Kategoriarkiv: Natur og Ungdom

Klimasøksmål behandles i lagmannsretten om halvannet år

Miljøorganisasjonenes søksmål om boring i Barentshavet skal behandles av Borgarting lagmannsrett i november 2019. Greenpeace og Natur og Ungdom mener tillatelsene til å lete etter olje i Barentshavet strider mot Grunnlovens miljøparagraf, men tapte søksmålet mot staten i Oslo tingrett. Forsøket på å fremme anken direkte til Høyesterett ble avvist. Dermed ble saken anket på normalt vis til Borgarting lagmannsrett, og mandag ble det klart at saken kommer opp til behandling 5. november neste år. Det er satt av sju dager til forhandlingene, opplyser Greenpeace. Organisasjonene synes det er synd at det tar så lang tid å få behandlet saken. – Når saken ikke kommer opp før i november 2019, vil det ha gått to sommere med tilhørende oljeleting i Barentshavet. Allerede i sommer planlegger Statoil å bore to oljebrønner som er omfattet av vårt klimasøksmål, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace. – Det er umoralsk å lete etter ny olje som verdens klima ikke tåler. Klimakrisen venter dessverre ikke på de lange ventetidene ved norske domstoler, sier han. Grunnlovens miljøparagraf slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas. Staten mener tildelingene av leteområder i 23. konsesjonsrunde er i tråd med loven. Regjeringsadvokaten argumenterte i Oslo tingrett med at tildelingen er behandlet i Stortinget flere ganger og advarte mot å forrykke maktbalansen mellom Stortinget og rettssystemet. (©NTB)

Høyesterett avviser klimaanken

Høyesterett avviser klimaanken til Natur og Ungdom og Greenpeace. Miljøorganisasjonene saksøkte staten for oljeboring i Barentshavet. Oslo tingrett avviste i januar i år organisasjonenes krav om at vedtaket om boring i Barentshavet skulle kjennes ugyldig. Siden har Natur og Ungdom og Greenpeace anket, og argumentert for å få anken akseptert direkte til Høyesterett fordi det hastet å få stanset de omstridte oljelisensene av hensyn til klimatrusselen. Ankeutvalget i Høyesterett konkluderte torsdag med at klimasøksmålet ikke slipper inn med direkte anke til Høyesterett. For å kunne gå direkte til Høyesterett, kreves det både at saken er av særlig prinsipiell betydning, og at det er viktig med rask avklaring, skriver Rett24. I Oslo tingrett var det regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som behandlet saken på vegne av staten. – Vi tar beslutningen til etterretning. Resultatet var ikke overraskende, når man kjenner lovens kriterier for direkte anke og Høyesteretts praksis rundt dette. Fra statens side vil vi nå bidra til at saken kan berammes for Borgarting lagmannsrett så snart som mulig, sier Sejersted. Saken ankes av miljøorganisasjonene til lagmannsretten for vanlig prosedyre. – Vi er skuffet over ankeutvalgets beslutning, men ser fram til å argumentere vår sak for lagmannsretten. Dette kom ikke som noen overraskelse for oss, ettersom det er få saker som går direkte til Høyesterett. Vi mener likevel det var riktig å prøve, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen. (©NTB)

Miljøbevegelsen gir regjeringen stryk på klima

– Igjen ser vi til vår skuffelse at statsbudsjettet er nok et grått budsjett som på ingen måte tar Norge gjennom det grønne skiftet som Erna Solberg snakker så varmt om, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. Han mener budsjettet er bortkastet og vitner om en regjering som ikke tar klimaendringene på alvor. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg beskylder statsminister Erna Solberg for «total ansvarsfraskrivelse». – I dag hadde regjeringen sjansen til å vise seg tilliten verdig og levere et budsjett med en tydelig grønn profil som virkelig kutter klimagassutslipp og tar vare på den verdifulle naturen vår. Et slikt budsjett har vi ikke fått i dag, sier Lundberg. – Regjeringen abdiserer på klima- og miljøfeltet, sier hun. Mener kritikken er overdrevet Klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) har vanskelig for å forstå kritikken. – Jeg syns det var litt voldsomt, sier Helgesen til NTB. Her er de viktigste nyhetene i årets statsbudsjett – Det er ikke uvanlig å få kritikk for framleggelsen av statsbudsjettet, men Naturvernforbundets kommentarer er dårlig forankret i virkeligheten, sier han. Ifølge Helgesen økes de samlede bevilgningene til klima og miljø med 1,3 milliarder kroner. Pengene skal blant annet gå til kollektivtiltak i byer, jernbane og det nye fondet Fornybar AS. Ber Stortinget ta grep Nå må opposisjonen finne fram grønnsåpe og vaske budsjettet rent, mener Gulowsen. Marius Holm i miljøstiftelsen Zero tror ikke opposisjonen vil godta det regjeringen har lagt på bordet. – Forhandlingene må reversere usikkerheten som er skapt om elbilfordelene, trygge fortsatt satsing på fullskala fangst og lagring av CO2 og gi en mer offensiv satsing på utvikling av klimateknologi som gir grønn konkurransekraft, inkludert Enova, sier Holm. – Et fortsatt borgerlig samarbeid er avhengig av en mer offensiv klimapolitikk enn det regjeringen her har lagt fram, sier han. Mener naturen taper Miljøpolitisk leder Ingrid Lomelde i WWF mener klima og naturvern er budsjettets to store tapere. «En grønnere fremtid for Norge» – Dette statsbudsjettet leverer ikke løsningene som Norge trenger for det klimaskiftet vi må gjennomføre. Dersom alle land kutter klimautslipp i samme tempo som oss, vil resultatet bli en global oppvarming ute av kontroll, med katastrofale konsekvenser for mennesker, dyr og natur, sier Lomelde. – Regjeringen ser bare kostnader og ikke mulighetene ved å redde klima og natur, sier hun. Tesla og CO2-rensing To enkeltsaker peker seg umiddelbart ut som konfliktstoff. Den ene er elbilfordelene. Der har regjeringen foreslått en endring som vil gjøre at tunge elbiler vil koste 70.000 kroner mer. Dette vil spesielt ramme Tesla-kjøpere. Et annet spørsmål er planene om å få på plass et fullskala anlegg for CO2-rensing. Her gjør regjeringen dype kutt i pengehjelpen, samtidig som det varsles at hele prosjektet vil bli tatt opp til revurdering i vår. Både miljøorganisasjoner og industriaktører kritiserer regjeringen for å skape usikkerhet om planene.

– Politikerne gir fingeren til fremtidige generasjoner

– Nå må vi kjøre på litt, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) og lyser ut rekordmange leteblokker i Barentshavet. Basert på nominasjoner fra 22 selskaper foreslår Olje- og energidepartementet å utlyse hele 93 blokker i Barentshavet og ytterligere ni blokker i Norskehavet i den 24. konsesjonsrunden på norsk sokkel. Gir fingeren til fremtidige generasjoner Dette blir en skikkelig Barentshavrunde. Det mener Ingrid Skjoldvær, leder av Natur og Ungdom er å gi langfinger til fremtidige generasjoner. – Hvorfor er du så imot dette? – Av samme grunn som miljøbevegelsen har vært imot tidligere tildelinger i Barentshavet så mener vi dette er en skandale for det norske klimaregnskapet, sier hun til enerWE.no. Dette vil føre til store utslipp. Hun forteller at hun er redd for at miljøfaglige hensyn ikke vil bli tatt med i beslutningene. – Du har tidligere uttalt at forslaget er en svær langfinger til fremtidige generasjoner. Er det ikke også en langfinger til dagens og fremtidige generasjoner ikke å lete etter olje og gass når alternativet er kull, skiferolje og oljesand? Vår tids største utfordring – Klimautfordringen er vår tids største utfordring. Derfor må vi konsentrere oss om å løse denne. Det er helt riktig at verden trenger energi. Derfor så er natur og ungdom for at man skal utvikle mer fornybar energi. Vi ser at det blir billigere og billigere å bygge ut fornybar energi. Jeg synes vi skal ha et mer langsiktig perspektiv enn bare å tenke på oss her og nå. Man må tenke mer på miljøet når man skal utvikle nordområdene. – Dersom vi ikke utvikler flere oljefelt vil produksjonen synke fra 2025. Dersom Norge reduserer produksjon av olje og gass så vil det føre til mangel i Europa som vil erstattes med kullagre. CO2-utslippet vil øke. Er det ikke bedre å bruke ren gass fra Norge enn skittent kull fra Europa? – Både gass og kull har som kjent klimagassutslipp. Det finnes ingen tall som viser at norsk gass vil erstattes av kull. SSB slår fast at nedgang i norsk oljeproduksjon vil gi en netto nedgang i utslipp, så vi mener det er godt klimatiltak å kutte i norsk oljeproduksjon. Jeg tror det er bedre å få en styrt avvikling av norsk olje og gassindustri enn å vente på at det globale markedet skal endre seg. Dersom vi hadde hatt andre alternativer hadde det gått bedre enn slik som nå når vi er så avhengige av olje og gassnæringen.  Verden trenger mer energi – Energiforbruket i verden øker. Olje og gass er den største kilden til energi. Hvor skal man ta oljen fra dersom vi ikke skal hente den opp fra norsk sokkel? – Vi mener at vi må la oljen i de mest sårbare havområder ligge. Det er olje som både av økonomiske og miljømessige perspektiv er mer lønnsom å utvinne. Norge har også et ansvar for å kutte i produksjonen for å nettopp redusere klimaendringene som vi har vært med skape.  – Enkelte tiltak er ikke så gode som intensjonene. Vil det ikke være bedre å investere i utlandet der effekten kan være større? Ja takk, begge deler – Jeg sier ja takk, begge deler. Norge bruker allerede mye penger i utlandet på å investere i klimatiltak. Vi skulle gjerne sett av vi brukte mer penger på dette. Vi har blant annet tatt til ordet at man skal gi 1 % av BNP til klimatiltak i andre land. Samtidig så har vår oljeproduksjon stor påvirkning på det globale klimaet. Derfor har vi et ansvar for å kutte i produksjonen. – Hva er du mest bekymret for? Klimautslipp eller lokale utslipp som påvirker lokalmiljøet? – Også her handler det om begge deler. Natur og Ungdom og Greenpeace har saksøkt staten for den 23. konsesjonsrunden. Da er det nettopp to deler som vi bruker som argumentasjon. Oljeutslipp i Barentshavet vil ha særlige negative konsekvenser i dette området. Samtidig så mener vi at det å åpne så store områder som det er gjort 23. konsesjonsrunde og det man foreslår i 24. konsesjonsrunde har kjempestor klimaeffekt. Jeg er like bekymret for begge deler.  Har saksøkt staten – Dere har saksøkt staten. Hvor ligger saken nå? – Saken er berammet og den ligger an til å komme opp for Oslo Tingrett den 23. november. Regjeringsadvokaten kommer for å prosedere mot oss. Vi opplever at regjeringen er redd for å tape saken. Vi gjør dette fordi vi har et håp om at vi skal kunne endre norsk oljeforvaltning. – Bør diskusjonen gå på hva vi skal leve av ved siden av olja eller hva vi skal leve av etter olja? – Vi må først og fremst tenke på hva vi skal leve av etter olja. Vi vet at olja kommer til å ta slutt, og da er det viktig å ha noen gode tanker om hva vi skal gjøre etter olja. – Hva skal vi leve av i nord utenom olja? – Vi skal leve av fisk. Men det er også mange andre ting vi skal leve av. Vi skal leve av teknologiutvikling, havbruksnæringen, av alle de tingene vi lever av i dag. Vi må også komme på forskudd for å utvikle næringene vi har i dag. Hvis ikke vil vi ikke klare å dempe nedgangen i oljenæringen. Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet i nord er off limits – Vi har 50 år bak oss med en fantastisk teknologiutvikling. Vil ikke ny teknologi gjøre utvinning av olje og gass i nordområdene forsvarlig? – Den gode teknologien man har i olje- og gassnæringen har gjort at Norge er fremst i verden når det gjelder sikkerhet og beredskap. Det skal vi fortsette å være. Samtidig er det viktig å sette foten ned i noen områder. Selv om sjansen for at noe skal skje går mer og mer ned pga. teknologiutvikling og sikkerhet, så vil konsekvensene bli større. Risikoen er derfor langt større enn i andre områder på norsk sokkel. Derfor mener jeg at områder som Lofoten, Vesterålen og Senja og Barentshavet i nord er off limits for olje og gassnæringen. Vi har vært fornybare siden dag en – Energi Norge sier i et intervju med enerWE at vi har vært utslippsfrie fra år en. 6,1 % av Norges kraftproduksjon kommer fra fornybar miljøvennlig vannkraft. Resten kommer fra vindkraft og varmekraft. Norge ligger således godt an i det grønne skiftet. Er du enig? – Vi ligger godt an, men vi må bruke fortrinnet mens vi har det. Andre land i verden raser forbi oss i teknologiutvikling. Da nytter det ikke at vi sitter her på berget og skal åpne for oljelisenser i 24. konsesjonsrunde som vil være i produksjon om 20-30 år. Da skal vi være et helt annet sted. Energi Norge har helt rett i at vi har et fortrinn når det kommer til å utvikle fornybar energi og å bruke de smarte hodene som finnes i olje- og gassnæringen til den grønne omstillingen. Hvor skal vi kutte? Petroleumsindustrien finansierer omkring 20 % av velferdsstaten. I fjor utgjorde disse inntektene ca 233 milliarder kroner, noe som er litt mer enn beløpet AS Norge dette året brukte på høyere utdanning (35 milliarder), Forsvaret (49 milliarder) og regionale helseforetak (141 milliarder) til sammen (totalt 225 milliarder). – Hvor skal vi først kutte? – Jeg tror at vi skal klare å ivareta de fleste funksjonene som velferdsstaten har dersom vi får en styrt avvikling av olje- og gassnæringen. Men vi er nødt til å se litt på hvordan vi bruker penger. Det kommer ikke til å bli så fett å kutte, men vi har et ansvar for å gjøre det.  – Men du tror at velferdsstaten vil få det litt trangere? – Ja. Men dersom vi skal ta inn over oss de klimaforpliktelsene som Stortinget har vedtatt ved å signere klimaavtalen i Paris så innebærer det at vi må gjøre noe med de norske utslippene. Det innebærer at vi må kutte i produksjonen av olje og gass, og det vil føre til kutt i dagens inntekter.  – Mang mener vi har forsuret havet. Hvor lang tid tar det før vi får havet tilbake til slik det var før den industrielle revolusjonen? – Det mener jeg vil ta flere hundre år. Jeg har ikke det eksakte tallet. – Det fleste av våre lesere ønsker full gass i olja og i Barentshavet. Hva ønsker du si til våre lesere? – Vi som er unge i dag er opptatt av miljøet. Nettopp fordi det handler om vår framtid. Den kloden vi har nå skal vi overlate til våre barn. Derfor er det avgjørende at politikerne klarer å tenke lenger enn neste stortingsperiode. Vi ønsker å se en positiv og grønn endring i energipolitikken i Norge der vi satser på fornybare næringer, fiskeri, teknologi og kloke hoder.

Saksøker staten for å stanse oljelisenser

Greenpeace og Natur og Ungdom saksøker staten for å få stanset tildelingen av oljelisenser i Barentshavet. De hevder tildelingene er i strid meg Grunnloven og Parisavtalen. Miljøorganisasjonene mener utlysningene i 23. konsesjonsrunde som åpner nye områder i Barentshavet for olje- og gassvirksomhet, er i strid med Grunnlovens paragraf 112. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Framtidige generasjoner Greenpeace og Natur og Ungdom mener utlysningene også er i strid med Parisavtalen som sier at alle land skal forplikte seg til å begrense global oppvarming til 1,5 grader. – Vi mener staten har brutt med sitt ansvar for framtidige generasjoner ved å åpne opp for massiv oljeutvinning. Skal vi ha en klode å leve på i framtiden må vi ta klimaendringene på alvor og la oljen bli liggende i bakken, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom. – Ulovlige lisenser Miljøorganisasjonene mener de har et klart juridisk grunnlag for å gå til sak, og varsler at de i retten vil argumentere for at tildelingen av lisensene er ulovlige. – Samtidig som Erna Solberg signerte Parisavtalen og lovet store utslippskutt, åpnet regjeringen for storstilt ny oljeleting i Barentshavet. Vi ber retten om å ugyldiggjøre disse lisensene ettersom mer olje vil føre til mer utslipp, ikke mindre, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. – For dårlig utredet I stevningen til Oslo tingrett argumenterer også miljøorganisasjonene for at tildelingene i 23. runde er ugyldige på grunn av saksbehandlingsfeil. De mener miljøkonsekvensene er for dårlig utredet i forkant av tildelingene. Ifølge stevningen er dette de mest sentrale manglene: Det har ikke blitt utredet om tildelingene er forenlige med verdens og Norges behov for å redusere klimagassutslippene. Det er ikke gjort noen reell vurdering av lønnsomhet i lys av karbonbudsjettet. Det er heller ikke vurdert om eventuelle skadevirkninger på Iskanten og Særlige verdifull og sårbare områder (SVO) kan rettferdiggjøres. (©NTB)

Ingen olje-enighet hos AP i nord

I helga var Arbeiderpartiets fylkesstyrer i Nordland, Troms og Finnmark samla på Sommarøya, hvor et felles standpunkt om oljeboring utenfor Lofoten Vesterålen og Senja var på agendaen. Dette melder Natur og Ungdom i en pressemelding. Søndag formiddag ble det klart at en slik nordnorsk enighet ikke var mulig. I motsetning til Nordland og Finnmark, ville ikke Troms AP si ja til konsekvensutredning. De vil heller ta det videre til et representantskapsmøte i November, der det er gode muligheter for et olje-nei. – Vi er skuffet over at det ikke kunne bli enighet om si ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Vi har allerede nok kunnskap til å si nei til oljeboring. En konsekvensutredning er bare et påskudd for å sette i gang oljeriggene, sier Ingrid Skjoldvær, leder i Natur og Ungdom. På helgas møte var det en ting som var tydelig: Ungdommen ønsker en oljefri framtid. Både Natur og Ungdom og AUF stilte opp for å si klart ifra om at oljeboring ikke hører hjemme i en fornybar framtid i nord. – Vi vet hvilke konsekvenser oljeboring vil ha for et av verdens viktigste fiskeområder. Framtida ligger i fornybare næringer, slik som fiskeri. Det er det Arbeiderpartiet må satse på, fortsetter Skjoldvær Troms AUF er fornøyd med at moderpartiet ikke fulgte etter Nordland og Finnmark i å si ja til konsekvensutredning. – Vi mener dette er det beste utgangspunktet for å sikre at Arbeiderpartiet går inn for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Nå fortsetter arbeidet videre inn mot representantskapet der vi vil kjempe hardt for gjennomslag. Troms sier ja til mye mer enn vi sier nei til når vi ønsker en oljefri fremtid, sier Eirin Kjær, leder i Troms AUF – Det er bra AUF holder Arbeiderpartiet i nakken på denne saken. Vi ungdom må stå sammen for å ta vare på vår felles framtid. Arbeiderpartiet må si ja til et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja, avslutter Skjoldvær

Statoil dropper elektrifisering på Castberg-feltet

Statoil sier det blir for dyrt og usikkert å forsyne Johan Castberg-feltet med strøm fra land. Selskapet ønsker en løsning med gassturbiner, og miljøorganisasjonene raser. Statoil la tirsdag fram programmet for konsekvensutredningen av Johan Castberg i Barentshavet. Selskapet har falt ned på en kraftløsning med gassturbiner, fordi det frykter at elektrifisering fra land kan slå beina under hele prosjektet. – Johan Castberg er kanskje det verste og dyreste feltet på norsk sokkel å elektrifisere. Det er veldig teknologisk utfordrende, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil, til NTB. Feltet vil ha behov for 170 megawatt, som ifølge Øvrum tilsvarer strømforbruket i en by med 75.000 innbyggere. For å sikre tilgang til kraft og holde kostnadene i sjakk, går de inn for gassturbiner. Utslippene vil da bli 270.000 tonn CO2 per år, som utgjør 2 prosent av det årlige utslippet fra norsk sokkel i dag. Udugelig Energi- og miljøpolitisk talsperson Heikki Eidsvoll Holmås (SV) mener kraftløsningen er en hån mot norske klimamål: – Stortinget har vedtatt at norske utslipp skal drastisk ned. En utbygging slik Statoil foreslår i dag, er i strid med norske klimamål. Partiet står fastholder at kravet må være nullutslipp. Statoil lover at feltet blir lagt til rette for fremtidig elektrifisering, dersom løsningen blir effektiv og gjennomførbar. Det holder ikke for Bellona og Natur og Ungdom: – Dette er et resultat av Statoils egen udugelighet, sier Bellona-leder Frederic Hauge. – Når oljenæringa skal spare penger, kutter de utslippsreduserende elektrifisering og lokale arbeidsplasser. Det eneste som ikke kuttes er norske klimagassutslipp, sier Gaute Eiterjord, nestleder i Natur og Ungdom. Ikke sikkert Johan Castberg er det største feltet som ennå ikke er utbygd på norsk sokkel. Statoil avslører ikke egne tall, men henviser til en ringvirkningsrapport fra Agenda Kaupang: Johan Castberg vil i utbyggingsfasen stå for 23.000 årsverk og koste 50-60 milliarder kroner. Over halvparten av totalinvesteringene er norske vare- og tjenesteleveranser til feltet. Den nordnorske verdiskapingen i utbyggingen er anslått til å utgjøre 1,7 milliarder kroner. I selve driftsfasen vil feltet gi i snitt 1.200 årsverk, 300 av disse i Nord-Norge. Feltet er ventet å produsere i over 30 år, og samlet inntekt av produksjonen er beregnet til 290 milliarder i 2015 kroner. – Hvor sikre er dere nå på at utbyggingen blir en realitet? – Vi jobber alt vi kan for å få et best mulig og robust prosjekt, så vil utviklingen i oljeprisen ha en betydning for om det skjer eller ikke, sier Øvrum Hun vil ikke si hvilken minstepris prosjektet er avhengig av per i dag for å gå i pluss. Statoil har tidligere i år sagt at de skal ha en break even-pris på under 45 dollar fatet. Dagens oljepris ligger rundt 47 dollar fatet. Jubel i bransjen Selv om ikke alt er i boks, blir nyhetene sett på som et skritt nærmere for prosjektet som tidligere lå på vent på grunn av høye kostnader. En samstemt bransje og næringsinteresser i nord jubler lettet. Programmet for konsekvensutredningen skal nå ut på høring, før en endelig utbyggingsplan skal leveres, etter planen i løpet av 2017. Der blir utbyggingen, aktuelle utbyggingsløsninger og antatte virkninger for andre næringer og miljø presentert. PUD (plan for utbygging og drift) skal skrives i 2018

Miljøorganisasjoner vurderer å saksøke staten

Greenpeace og Natur og Ungdom vurderer søksmål mot staten for brudd på Grunnlovens paragraf 112 i forbindelse med den 23. konsesjonsrunden og oljelisenser til arktiske områder. Det har lenge vært antydet at paragraf 112 i Grunnloven burde prøves, men nå er altså et søksmål på trappene, melder NRK. – Det er en spennende mulighet til å ta miljøkampen et skritt videre, fordi alle perspektiver tilsier at det er galt å dele ut nye oljelisenser i sårbare arktiske områder, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge. – Grunnlovens paragraf 112, også kjent som miljøparagrafen, sier at myndighetene skal verne om naturen og miljøet for etterslekten. Oljeboring i Arktis er ikke bare en uforsvarlig forvaltning av våre mest sårbare havområder, det er også stikk i strid med våre globale klimaforpliktelser og et svik mot fremtidige generasjoner, sier Torgeir Vestre i Natur og Ungdom til NTB. Levelig miljø Søksmålet er basert på konklusjonene til jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo. Hun mener Norge bryter både Grunnloven og internasjonale forpliktelser når nye områder i nord åpnes for olje- og gassaktivitet. – Grunnlovens paragraf 112 gir oss rett til et levelig miljø og klima. Det gir oss også rett til informasjon i forkant av relevante avgjørelser. Det pålegger staten en plikt til å gjøre det den kan for å tilfredsstille vår rett. Konsekvensutredningene som er gjort i forkant av 23. konsesjonsrunde tilfredsstiller ikke grunnlovens krav, sier Sjåfjell til NRK. Hun la fram sine funn på et seminar ved Universitetet i Tromsø på mandag. Natur og Ungdom og Greenpeace skal før jul ta en endelig beslutning om det blir klimarettssak mot staten. Lien trakk tilbake kart Til sammen 13 selskaper ble tilbudt 40 blokker i den 23. konsesjonsrunden. Tre av lisensene ligger i det som tidligere var omstridt område og som ble en del av norsk sokkel da grenselinjeavtalen ble undertegnet i 2011. Tildelingene er også omstridte fordi man går lenger nord enn noen gang, på høyde med Bjørnøya og inn i områder som var omfattet av iskanten før nye data flyttet iskanten lenger nord. Men også den 24. konsesjonsrunden har skapt furore. Olje- og energiminister Tord Lien måtte onsdag i forrige uke trekke utlysningskartene for konsesjonsrunden tilbake etter at oljetidsskriftet Upstream avslørte at han hadde invitert til nominasjon av områder utenfor Lofoten og Møre – områder som ifølge regjeringens samarbeidsavtale med Venstre og KrF ikke skal åpnes for noen petroleumsvirksomhet i denne stortingsperioden. Flere stengte områder Tirsdag skrev VG at Lien i sitt opprinnelige brev til oljeselskapene 29. august ba dem om å nominere interesse for en rekke stengte områder langs hele kysten. Områdene det dreier seg om er den petroleumsfrie sonen 35 kilometer fra kysten av Nord-Troms og Finnmark, en sone på 65 kilometer rundt Bjørnøya, flere områder utenfor Trondheimsfjorden og områder i Skagerrak mellom Norge og Danmark. – Hvordan Tord Lien trodde at han skulle slippe unna med dette, er ubegripelig. Disse planene er galskap, sier Vestre til NTB. Han gjentar miljøorganisasjonenes konklusjon om at Norge er nødt til å la store deler av olje- og gassforekomstene bli liggende, dersom vi skal klare å kutte nok i klimagassutslippene.