Kategoriarkiv: Enerwekat

Røkke ber politikerne passe bedre på skattebetalernes kredittkort

Akers hovedeier Kjell Inge Røkke mener stortingspolitikerne må ta et større ansvar for store kostnadsoverskridelser på olje- og gassfelt. I hovedaksjonærens årlige brev til aksjonærene i Aker skriver Røkke at alle større kontrakter inngås når operatørens plan for utbygging og drift godkjennes av Stortinget. Men han minner om at skattesystemet er innrettet på en måte som gjør at skattebetalerne får regningen på 90 prosent av overskridelsene i et utbyggingsprosjekt. – Dessverre er det ofte store kostnadsoverskridelser, skriver Røkke. Han fortsetter med det han kaller et velmenende råd til stortingspolitikere som godkjenner alle utbyggingsplaner over 10 milliarder kroner: – Dere burde passe bedre på hvem dere lar låne skattebetalernes kredittkort. Når «overtrekket» er så stort som det har vært, burde det være relevant og interessant å gå åpent gjennom «kontoutskriften» for å lære av det. Ikke overlat til informasjonsavdelinger og spinndoktorer å bortforklare fakta og realiteter. Røkke skriver at han er forundret over at kostnadsoverskridelsene og forsinkelser i prosjektene ikke får mer politisk oppmerksomhet når det har så store innvirkninger på statsfinansene. (©NTB)

Monterer solcellepanel på hvert eneste hustak

Otovo skal legge solcelletak på 72 boliger på Furumo i Ski kommune. Furumo blir det største solcelleprosjektet på norske privathus noensinne. Med nesten 1.500 solcellepaneler og en årlig produksjon på 300 megawattimer er Furumo det største solcelleprosjektet på privatboliger i Norge noensinne. Solcellene vil ligge på alle hustakene, som dekkes med mellom 8 og 36 paneler avhengig av hvor store takflater som er tilgjengelig. Det betyr at husene vil få dekket mellom 15% og 60% av strømforbruket sitt av egenprodusert solenergi. I tillegg vil de felles carportene få 45 solcellepaneler hver, nok til over 300 elbilladinger hvert år. — Dette viser litt av hvordan fremtidens byer og boliger vil bli. At folk lager strømmen sin der de bruker den er jo veldig effektivt, sier Andreas Thorsheim, daglig leder i Otovo, i en pressemelding. Befolkningsveksten og utbyggingstakten i Stor-Oslo og Ski krever at utbyggerne tenker nytt for å sikre at de nye boligene blir bærekraftige og miljøvennlige. Det nye boligprosjektet Furumo tar dette på alvor når de legger opp til solcellekraft på hvert eneste hustak og at bygningsmassen skal gli inn i terrenget. – Vi har hele veien hatt som mål å holde en grønn profil på prosjektet, og med denne fornybare energien setter vi en ny standard for utbyggingen i Ski. Hver eneste bolig får solcellepaneler, noe som gjør dette til Norges største solcellepark. Her skal vi utnytte hver solstråle, sier adm. direktør Anders Opsahl i Anders Opsahl Eiendom, selskapet som står bak prosjektet. Ski kommune planlegger for å bli en tilnærmet utslippsfri kommune. En ny klima- og energiplan for Ski kommune ble vedtatt i 2016, og tar for seg tiltak der Ski kommune har virkemidler, og fokuserer både på egen virksomhet og på Ski som bysamfunn. — Gjennom alle våre prosjekter er vi selvfølgelig opptatt av at sluttproduktet skal være så miljøvennlig som mulig, men dette prosjektet setter ny standard også for oss. Vi er stolte av å få bidra til «et grønt skifte» med Furumo-prosjektet i Ski, sier han. Opsahl mener det er helt nødvendig å ha fokus på miljøhensyn nå som kommunen ser ut til å bli en av de viktigste forstedene til Oslo. I tillegg til miljøgevinsten, vil beboerne merke forskjell når strømregningen skal betales. — Beboerne her får jo en lav strømregning fordi byggene er energieffektive og lager mye av sin egen strøm. I tillegg får de betalt for strømmen de sender ut på nettet, sier Thorsheim.

Tillitsvalgte i Statoil mener ledelsen krisemaksimerer

Flere tillitsvalgte reagerer på det de mener er krisemaksimering fra Statoil når ledelsen hevder at utbyggingen av Johan Sverdrup-feltet kan bli utsatt. Det er et forslag til endring av arbeidsmiljøloven som har fått Statoil-ledelsen til å varsle at utbyggingen av gigantprosjektet Johan Sverdrup kan bli utsatt hvis lovendringen gjennomføres, skriver Stavanger Aftenblad. Statoil-tillitsvalgt Per Steinar Stamnes er skuffet over signalene fra Statoil og mener at selskapet krisemaksimerer. Det er åpenbart bare pengene som teller, sier han, og mener det er provoserende at Statoil opptrer som politisk aktør. Lovendringen vil bety at også oljeaktivitet på skip, som rørlegging, konstruksjon og løfteoppdrag, bli regnet som petroleumsaktivitet. De som utfører slike oppdrag i dag, regnes som sjøfolk og er dermed i dag ikke omfattet av norsk arbeidsmiljølov og rettigheter. Statoil, sammen med Rederiforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Olje og Gass, mener at en slik lovendring vil koste opptil 100 millioner kroner i ombyggingskostnader og økte bemanningsutgifter. Statoil truer derfor med å utsette utbyggingen av Johan Sverdrup på grunn av de økte kostnadene. Stamnes får støtte fra Ommund Stokka i forbundet Industri Energi. Han mener at Statoil setter økonomi foran sikkerhet. – At Sverdrup blir satt på vent, er ren skremselspropaganda, sier Stokka. (©NTB)

Strømprisutviklingen fremover

KRONIKK av Jan Jansrud, markedsdirektør i Gudbrandsdal Energi. Kraftmarkedet er fremdeles i en underskuddsituasjon til tross for at været over Skandinavia er lavtrykksdominert. Neste uke vil gi høytrykksoppbygging og mindre nedbør.  Det hindrer i øyeblikket videre prisfall av betydning. Tall og prognoser pr. 11.04.2017. Hydrologisk balanse (summen av magasinfyllingen, snøen som ligger i fjellet og tilsig fra elver og terreng) har vært og er under normalen for årstiden. Til tross for det har strømprisene holdt seg på et akseptabelt nivå. Som figuren  viser var spotprisene relativt høye på slutten av fjoråret, men strømprisene har lagt seg på et lavere nivå hittil i 2017. Det ligger an til noe lavere strømpriser i 2017 sammenlignet med 2016. Se figuren. Spotprisene i grafen representerer Oslo og Østlandet. Spotprisene er oppgitt inklusive påslag til strømleverandør og mva. Spotprisen i uke 14 for Sør-Norge ligger høyere enn på samme tid i fjor. Spotprisene for kunder i Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge har vært omtrent på samme nivå som Oslo og Østlandsområdet, strømprisen i Troms og Finnmark har ligget på et lavere nivå. Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her. Hvordan er situasjonen i øyeblikket? Vi har i øyeblikket en svekket hydrologisk balanse for Skandinavia.  Summen av magasinfyllingen, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er  6,0 TWh under normalen for årstiden. Det meldes om 3,5  TWh mer enn normalt med nedbør over Skandinavia neste 10 døgn. Magasinfyllingen er på 31,5 % for Skandinavia. Normalen for årstiden er 34,2 %. Kjernekraftproduksjonen i Skandinavia går på 99 % av full produksjon. Vattenfall vill stenge ned kjernekraftreaktorene Ringhals 1 i 2020 og Ringhals 2 i 2019. Oscarshamn vil bli stengt i 2017. Marginalkostnaden for produksjon fra kullkraftverkene i Skandinavia er på ca. 34 øre/kWh som er en del høyere enn spotprisene i øyeblikket. Som følge av det har den termiske produksjonen blitt noe redusert. Forbruket i Skandinavia er på ca 41 700 MW. Det produsere ca 18 200 MW fra vannkraft, 6 100MW fra termisk,  5 900 MW fra vind, 11 700 MW fra kjernekraft og 900 MW uspesifisert. Hva er spotpris? Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her. Oppsummering I øyeblikket har vi et gunstig strømprisnivå. Vi har noe underskudd på vann i magasinene men til tross for det ser strømprisene ut til å falle noe inn mot sommeren. Årlige strømutgifter historisk og forventet. Det er benyttet et normalforbruk på 20 000 kWh som grunnlag for beregningene. Påslag og mva er inklusive. Som vi ser ser ligger det an til noe rimeligere strømpriser i år sammenlignet med fjoråret. Ca kr. 7 000 i årlige strømutgifter for 2017. Tallene er reelle frem til dags dato, resten av året er prognose. KRONIKK av Jan Jansrud, markedsdirektør i Gudbrandsdal Energi.Innlegget ble først publisert på GE avisa. Gjengitt med tillatelse.

Tajik skal forklare Ap-ledelsens posisjoner

At 300.000 nordmenn ønsker seg jobb, kommer til å være et sentralt poeng når Ap-nestleder Hadia Tajik går på talerstolen fredag. Tajik kommer i sin tale til Ap-landsmøtet fredag morgen til å legge vekt på at det ikke bare er de 115.000 registrerte ledige som ønsker seg arbeid. Også 188.000 andre ønsker arbeid, men er i dag hjemmeværende, på arbeidsavklaringspenger (AAP) eller av andre grunner utenfor arbeidslivet. Tajik kommer for øvrig til å bruke mye tid på å begrunne flertallets holdning i de sakene i programutkastet hvor det er intern uenighet. Nestlederen ledet selv programarbeidet. Blant annet er det en delt innstilling i spørsmålet om K-en skal beholdes i KRLE-faget. Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt og AUF-leder Mani Hussaini vil fjerne K-en. Samtidig vil Tajik bruke tid på å begrunne hvorfor landsmøtet bør slutte seg til kompromisset om delvis vern av omstridte havområder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja som er lagt fram. Fredag gjester for øvrig de danske sosialdemokratenes leder Mette Frederiksen Ap-landsmøtet i Folkets Hus. Det samme gjør Sveriges statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokraterna. Fredag kommer det trolig også til å bli lagt fram flere uttalelser til votering i salen. Samtidig kommer redaksjonskomiteen til å jobbe videre med å forene utallige forslag som er kommet inn før og under landsmøtet. På ettermiddagen skal også LO-leder Gerd Kristiansen holde sin hilsningstale til landsmøtet. (©NTB)

AUF-sjefens håp om oljeseier svinner

Oljeaktivitet utenfor sårbare områder i Lofoten er selve lakmustesten for Aps klimapolitikk, mener AUF-leder Mani Hussaini. Men håpet om å vinne fram svinner. – Jeg gir ikke opp før avstemningen er over og jeg eventuelt har tapt, sier Hussaini til NTB. – Vi ser jo litt hvordan det ligger an nå, men man vet aldri. Det ville vært dumt av meg å forskuttere på forhånd at dette ikke går. Samtidig kjenner vi på en stolthet, uansett hvordan avstemningen går, over at vi har klart å bevege Ap i riktig retning i denne saken. I sin tale på åpningsdagen til Aps landsmøte anmodet han partifellene om å avvise kompromissforslaget som er lagt fram. Der tas det til orde for konsekvensutredning av noen av de omstridte havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Allerede i midten av mars var det klart at et flertall av fylkeslagene støtter kompromisset. Mest sårbart Men Hussaini kalte i sin tale forslaget et «såkalt kompromiss». – Det åpner for fremtidig oljeboring i det mest sårbare området, slo han fast. Hussaini understreket at kunnskapsgrunnlaget allerede er godt nok for å droppe oljeaktivitet og pekte videre på at heller ikke AUF ber om varig vern av hele området. – Konsekvensutredning er det første juridiske og formelle steget mot en åpning, sa Hussaini. – Dersom vi virkelig er ute etter ny kunnskap, bør vi vente på forvaltningsplanen i 2020. Det er dette som vil være i tråd med Aps politikk, nemlig en føre-var-holdning. Konsekvensutredning nå er ikke å velge kunnskap, det er å ignorere kunnskap, slo AUF-lederen fast. Hussainis dissens er den ene av bare tre delte innstillinger i forslaget til partiprogram. Både Greenpeace og Bellona var torsdag på banen og ba Ap-landsmøtet si nei til konsekvensutredning. – Støre sier han vil redde havets helse. Men samtidig vil han utrede våre mest sårbare havområder for oljeleting. Det henger ikke sammen, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Trygg på flertall Også tilhengerne av konsekvensutredning og oljeleting i nord mobiliserte i forbindelse med Ap-landsmøtet. Fellesforbundet og Industri Energi tjuvstartet oljekampen med en markering utenfor Folkets Hus. – Vi er skuffet over at forslaget til partiprogram ikke går inn for konsekvensutredning av hele områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det ville vært en logisk videreføring av Arbeiderpartiets politikk, sa Fellesforbundets leder Jørn Eggum. Han la likevel til at kompromisset «er til å leve med». Blant de fremmøtte var slagordene «Oljeindustrien skaper arbeid og velferd» og «Ja til arbeid – kysten rundt». Ap-nestleder Trond Giske tok på vegne av partiledelsen imot budskapet fra de fagorganiserte, som frykter at oljekompromisset, skal bli endret av landsmøtet. Han var trygg på flertall for partiledelsen. – Jeg både håper og tror at delegatene, som jo bestemmer suverent, kommer til å slutte seg til vedtaket. Et klart flertall av fylkene har allerede gjort det, slik at vi fortsetter den kloke og gode forvaltningen av våre naturressurser, til beste for verdiskapning, bosetting og miljøet, sa Giske.

Saudi-Arabia åpner for lengre kutt i oljeproduksjonen

Saudi-Arabia og andre oljeland har inngått en foreløpig avtale om å forlenge produksjonskuttene som ble avtalt i fjor. Det sa den saudiarabiske oljeministeren Khalid al-Falih under konferanse i De forente arabiske emirater torsdag. – Det er en foreløpig avtale, men den er ikke kommunisert til alle landene ennå, sa al-Falih. Oljekartellet OPEC, Russland og en rekke andre oljeproduserende land ble i fjor enige om å kutte produksjonen i et forsøk på å løfte oljeprisen. I utgangspunktet skal kuttene vare fram til i sommer. Men tross kuttene ligger ikke prisen høyere enn litt over 50 dollar fatet. Allerede i januar sa al-Falih at det kunne bli aktuelt å forlenge produksjonskuttene, og en foreløpig avtale om dette skal ha blitt inngått etter samtaler i Kuwait i forrige måned. En endelig avgjørelse er ventet å bli tatt neste måned under et møte i Wien. Det er ikke kjent hvor mange av OPEC-landene som støtter forslaget, men også Kuwait mener det er viktig å forlenge produksjonskuttene. (©NTB)

Møtte opp for å støtte oljebransjen

Arbeiderpartiet har sitt landsmøte denne helgen, og i den anledning samlet fagforeninger i Fellesforbundet og Industri Energi sine medlemmer til en markering for å støtte den norske olje- og gassindustrien. – Den norske olje- og gassnæringen er ikke bare den viktigste økonomiske bærebjelken i vår velferdsstat, den er også den tyngste kompetanse-, teknologi og innovasjons-”fabrikken” i Norge, skriver arrangøren i sin invitasjon. Hovedtalerne var Jørn Eggum i Fellesforbundet og Frode Alfheim i Industri Energi. De gjorde et poeng av at dette var en forsamling arbeidere som ville fremheve det viktige bidraget som bransjen bidro med av inntekter til den norske stat, men at de ikke var motstandere av klimakampen og målene som er satt i Paris-avtalen. Tvert imot viste de til at tidligere konsekvensutredninger har tatt hensyn til miljøet, og at de har ført til utvinning når det har vært vurdert som trygt nok og at de har ført til at det ikke ble utvinning i andre tilfeller. Nå håper de at Arbeiderpartiet på sitt landsmøtet ikke skal gi mer etter enn det som det er åpnet for i det foreslåtte kompromisset om konsekvensutredning av LoVeSe.

– Klimaendringene årsak til unormal varme i mars

Den globale temperaturen i mars var den høyeste som noen gang er målt i et år uten værfenomenet El Niño. Årsaken er klimaendringene, fastslår forsker. Forrige måned ble bare slått av mars 2016 – da været over store deler av kloden var preget av en kraftig El Niño. Fenomenet fører blant annet til varmere vær mange steder i verden. Mens El Niño er en naturlig svingning i værforholdene på jorda, er de langsiktige klimaendringene med svært høy sannsynlighet menneskeskapte. – Vi kommer til å fortsette å oppleve varmerekorder resten av vår levetid, sier klimaforsker Andrew Dessler ved universitetet A & M i Texas. 1 grad over normalen Det er vanlig at temperaturene synker noe i etterkant av en El Niño. Men i mars i år var den globale gjennomsnittstemperaturen over 1 grad høyere enn snittet for 1900-tallet, ifølge den amerikanske forskningsetaten NOAA. Forskerne har aldri tidligere registrert at denne grensen er blitt brutt uten at temperaturene har vært løftet av en El Niño. – Årsaken er utelukkende klimaendringer, sier Ahira Sanchez-Lugo fra NOAA. Samtidig som temperaturene er unormalt høye, er utbredelsen av sjøisen i Arktis og Antarktis rekordlav. Trump vil kutte forskning Også januar og februar var svært varme måneder. Og både i 2016 og 2015 ble det satt nye globale temperaturrekorder. – Hvis El Niño hadde vært den viktigste årsaken til rekordvarmen, hadde de tre første månedene i år garantert ikke vært like varme, sier forsker Zeke Hausfather fra universitetet i Berkeley. Regjeringen til president Donald Trump har foreslått store kutt i klimaforskningen som utføres av NOAA og romfartsorganisasjonen NASA. Trump ønsker også å fjerne svært mange av USAs tiltak for å bekjempe klimaendringene. I løpet av en drøy måned er det ventet at presidenten vil avgjøre om han vil trekke USA fra den globale klimaavtalen som ble vedtatt i Paris. (©NTB)

Nå settes programmet for Høydekonferansen 2017

Den 26. oktober samles representanter fra bygg, anlegg- og eiendom olje- og gass energi- og telekom Klikk her for å se konferansens nettside. Målsetting  Målsettingen er å sette fokus på sikkerhet ved arbeid i høyden. Konferansen samler aktører fra alle bransjer for å skape en god arena for erfaringsoverføring og læring. Du kan foreslå foredrag I perioden frem til 5. mai skal programkomitéen innhente forslag om relevante foredrag og foredragsholdere. Programkomitéen består av følgende selskap og personer: Arbeidstilsynet, Tore Sørhaug, Tilsynsleder A/S Norske Shell, Arild Lund, SE Manager for Project and Technology Petroleumstilsynet, Sigmund Andreassen, Principal engineer Logistics & Emergency Preparedness Statnett, Karianne Burhol, Project Manager, Site Management SOFT, Tore Rønstad, Fagleder AAK, Safety Hans Kristian Næss, Fagansvarlig tilkomstteknikk enerWE, Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør Send ditt forslag til arrangement (alfakrøll) enerWE.no. Allerede mange påmeldte Klikk her for å se foreløpig deltakerliste. — Høydekonferansen er et arrangement i regi av enerWE AS. Det opplyses om at enerWE AS har inntekter fra Høydekonferansen. Høydekonferansen er et initiativ fra AAK Safety.