– Nå må vi kjøre på litt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og lyser ut rekordmange leteblokker i Barentshavet. Basert på nominasjoner fra 22 selskaper foreslår Olje- og energidepartementet å utlyse hele 93 blokker i Barentshavet og ytterligere ni blokker i Norskehavet i den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Gir fingeren til fremtidige generasjoner Dette blir en skikkelig Barentshavrunde. Det mener Ingrid Skjoldvær, leder av Natur og Ungdom er å gi langfinger til fremtidige generasjoner. – Hvorfor er du så imot dette? – Av samme grunn som miljøbevegelsen har vært imot tidligere tildelinger i Barentshavet så mener vi dette er en skandale for det norske klimaregnskapet, sier hun til enerWE.no. Dette vil føre til store utslipp. Hun forteller at hun er redd for at miljøfaglige hensyn ikke vil bli tatt med i beslutningene. – Du har tidligere uttalt at forslaget er en svær langfinger til fremtidige generasjoner. Er det ikke også en langfinger til dagens og fremtidige generasjoner ikke å lete etter olje og gass når alternativet er kull, skiferolje og oljesand? Vår tids største utfordring – Klimautfordringen er vår tids største utfordring. Derfor må vi konsentrere oss om å løse denne. Det er helt riktig at verden trenger energi. Derfor så er natur og ungdom for at man skal utvikle mer fornybar energi. Vi ser at det blir billigere og billigere å bygge ut fornybar energi. Jeg synes vi skal ha et mer langsiktig perspektiv enn bare å tenke på oss her og nå. Man må tenke mer på miljøet når man skal utvikle nordområdene. – Dersom vi ikke utvikler flere oljefelt vil produksjonen synke fra 2025. Dersom Norge reduserer produksjon av olje og gass så vil det føre til mangel i Europa som vil erstattes med kullagre. CO2-utslippet vil øke. Er det ikke bedre å bruke ren gass fra Norge enn skittent kull fra Europa? – Både gass og kull har som kjent klimagassutslipp. Det finnes ingen tall som viser at norsk gass vil erstattes av kull. SSB slår fast at nedgang i norsk oljeproduksjon vil gi en netto nedgang i utslipp, så vi mener det er godt klimatiltak å kutte i norsk oljeproduksjon. Jeg tror det er bedre å få en styrt avvikling av norsk olje og gassindustri enn å vente på at det globale markedet skal endre seg. Dersom vi hadde hatt andre alternativer hadde det gått bedre enn slik som nå når vi er så avhengige av olje og gassnæringen.  Verden trenger mer energi – Energiforbruket i verden øker. Olje og gass er den største kilden til energi. Hvor skal man ta oljen fra dersom vi ikke skal hente den opp fra norsk sokkel? – Vi mener at vi må la oljen i de mest sårbare havområder ligge. Det er olje som både av økonomiske og miljømessige perspektiv er mer lønnsom å utvinne. Norge har også et ansvar for å kutte i produksjonen for å nettopp redusere klimaendringene som vi har vært med skape.  – Enkelte tiltak er ikke så gode som intensjonene. Vil det ikke være bedre å investere i utlandet der effekten kan være større? Ja takk, begge deler – Jeg sier ja takk, begge deler. Norge bruker allerede mye penger i utlandet på å investere i klimatiltak. Vi skulle gjerne sett av vi brukte mer penger på dette. Vi har blant annet tatt til ordet at man skal gi 1 % av BNP til klimatiltak i andre land. Samtidig så har vår oljeproduksjon stor påvirkning på det globale klimaet. Derfor har vi et ansvar for å kutte i produksjonen. – Hva er du mest bekymret for? Klimautslipp eller lokale utslipp som påvirker lokalmiljøet? – Også her handler det om begge deler. Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt staten for den 23. konsesjonsrunden. Da er det nettopp to deler som vi bruker som argumentasjon. Oljeutslipp i Barentshavet vil ha særlige negative konsekvenser i dette området. Samtidig så mener vi at det å åpne så store områder som det er gjort 23. konsesjonsrunde og det man foreslår i 24. konsesjonsrunde har kjempestor klimaeffekt. Jeg er like bekymret for begge deler.  Har saksøkt staten – Dere har saksøkt staten. Hvor ligger saken nå? – Saken er berammet og den ligger an til å komme opp for Oslo Tingrett den 23. november. Regjeringsadvokaten kommer for å prosedere mot oss. Vi opplever at regjeringen er redd for å tape saken. Vi gjør dette fordi vi har et håp om at vi skal kunne endre norsk oljeforvaltning. – Bør diskusjonen gå på hva vi skal leve av ved siden av olja eller hva vi skal leve av etter olja? – Vi må først og fremst tenke på hva vi skal leve av etter olja. Vi vet at olja kommer til å ta slutt, og da er det viktig å ha noen gode tanker om hva vi skal gjøre etter olja. – Hva skal vi leve av i nord utenom olja? – Vi skal leve av fisk. Men det er også mange andre ting vi skal leve av. Vi skal leve av teknologiutvikling, havbruksnæringen, av alle de tingene vi lever av i dag. Vi må også komme på forskudd for å utvikle næringene vi har i dag. Hvis ikke vil vi ikke klare å dempe nedgangen i oljenæringen. Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet i nord er off limits – Vi har 50 år bak oss med en fantastisk teknologiutvikling. Vil ikke ny teknologi gjøre utvinning av olje og gass i nordområdene forsvarlig? – Den gode teknologien man har i olje- og gassnæringen har gjort at Norge er fremst i verden når det gjelder sikkerhet og beredskap. Det skal vi fortsette å være. Samtidig er det viktig å sette foten ned i noen områder. Selv om sjansen for at noe skal skje går mer og mer ned pga. teknologiutvikling og sikkerhet, så vil konsekvensene bli større. Risikoen er derfor langt større enn i andre områder på norsk sokkel. Derfor mener jeg at områder som Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet i nord er off limits for olje og gassnæringen. Vi har vært fornybare siden dag en – Energi Norge sier i et intervju med enerWE at vi har vært utslippsfrie fra år en. 6,1 % av Norges kraftproduksjon kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet. Er du enig? – Vi ligger godt an, men vi må bruke fortrinnet mens vi har det. Andre land i verden raser forbi oss i teknologiutvikling. Da nytter det ikke at vi sitter her på berget og skal åpne for oljelisenser i 24. konsesjonsrunde som vil være i produksjon om 20-30 år. Da skal vi være et helt annet sted. Energi Norge har helt rett i at vi har et fortrinn når det kommer til å utvikle fornybar energi og å bruke de smarte hodene som finnes i olje- og gassnæringen til den grønne omstillingen. Hvor skal vi kutte? Petroleumsindustrien finansierer omkring 20 % av velferdsstaten. I fjor utgjorde disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge dette året brukte på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder). – Hvor skal vi først kutte? – Jeg tror at vi skal klare å ivareta de fleste funksjonene som velferdsstaten har dersom vi får en styrt avvikling av olje- og gassnæringen. Men vi er nødt til å se litt på hvordan vi bruker penger. Det kommer ikke til å bli så fett å kutte, men vi har et ansvar for å gjøre det.  – Men du tror at velferdsstaten vil få det litt trangere? – Ja. Men dersom vi skal ta inn over oss de klimaforpliktelsene som Stortinget har vedtatt ved å signere klimaavtalen i Paris så innebærer det at vi må gjøre noe med de norske utslippene. Det innebærer at vi må kutte i produksjonen av olje og gass, og det vil føre til kutt i dagens inntekter.  – Mang mener vi har forsuret havet. Hvor lang tid tar det før vi får havet tilbake til slik det var før den industrielle revolusjonen? – Det mener jeg vil ta flere hundre år. Jeg har ikke det eksakte tallet. – Det fleste av våre lesere ønsker full gass i olja og i Barentshavet. Hva ønsker du si til våre lesere? – Vi som er unge i dag er opptatt av miljøet. Nettopp fordi det handler om vår framtid. Den kloden vi har nå skal vi overlate til våre barn. Derfor er det avgjørende at politikerne klarer å tenke lenger enn neste stortingsperiode. Vi ønsker å se en positiv og grønn endring i energipolitikken i Norge der vi satser på fornybare næringer, fiskeri, teknologi og kloke hoder.