Norges kraftproduksjon kommer primært fra vannkraft, og den står nå for ca. 96,3 prosent av all strømmen som produseres i Norge.
Fordelene med vannkraft er mange. Den er fornybar, og dermed miljøvennlig, og produksjonen kan tilpasses forbruket. Så lenge det er vann nok i vannmagasinene kan vannkraftverkene justere produksjonen slik at den blir optimal med tanke på forbruket og prisnivået.
Totalt har vannmagasinene mulighet til å lagre en kapasitet som tilsvarer 84,3 TWh.
Hver onsdag klokke 13:00 oppdaterer NVE vannkraftstatistikken for hele landet, samt de fem elspotregionene som landet er inndelt i.
De siste tallene viser nå at landet totalt sett har under 30 prosent vann i sine magasiner. De er nå nede i 29,5 prosent, ned fra 31,5 prosent for en uke siden.
Dette er på det laveste nivået hittil i år, men det er da også i tråd med den årlige utviklingen. Det er nettopp rundt disse tider at det pleier å snu, og at magasinene begynner å øke igjen.
Ser vi på de forskjellige elspotområdene, ser vi at nivået enkelte steder er markant lavere, men at de også der er på normalnivået.
På Østlandet er vannmagasinene nå nede i 12,6 prosent.
På Sørvestlandet er det ganske mye mer å gå på. Der ligger vannmagasinene nå på hele 38,2 prosent.
I Midt-Norge ligger fyllingsgraden nå på 18,6 prosent.
I Nord-Norge ligger fyllingsgraden på 35,3 prosent. Det er relativt høyt, men er likevel et lite stykke under normalen for denne tiden.
På Vestlandet ligger fyllingsgraden på 16,3 prosent.
Ettersom fyllingsgraden i vannmagasinene er så vesentlige for den norske kraftproduksjonen kan de ses på som et av kraftbransjens viktigste nøkkeltall. enerWE kommer derfor til å rapportere regelmessig fra utviklingen, og dette gjøres ved hjelp av et egenutviklet dataverktøy som samler informasjonen, regner ut og presenterer grafer som viser fyllingsgradens utvikling gjennom året.
Les også:
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
Nils Røkke, direktør for bærekraft i Sintef, ønsker å doble energiforskningsbudsjettet i Europa på to år, skriver SINTEF Energi i en pressemelding.
EERA er energiforskningsalliansen i Europa og består av 175 forskningsinstitutt og -aktører i Europa. Målet med EERA er å bedre koordinere energiforskningen i Europa.
– Verden står foran store klimautfordringer. Det viktigste bidraget for å løse klimaproblemene er ren energi, sier Nils Røkke som skal lede EERA de neste to årene.
Utfordringene må løses globalt
– Energiutfordringene kan ikke løses i Norge eller Europa alene, men må løses globalt, og det kan jeg bidra til som leder av EERA. Det gleder jeg meg til, sier Røkke.
Norge er fullverdig medlem av Horisont2020, som er Europas forskningsprogram.
– Forskningssamarbeid på tvers av landegrenser er essensielt for å løse våre felles europeiske utfordringer. Norge, Sintef og Røkke har mye å bidra med i utformingen av Europas energiforskning gjennom EERA, sier Forskningsrådets internasjonale direktør Kristin Danielsen.
Grønn transport
EERA har felles forskningsprogrammer innen 17 områder, som bioenergi, energieffektivisering i industrien, co2-håndtering, solenergi, vindkraft, smarte byer med mer. Nils Røkke mener noen av de viktigste områdene Europa må se på fremover er hvordan transportsektoren kan kutte sine utslipp.
– Grønne transportløsninger er tett knyttet opp mot smarte byer og nett. Europa har en sterk dreining mot at forbrukeren står i sentrum, også dette må energibransjen forholde seg til, sier han.
Norges bidrag i Europa er viktig
Norske forskningsinstitusjoner leder allerede flere av disse felles forskningsprogrammene i EERA, men det er første gang en nordmann leder hele alliansen.
– Jeg ønsker å få til enda bedre samarbeid på tvers av Europa. Det er viktig at vi må finne de smarteste, mest robuste og miljøvennlige løsningene på tvers av landegrensene i Europa, sier han.
Han mener Norge har mye å bidra med på grunn av vannkraften og verktøy og modeller som kan bidra til et mer velfungerende europeisk energisystem, med en større andel fornybar energi.
Ønsker å doble innsatsen
I forbindelse med Parisavtalen, ble det globale initiativet Mission Innovation lansert. Mission Innovation ønsker å øke innovasjonstakten innen grønn energi. Medlemslandene, inkludert EU, skal på fem år doble sin offentlig finansierte forskning og innovasjon innen området.
– Et viktig bidrag som leder av EERA er å sikre maksimalt utbytte av Mission Innovation for Europa. Om vi lykkes med det, vil det føre til at Europa blir ledende i verden innen nye grønne energiløsninger, sier Røkke.
Foredragsholder på enerWE Communication Conference
Den 10. mai står Nils Røkke på scenen på enerWE Communication Conference. Her vil han dele sine tanker omkring temaet: Karbonfangstspøkelset. Fra HOT til NOT til HOT igjen.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
Olje- og energibransjen er under press og har de siste årene fått mye negativ omtale.
Vi ønsker å gi anerkjennelse til en person/personer som gjennom 2016 har løftet frem bransjen på en konstruktiv måte.
Under ser du foreslåtte kandidater med begrunnelse.
Kandidat 1
Jeg synes årets bransjeambassadør har vært alle oljearbeidere som måtte gå ned i lønn og som mister mye av pensjonsordningen sin, men som fortsatt leverer samme innsats eller litt høyere pga. av alle kollegaer som har blitt sagt opp.
Kanditat 2
Den nye oljen er en del av prosjektet Energi til nye løsninger. Medlemsbedriftene i Norsk olje og gass står bak initiativet.
Frontfigurene i prosjekter er
Emil Yde Aasen, Sivilingeniør produktutvikling og produksjon, NTNU Trondheim
Saresh Mohamad, Mastergrad petroleumsteknologi, UiS
Shara Mabast Ali, Mastergrad petroleumsteknologi, UiS
Eyolf Strømme-Svendsen, Sivilingeniør bygg- og miljøteknikk, NTNU Trondheim
Katrine Haram Olsen, Lektor kjemi og biologi, UiO
De fem frontfigurene er nominert fordi de har bidratt med konstruktive innspill inn i samfunnsdebatten om hvor viktig olje og gass er for vårt veldferdssamfunn, samtidig som det er viktig at vi finner flere bein å stå på i tiden fremover.
Kandidat 3.
Kristin Færøvik er administrerende direktør i oljeselskapet Lundin. I tillegg er hun styreleder i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
Færøvik er et forbilde i en hardt prøvet industri. Hun er dyktig i sin kommunikasjon overfor ungdommen der hun ofte løfter frem alle mulighetene i oljebransjen for de som velger relevant utdanning i dag.
Nå jobber juryen
Juryen består av deltakere i programkomitéen for enerWE Communication Conference.
Myndigheter
Olje- og energidepartementet, Jan Magne Bae, Rådgiver i avdeling for klima, industri og teknologi
NHO Bransjeorganisasjoner
Energi Norge, Cecilie Lillehagen Welo, Kommunikasjonsrådgiver
Norsk Industri, Hans Petter Bøe Rebo, Ass. Director oil & gas technology suppliers
Norsk olje og gass, Einar Fannemel, Kommunikasjonsrådgiver
Forskning og utdanning
SINTEF Energi, Anne Steenstrup-Duch, Kommunikasjonsdirektør
NTNU, Hege J. Tunstad, Senior Communications Advisor
Prisutdeling
Prisen for årets bransjeambassadør offentliggjøres og deles ut på enerWE Communication Conference den 10. mai.
—
Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra enerWE Communication Conference.
På AAK Safetys fagdag i Åndalsnes i april, presenterte de stolt en helt ny linje seler. Med 30 års erfaring har både kunder av og de ansatte i AAK Safety prøvd et utall forskjellige seler. Med inspirasjon fra reell bruk viste de stolt frem fem videreutviklede og modifiserte seler som representerer innovative og smarte løsninger, god ergonomi og flott designt.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
I følge kundekonsulent Nils Bjarne Krohn er selene skreddersydd for de som jobber innen telekraft og i bygg og anleggsbransjen, og generelt innen fallsikring.
Følg oss på Facebook
Norges økonomi og det norske statsbudsjettet er helt avhengig av en relativt høy oljepris. I statsbudsjettet opereres det med en forutsetning om at oljeprisen ligger på 425 norske kroner pr. fat i år, og at den vil stige til 438 kroner fatet neste år før den i 2025 er oppe i 510 kroner fatet.
Dette betyr at vi som nasjon er avhengig av en høy oljepris og/eller en gunstig dollarkurs for å holde hjulene på AS Norge i gang.
Hver måned sjekker derfor enerWE hva status er ved å kryssjekke oljeprisen og dollarkursen opp mot statsbudsjettet. Det gjør vi ved hjelp av et egenutviklet databasert verktøy som automatisk samler inn nøkkeltallene og regner ut hvordan vi ligger an, for så å presentere resultatene i noen oversiktlige grafer.
Hvis vi begynner med oljeprisen målt i dollar, ser vi at den i april begynte med et løft tilbake til årets normalnivå, før den så falt igjen.
Samtidig har dollarkursen steget relativt jevnt og trutt, og er nå tilbake omtrent på samme nivå som ved årsskiftet.
Dette hjelper litt på oljeprisen målt i norske kroner, men inntektene har uansett falt noe. Det er likevel litt å gå på før den er nede på de 425 kronene som ligger til grunn for statsbudsjettet i år, og den har også en klaring til forutsatt oljepris neste år.
På sitt laveste nivå har oljeprisen så langt i år vært nede i 428,76 kroner, mens den på sitt høyeste har vært oppe i 486,18 kroner. Toppnoteringen kom 6. januar i år, men det var ikke langt fra at toppnoteringen ble slått i april. Den 11. april var den oppe i 483,15 kroner fatet.
Ser vi på utviklingen av oljeprisen så langt i år, og gjør en liten regneøvelse med utgangspunkt i hvor mye over budsjettet oljeprisen ligger på, kommer vi frem til et gledelig tall. I snitt har oljeprisen ligget 35,66 kroner over det som ligger til grunn for statsbudsjettet, og hvis vi fordeler det over årets fire første måneder ser vi at staten ligger an til en olje- og gassinntekt som er hele 5 milliarder kroner mer enn budsjettert. Det er kjærkomne penger som kan finansiere mang en politisk hjertesak.
Les også:
Oljeprisen fortsetter å sikre Norge høyere inntekter enn forventet
Stabil høy oljepris har gitt Norge 2,15 milliarder ekstra i år
Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar
Nå er oljeprisen der den må være
Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet?
Dette tror SSB om oljeprisens fremtid
AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017
Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?
KRONIKK av LOS Energy
Se for deg at en liter melk koster 15 kroner den ene uka, og 450 kroner den neste. Så mye har svenske kraftpriser variert i løpet av april.
Engrosprisen for strøm i Oslo havnet på 27,5 øre/kWh i april måned. Dette er 1 øre lavere enn marsprisen, og høyeste aprilpris vi har sett på fire år. Lave temperaturer og stabile internasjonale energipriser er hovedgrunnen til at prisene holder seg oppe.
Ser vi på de store svingningene i Sverige, ser vi en konsekvens av den grønne bølgen: I løpet av få år har det blitt bygd betydelige volum med vindkraft i Norden. Dette påvirker prisstabiliteten, siden energileveransen fra vindkraften varierer med været.
Lave priser i vindkastene
I Danmark har vindkraft vært en del av kraftproduksjonen i mange år. De har dermed god erfaring med å takle både mye og lite vind gjennom tilpasninger i det øvrige kraftsystemet. Danskene er vant med at kraftprisen derfor svinger mye, men i Sverige er dette en ny utfordring.
I løpet av kort tid har svenskene bygget opp en betydelig park med vindkraft, som i de beste timene på døgnet kan dekke opptil en tredjedel av forbruket i Sverige. Den store utfordringen er at vindenergien enn så lenge ikke kan lagres.
Ubalanse gir prisvariasjon
På en og samme dag har prisen i Stockholm derfor variert fra 1,6 øre/kWh og opp til 28,1 øre/kWh, i takt med varierende vindstyrke og stor variasjon i strømforbruk gjennom døgnet.
For hele april ser vi at prisen varierer fra 1,6 øre/kWh og helt opp til 48,1 øre/kWh – med andre ord 30 ganger så mye. Denne prismessige berg- og dalbanen oppstår delvis på grunn av variasjon i etterspørselen, men det er variasjon i vindkraften som står for de aller bratteste opp- og nedturene.
Den største utfordringen for fornybarsamfunnet
Dette er bare begynnelsen. Norden er fremdeles i startfasen av framtidens store satsing på fornybar energi. De utfordringene vi ser i dag, blekner i forhold til hva vi kan forvente når det i morgen skal bygges mye mer uregulerbar kraftproduksjon.
Fornybarsatsingen har to store utfordringer: Å regulere både produksjonen og forbruket av kraft, slik at de to faktorene matcher hverandre bedre enn i dag. I Tyskland satser de stort på utvikling av lagringsteknologi. Målet er å spare på strøm fra de gode dagene med overproduksjon, slik at den kan brukes når produksjonen er lav. Det skjer store framskritt i batteriteknologien, men vi er ikke i mål. Det er fremdeles langt igjen til den dagen hvor batteriene kan lagre så store mengder som markedet trenger.
Fallende priser i årene fremover
Markedet har kalkulert med en fallende pris fram til og med 2020. Optimismen bygger på at det fremdeles skal bygges mer kraftproduksjon både i Norden og Nord-Europa. Og mesteparten av dette kommer i form av vindkraft.
Hvis det bygges mer vindkraft enn markedet etterspør, er det nok den svenske kjernekraften som vil fases ut dersom det nordiske overskuddet av strøm blir for stort. Mens vi venter, arbeider batteriteknologene videre med hvordan de skal lagre dette overskuddet til de vindstille dagene.
KRONIKK av LOS Energy
Les også:
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Vannmagasinene nærmer seg en fyllingsgrad på 30 prosent
