Hun er en av foredragsholderne som dukker opp på scenen når ILO-dagen finner sted 26. april. Hun forteller en historie som nesten ødelagte hennes liv fordi hun varslet til arbeidsgiver om kritikkverdige forhold.
I ettertid har hun tatt opp kampen for å få bedre varslingsrutiner på plass, men mener at det vil råde store mørketall så lenge bedrifter kan operere med hemmelige sluttavtaler som medfører at både varsler og varselet blir skubbet ut bakdøren og tiet ihjel.
Hør hennes argumenter i videoreportasjen over.
På AOFs grunnopplæring, fagskole for HMS og arbeidsmiljøskolen er varsling en del av pensum.
Ifølge Fagansvarlig HMS Torgrim Kokaas. – Det å vite hva som er varsling, hva som ikke er varsling og hvilke plikter har jeg, hvilket medvirkningsansvar har jeg som arbeidstaker til å si ifra når ting ikke er som det skal og noe skurrer, forklarer Kokaas. – Det er jo en plikt som vi alle har, og som er nedfelt i blant annet arbeidsmiljøloven.
Grunder og investor Chul Christian Aamodt har gjennomført AOFs nettbaserte og obligatoriske kurs ”HMS for ledere” og forteller litt om hvordan han opplevde kurset og hva det har lært ham.
Mer informasjon og påmelding til kurset finner du på aof.eyebeep.com
Fenomenet arbeidslivskriminalitet forbindes ofte med svart arbeid og sosial dumping. En fellesnevner er at useriøse aktører undergraver norske samfunnsstrukturer og virker konkurransevridende. Men hvordan gjøres det?
Torgny Hasås nylanserte bok, «Det mørke arbeidslivet» tar pulsen på de dystre sidene av norsk arbeidsliv. Boken gir ansikter og navn til begrepene menneskehandel, arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping, og forfatteren har ikke spart på detaljene. Nå har boken blitt pensumlitteratur ved AOFs Fagskole for HMS.
Arbeidskriminalitet på pensumlisten
Torgrim Kokaas er fagansvarlig for helse, miljø og sikkerhet (HMS) hos AOF Norge og skryter av det nye tilskuddet på fagskolens pensumliste.
– «Det mørke arbeidslivet» er helt perfekt som pensum ved fagskolen. Både forlag, forfattere og redaktør har jobbet veldig godt med å gjøre boken faglig sterk, lettlest og presis. Det fins flere gode bøker om norsk arbeidslivskriminalitet, men denne favner på en unik måte den reelle bredden av bransjer hvor kriminelle aktører har fått fotfeste, og gir en inngående beskrivelse av hvordan kriminaliteten utøves. Vi mener derfor boken fungerer utmerket til å gi studentene et solid bilde av den sørgelige situasjonen i norsk arbeidsliv.
Fiktiv fakturering og følge til nærmeste minibank på lønningsdagen
Boken «Det mørske arbeidslivet» gir innblikk i et norsk arbeidsliv med menneskehandel, svindel og kynisk utnyttelse av sårbare mennesker. Ofte fratas utenlandske arbeidstagere pass og identifikasjon ved ankomst til Norge, og tvinges deretter til å jobbe for luselønn. Kokaas mener den velkjente Lime-saken er et klassisk eksempel på dette.
-Lime-saken gir et godt bilde av metodene som benyttes av de kriminelle. Her fikk utnyttede arbeidstagere som kjent betalt i form av utgått mat fra butikkene, mens aktørene tok fra dem pass og tok opp store lån i deres navn. En annen velkjent metode er at man ansetter utenlandske arbeidstagere og betaler dem en akseptabel lønn på papiret, men fotfølger dem til minibanken på lønningsdagen og tvinger dem til å betale tilbake størsteparten.
Ifølge Kokaas er fiktiv fakturering gjennom falske selskaper også et kjent problem som boken beskriver godt.
-Ja, dette er en svært vanlig metode for å hvitvaske svart kapital, og praktiseres ved at underentrepenører fakturerer en hovedentrepenør for oppdrag utført med svart arbeidskraft. Samtidig har underentrepenøren opprettet egne underselskaper som fakturerer underentrepenør for utførelsen av de samme oppdragene. På lønningsdagen tilbakebetaler underselskapene pengene til underentrepenøren, som nå kan putte fradragsoverskuddet i egen lomme. Fiktiv fakturering er ofte grunnen til at useriøse aktører vinner anbudsrunder, da de kan prise seg inn mye lavere enn sine seriøse konkurrenter. Denne praksisen representerer derfor en alvorlig trussel mot de etablerte rammene i norsk arbeidsliv.
Rapport: De kriminelle i arbeidslivet oppgraderer metodene
Nasjonalt tverretatlig analyse- og etterretningssenter (NTAES) publiserte i juli rapporten «Arbeidslivskriminalitet i Norge – situasjonsbeskrivelse 2017» hvor de nyeste truslene og trendene innen norsk arbeidslivskriminalitet avdekkes.
Rapporten beskriver en kritisk situasjon hvor organisert kriminalitet har spredt seg fra byggebransjen over til en rekke tjenesteytende bransjer som renhold, bilpleie, servering og transport. De kriminelle aktørene viser ifølge rapporten tegn til å bli smartere med registreringsarbeidet, og derfor flinkere til å framstå som seriøse bedrifter med profesjonelle nettsider og alt på stell. De svarte pengene sluses ofte ut gjennom fiktiv fakturering og fiktive enkeltmannsforetak med utenlandske eiere. Dersom myndighetene blir for pågående, slås ofte det gjeldende firmaet konkurs, mens et splitter nytt firma umiddelbart dukker opp og overtar virksomheten til det gamle.
Frykter at mafiatendensene vil øke på kort tid
Kokaas forteller at arbeidslivskriminaliteten som gjengis i boken «Det mørke arbeidslivet» og bekreftes av den ferske rapporten fra NTAES er et sentralt tema ved AOFs Fagskole for HMS, som med sitt toårige deltidsstudie utdanner HMS-rådgivere fra alle hjørner av Norge.
-Arbeidslivskriminalitet er et tema i Fagskolen for HMS som har blitt svært aktuelt, og de fleste studentene får et reelt sjokk når de oppdager hva som egentlig foregår. Fenomenet sprer seg raskt, og man kan man nå se tendenser til mafialignende virksomhet i de bransjene hvor arbeidslivskriminaliteten har fått et solid forfeste.
-Hvorfor sprer kriminaliteten seg fra bransje til bransje?
-Mange av de useriøse aktørene opererer på flere arenaer, og hopper raskt videre til neste bransje om de møter på problemer eller motstand. I bygg og anleggsbransjen har mange av de store aktørene nå arrangert en innkjøpsordning som heter SmartBank hvor tilbydere må vise at de har alt på stell før de inviteres inn i en anbudskonkurranse. Det samme har oljesektoren gjort med sin forhåndskvalifiseringstjeneste Achilles. Disse tiltakene er satt på plass for å komme svartarbeidet til livs, men konsekvensen er nå at vi ser kriminaliteten spre seg til bransjer som renhold, barnevern, varehandel, resturantbransje og helsesektor, hvor risikoen for å bli tatt per i dag er svært lav for smarte kjeltringer.
-Hvordan vil Norge se ut om ti år – om denne utviklingen får fortsette?
-Jeg er både optimist og pessimist, men etterlyser generelt sett et større engasjement fra de politiske partiene. Hvis de kriminelle aktørene får fortsette uten motstand i fem til ti år til, så vil store deler av det norske arbeidslivet være overtatt av mafiavirksomhet. Dette vil ramme LO, NHO, fagbevegelsene og ikke minst de seriøse arbeidsgiverne. Det fins likevel tid til å bekjempe problematikken, dersom man velger riktige og effektive mottiltak.
-I takt med at mer informasjon kommer ut, kan man gjøre mer med problemet. Det er lyset i tunnelen. Derfor er «Det mørke arbeidslivet» et steg i riktig retning. Jeg anbefaler at alle som har en fot innenfor HMS-feltet setter seg ned i godstolen og leser denne boken fra perm til perm, avslutter Kokaas.
Vil du lære mer om de mørke sidene ved det norske arbeidsliv?
Les AOFs topp tre bøker om norsk arbeidslivskriminalitet:
«Det mørke arbeidslivet» av Torgny Hasaas.
«Svartmaling» av Einar Haakaas,
«Hvem skal bygge landet?» av Jonas Bals
Les mer om AOFs Fagskole for HMS
Vi nærmer oss ferietid og atter er det viktig at sjefen vet hvilke regler og lover som gjelder. Chul Christian Aamodt er administrerende direktør i enerWE AS og tar AOFs kurs ”HMS for ledere”.
Underveis blogger han litt om sin opplevelse av kurset: Hvilke betraktninger gjør han seg, hvordan får han presset kurset inn i en ellers stresset hverdag? Hva kan man forvente av en arbeidstaker og ikke minst, hva kan arbeidstakeren forvente av ham som leder.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Hittil synes han at kursformen fungerer bra, han slipper å være fysisk borte fra kontoret en hel kursdag og spillefilmvarianten skaper både action og litt trøkk.
Sjekk ut denne tredje videobloggen til Chul og bestill kurset her.
Følg oss på Facebook
Nå gjelder det å ha orden på opplæring og sikkerhetsvurdering av arbeid i høyden, sier fagansvarlig for HMS området i AOF Norge Torgrim Kokaas.
Ellers risikerer du at det svir i form av pålegg, stenging og/eller på pungen.
Arbeidstilsynets inspektører gjennomfører i ukene 22 og 23 en besøksrunde i form av tilsyn på byggeplasser over hele landet og de vil ha et spesielt fokus på å kontrollere at arbeid i høyden foregår på en lovlig og sikker måte.
Virksomhetene som bryter regelverket kan regne med strenge reaksjoner, og gebyr for brudd på sikkerhetsbestemmelser om arbeid i høyden vil normalt være minst 50 000 kroner med en øvre grense på 1,4 millioner kroner.
Skadepotensialet er sentralt når Arbeidstilsynet vurderer størrelsen på gebyret, tidligere reaksjoner for lignende forhold er skjerpende.
Pålegg om f.eks. opplæring, utarbeidelse av rutiner og eventuell stenging av arbeidsplassen er også tiltak arbeidstilsynets inspektører kan benytte.
Manglende eller mangelfull opplæring er en av hovedgrunnene til fallskader som er en av de hyppigste årsakene til ulykker, skader og død i arbeidslivet sier Kokaas.
Et skjerpet regelverk fra 01.01.2016 og større fokus har hatt effekt, men fortsatt er det store mangler når det gjelder kompetanse og gode rutiner på arbeid i høyden.
I 2016 kontrollerte Arbeidstilsynet nesten 3 500 virksomheter i bygge- og anleggsbransjen og over 500 fikk arbeidet stanset på grunn av overhengende fare for arbeidstakernes liv og helse.
De aller fleste på grunn av farlig arbeid i høyden.
Noen tips før du får besøk:
Sørg for dokumentert opplæring av enhver som skal arbeide i høyden (tak, stillas, lift mm)
Still krav til dokumentert kvalitet fra kursleverandørene
Sørg for gode og dokumenterte sikkerhetsrutiner
Sørg for dokumentasjon på at «vi gjør som vi sier»
———————————————
Fakta om overtredelsesgebyr:
Arbeidstilsynet gir overtredelsesgebyr ved kritikkverdige forhold og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven og forskrifter.
Gebyrene varierer i størrelse etter blant annet alvorlighetsgrad, virksomhetens økonomi og om det er gjentatte brudd. Gebyrene har en øvre grense på 15 G (ca 1 400 000 kroner).
———————————————
Mange ulykker og skader skjer i forbindelse med bruk av arbeidsutstyr som kan innebære en risiko. Derfor krever regelverket at det skal gis opplæring før brukeren igangsetter arbeidet med slikt utstyr.
Det man ønsker seg er dyktige og motiverte arbeidstakere, som ofte er et resultat av investeringer i ryddige arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Man skal trives, ha en meningsfull arbeidsdag og komme like hel og frisk hjem fra jobben som når man reiste til arbeidet.
Derfor handler det om å unngå skader, ulykker, mistrivsel, samt unødig fravær. Og i stedet skape arbeidsplasser med trivsel og samhold hvor man kan dyrke faglig og personlig utvikling, høy produksjon og god lønnsomhet.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Det er lettere å forebygge enn å reparere
En vei til målet er å investere smart i sine ansatte. Det er alltid lettere å forebygge enn å reparere, og det mest virkningsfulle forebyggende tiltaket er opplæring. – Arbeidstilsynets tall og register over alvorlige skader i arbeidslivet viser at manglende eller mangelfull sikkerhetsopplæring er årsak til mange dødsfall, ulykker og skader, sier fagansvarlig for HMS, Torgrim Kokaas i AOF Norge. – Jeg kan ikke understreke sterkt nok hvor viktig denne opplæring er.
HMS Fagansvarlig, Torgrim Kokaas i AOF Norge
Sertifisert sikkerhetsopplæring kreves av enhver som skal kunne føre truck-, maskin og/eller kraner, og kan bare tas hos en sertifisert opplæringsbedrift.
AOF Norge, som er veldig opptatt av kvalitet på sine kurs- og opplæringstilbud, er sertifisert opplæringsbedrift og har tatt dette på grundig alvor. De har satt sammen fellesmodul 1.1, en obligatorisk og grunnleggende opplæring for en hver som ønsker å bli godkjent truck-, maskin og/eller kranfører, som må gjennomføres før man kan starte på resten av opplæringen.
Opplæringsplanen som ligger til grunn skal brukes av alle sertifiserte opplæringsvirksomheter og beskriver et minimum av de kunnskaper og ferdigheter som kreves for bruk av arbeidsutstyr i hht. regelverket.
Siden de hyppigste døds- og ulykkesårsakene er fall, klemskader og støt/treff av gjenstand, er fokus i opplæringen på praktisk risikovurdering, bruk av personlig verneutstyr og sikker bruk av arbeidsutstyr sentralt. Man deler inn opplæringen i dokumentert opplæring for farlig utstyr som eksempelvis bruk av personløfter, kjedesag og spikerpistol, samt sertifisert sikkerhetsopplæring for særlig farlig utstyr.
Tilrettelagt for lett læring
I denne unike kursvarianten går man derfor ut over minimumskravene og kombinerer det beste fra spillefilm og e-læring. I kurset følger man Henrik og de andre i firmaet gjennom arbeidsdager med mange utfordringer og erfarer at kunnskap og kompetanse er viktig for en sikker, god og trivelig arbeidsplass.
Kurset forteller historier på en spennende og engasjerende måte, samtidig som man får testet sine kunnskaper underveis og avslutter med en prøve. Lisensen varer i et år så man står fritt til å ta det fram og bruke det til oppfriskning.
Kurs for polakker?
Kurset tar også for seg tematikken hvor en svært høy prosent utenlandske arbeidstakere dør eller skades i norsk arbeidsliv. Kurset er slik tilpasset utenlandske førere som trenger «restopplæring» knyttet til norske forhold og tilbys med norsk og engelsk tekst. – Vi er fleksible og har også tekstet kurset på andre språk ved behov, legger Kokaas til.
AOF Norge har en svært lang historie som voksenpedagogisk opplæringsaktør, i tillegg til mange tiår med HMS faglig kompetanse og erfaring. Med det som utgangspunkt oppfordrer Kokaas alle bedriftsledere: – Tenk kvalitet når du velger opplæring!
Følg oss på Facebook
Denne uken åpnet AOF sitt nye studiesenter midt i Oslo sentrum. Kurslokalet var fullsatt med spente gjester.
Klikk her for å se bilder fra åpningen av det nye studiesenteret.
To sterke kvinner bak rattet
Marthe Dirdal, administrativ leder for fagskolen og Gro Svennebye, leder for fagavdelingen i AOF åpnet med å fortelle om byggeprosessen fra idé til ferdigstilling.
– Det har vært mange utfordringer underveis, men disse har vi løst fortløpende, forteller Svennebye. Vi har kanskje stilt litt mange krav til både arkitekt og gårdeier, men jeg håper de fortsatt er glade i oss, sier hun spøkefullt.
Både arkitekt og gårdeier ble klappet frem foran forsamlingen, og de fikk begge en blomst hver og en god klem.
Dirdal fortsetter med å takke de som har vært med å skape det nye studiesenteret.
– Først og fremst vil vi takke alle de dyktige håndverkerne som har jobbet her, forteller Dirdal. De har stått på for å skape kurslokaler som vi er veldig stolte av.
Svennebye skyter inn at de forøvrig har en sofa til overs.
– Ja, den var en centimeter for lang, sier hun lettere oppgitt med et smil på lur. Men med unntak av dette så gikk det meste etter planen.
Bygger stolthet for yrkesfag
Tor Arne Solbakken, styreleder i AOF og 1. Nestleder i LO fikk deretter ordet. Han roste Dirdal og Svennebye for god prosjektledelse.
– Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve dette, sier han til forsamlingen.
Han fortsetter med å poengere hvor viktig det er å bygge stolthet.
– Vi satser tungt på yrkesfaglig utdanning. For oss er det viktig å kunne tilby deltakerne våre hele løp hos AOF, fra basiskompetanse eller enklere kurs til fagbrev og fagskole. AOF er opptatt av å heve status for yrkesfag og høyere yrkesfaglig utdanning. Det kan vi gjøre gjennom å tilby gode forelesere, nye og moderne lokaler og godt kursinnhold.
Et prestisjeprosjekt for AOF
Studiesenteret blir også viktig for HMS-virksomheten til AOF.
– Jeg synes det er helt fantastisk på mange områder, sier Torgrim Kokaas i AOF Arbeidsliv. Nå kan vi løfte HMS-opplæringen til et nytt nivå. Det er viktig at det er moderne og gode lokaler. Det gir godt arbeidsmiljø både for kursdeltakere og forelesere. For oss har dette vært et prestisjeprosjekt.
Midt i Oslo sentrum
Tove Johansen, daglig leder i AOF Norge avslutter med å fremheve lokasjonen til kurssenteret.
– AOFs studiesenter skal være lett tilgjengelig og er derfor etablert sentralt med kort avstand til alle kollektive trafikknutepunkter, sier hun. I tillegg etablert i samme bygg som AOF Norges hovedkontor, noe som innebærer kort vei til fagavdelingen.
Senteret har plass til 3 parallelle klasser, er universelt utformet med tanke på at enhver skal kunne benytte senteret uavhengig av eventuelle funksjonsutfordringer.
I en travel hverdag kan det fort bli litt mye på medarbeiderne i bedriften, og gjerne spesielt lederne. Hva gir egentlig arbeidstidsreglementet rom for og hvordan håndterer vi slike situasjoner?
Daglig leder og eier av enerWE Chul Christian Aamodt setter seg inn dette i en av modulene i AOFs nettbaserte kurs ”HMS for ledere”. Sjekk ut Chuls siste videoblogg: ”Er vi fritatt arbeidstidsreglementet når det er litt hektisk?”
I løpet av februar måned foretas valg av verneombud i mange bedrifter rundt om i landet. Da gjelder det å velge riktig person for jobben. I følge arbeidsmiljøloven er verneombudets rolle å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet. Denne personen skal nødvendigvis hjelpe til i vanskelig situasjoner mellom medarbeidere og ledelse og varsle om brudd på arbeidsmiljøloven finner sted.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Man forstår viktigheten av god og riktig opplæring av verneombudet. AOFs Kompetanserådgiver i Østfold, Jan Henning Knutsen, understreker derfor at det er essensielt at man har folk med god og bred bakgrunn for å gi verneombudet den kompetansen de trenger, både for at bedriften og de ansatte skal ha nytte av HMS-opplæringen. Kursene skal sette fokus på hva som er verneombudets ansvar, oppgaver og plikter, kontra arbeidsgivers ansvar, oppgaver og plikter.
Obligatorisk i følge arbeidsmiljøloven
I følge arbeidsmiljøloven er opplæringen obligatorisk for verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg. I bedrifter hvor det er spesielle risikoforhold, kan også andre pålegges å ta denne opplæringen og i følge foreskriftene skal det skje så fort som mulig.
Kompetanserådgiver Jan Henning Knutsen
– AOF har 40 års erfaring innen dette området og med de krav vi stiller til våre veilederne, både i forhold til praktisk og teoretisk bakgrunn for å gjennomføre disse kursene, har vi et veldig godt grunnlag, legger Knutsen til.
Følg oss på Facebook
I en travel hverdag er det fort gjort å prioritere ned kurset ”HMS for ledere”, fordi ting som haster mer dukker stadig opp.
Daglig leder og medeier i enerWE Chul Christian Aamodt har befunnet seg i den situasjonen så altfor lenge. Men kurset er lovpålagt så nå går han nye veier for å forplikte seg. Sjekk ut Chuls nye videoblogg: ”Hvor finner man motivasjonen til å gjennomføre dette?”
