprøving av selvkjørende kjøretøy, legger vi til rette for utvikling og utprøving av ny teknologi. Det bidrar til å sikre gode konkurranseforhold for norske teknologibedrifter, slik at de kan være i forkant med å skape nye arbeidsplasser og tjenester, fortsetter samferdselsministeren.
(©NTB)
Norge må sørge for et kutt i klimautslippene på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030. Klimaminister Vidar Helgesen vil ta to tredeler nasjonalt.
Fredag legger klima- og miljøministeren fram en stortingsmelding med regjeringens strategi for å nå klimamålene for 2030. Der kommer det fram at ventede klimautslipp i Norge i årene som kommer, er langt høyere enn det nivået som vil bli tillatt hvis vi skal bli med i EUs klimaplan.
Klima- og miljødepartementet anslår at Norge må sørge for kutt på til sammen 30 millioner tonn mellom 2021 og 2030 for å komme ned på riktig nivå. Helgesen går nå inn for å ta mesteparten av dette kuttet i Norge.
– Grovt sagt legger vi opp til å gjøre to tredeler av jobben hjemme, sier Helgesen til NTB.
Ikke-kvotepliktig sektor
Den nye strategien gjelder ikke-kvotepliktig sektor, det vil si den delen av klimautslippene som ligger utenfor EUs kvotesystem for bedrifter. Strategien dekker dermed sektorer som transport, landbruk, avfall og bygg. Målet for 2030 er ventet å bli et kutt på 40 prosent sammenlignet med nivået i 2005.
EU vil trolig åpne for å la Norge hente mellom 5,5 og 11 millioner kvoter fra kvotesystemet for å kjøpe seg fri fra en del av kuttene. Den muligheten mener regjeringen at Norge bør benytte seg av.
Det som da gjenstår, er et behov for kutt på mellom 20 og 25 millioner tonn, akkumulert over hele perioden fra 2021 til 2030.
Tiltakene er allerede vedtatt
Helgesen mener hele kuttet på 20–25 millioner tonn klimagasser kan tas på hjemmebane.
– Denne strategien viser at vi virkelig har 2030-målene innen rekkevidde. Det er en strategi som legger hovedvekten på tiltak i Norge, sier han.
Klimaministeren foreslår ikke nye tiltak for å nå målet. Tvert imot viser Miljødirektoratets beregninger at det kan nås ved at Norge ganske enkelt gjennomfører den politikken som allerede er vedtatt.
De viktigste grepene ligger innenfor transportsektoren:
Alle nye personbiler og lette varebiler må være utslippsfrie fra 2025.
Andelen biodrivstoff må trappes opp til 20 prosent i 2020.
Persontransporten med bil kan ikke øke i byområder.
– Det er ikke så mange nye politiske satsingsområder som trenger å identifiseres. Det handler om å sørge for at vi følger opp målene vi allerede har satt, sier Helgesen.
Stor usikkerhet
Høyre-statsråden understreker at tallene i stortingsmeldingen må tas med en klype salt. Det skyldes ikke bare at det er usikkerhet knyttet til effekten av ulike tiltak, men også at det ennå ikke avklart nøyaktig hvor strengt utslippsmålet vil bli for Norge.
– Vi skal komme tilbake til Stortinget når EU-prosessen er ferdig. Den tar lenger tid enn vi trodde. Likevel har vi konkludert med at vi syns vi vet nok, både om hva vi kan vente, og om hvor mye vi må kutte i Norge framover, til at vi kan legge fram en strategi, sier klima- og miljøministeren.
– Dette blir en slags løypemelding, sier han.
Det blir opp til det neste Stortinget å ta stilling til om strategien er den riktige.
(©NTB)
Lekkasjen i maskinrommet til vaktbåten Ankerfisk i Nordsjøen er stanset. Situasjonen er søndag ettermiddag under kontroll, ifølge Hovedredningssentralen.
– Skipet har lenser om bord og har fått pumpet ut vannet. Lekkasjen er lokalisert og stanset, sier redningsleder Børge Galta ved Hovedredningssentralen Sør-Norge til NTB i 16-tiden søndag.
Situasjonen var en periode dramatisk etter at vaktbåten Ankerfisk, som ligger ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen, sendte Mayday-signal rett før klokka 10 og meldte at den tok inn vann i maskinrommet.
Dårlig vær med sterk vind i området gjorde situasjonen ytterligere dramatisk. Været er ventet å bedre seg utover dagen. Mannskapet opplyser at de har kontroll på situasjonen.
– Det er dramatisk i seg selv når en båt tar inn vann, men siden det er kontroll, anser vi ikke situasjonen som dramatisk lenger, sier Galta.
Et Sea King redningshelikopter, Kystvakten og flere sivile fartøy deltok i redningsaksjonen.
(©NTB)
Vaktbåten Ankerfisk er i havsnød ved Sleipnerfeltet i Nordsjøen. Det er åtte meter høye bølger, og Hovedredningssentralen betegner situasjonen som dramatisk.
Ifølge Haugesunds Avis ble det satt i gang en redningsaksjon søndag formiddag. Det er dårlig vær med sterk vind i området. I 14-tiden blåste det stiv kuling i området, og bølgehøyden var på mellom fem og åtte meter.
Ankerfisk tok en periode inn vann i maskinrommet. Vannet er nå pumpet ut, og situasjonen er under kontroll, skriver Dagbladet.
– Situasjonen er dramatisk, men den er under kontroll. Det er ikke fare for liv akkurat nå, men det er en dramatisk situasjon. Det er farlig vær i området, sier redningsleder Børge Galta ved Hovedredningssentralen Sør-Norge.
Båten er hjemmehørende på Utsira og har fire personer om bord. Mannskapet på Ankerfisk opplyser at de har kontroll på situasjonen, melder NRK.
Et Sea King redningshelikopter, Kystvakten og flere sivile fartøy deltar i redningsaksjonen, melder HRS. Siden situasjonen synes under kontroll, er noen ressurser dimittert.
Frankrike vil slutte å gi letekonsesjoner på olje og gass, både på fastlandet og i landets oversjøiske territorier, sier miljøminister Nicolas Hulot.
– Det vil ikke bli gitt nye letekonsesjoner på hydrokarboner. Denne loven vil vi vedta denne høsten, sier Hulot til den franske tv-kanalen BFM fredag.
President Emmanuel Macron sa under valgkampen i februar at han var motstander av å lete etter gass og skifergass på det franske fastlandet.
Macron sa sågar at han helst ser utvinning av olje og gass stanses helt i landets oversjøiske territorier, spesielt i Fransk Guyana ved Sør-Amerikas nordøstlige kyst.
Hulot, miljøforkjemper og tidligere TV-stjerne før han ble regjeringsmedlem forrige måned, sier imidlertid at det vil være umulig å gjøre dette uten å framprovosere søksmål fra energiselskaper.
(©NTB)
Regjeringen er «svært kritisk» til de russiske planene om å slepe det flytende kjernekraftverket Akademik Lomonosov langs norskekysten neste år.
– Det er mange alvorlige spørsmål knyttet til et eventuelt slep som er både uavklarte og ubesvarte. Vi er spesielt bekymret for transport med reaktorbrensel, framholder utenriksminister Børge Brende (H) til Stortinget i et svar på et skriftlig spørsmål fra Arbeiderpartiets Eirik Sivertsen.
Brende opplyser at slepet etter planen skal finne sted sommeren 2018 og at atomkraftverket vil bruke om lag tre uker på sin tur langs norskekysten til Murmansk fra St. Petersburg.
Planen er at Akademik Lomonosov skal plasseres ved Pevek i Nord-Øst Russland for å produsere strøm når kjernekraftverket Bilibino legges ned i 2019, ifølge Brende. Han sier spørsmålet har vært på dagsordenen i den norsk-russiske atomkommisjonen i flere år.
– Vi legger til grunn at russiske myndigheter ikke foretar en transport som ut ifra faglige vurderinger framstår uforsvarlig, poengterer utenriksministeren.
Aftenposten har skrevet om saken i flere omganger. Ifølge avisen har Norge og de andre nordiske landene i flere år – uten hell – forsøkt å få ut informasjon om sikkerhetsspørsmål og hvordan slepet skal gjennomføres.
(©NTB)
Sentralbanklovutvalget foreslår at Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet, skal forvaltes av et eget særlovsselskap utenfor Norges Bank.
– Både sentralbankvirksomhet og fondsforvaltning krever i dag mer av styre, ledelse og organisasjon enn tidligere. I tillegg er virksomhetene av ulik art, og det er stort spenn i oppgavene. Med to atskilte enheter vil det være lettere å tilpasse kompetanse og styringsorganer til oppgavene, sier utvalgsleder og tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem.
Utvalget har vurdert ny sentralbanklov, organiseringen av Norges Bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet.
Gjedrem overleverte fredag utvalgets rapport til finansminister Siv Jensen (Frp).
Særlov
Utvalget foreslår et det etableres et forvalterselskap for oljefondet som et særlovsselskap etter en modell som ligner Folketrygdfondets modell.
Selskapet skal ha et styre som oppnevnes av regjeringen. Finansdepartementet skal som i dag fastsette mandat for forvaltningen med grunnlag i lov om Statens pensjonsfond.
Utvalget legger til grunn at praksisen med å forankre viktige endringer i mandatet i Stortinget, føres videre.
Utvalget advarer samtidig mot å dele opp forvaltningen av oljefondet i flere selskaper.
– Det vil være kostbart og mer krevende å styre, heter det i en pressemelding.
Forsiktig Jensen
Finansministeren er forsiktig i sine første kommentarer om å flytte oljefondet ut av Norges Bank.
– Norges Bank håndterer både sentralbankvirksomheten og forvaltningen av SPU på en god måte, sier Jensen.
– Samtidig er spennet i bankens ansvar stort. Mandatet er fremoverskuende, og utvalgets oppgave har vært å utrede om dagens organisering er den beste også når vi ser fremover. Utredningen vil inngå som et viktig grunnlag i vurderingene som må gjøres av et så viktig spørsmål, sier finansministeren.
Forslaget sendes på høring fredag.
Oljefondet har i dag en verdi på over 8.000 milliarder kroner og er blitt en betydelig global aktør. Antall ansatte har økt kraftig de siste årene, blant annet i forbindelse med økte investeringer i eiendom.
Innleggsnavigasjon
