Kategoriarkiv: Enerwekat

SV skjerper klimakrav, men dropper krav om at oljefondet skal stanse fossile investeringer

En enstemmig redaksjonskomité ber landsmøtet i SV utvide kravlista foran eventuelle regjeringsforhandlinger etter valget. Nå er det snakk om fem klare krav. Innstillingen vil etter alt å dømme få støtte fra et klart flertall når landsmøtet senere i dag går til votering. Nytt punkt på lista blir kravet om at en ny regjering «straks må sette i gang arbeidet for et atomvåpenforbud». – Nedrustningen har stanset og de ni atomvåpenstatene utvikler nye atomvåpen. Norge må derfor innta en pådriverrolle i FN-forhandlingene om et atomvåpenforbud, som også er i overensstemmelse med ikkespredningsavtalen, heter det i SVs femte hovedkrav. Rakettforsvar Opprinnelig ønsket flere fylkeslag i SV også å la hovedkravet omfatte et klart nei til et eventuelt norsk bidrag i NATOs rakettforsvar, men dette punktet er ikke med i innstillingen. – Da ville vi hatt seks krav på lista. Det er viktig at en slik liste inneholder klare prioriteringer og ikke omfatter alt vi er opptatt av, sier nestleder Snorre Valen til NTB. Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt ville lørdag ikke svare på hva hun mente om at SV kunne komme til å kreve et tydelig nei til NATOs missilforsvar fra en rødgrønn regjeringskonstellasjon, spørsmålet i det hele tatt er blitt vurdert av dagens regjering. – Krav i regjeringsforhandlinger framsetter vi ikke gjennom pressen og ikke nå, men etter at vi har vunnet valget, sa Ap-representanten. Utslippskutt Endringer på kravlista ble det også på punktet om klima. Fortsatt sier SV nei til oljeutvinning utenfor Lofoten og i andre såkalte sårbare områder i nord. Men punktet om at oljefondets investeringer i fossil energi er borte fra landsstyrets opprinnelige innstilling. I stedet skjerper SV kravene til norske utslippsmål, bare dager etter at Sp, Ap, Høyre og Frp overfor NTB har uttrykt at det under visse betingelser er greit at norske utslipp øker. Nå tar SV til orde for et forpliktende nasjonalt klimabudsjett som skal vise hvordan norske klimagassutslippene kan kuttes med minst 3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i neste stortingsperiode. Lavere ambisjoner Naturvernforbundets tidligere leder Lars Haltbrekken har jobbet hardt for et vedtak om norske utslippsmål under SV-landsmøtet, men hans forslag gikk i utgangspunktet lenger enn det som nå blir kompromisset. Haltbrekken ønsket at det hvert år i kommende stortingsperiode skulle kuttes mellom 1,9 og 2,4 millioner tonn CO2 – altså inntil 9,6 millioner tonn totalt. På spørsmål om kravet om å trekke fossile investeringer ut av oljefondet nå er skrinlagt, svarer Valen benektende. – Tvert imot tror vi at vi vil få gjennomslag for dette i den ordinære stortingsbehandlingen. Derfor valgte vi heller å prioritere kravet om norske utslippskutt, sier han. Barnetrygd og lærere Et fjerde krav fra SV er innføringen av en nasjonal lærernorm på skolenivå, som sier at det maks skal være 15 elever per lærer fra 1.–4. trinn og maks 20 per lærer fra 5.–10. trinn. Krav om profittfri drift av private tilbud innen barnehager, barnevern og asylmottak er et femte punkt. Kravet er mer vidtrekkende enn et rent utbytteforbud, men vil ifølge SV-ledelsen ikke gjøre det umulig å drive private barnehager. – Nei, det er muligheten til å hente ut profitt av penger som kommer fra skatt eller foreldrebetaling vi vil gjøre noe med. Avkastning på egne investeringer er greit, sier SV-leder Audun Lysbakken. (©NTB)

Beijing stenger det siste kullkraftverket

Myndighetene i Beijing har stengt det siste store kullkraftverket og satser nå på gass i håp om at det skal gjøre lufta i den kinesiske hovedstaden levelig. Huangneng-kraftverket ble stengt ned i helga, og Beijing med sine over 20 millioner innbyggere blir dermed den første kinesiske storbyen som tar farvel med kullkraft. Kinas statsminister Li Keqiang lovet tidligere i år «å gjøre himmelen vår blå igjen», noe den sjelden eller aldri er over Beijing og andre kinesiske byer. Myndighetene vedtok alt i 2013 en femårsplan for å fase ut bruken av kullkraft i Beijing, og Huangneng-kraftverket er det siste av fire store kullkraftverk som erstattes av gasskraftverk. Overgangen til gasskraft har hittil ikke gitt de store forbedringene i luftkvaliteten i den kinesiske hovedstaden, der smogalarmen gikk senest lørdag. Målinger i forrige uke viste at lufta i Beijing inneholdt over ti ganger så mye skadelige partikler som det Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt som grense for hva som er helseskadelig. Selv om utfasingen av kullkraft tilsynelatende ikke løser Beijings forurensningsproblem, fastholder statsminister Li Keqiang at det er riktig politikk å ta farvel med kullkraft. – Vi kan kanskje ikke kontrollere været, men vi kan endre oppførsel og måten vi tenker utvikling på. Blå himmel bør ikke lenger være luksus, og det skal det heller ikke være, sier han. (©NTB)

Mulig flertall i Ap for Lofoten-kompromiss

Ap-leder Jonas Gahr Støre har støtte fra åtte av elleve fylkespartier til kompromissforslaget om konsekvensutredning av oljevirksomhet i deler av Lofoten. Arbeiderpartiets programkomité sa i januar ja til å konsekvensutrede oljevirksomhet i et lite havområde sør for Lofoten, men de vil verne det meste av Lofoten, Vesterålen og Senja. Blant de elleve fylkeslagene som har drøftet dette kompromissforslaget er det foreløpig bare tre som har sagt nei. Åtte fylkeslag har sagt ja. De tre som har sagt nei, er Akershus, Buskerud og Sogn og Fjordane. De sju som har sagt ja til kompromissforslaget fra Ap-ledelsen om en konsekvensutredning av deler av Lofoten, er Nordland, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland, Vestfold, Telemark, Hedmark og Oppland. Sør-Trøndelag og Troms overlater avgjørelsen til delegatene fra fylkene. Tre fylker, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Hordaland skal behandle kompromissforlaget denne helgen, får NTB opplyst. Før kompromissforslaget i januar sa Oslo, Østfold og Finnmark nei til konsekvensutredning, men her kan det bli omkamper på fylkesårsmøtene senere i vår. Ap-leder Jonas Gahr Støre kommenterer spørsmålet om det vil være et nederlag om Ap-landsmøtet skulle si nei i slutten av april, slik: – Det flertallsvedtak som kommer på landsmøtet, det lever vi godt med, sier Støre til Adresseavisen. (©NTB)

Mindre penger til Statoil-sjefene

Som følge av lavere oljepriser gjennom 2016, fikk konsernledelsen i Statoil lavere samlede utbetalinger enn året før. Det merket også konsernsjef Eldar Sætre. Statoil-sjefen fikk utbetalt i underkant av 11,5 millioner kroner, omregnet fra amerikanske dollar etter dagens kurs, i løpet av 2016. Det er 2,7 millioner kroner mindre enn året før, går det fram av selskapets årsrapport, skriver Stavanger Aftenblad. Pressekontakt Bård Glad Pedersen sier Statoil blant annet har halvert muligheten for variabel lønn som følge av lave oljepriser gjennom året. – Det gjelder både generell bonus for alle ansatte og bonus for konsernledelsen, sier han til avisen. Han har ikke oversikt over hvor mye selskapet har spart på å halvere bonusmulighetene, men nedgangen for konsernledelsen alene var på omtrent 15 millioner kroner. Fortsatt er det global strategidirektør John Knight som er best betalt, selv om også han gikk ned fra omtrent 16,8 til 15,3 millioner kroner i 2016. I samme årsrapport går det imidlertid fram at Knight avslutter sitt arbeidsforhold med selskapet, med virkning fra 1. januar 2019. I forbindelse med dette får han ikke lenger variabel lønn, men får isteden høyere fastlønn med seg ut døren i selskapet. Selskapet hadde for øvrig omtrent 1.000 færre ansatte ved utgangen av 2016 sammenlignet med året før. 18.000 av de totalt 20.539 fast ansatte i selskapet er ansatt i Norge. (©NTB)

Slutter som strategidirektør i Statoil

Basert på en gjensidig forståelse vil John Knight, en av Statoils høyest lønnede, avslutte sitt arbeidsforhold i selskapet med virkning fra 1. januar 2019. Det går fram av selskapets årsrapport for 2016. Ifølge Dagens Næringsliv får Knight med seg en lønnsøkning, som summerer seg til en totalpakke på 33 millioner kroner, på vei ut døren. Knight var allerede blant selskapets best betalte. I 2015 hadde han 8,7 millioner kroner i fastlønn og 16,9 millioner i skattbar inntekt. Han tjente dermed mer enn konsernsjef Eldar Sætre. Statoil begrunner lønnsøkningen i at de ønsker å «Sikre klarhet og forutberegnelighet knyttet til kompensasjoner og kostnader for Knights gjenstående ansettelsesperiode». Ifølge selskapet avviker dette ikke med statens retningslinjer for variabel lønn. Den Cambridge-utdannede juristen har vært ansvarlig for Statoils globale strategiarbeid siden 2011, og lanserte seg selv som en mulig etterfølger for tidligere Statoil-sjef Helge Lund fire år senere. (©NTB)

IEA: Stabile klimautslipp for tredje år på rad

CO2-utslippene fra verdens energisektor lå i fjor flatt for tredje år på rad, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Tidligere pleide CO2-utslippene å vokse i takt med verdensøkonomien, men slik er det ikke lenger. De siste årene har utslippene vært stabile selv om økonomien har vokst. – Dette er absolutt en grunn til optimisme, selv om det er for tidlig å si sikkert om de globale utslippene har nådd toppen, sier IEA-sjef Fatih Birol. Nedgang i Kina og USA IEAs beregninger, som ble presentert fredag, tyder på at CO2-utslippene lå stabilt på 32,1 milliarder tonn i fjor. Utslippene falt både i Kina og USA, verdens to største utslippsnasjoner. Viktige årsaker i begge landene er satsing på naturgass og fornybar energi, i stedet for kullkraft. I USA var utslippene de laveste siden 1992, til tross for stor økonomisk vekst siden den gang. Landets nye president Donald Trump vil nå satse mer på olje og kull, men det er foreløpig usikkerhet hvilke konsekvenser dette vil få. Stabilt i Europa Utslippene i Europa lå flatt, mens de økte i mange andre deler av verden. Men dette ble altså oppveid av nedgangen i Kina og USA. Også andre ekspertgrupper og forskere har fastslått at CO2-utslippene har ligget flatt eller bare så vidt steget de siste årene. Forskningsprosjektet Global Carbon Project anslo i november at utslippene fra fossile brensler og industri i 2016 ville bli på 0,2 prosent. Utviklingen viser at økonomisk vekst er mulig også uten økende CO2-utslipp. (©NTB)

– Vi trenger olje og gass i mange tiår fremover

Olje- og energiminister Terje Søviknes var tilstede på årskonferansen Veivalg som Norsk olje og gass arrangerte torsdag denne uken. Her var det full enighet om oljebransjens viktighet og alle som var tilstede visste godt hvor viktig bransjen er for Norge og velferdsstaten. Fullt så opplyst og forståelsesfulle er ikke alle utenfor bransjen, og enerWE brukte anledningen til å spørre olje- og energiministeren om oljebransjen er i ferd med å tape samfunnsdebatten? – Neida, det er det ikke. Det har vært en tøff periode der vi har fått to hendelser samtidig: Oljeprisfallet som gjør at folk kanskje ikke lenger tenker at Norge og velferdssamfunnet er så avhengig av olje og gass lenger, og så har du hatt Paris-avtalen og klimafokuset. Det gjør nok at veldig mange unge tenker at dette eventyret er slutt, men sånn er det ikke. Vi skal holde på med olje og gass i mange tiår fremover, sier Søviknes til enerWE. Han tror ikke at folk flest forstår hvor mye oljebransjen bidrar med, og hvor avgjørende bransjen er for finansieringen av velferdsstaten. – Nei, dessverre er det nok ikke sånt man sitter og diskuterer rundt middagsbordet hver dag, men jeg registrerer at det er en gryende oppmerksomhet rundt det at en sjettedel av statsfinansene har sin opprinnelse i olje og gass, sier Søkviknes. Olje- og energiministeren fremhever spesielt de unge som en utfordrende, men også viktig gruppe, å nå frem til. – Jeg tror vi må erkjenne at vi må kommunisere bedre, spesielt mot de yngre generasjonene. Vi må lære oss å kommunisere mer direkte med de unge på deres plattformer og deres premisser for å fortelle de om de store utfordringene med å skaffe verden nok energi. Nå tror nok mange at det bare er sol og vind kommer til å være i fokus fremover. Sol og vind er viktig og det er flott at de vokser, men de vokser fra et utrolig lavt nivå. Vi trenger olje og gass i mange tiår fremover, sier Søviknes til enerWE. På spørsmål fra enerWE om selskapene i bransjen er aktive nok forteller ministeren at det er noe han tar opp hver gang han møter bedriftene i bransjen. – I hvert eneste møte ber jeg instendig om at de tar del i samfunnsdebatten, sier Søviknes. Avslutningsvis trekker han frem det han pleier å si om oljebransjen: – Det er fortsatt lov å være stolt av å jobbe i oljen, og vi trenger de flinke hendene og de kloke hodene inn i fortsettelsen av dette eventyret, sier Søviknes.

– Vi trenger olje og gass i mange tiår fremover

Olje- og energiminister Terje Søviknes var tilstede på årskonferansen Veivalg som Norsk olje og gass arrangerte torsdag denne uken. Her var det full enighet om oljebransjens viktighet og alle som var tilstede visste godt hvor viktig bransjen er for Norge og velferdsstaten. Fullt så opplyst og forståelsesfulle er ikke alle utenfor bransjen, og enerWE brukte anledningen til å spørre olje- og energiministeren om oljebransjen er i ferd med å tape samfunnsdebatten? – Neida, det er det ikke. Det har vært en tøff periode der vi har fått to hendelser samtidig: Oljeprisfallet som gjør at folk kanskje ikke lenger tenker at Norge og velferdssamfunnet er så avhengig av olje og gass lenger, og så har du hatt Paris-avtalen og klimafokuset. Det gjør nok at veldig mange unge tenker at dette eventyret er slutt, men sånn er det ikke. Vi skal holde på med olje og gass i mange tiår fremover, sier Søviknes til enerWE. Han tror ikke at folk flest forstår hvor mye oljebransjen bidrar med, og hvor avgjørende bransjen er for finansieringen av velferdsstaten. – Nei, dessverre er det nok ikke sånt man sitter og diskuterer rundt middagsbordet hver dag, men jeg registrerer at det er en gryende oppmerksomhet rundt det at en sjettedel av statsfinansene har sin opprinnelse i olje og gass, sier Søkviknes. Olje- og energiministeren fremhever spesielt de unge som en utfordrende, men også viktig gruppe, å nå frem til. – Jeg tror vi må erkjenne at vi må kommunisere bedre, spesielt mot de yngre generasjonene. Vi må lære oss å kommunisere mer direkte med de unge på deres plattformer og deres premisser for å fortelle de om de store utfordringene med å skaffe verden nok energi. Nå tror nok mange at det bare er sol og vind kommer til å være i fokus fremover. Sol og vind er viktig og det er flott at de vokser, men de vokser fra et utrolig lavt nivå. Vi trenger olje og gass i mange tiår fremover, sier Søviknes til enerWE. På spørsmål fra enerWE om selskapene i bransjen er aktive nok forteller ministeren at det er noe han tar opp hver gang han møter bedriftene i bransjen. – I hvert eneste møte ber jeg instendig om at de tar del i samfunnsdebatten, sier Søviknes. Avslutningsvis trekker han frem det han pleier å si om oljebransjen: – Det er fortsatt lov å være stolt av å jobbe i oljen, og vi trenger de flinke hendene og de kloke hodene inn i fortsettelsen av dette eventyret, sier Søviknes.

SV sier nei til Lofoten-kompromiss

Det finnes ikke noe kompromiss i spørsmålet om oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, fastslår SV-leder Audun Lysbakken. – Vi har allerede funnet mye mer kull, olje og gass enn det klimaet tåler. I den situasjonen gir det ingen mening å leite etter mer i de aller mest sårbare områdene våre. Av samme grunn må vi avlyse tanken om å bevege oss stadig lenger nord og øst i jakt på mer olje, sa Lysbakken i landsmøtetalen. Et klart nei til oljeutvinning i sårbare områder samt et krav om stans i oljefondets investeringer i fossil energi ventes å bli ett av hovedkravene som SV stiller for å inngå i regjeringssamarbeid etter valget. (©NTB)