Pårørende og tidligere kolleger av de 13 som omkom i helikopterulykken utenfor Sotra for ett år siden, deltok på en båttur og minnestund lørdag. – I dag har vi hedret 13 kolleger, og det har vært en god og verdig samling, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Statoil, ifølge Bergensavisen. Sammen med sjef for norsk sokkel Arne Sigve Nylund var han med på båtturen som gikk fra Hjellestad kai til området der helikopteret styrtet 29. april i fjor. Også representanter for de andre sju selskapene ofrene jobbet for, sjømannsprest og støtteapparat var med. Båtturen er en del av en samling for pårørende som arrangeres for tredje gang. Det ble lagt ned blomster på stedet der helikopteret styrtet på vei fra Gullfaks B til Flesland. Helikopteret var av typen Super Puma fra Airbus. Fredag la havarikommisjonen fram sine foreløpige konklusjoner om ulykken. Her heter det at ulykken var forårsaket en sprekk i et tannhjul førte til et tretthetsbrudd i girboksen. (©NTB)

Tillitsvalgte har liten tillit til helikopterleverandøren Airbus og mener Statoil må sikre flere helikoptertyper i flåten. Havarikommisjonen sa fredag at det var en sprekk i et tannhjul som forårsaket ulykken der 13 oljearbeider omkom ved Turøy utenfor Sotra for ett år siden. Helikopteret var et EC225 Super Puma produsert av Airbus. En tilsvarende svikt i et Airbus-helikopter var årsak til en ulykke utenfor Skottland i 2009. – Det er urovekkende at de ikke gjorde en jobb sist gang, og tilliten til Airbus er kraftig svekket, sier Bjørn Asle Teige, konserntillitsvalgt i Safe til NRK. Han sier de vil kreve å få nye helikoptre, noe som støttes av fagforeningen Industri Energi. Det er underleverandører som står for helikoptertransporten av oljearbeiderne. I avtalene kan Statoil spesifisere hvilke helikoptertyper de ønsker. Helikoptertypen som var involvert i ulykken i fjor er satt på bakken, og det er nå bare Sikorsky-helikoptre som transporterer ansatte til oljeplattformene. Pressekontakt Morten Eek i Statoil sier selskapet aldri igjen vil ta i bruk Super Puma-helikopteret. Han sier at de ser på andre helikoptre, men at ingen avtale er på plass. (©NTB)

En sprekk i tannhjulet førte til tretthetsbruddet som utløste Turøy-ulykken. Sprekken var så liten at den var umulig å oppdage før rotoren ble revet av. Det er hovedteorien til Statens havarikommisjon, som fredag la fram sin foreløpige rapport i forbindelse med at det har gått ett år siden helikopteret styrtet. Tykkelsen på tannhjulet der tretthetsbruddet oppsto, er cirka 1 centimeter. – Hvor lang tid det gikk før sprekken fikk en kritisk størrelse, vet jeg ikke. Men årsaken til denne ulykken er at et tannhjul som dette, sprakk. Det førte til kollaps i girboksen og at rotoren ble revet av, sier Jon Sneltvedt i Statens havarikommisjon for transport til Stavanger Aftenblad. Startet med liten skade Havarikommisjonen er nå sikre på at de har funnet den direkte årsaken til ulykken. Sprekken oppsto i en liten skade på overflaten på tannhjulet- en såkalt micro pit. Bakgrunnen for at skaden oppsto er fortsatt ikke fullt ut klarlagt. Havarikommisjonen kjenner heller ikke fullt ut til mekanismene som gjorde at sprekken fortsatte å vokse under overflaten på tannhjulet, går det fram av rapporten. – Undersøkelsen har ikke avdekket feil ved materialkvalitet eller produksjonsprosess, skriver Havarikommisjonen. Ingen metallspon Utmattingen startet i lagerbanen på innsiden av tannhjulet og vokste ut mot tennene. Sprekken vokste også på langs. Den fortsatte å utvikle seg uten at det falt av metallavskallinger, som ville blitt fanget opp at helikopterets varslingssystemer. – Dermed fikk utmattingssprekken utvikle seg uten å bli oppdaget. Feilen ser derfor ut til å avvike fra det som var forventet eller forutsatt ved design og typegodkjenning av hovedgirboksen, heter det i rapporten. 13 personer omkom da Super Puma-maskinen styrtet på en holme utenfor Turøy. Helikopteret var på vei fra Gullfaks B til Flesland. Vil ha flere svar om sprekkvekst Havarikommisjonen vil nå sammen med helikopterprodusenten Airbus fortsette den metallurgiske undersøkelsen. Målet er å finne underliggende mekanismer for sprekkvekst. Det innebærer en mer detaljert undersøkelse av området hvor sprekken oppsto. De vil også undersøke mulig sammenheng mellom utmatting og forskjell på de to typene planetgir som var godkjent for bruk i girboksen. Ulykken ved Turøy har klare likhetstrekk med en ulykke utenfor kysten av Skottland i 2009. Arbeidet med å se på hvordan to lignende ulykker med nesten identiske helikoptre kunne skje, blir også en del av oppfølgingen. Airbus takker for arbeidet I en uttalelse skriver helikopterprodusenten Airbus at de ønsker full åpenhet om saken. Selskapet støtter og takker for arbeidet Havarikommisjonen har gjort. – Vi har hatt regelmessige tekniske møter med myndighetene og med alle relevante parter innenfor helikopterindustrien. Vi ønsker å bidra i alle relevante fora for å diskutere alle sikkerhetsanbefalinger som blir presentert i rapporten, heter det i uttalelsen fra administrerende direktør i Airbus Helicopters Guillaume Faury. Den foreløpige rapporten legges fram i forbindelse med at det fredag er ett år siden ulykken skjedde. Havarikommisjonen kommer ikke med noen sikkerhetsanbefalinger på dette stadiet. Hvor lang tid det vil ta før den endelige rapporten er klar, er uvisst. (©NTB)

Operatøren Total har fått varsel om pålegg fra Petroleumstilsynet etter tilsynet med Martin Linge-prosjektet. Olje- og gassfeltet Martin Linge ligger i nordlig del av Nordsjøen, 42 kilometer vest for Oseberg. Feltet er under utbygging og skal etter planen starte produksjon i 2018. – Det gjenstår kort tid før rettighetshaverne skal ta beslutning om seiling fra verft i Sør-Korea. Varselet blir derfor sendt før tilsynsrapporten er ferdigstilt, skriver Petroleumstilsynet. Operatør for feltet er franske Total, og de øvrige rettighetshaverne er Petoro og Statoil. Etter at Petroleumstilsynet (Ptil) førte tilsyn med Martin Linge-prosjektet i slutten av mars, har Total nå fått varsel om pålegg. Ifølge Ptil ble det avdekket mangler knyttet til preservering, elektriske anlegg og barrierestyring som følge av mangelfull etterlevelse av krav i regelverket, samt prosjektets egne krav og prosedyrer. – Våre observasjoner avdekket mangelfull oppfølging i prosjektet, skriver Inger Anda direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Ptil. Total får frist til 2. mai med å svare på brevet fra Petroleumstilsynet. – Vi har mottatt varsel om pålegg fra Petroleumstilsynet, samtidig som vi venter på selve rapporten fra tilsynet, sier kommunikasjonssjef Leif Harald Halvorsen i Total til E24. (©NTB)