Kategoriarkiv: Enerwekat

EU-parlamentet stemte ned krav om totalforbud mot oljeboring i Arktis

EU-parlamentet sa nei til kravet om framtidig totalforbud mot utvinning av olje og gass i Arktis. Dermed vant Norge fram med sin intense lobbykampanje. Det var en thriller av en avstemning som fant sted i EU-parlamentet i Strasbourg torsdag ettermiddag. Ingen våget spå utfallet på forhånd, og det ble meldt om betydelige splittelser innad i partigruppene. Men til slutt ble det seier for Norge, som har kjempet i lettere panikk de siste ukene for å få strøket de mest kontroversielle formuleringene. Det var en resolusjon om Arktis som kom opp til avstemning. To steder i teksten ble det oppfordret til et framtidig forbud mot oljeboring i Arktis. Begge de to formuleringene ble nedstemt. EU-parlamentet valgte likevel å beholde et krav om forbud mot oljeboring nord for iskanten. Også denne formuleringen har irritert norske aktører, selv om den er i samsvar med gjeldende norsk politikk. EU-parlamentets resolusjon er ikke bindende, men som en politisk meningsytring å regne. (©NTB)

ESA-ja til norsk støtte til CO2-rensing

EFTAs overvåkingsorgan ESA har godkjent norsk statsstøtte til forstudiene for demonstrasjon av fullskala fangst og lagring av CO2. Avgjørelsen ble kjent torsdag. – Norge har gått i bresjen for utviklingen av såkalt CCS-teknologi, og ESA er glad for å kunne godkjenne gjennomarbeidede planer med klare miljømål, sier ESA-president Sven Erik Svedman. CCS-teknologien kan få ned CO2-utslippene ved at kraftprodusenter og industrianlegg settes i stand til å fange CO2-utslippene fra drift og produksjon slik at utslippene kan lagres under bakken. Den norske regjeringen la fram sin CCS-strategi i 2014. Målet er å få realisert minst ett demonstrasjonsprosjekt i full skala innen 2020. Det er satt av inntil 360 millioner kroner til arbeidet i 2017. Etter at fullskalaanlegget på Mongstad ble skrinlagt, har det vært uklart hvordan Norge skal møte målet om å få et slikt anlegg i drift. Tre mulige prosjekter er under utredning – Norcem i Brevik, Yara i Porsgrunn og Klemetsrud i Oslo. (©NTB)

– Jeg tror det er stor oppslutning om å bruke oljepengene selv om det ikke er fullt så stor oppslutning om å finne de

På Norsk olje og gass’ årskonferanse Veivalg var administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen klar og tydlig på at Norge er og alltid har vært en nasjon som baserer seg på utnyttelse av våre naturressurser. – Kan vi fortsatt være et ressurssterkt land hvis vi ikke bruker våre ressurser, spurte Schjøtt-Pedersen retorisk. Han tok en liten gjennomgang av hvordan Norge har utnyttet alt fra fiske, og tømmer, til bergverk, vannkraft og olje. – Det er naturressursene som har gitt livsgrunnlag for de enkelte stedene, og det er naturressursene som har gitt grunnlaget for Norge, Vannkraften brakte oss ut av fattigdom, mens oljen brakte oss inn i rikdom, sier Schjøtt-Pedersen. Han mener oljen kan ses på som nok et kapittel i historien om et land som er rik på naturressurser, og som er vant til å ta ressursene i bruk, sier Schjøtt-Pedersen. – Til nå har oljen gitt oss 13.000 milliarder kroner. Det er det som har gjort Norge mulig, sier Schjøtt-Pedersen. Han mener at Norge må bruke erfaringen og kunnskapen til også å utforske andre muligheter som byr seg, men at vi ikke må glemme de mulighetene vi faktisk har. – Vi skal hele tiden lete etter nye muligheter, men naturressursene gir oss et fortrinn. Vi har noe som andre ikke har. Vi har noe verdifullt som andre ikke har. Halvparten av olje- og gassressursene ligger igjen der ute, sier Schjøtt-Pedersen. Schjøtt-Pedersen trakk frem at det alltid har vært motstand mot å utnytte de norske naturressursene, og ramser opp motstand mot utbygging av vannkraftverk, motstand mot bergverksutvinning, motstand mot havbruk og ikke minst motstand mot oljen. – Jeg tror det er stor oppslutning om å bruke oljepengene selv om det ikke er fullt så stor oppslutning om å finne de, sier Schjøtt-Pedersen. Han trekker frem at Norge kunne valgt å ikke bruke ressursene, men at det ville gitt et formidabelt tap av inntekter som landet har brukt til å finansiere velferden. – Vi har valgt annerledes. Vi grep mulighetene, svarte på motstanden med nye løsninger som gjorde oss bedre , sier Schjøtt-Pedersen. Nå håper og tror han at politikerne nok en gang velger å utnytte naturressursene, og at det satses videre på olje og gass. – Vi kan igjen velge å bruke mulighetene, eller vi kan velge å ikke gjøre det. Det er et grunnleggende valg for Norge. Skal vi la mye av ressursene ligge igjen og akseptere at velferdsnivået blir lavere enn hva vi ellers kunne få?

Dette betyr olje og gass for Norge

Hver sysselsatte i olje- og gassindustrien skaper verdier for over sju millioner kroner – årlig. Det er ett av funnene i rapporten «Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser». Der har Oslo Economics blant annet konkludert med at petroleumsnæringen bidro med 14,4 prosent av landets totale verdiskaping, og at 233 milliarder kroner av statens inntekter kom fra olje og gass i 2016. – Nesten hele samfunnsdebatten dreier seg om hvordan vi skal dele godene og i veldig liten grad om hvordan vi skal skape verdiene. I den grad det gjøres, er det mye snakk om hva vi skal finne på av nye ting. Det er viktig, men har vi glemt hva Norge er? Norge er blitt et av verdens rikeste land fordi vi har noen unike naturressurser og bestemt oss for å gjøre bruk av dem, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass. I 2016 var rundt 52.000 nordmenn (to prosent) direkte sysselsatt i olje- og gassnæringen, om lag 250.000 (ni prosent) indirekte sysselsatt, ifølge rapporten fra Oslo Economics. Samtidig er olje og gass Norges desidert viktigste kilde til eksportinntekter. Olje- og gassnæringen har vært så lønnsom at Norge har kunnet bygge opp verdens største statlige investeringsfond, med 7.600 milliarder kroner på bok, 1,4 millioner kroner for hver nordmann. Dette har gitt grunnlag for velferden i landet. – Vi kan velge å gjøre bruk av naturressursene, og med det sikre den norske befolkningen høyt velstandsnivå. Eller vi kan velge å ikke gjøre det. Men da velger vi oss et lavere velstandsnivå, sier Schjøtt-Pedersen. Les rapporten: «Historisk verdiskaping fra Norges naturressurser»

Olje og gass doblet handelsoverskuddet

Handelsoverskuddet endte på 23,5 milliarder kroner i februar, noe som er mer enn en dobling siden februar i fjor. SSB skriver at oppgangen i all hovedsak er drevet av økt pris på olje og gass. – Eksporten av råolje utgjorde 18,6 milliarder kroner i februar, noe som er 51,9 prosent mer enn tilsvarende periode i fjor. Verdiøkningen skyldes oljeprisen, som stort sett har hatt en oppadgående trend siden en bunnotering i januar 2016. Oljeprisen gikk noe ned fra januar i år, men har de siste tolv månedene økt med 57,7 prosent, fra 284 til 447 kroner fatet. I samme periode gikk eksportvolumet tilbake 3,6 prosent, og utførselen i februar var på 41,6 millioner fat, skriver SSB. I februar var gasseksporten større enn oljeeksporten. – Betydelig oppgang var det også i eksportverdien for naturgass som endte på 19,1 milliarder kroner i februar – opp 21,8 prosent fra februar i fjor. Veksten skyldes utviklingen i prisen på naturgass i gassform som har økt med 28,9 prosent de siste tolv månedene. Antallet eksporterte standard kubikkmeter var 9,6 milliarder, som innebærer en nedgang på 3,6 prosent fra februar i fjor, skriver SSB. Totalt eksporterte Norge varer for 71,2 milliarder kroner i februar. Av det utgjorde fastlandseksporten 31,9 milliarder, noe som er en nedgang på 1,2 prosent.

SV vil bruke Oslo som modell for utslippskutt

Hvis resten av Norges kommuner følger Oslos eksempel med et klimabudsjett, kan utslippene halveres inn 2030, mener SV. Byrådet i hovedstaden innførte i år et klimabudsjett, som ikke bare sier hvor mye om skal kuttes, men også tallfester effekten og kostnaden ved de ulike tiltakene. I tillegg defineres det hvem som har ansvar for hva, skriver Dagsavisen. Mellom 2013 og 2015 ble klimautslippene i Oslo redusert med 15 prosent, og byrådet venter ytterligere reduksjon. – Nå må vi sørge for å spre bruken av klimabudsjetter, i første omgang til andre byer, og så til alle landets kommuner. Vi må også lage et nasjonalt klimabudsjett etter modell fra Oslo, sier avtroppende partisekretær Kari Elisabeth Kaski i SV. Til helgen samles partiet til landsmøte. Hun tror det er helt nødvendig å konkretisere effekten av klimakuttene og hvordan de skal skje, for å oppnå de høyst påkrevde reduksjonene i utslippene. Trondheim er allerede i ferd med å få på plass et klimabudsjett, og både Moss og Voss går med lignende planer. (©NTB)

Flertall på Stortinget åpner for større klimautslipp

Ap mener Høyre har rett i at det kan være greit å la Norges nasjonale klimautslipp stige. Et stort flertall på Stortinget åpner for større utslipp. Et drøyt år etter klimatoppmøtet i Paris bekrefter de største norske partiene at de kan godta mer utslippsvekst – tross det overordnede målet om å få verdens utslipp ned. – At utslippene kan gå noe opp i Norge, er en del av det europeiske systemet vi har valgt å slutte oss til, sier Aps miljøpolitiske talsperson Terje Lien Aasland. Han er i hovedtrekk enig med Høyres miljøpolitiske talsperson Tina Bru, som i et intervju med NTB åpnet for økende nasjonale utslipp. Bru satte som betingelse at utslippene må fortsette å falle i det som kalles ikke-kvotepliktig sektor i Norge, og i kvotepliktig sektor i Europa. Aasland mener det er lite aktuelt å se for seg at Brus betingelser ikke oppfylles. – Jeg tror EU klarer å gjennomføre dette, sier han til NTB. Handler klimakvoter Også Senterpartiets Marit Arnstad slutter seg til Høyres posisjon. Innføres det nye, særnorske utslippskrav for industrien, frykter hun at industri og utslipp flyttes til andre land. Øyvind Korsberg fra Fremskrittspartiet mener det er akseptabelt at Norges nasjonale utslipp går opp så lenge vi er del av et velfungerende internasjonalt kvotesystem. Bakgrunnen for partienes posisjon er Norges deltakelse i EUs system for handel med utslippskvoter. Det er først og fremst dette systemet som regulerer utslippene fra kvotepliktig sektor – som omfatter industri og oljenæring. I tillegg prøver regjeringen å få på plass en ny klimaavtale med EU med et felles utslippsmål for kvotepliktig sektor. Avtalen vil ikke gi oss noe eget, nasjonalt mål for denne sektoren. Norges utslippsmål i Parisavtalen er et 40 prosents kutt innen 2030. Men dette skal skje sammen med EU, og i teorien kan vi nærme oss målet uten å kutte de samlede norske innenlandske utslippene. – Ingen kursendring Selv om de fire partiene åpner for utslippsøkning, er de opptatt å få på plass tiltak som gjør at utslippene begrenses. Alle understreker viktigheten av utslippskutt innen transport, landbruk og resten av ikke-kvotepliktig sektor. Ingen av partiene mener de har skiftet standpunkt i dette spørsmålet. Muligheten for økende nasjonale utslipp er en konsekvens av Norges klima-samarbeid med EU, framholder de. Prinsippet bak den europeiske kvotehandelen er at utslipp som stiger ett sted, skal kompenseres av utslippskutt andre steder. En viktig begrunnelse for systemet er å unngå at industriselskaper flytter fra land med strenge utslippskrav, til andre europeiske land med mindre strenge regler. Håper på utslippsfall Selv om den nye EU-avtalen gir rom for større samlede norske utslipp, har Stortinget tidligere satt som mål at utslippene skal kraftig ned. Klimaforlikene fra 2008 og 2012 fastsatte mål om store nasjonale utslippskutt innen 2020. Fremskrittspartiet var det eneste partiet på Stortinget som ikke var med på forlikene. Selv om de største partiene på Stortinget mener det kan være greit at utslippene stiger videre, er ingen av dem klare for å offisielt avlyse 2020-målet. – 2020-målet står ved lag, bekrefter Aasland. Korsberg fra Frp lar seg ikke overraske over at Ap, Høyre og Senterpartiet – som altså åpner for nye utslippsøkninger – fastholder målet om et stort utslippsfall. – I politikken er det ingenting som forundrer meg, sier han. Mens Norges samlede klimautslipp har steget siden 1990, har de sunket i ikke-kvotepliktig sektor de siste årene. Også Kristelig Folkeparti har tidligere understreket betydningen av å skape nye arbeidsplasser i Norge – selv om det medfører økte klimautslipp. (©NTB) Fakta om EUs kvotesystem: EUs system for handel med kvoter for klimautslipp, ETS, dekker alle de 28 medlemslandene i EU samt EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein. I Norge er rundt 50 prosent av klimautslippene omfattet av kvotesystemet, som dekker industri, olje, kraftproduksjon og luftfart. Bedrifter i kvotepliktig sektor må kjøpe kvoter for å få slippe ut klimagasser. Finanskrisen i kombinasjon med import av klimakvoter fra utviklingsland har bidratt til at et stort overskudd av kvoter har bygd seg opp i EU. Dette har igjen ført til lav kvotepris. Utslipp fra veitransport, landbruk, bygg og avfallshåndtering er ikke omfattet av kvotesystemet. Næringene som ikke inngår i systemet, kalles ikke-kvotepliktig sektor.

Elbil-vekst gir mindre behov for biodrivstoff

Beregninger viser at Norge trenger 400 millioner liter biodrivstoff i 2030. For ett år siden var anslaget fire ganger så høyt, men så eksploderte elbilsalget. Ved månedsskiftet var det 105.000 registrerte elbiler i Norge. For bare tre år siden trodde myndighetene vi måtte vente til 2030 før det var så mange elbiler på veiene, skriver Aftenposten og Schibsteds regionaviser. I fjor mente transportetatene at behovet for biodrivstoff ville være 1,7 milliarder liter i 2030, mens klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) sier nye beregninger nå viser et behov på 400 millioner liter. Det er betydelig mindre enn det målet politikerne i budsjettforliket i fjor vedtok for 2020. Det foreligger store investeringsplaner for produksjon av biodrivstoff i Norge, men elbilenes inntog gjør altså at behovet ser ut til å være mindre om tretten år enn om tre år. – Jeg tror det er realistisk at vi ikke selger fossilbiler etter 2025. Allerede i januar og februar ser vi at nesten halvparten av nybilsalget er el og hybrid. Det tyder på at vi kommer til å se en utvikling vi kanskje ikke er forberedt på, sier Helgesen. Han synes de nye beregningene fra Miljødirektoratet er «veldig interessante», men sier det også er en risiko for at de kan bremse opptrappingsplanen for biodrivstoff. (©NTB)

Miljøorganisasjoner advarer mot kostnadskutt i oljebransjen

Petroleumstilsynet frykter kutt i oljebransjen går utover sikkerheten. Greenpeace og Bellona er bekymret for utviklingen. Tilsynet fastslo i en rapport at en nesteneksplosjon på Mongstad i 2016 skyldtes mangelfullt vedlikehold som følge av kostnadskutt. Greenpeace sier til NRK at kuttene i bransjen gjør at de er bekymret for at det kan skje en stor ulykke på norsk sokkel, med tilsvarende konsekvenser for mennesker og miljø. – Det har vært mange ulykker og nestenulykker i oljebransjen de siste årene. Petoro understreker selv at trenden må snus for å opprettholde tilliten til industrien, men samtidig skryter de av kostnadskutt mens de borer rekordmange brønner. Det henger ikke på greip, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Petoro, som er statens eierselskap for sokkelen, la fram sin årsrapport. Heller ikke Frederic Hauge i Bellona er imponert over Petoro. At selskapet oppfordrer til videre kutt, samtidig som Petroleumstilsynet advarer mot konsekvensene, er for ham et tegn på at Petoro-ledelsen bør skiftes ut. – De forstår ikke hva som skjer i bransjen, sier Bellona-lederen. (©NTB)

Har vi råd til å la være å bruke landets naturressurser?

Har vi råd til å la være å bruke landets naturressurser? Det er tema for Norsk olje og gass’ årskonferanse Veivalg som arrangeres i dag. – Naturressurser har skapt det Norge vi kjenner i dag og har vært avgjørende for å gi livsgrunnlag for Norge de siste tusen år. Nå står vi foran veivalg som vil være førende for hvilket Norge vi vil ha i fremtiden, sier administrerende direktør i Norsk olje og gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Norsk olje og gass’ årskonferanse Veivalg arrangeres i dag 16. mars på Gamle Museum i Oslo. Tema for årskonferansen er naturressurser. Årskonferansen kan følges direkte på denne siden fra klokken 11.00. – Vi må stille oss spørsmålet om vi fortsatt kan være et ressurssterkt land uten å bruke våre viktigste ressurser? Halvparten av Norges olje- og gassressurser er fortsatt ikke er utvunnet. Vi velger selv om vil gripe muligheten og bruke ressursene. Valget vi tar vil påvirke hvilket velferdsnivå vi kan ha, sier Schjøtt-Pedersen. Til årskonferansen kommer statsminister Erna Solberg, partileder Jonas Gahr Støre, tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem, tidligere konsernsjef i Ericsson Hans Vestberg, professor i økonomisk historie Ola Grytten, administrerende direktør i Spekter Anne-Kari Bratten, m.fl. Konferansen ledes av Anne Grosvold.