Kategoriarkiv: Enerwekat

AOF Norge satser på fagskole og et løft for fagopplæring

Denne uken åpnet AOF sitt nye studiesenter midt i Oslo sentrum. Kurslokalet var fullsatt med spente gjester. Klikk her for å se bilder fra åpningen av det nye studiesenteret. To sterke kvinner bak rattet Marthe Dirdal, administrativ leder for fagskolen og Gro Svennebye, leder for fagavdelingen i AOF åpnet med å fortelle om byggeprosessen fra idé til ferdigstilling. – Det har vært mange utfordringer underveis, men disse har vi løst fortløpende, forteller Svennebye. Vi har kanskje stilt litt mange krav til både arkitekt og gårdeier, men jeg håper de fortsatt er glade i oss, sier hun spøkefullt. Både arkitekt og gårdeier ble klappet frem foran forsamlingen, og de fikk begge en blomst hver og en god klem. Dirdal fortsetter med å takke de som har vært med å skape det nye studiesenteret. – Først og fremst vil vi takke alle de dyktige håndverkerne som har jobbet her, forteller Dirdal. De har stått på for å skape kurslokaler som vi er veldig stolte av. Svennebye skyter inn at de forøvrig har en sofa til overs. – Ja, den var en centimeter for lang, sier hun lettere oppgitt med et smil på lur. Men med unntak av dette så gikk det meste etter planen. Bygger stolthet for yrkesfag Tor Arne Solbakken, styreleder i AOF og 1. Nestleder i LO fikk deretter ordet. Han roste Dirdal og Svennebye for god prosjektledelse. – Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve dette, sier han til forsamlingen. Han fortsetter med å poengere hvor viktig det er å bygge stolthet. – Vi satser tungt på yrkesfaglig utdanning. For oss er det viktig å kunne tilby deltakerne våre hele løp hos AOF, fra basiskompetanse eller enklere kurs til fagbrev og fagskole. AOF er opptatt av å heve status for yrkesfag og høyere yrkesfaglig utdanning. Det kan vi gjøre gjennom å tilby gode forelesere, nye og moderne lokaler og godt kursinnhold. Et prestisjeprosjekt for AOF Studiesenteret blir også viktig for HMS-virksomheten til AOF. – Jeg synes det er helt fantastisk på mange områder, sier Torgrim Kokaas i AOF Arbeidsliv. Nå kan vi løfte HMS-opplæringen til et nytt nivå. Det er viktig at det er moderne og gode lokaler. Det gir godt arbeidsmiljø både for kursdeltakere og forelesere. For oss har dette vært et prestisjeprosjekt. Midt i Oslo sentrum Tove Johansen, daglig leder i AOF Norge avslutter med å fremheve lokasjonen til kurssenteret. – AOFs studiesenter skal være lett tilgjengelig og er derfor etablert sentralt med kort avstand til alle kollektive trafikknutepunkter, sier hun. I tillegg etablert i samme bygg som AOF Norges hovedkontor, noe som innebærer kort vei til fagavdelingen. Senteret har plass til 3 parallelle klasser, er universelt utformet med tanke på at enhver skal kunne benytte senteret uavhengig av eventuelle funksjonsutfordringer.

Kværner Stord sikret milliardkontrakt med Statoil

Kværner har fått kontrakten med å oppgradere Njord A-plattformen. Avtalen har en verdi på rundt 5 milliarder kroner og vil utgjøre rundt 3.000 årsverk. – Dette er en av de viktigste kontraktene i markedet dette året. Vi er stolte av den tilliten Statoil viser oss ved å gi Kværner oppdraget med å oppgradere Njord A for nye tiår med produksjon, sier Kværners konsernsjef Jan Arve Haugan i en børsmelding. Milliardkontrakten blir undertegnet på Kværners anlegg på Stord fredag. Den er en totalkontrakt for oppgradering av Njord A-plattformen, og innebærer full oppgradering av skrog og plattformdekk. Prosjekt som skal sette Njord A i stand til å kunne produsere olje og gass i flere tiår fremover. Plattformen skulle vært tatt ut av drift etter å ha vært operativ siden 1997, men etter at det ble gjort nye funn på Njord-feltet i Norskehavet, har Statoil bestemt seg for å fortsette å bruke plattformen til utvinning av olje og gass. Den oppgraderte plattformen skal stå klar i 2020. – Arbeidet som nå skal gjøres er viktig for at plattformen kan gjenoppta sikker og effektiv drift fra feltet og være et senter for fremtidige tilknytninger av nye felt», sier direktør for prosjektutvikling i Statoil, Torger Rød. Oppdraget vil utgjøre rundt 3.000 årsverk, hovedsakelig i Kværner og Aker Solutions. Den såkalt «norske verdiskapningen» i prosjektet ventes å ligge på over 95 prosent. – Med unntak av noe innkjøp, så ligger dette an til å bli et så godt som helnorsk prosjekt, som gir stor aktivitet i Hordaland og andre steder på Vestlandet som har vært rammet av oljekrisen de siste årene, sier Haugan. (©NTB)

– Oljebransjen er grunnmuren i norsk økonomi

– Jeg heter Erna, og jeg lever av oljepengene, sa statsministeren med et smil da hun begynte sitt innlegg på årskonferansen til Norsk olje og gass torsdag denne uken. Da hadde vi nettopp fått se en video med forskjellige oljearbeidere som forklarte hva de jobbet med for å hente ut olje og gass. Etter foredraget fikk enerWE et videointervju med statsministeren. Vi benyttet anledningen til å spørre om hvor viktig oljebransjen er for Norges fremtid. – Den er veldig viktig, og i mange mange tiår fremover kommer oljebransjen til å være den viktigste og største bransjen i Norge. Men gradvis kommer veksten vår til å måtte hentes andre steder fra. For det er ikke potensiale for at den skal vokse like mye som den har gjort de siste årene, men den vil være den største næringen i mange år til, sier Solberg til enerWE. På spørsmål fra enerWE om regjeringen har gjort nok for å forklare resten av Norge hvor viktig oljebransjen faktisk er for velferdssamfunnet vårt, viser statsministeren til at de er tre partier som alltid har skjønt dette. – Min opplevelse er at Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet alltid har vist at dette har vært grunnmuren i norsk økonomi, og at vi har hentet inntektene derfra, sier Solberg til enerWE, sier Solberg til enerWE. Hun nevner ikke navn, men påpeker at det er politiske partier som jobber aktivt for å redusere oljeaktiviteten. – Så er det noen som mener at vi skal politisk aktivt bidra til at tempoet går raskere ned i oljeøkonomien. Det tror jeg er farlig for norsk økonomi, sier Solberg til enerWE. Den største politiske uenigheten om oljebransjen er spørsmålet om konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Her står partene steilt imot hverandre. Det har også blitt hevdet at den usikre oljeprisen gjør det vanskelig å vurdere om utbyggingen vil bli lønnsom hvis oljeetterspørselen går ned som følge av overgang til fornybare energikilder. enerWE spør derfor om regjeringen føler seg trygge på at dette blir en lønnsom investering dersom det åpnes for olje- og gassutvinning. – Vår jobb er ikke å vurdere lønnsomheten, det er selskapene som skal vurdere det. Det vi skal gjøre er å tilgjengeliggjøre mulighetene fremover, sier Solberg til enerWE.

– Det er viktig for vår velferd at vi har et høyt og stabilt lete- og aktivitetsnivå slik at vi sikrer inntekter fra olje og gass

– Dersom vi ser bort fra miljø og klimahensyn, tror du velferdsstaten vil få det bedre eller dårligere dersom vi ikke åpner opp for mer oljeboring i nord? – Det er viktig for vår velferd at vi har et høyt og stabilt lete- og aktivitetsnivå slik at vi sikrer inntekter fra olje og gass. Men det gjelder aktiviteter i hele det norske området. Så må selskaper vurdere om de går i gang med aktivitet der det er åpnet, og så må vi åpne for områdene på en forsvarlig måte. – Hvor mener du det er riktig å kutte dersom det blir mindre penger å rutte med for Norge? – Det som kommer til å skje da er at det ikke blir mulig å gå videre med nye satsninger. Det er ikke mulig å bedre kvaliteten, bygge ut velferden, gjøre store løft for våre eldre og bedre skoler for våre barn. Det er viktigere enn akkurat kuttbildet. Men vi kommer til å merke fort om vi ikke har velferdsressurser til å kunne følge med når vi blir flere eldre og løfte kvaliteten i skolen så setter det samfunnet vårt tilbake. – Er du bekymret for den høyrepopulistiske bevegelsen i Europa? Dersom Norge får mindre å rutte med så mener forskere at man vil tendere mot høyre. – Jeg er bekymret bekymret for at vi har et parti fra den bevegelsen i regjeringen i Norge som sitter med finansministeren og som sitter med hånden på rattet. Vi har en finansminister som sier at det ikke er et politisk mål å bekjempe forskjeller. Vi har det på norsk manér. Det er forskjellig fra en del Europeiske land i sitt uttrykk, men det kommer fra den familien. Norge har allerede dette problemet, og det ønsker vi å bytte ut ved dette valget. – Hva er din største bekymring når det gjelder klima og miljø? – Det er at vi ikke får kull raskt nok ut av energilikningen og det fornybare opp. Vi må se for oss utover dette århundret at vi må få nullutslippsamfunn i land etter land, og da må kull ned og fornybart opp. – Men gass er bedre enn kull? – Ja, gass er bedre enn kull. Gass kan være en overgang på vei til det fornybare. Men det viktige er å få utslippene ned. Derfor er fangst og lagring av CO2 også viktig i forhold til også gass, men særlig kull.

Solberg: Aps interne Lofoten-kompromiss er en tabbe

Statsminister Erna Solberg mener Arbeiderpartiet vil slite i forhandlinger med andre partier om utredning av olje utenfor Lofoten. Ved at Ap-ledelsen ønsker å åpne for konsekvensutredning i deler av havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, har partiet gitt fra seg viktige forhandlingskort, sier Solberg til Dagens Næringsliv. – Den løsningen landsmøtet deres kan lande på, er det som kunne vært et kompromiss, sier hun og viser til eventuelle forhandlinger med SV og Sp etter valget. Hun tror det vil være vanskelig for Ap å få gjennomslag for sitt syn overfor to partier som er imot all konsekvensutredning utenfor Lofoten og Vesterålen. – Det er vanskelig å bevege seg når du allerede har kompromisset før du startet forhandlingene. Ap-leder Jonas Gahr Støre takker for rådet, men mener Solberg har lite lære bort på området. – Vi har innstilt på en løsning vi mener er god og som har mulighet til å bli gjennomført. Erna har jo fasit fra egen erfaring, hun har forhandlet og lagt alt til side. Ingenting har skjedd i disse områdene, og nå satser hun på den samme strategien. (©NTB)

Pirater friga kapret oljetanker utenfor Somalia

Piratene som kapret en oljetanker utenfor kysten av Somalia denne uka, har frigitt skipet og mannskapet, ifølge en somalisk tjenestemann. De åtte sjøfolkene som har vært holdt som gisler, var alle fra Sri Lanka. – Puntlands maritime politistyrke satte skipet fri. De ga piratene et tilbud de ikke kunne motstå, sier John Steed, en tidligere britisk offiser som nå jobber for organisasjonen Oceans Beyond Piracy, og som i årevis har forhandlet med pirater for å få frigitt gisler. Oljetankeren Aris 13 ble kapret mandag idet den var på vei fra Djibouti til Mogadishu. Det er første gang siden 2012 at et handelsskip er blitt kapret av somaliske pirater. Skipet hadde ikke væpnede vakter og seilte både nærmere den somaliske kysten og langsommere enn hva som anbefales for å unngå kapringer, ifølge Steed. – Sinte på ulovlig fiske Landsbyledere i Alula i den delvis autonome staten Puntland opplyser at piratene ikke hadde noen klare krav, de skal bare ha vært sinte på grunn av ulovlig fiske. Skipet ble frigitt etter en kraftig skuddveksling mellom kystvakten i Puntland og væpnede menn ombord i en båt som antas å ha vært på vei til det kaprede skipet med mat og andre forsyninger. Ifølge Steed ble et ukjent antall personer såret i skuddvekslingen. Skipet, som seiler under komorisk flagg, hadde torsdag kurs for havnen i Bossaso. Avsluttet oppdrag NATO avsluttet sitt antipiratoppdrag i desember, til tross for at FN i oktober advarte om at situasjonen er skjør og at somaliske pirater både har vilje og evne til å gjenoppta sin virksomhet. Angrepet kom overraskende på shippingmiljøet siden mange pirater i Somalia har lagt den kriminelle virksomheten sin på hylla og i stedet valgt fiskeryrket etter det internasjonale fremstøtet for å få bukt med sjørøveriet. (©NTB)

– Omstillingen er ikke over

Det er lysning og utsikter til ny vekst i norsk økonomi, men statsminister Erna Solberg (H) understreker at omstillingen av næringslivet på ingen måte er over. – Omstillingen har så vidt begynt, sa statsministeren i sin tale under årskonferansen til bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass torsdag. Hun gjentok budskapet om at oljesektorens innflytelse på norsk økonomi er mindre enn den var, og at veksten framover må hentes i andre næringer. Fortsatt lønnsomt – Investeringene har falt, men nivået er fortsatt høyt og på linje med årene 2010 og 2011. Det er fremdeles sånn at ingen lovlige næringer kan konkurrere med olje- og gassnæringen når det gjelder lønnsomhet, sa statsministeren. Solberg kom rett fra en annen konferanse, nemlig regjeringens budsjettkonferanse på Hurdal, som ble avsluttet torsdag. – Det er få steder hvor inntektene til staten settes mer pris på enn i en budsjettkonferanse i en regjering, sa statsministeren. Utfordringer Solberg slo fast at hun er optimist med tanke på oljenæringen, trass i fallende investeringer og lavere aktivitet. – Det er flere store utbygginger på trappene, og vi leverer stadig mer gass til Europa, sa hun. Statsministeren mener regjeringen har gjort mye for å stimulere til aktivitet i næringen, for eksempel ved å levere nye letearealer og øke støtten til petroleumsforskning. Til gjengjeld forventer hun at en «framoverlent oljebransje blir litt grønnere». Hun slo også fast at det er en del av næringens samfunnskontrakt å ta kravene til sikkerhet på alvor. – Det skal være trygt å gå på jobben på norsk sokkel, sa hun. (©NTB)

Miljøorganisasjoner mener Arktis-resolusjon er en advarsel til Norge

Greenpeace og Naturvernforbundet mener EU-parlamentets oppfordring til forbud mot oljeboring i isfylte farvann i Arktis må få konsekvenser for Norge. Miljøbevegelsen led nederlag da EU-parlamentets resolusjon om Arktis kom opp til avstemning i Strasbourg torsdag. Flertallet stemte ned kravet om totalforbud mot oljeboring i Arktis som miljøvernere hadde håpt på, men valgte å beholde et krav om forbud mot oljeboring i isfylte farvann. Greenpeace ser vedtaket som en kraftig advarsel mot det organisasjonen kaller en «aggressiv» norsk oljepolitikk. – EU-vedtaket er en viktig seier for å beskytte de sårbare områdene i Arktis mot oljesøl, og selvsagt også for å begrense klimafiendtlig oljeboring, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Han mener vedtaket bør tvinge fram en ny diskusjon om hvor langt nord iskanten egentlig går. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg kaller vedtaket en «heftig kalddusj for oljeglade norske politikere». – Det er absurd at samtidig som de europeiske kollegaene til statsminister Erna Solberg går mot oljevirksomhet i Arktis, foreslår denne regjeringen å tildele 93 nye områder til oljeindustrien, nettopp i Arktis, sier hun. De 93 blokkene i Barentshavet er utlyst i 24. konsesjonsrunde. Det er i tillegg utlyst ni blokker i Norskehavet. (©NTB)

Europaministeren jubler over seier i EU-parlamentet

EU-parlamentet dropper kravet om totalforbud mot oljeboring i Arktis, men setter en grense ved iskanten. Det lever Norge godt med, sier Frank Bakke-Jensen (H). – Vi er veldig fornøyd med at de to bort de to punktene som fremmet et forbud mot oljeutvinning i Arktis, sier europaminister Frank Bakke-Jensen til NTB. De to oppfordringene til forbud lå i paragraf 13 og paragraf 41 i en kontroversiell resolusjon om Arktis som kom opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet torsdag ettermiddag. Begge ble fjernet. – Disse punktene baserte seg på et bilde av den norske delen av Arktis som ikke stemmer. Det er en daglig jobb for oss å informere om hvordan vår del av Arktis egentlig er. Her er det åpent hav, og her utnytter vi ressursene bærekraftig, både når det gjelder fiskeri og energi, sier Bakke-Jensen. EU-parlamentet valgte derimot å beholde paragraf 14 i resolusjonen. Der oppfordres det til forbud mot oljeboring nord for iskanten. Men det er en formulering som er i samsvar med norsk politikk, mener Bakke-Jensen. – Paragraf 14 er i henhold til det norske synet. Så den lever vi godt med, sier han. (©NTB)

– Vi glemmer av og til at muligheten til vårt velferdsnivå skyldes inntektene fra olje- og gassvirksomheten

– Det norske samfunnet er bygget opp ved at vi har brukt naturressurser til å skape et av verdens beste velferdssamfunn, forteller Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass. Schjøtt-Pedersen sier til enerWE at vi nå står ved et viktig veivalg. – Nå står vi overfor et grunnleggende veivalg om Norge skal bruke de mulighetene som naturen har gitt oss til fortsatt å gi et fantastisk velferdsnivå til befolkningen, eller om vi skal velge å la ressursene ligge og akseptere et lavere velferdsnivå. Det er et grunnleggende veivalg for det norske samfunnet. Ikke alle er enige med Schjøtt-Pedersen. – Mange høyt utdannede mennesker mener vi skal stenge ned olja så fort som mulig. Hvor har kommunikasjonen sviktet? – Jeg tror mange tar for gitt at vi har de store inntektene vi har. Vi glemmer av og til at muligheten til vårt velferdsnivå skyldes inntektene fra olje- og gassvirksomheten. Schjøtt-Pedersen understreker at industrien må innrette seg slik at utslippene reduseres. – Vi må sørge for at vi når klimamålene fra Paris. Dette er fullt mulig samtidig som vi driver med olje- og gassvirksomhet. Det er tvert imot en forutsetning for at verden skal få den energien som verden er avhengig av. Vi står ved et veivalg. Er du bekymret for at det norske folk og politikere velger feil? – Det er et stort flertall i Norge som mener vi skal bruke mulighetene som olje- og gassvirksomheten gir. Jonas Gahr Støre har nettopp vært på talerstolen og bekreftet at Arbeiderpartiet i likhet med Høyre og Fremskrittspartiet er en garantist for videreføring av olje- og gasspolitikken. Det er et viktig signal at de dominerende partiene så tydelig utrykker at dette er grunnleggende for Norge og at de vil bidra til stabilitet i norsk olje- og gasspolitikk. Videointervju med Jonas Gahr Støre vil snart publiseres. Følg med på Facebook.com/THEenerWE.