Kategoriarkiv: Enerwekat

Statoil-utslipp henlagt fordi politiet glemte saken

Politiet siktet Statoil etter et utslipp av flere tusen tonn kjemikalier. Statoil hevder de aldri fikk siktelsen – og politiet glemte å følge opp. Utslippene fra Njord-plattformen varte i en periode på sju år, og til sammen ble det sluppet ut 3.245 tonn. Nå er saken foreldet og blir henlagt, men Statsadvokaten har bedt om en redegjørelse, skriver Teknisk Ukeblad. Både Bellona og Miljødirektoratet anmeldte saken. Politiadvokat Elisabeth Fiksdal i Møre og Romsdal politidistrikt opplyser at saken ble oversendt Statoil, men at politiet aldri fikk noen bekreftelse. Ifølge Fiksdal glemte politiet å følge opp saken med Statoil da de ikke hørte noe mer. – Ja, du kan vel egentlig si det sånn, sier hun. Rogalands statsadvokatembeter har levert et skriv med kraftig kritikk av Møre og Romsdal politidistrikt. – Den lange liggetiden i saken er kritikkverdig. Jeg ber derfor om en skriftlig redegjørelse for den behandling saken har fått, herunder hvilke vurderinger som ble gjort, skriver statsadvokat Asbjørn Eritsland. Pressetalsmann Morten Eek i Statoil opplyser at selskapet ikke kjenner til noen siktelse. – Vi mottok nylig beskjed om at saken er henlagt ut fra bevisets stilling, sier pressetalsmann Morten Eek.

USA fjerner krav om rapportering av klimautslipp

Amerikanske myndigheter har fjernet et krav om at olje- og gasselskaper må oppgi sine utslipp av den kraftige klimagassen metan. Kravet er fjernet med øyeblikkelig virkning, heter det i en uttalelse fra miljødirektoratet EPAs nye sjef Scott Pruitt. Han vil nå vurdere om informasjonen virkelig er nødvendig. EPA ba i november amerikanske olje- og gasselskaper oppgi informasjon om metanutslipp – noe som er nødvendig for å lage nye regler for å redusere utslippene. Metan er en kraftig klimagass, og kutt i disse utslippene kan være et effektivt og forholdsvis billig tiltak for å redusere den globale oppvarmingen. – Redselsfull beslutning En rekke amerikanske delstater uttrykte misnøye med det nye informasjonskravet, som ble innført kort tid før Barack Obama gikk av som president. Opphevelsen av kravet vil fjerne en byrde som tynger næringslivet, mener Pruitt. Amerikanske miljøorganisasjoner er skuffet over den nye EPA-sjefens beslutning. – Denne redselsfulle beslutningen viser hvor raskt Pruitt omgjør EPA til en myntautomat for oljeindustrien, sier Vera Pardee fra organisasjonen Center for Biological Diversity. – Store budsjettkutt Trump har tidligere kalt klimaforskningen «svindel», og i valgkampen lovet han å fjerne mange klima- og miljøtiltak. Nå planlegger regjeringen hans å kutte EPAs budsjett med 25 prosent, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Antall ansatte i miljødirektoratet skal reduseres med 20 prosent, ifølge en kilde med kjennskap til saken. Kuttene vil ramme tiltak for å kutte utslipp både av klimagasser og bly og andre miljøgifter. Utslippsjuks I tillegg ønsker regjeringen angivelig å fjerne alle ansatte i en avdeling som jobber med utslipp fra dieselbiler. Denne typen utslipp har fått stor oppmerksomhet etter avsløringen av Volkswagens juks i tester av bilutslipp. 1.200 mennesker vil trolig få forkortet livene sine som følge av ulovlig høye utslipp fra Volkswagen-biler solgt i Tyskland, ifølge en ny studie. EPA-kuttene er del av Trump-regjeringens foreslåtte hovedtrekk i statsbudsjettet for 2018. Budsjettet må godkjennes av Kongressen, og noen av kuttene i tiltak mot forurensing vil kunne møte motstand i begge de store partiene. (©NTB)

Intet grønt UKA med røde tall

Kommentar av Emil Yde Aasen, #DenNyeOljen Må du boikotte et UKA med Statoil som hovedsponsor dersom du er miljøforkjemper? Nei, skriver Emil Yde Aasen, som peker på at Statoil investerer i fornybar energi. Studentavisen Under Dusken har tidligere skrevet om samarbeidsavtalen som nylig ble inngått mellom UKA-17 og Statoil. Samarbeidsavtalen som skal sikre kjærkomne kroner til et stramt UKA-budsjett har gitt ølen en bitter ettersmak for studenter med en grønn spire i magen. For reaksjonene fra diverse miljøorganisasjoner lot ikke vente på seg da UKA sikret seg Statoil som eksklusiv hovedsamarbeidspartner for tiende år på rad. Men er det virkelig slik at du må la samvittigheten ligge igjen hjemme hvis du som klimaengasjert student kaprer en billett til en av høstens mange konserter, når det er Statoil som betaler deler av regningen? Det har den siste tiden blitt etterlyst en mer klimavennlig satsning fra Statoils side, spesielt blant studenter ved NTNU som blant annet har ønsket at universitetet skal trekke alle sine investeringer ut av fossilrelaterte selskaper. Leder av Trondheim Spire, Ingrid Øilo Marcussen, sier at hun ser endring fra Statoils side – at de er et lasteskip som er i ferd med å snu. Men de snur ikke raskt nok til at Marcussen mener de er en forsvarlig samarbeidspartner for et UKA som burde etterstrebe å ha en grønnere profil. Om man begynner å telle kroner og øre, og se på hva som faktisk skjer på fornybar-fronten hos Statoil, er tallenes tale klar. Ved siden av Statkraft og Scatec Solar, er Statoil det norske selskapet som investerer mest i fornybar energi. Riktignok skjer mange av disse investeringene, som til nå i stor grad dreier seg om offshore vind, på britisk sokkel, men det er viktig å huske at vi til tross for Brexit fortsatt deler atmosfære med vår nabo på andre siden av Nordsjøen. Statoil lar imidlertid ikke alle klimainvesteringene forsvinne til utlandet. For halvannet år siden undertegnet Statoil en fireårsavtale med NTNU der Statoil sponser totalt 50 millioner kroner til forskning på nye energiløsninger. Ved siden av dette har Statoil et langsiktig forsknings- og utdanningssamarbeid med NTNU til en verdi på totalt 310 millioner kroner. Deler av disse pengene blir selvfølgelig brukt til petroleumsrettet forskning som fortsatt er av Statoils interesse, men det vil være naivt å tro at disse forskningsmidlene ikke kommer NTNU til gode som helhet. Så, må man kneble sin indre klimaforkjemper for å delta på UKA til høsten? Nei, mener jeg. Statoil er i gang med en snuoperasjon av de sjeldne, og selv om den alltid kunne gått raskere, må man ta inn over seg det faktum at fornybar energi fortsatt er i en utviklingsfase og trenger finansiering fra en solid bunnlinje. For at denne teknologien skal utvikles videre må det forskes, og forskning er og blir en av NTNUs viktigste oppgaver. Men for å drive banebrytende forskning trenger man banebrytende studenter, og disse finner man som oftest i UKA-teltet en sen oktoberkveld. Så ta med din indre klimaforkjemper til UKA denne høsten – det er kanskje nettopp den klimaforkjemperen Statoil ønsker å rekruttere. Kommentaren er publisert med tillatelse av Emil Yde Aasen. Den ble først publisert på Under dusken.

6 av 10 selskaper betalte ikke selskapsskatt

Nye tall fra SSB viser at 59 prosent av selskapene ikke var i skatteposisjon i 2015, og at de derfor ikke betalte selskapsskatt. Det var likevel en økning i skattegrunnlaget på 6 prosent fra året før. – Til tross for vekst i selskapenes skattegrunnlag steg andelen foretak med negativ alminnelig inntekt fra 2014 til 2015. 59 prosent av selskapene befant seg nå utenfor skatteposisjon, mens fire av ti foretak sto bak den positive alminnelige inntekten, skriver SSB. Bedrifter betaler selskapsskatt av overskudd, og de har også mulighet til å trekke fra tidligere underskudd i det som kalles fremførbare underskudd. Selv om selskapet ikke er i skatteposisjon bidrar de likevel til fellesskapet gjennom merverdiavgiften, arbeidsgiveravgiften og skatten på arbeidstagernes lønninger. enerWE har tidligere rapportert tall som viste at bare 262 oljeselskaper sto for halvparten av selskapsskatten i 2015. De resterende 301.847 norske aksjeselskapene sto for den andre halvparten. Av det var kraftbransjen en av de betydelige bidragsyterne med 5,3 milliarder kroner fra 1839 kraftselskaper. Selskapsskatten har blitt redusert de siste årene, og det er også planlagt ytterligere skattereduksjoner i årene som kommer.

Ledigheten falt for tredje måned på rad

I februar ble det 900 færre helt arbeidsledige, ifølge sesongjusterte tall fra Nav. Ledigheten er nå på 3,1 prosent, ned fra 3,3 prosent i februar i fjor. I februar var det registrert 84.800 helt arbeidsledige hos Nav, en nedgang på 6.100 personer sammenlignet med februar i fjor. 60 prosent av de helt ledige mottok dagpenger. Bruttoledigheten, inkludert arbeidssøkere på tiltak, falt med 800 personer i februar, viser tallene Nav la fram fredag. – Ledigheten falt i februar for tredje måned på rad. Vi ser også en bedring i vestlandsfylkene som har vært spesielt rammet av nedbemanningen i oljesektoren. Nedgangen skyldes at det stadig blir færre nye som registrerer seg som ledige, sier Nav-direktør Sigrun Vågeng. Til sammen er 106.400 personer registrert som enten helt arbeidsledige eller arbeidssøkere som deltar på tiltak fra Nav (bruttoledigheten). Det er 2.000 færre enn for ett år siden og tilsvarer 3,8 prosent av arbeidsstyrken, ned fra 3,9 prosent i fjor.

TGS avviser forelegg fra Økokrim

Seismikkselskapet TGS Nopec Geophysical avviser forelegget på 85 millioner kroner fra Økokrim etter en avtale med  E & P Holding AS i 2009. Økokrim opplyser at E & P Holding AS og TGS Nopec Geophysical Company ASA er ilagt forelegg for henholdsvis grovt skattesvik og medvirkning til grovt skattesvik på 85 millioner kroner hver. Også to menn som hadde ledende stillinger i selskapene er tiltalt for grovt skattesvik og medvirkning til dette. «Skattesviket er ifølge tiltalen på vel 291 millioner kroner og knytter seg til misbruk av den statlige leterefusjonsordningen», skriver Økokrim i en pressemelding. TGS opplyser at de bestrider grunnlaget for forelegget og Økokrims anklager. «Salget av seismiske data og tjenester til Skeie Energy var legitime transaksjoner mellom to uavhengige selskaper til markedspriser. TGS vil avvise forelegget og legger til grunn at en domstolsbehandling vil vise at selskapet ikke gjorde noe galt og opptrådte aktsomt i forbindelse med transaksjonene.», skriver selskapet i en pressemelding. Saken dreier seg om en omfattende avtale mellom EPH og TGS. Økokrim mener ifølge at avtalens mål kun var å oppnå refusjon fra staten. «Kjøpet av seismikk mv. ble lagt opp slik at Skeie Energy as ikke selv skulle ha noen kostnad knyttet til det å bli eier av seismikk, og/eller kjøpet av seismikk mv. ble ikke inngått for å skape fremtidige inntekter», lyder det ifølge Dagens Næringsliv i tiltalen. (©NTB)

Nær dobling i grønne investeringer

Investeringene i statlige Enova økte fra 1,3 milliarder kroner i 2013 til 2,5 milliarder kroner i fjor. – Dette viser at det grønne skiftet er i gang, sier Høyres Tina Bru til NTB. Totalt er det brukt nær 8 milliarder på grønne teknologiinvesteringer gjennom Enova i inneværende stortingsperiode. – Dette har utløst 16 milliarder i grønne investeringer hos næringsliv, husholdninger og offentlig sektor, sier fortsetter Høyre-representanten. Mens det i 2013 ble installert 1,2 terawattimer grønn kraft, var tallet for 2016 3,8, om lag fire ganger det totale strømforbruket til husholdningene i Stavanger. – Dette bidrar til både utslippskutt, energieffektivisering og utvikling av ny grønn teknologi, sier Bru. (©NTB)

Nigeria sikter oljegiganter for korrupsjon

Nigeria har tatt ut korrupsjonssiktelser mot oljeselskapene Shell og Eni i forbindelse med tildelingen av en letelisens i 2011. I rettsdokumentene kommer det fram at det nigerianske finanstilsynet mener elleve personer har begått «offisiell korrupsjon». Shell, Eni og Enis lokale datterselskap Agip skal til sammen ha gitt 801 millioner dollar til nigerianske politikere og forretningsmenn. Beløpet tilsvarer nærmere 6,8 milliarder kroner etter dagens kurs. Dette er det foreløpig seneste skrittet i granskingen av tildelingen av letelisensen OPL 245 utenfor kysten av Nigeria. Avtalen, er verdt 1,3 milliarder dollar. Feltet antas å inneholde 9 milliarder fat råoljereserver, over fire ganger så mye som Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Avtalen har ført til økt oppmerksomhet om omfattende korrupsjon i oljeindustrien i Nigeria. Også italienske myndigheter kikker på lisenstildelingen. Både Shell og eni avviser å ha gjort noe galt. – Vi har holdt oss til de relevante lovene gjennom hele prosessen. Eni og Shell betalte den nigerianske regjeringen og var ikke innblandet i avgjørelsene om hvordan de pengene skulle brukes., sa Eni-sjef Claudio Descalzi i et intervju med Financial Times i februar. I 2015 ble Muhammadu Buhari den første opposisjonslederen som vant et presidentvalg i Nigeria. Han drev valgkamp på løfter om blant annet å ta tak i den omfattende korrupsjonen. (©NTB)

Optimismen tilbake hos næringen på Vestlandet

Næringslivsledere på Vestlandet ser igjen lyst på fremtiden. Med Rogaland i spissen melder bedriftene om en positiv utvikling det siste kvartalet. Det oljetunge fylket melder om en like positiv utvikling som de andre fylkene i regionen, viser den såkalte Vestlandsindeksen, som Sparebanken Vest lager i samarbeid med Respons Analyse. – Vi kan konstatere at alle piler nå peker opp for oljefylket, og det er en sterk nedgang i antall bedrifter i fylket som venter å nedbemanne det kommende halvåret, forteller konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik. Undersøkelsen, som er gjort blant 700 bedriftsledere, viser nå bedring i etterspørsel, investeringer, sysselsetting og lønnsomhet. Andelen som forventer en positiv utvikling i etterspørselen de neste seks månedene har økt med 15 prosentpoeng til 61 prosent sammenlignet med for ett år siden. Tidligere har indeksen vist at vestlandsbedrifter har vegret seg for å investere, men nå øker investeringene. En tredel av bedriftene ønsker å øke investeringene det neste halvåret. (©NTB)

Italiensk selskap saksøker Statkraft

Statkraft saksøkes av en tidligere entreprenør i Tyrkia, som truer med å holde flere navngitte topper personlig ansvarlig for prosjektet med Cetin-demningen. Saken har bakgrunn i en tvist etter at Statkraft trakk seg ut fra vannkraftprosjektet i Tyrkia i fjor, skriver Dagens Næringsliv. – Omstendighetene rundt dette mener vi gir grunnlag for stevningen. Parallelt går en sak for voldgift i London. Det dreier seg om store verdier, sier advokat Harald Christensen i Føyen Torkildsen. Christensen er prosessfullmektig for italienske Salini Impregilo, som eier entreprenørselskapet som vant bygg- og anleggskontrakten for Statkrafts Cetin-prosjekt. Selskapet saksøker blant andre styreleder Thorhild Widvey og konsernsjef Christian W. Rynning-Tønnesen. Statkrafts pressetalsmann Lars Magnus Günther sier kravet er grunnløst og at det ikke er juridisk grunnlag for å holde dem personlig ansvarlig, men vil ikke kommentere saken ytterligere. Det er så langt ikke berammet rettsmøter i Oslo tingrett. Statkraft stanset vannkraftprosjektet først midlertidig grunnet sikkerhetssituasjonen. Cetin ligger sørøst i Tyrkia, nær grensen til Syria. Deretter trakk det seg ut grunnet forsinkelser og store kostnadsoverskridelser, ifølge avisen.