Både Erna Solberg og Siv Jensen understreker at forslaget om en forventet avkastning i oljefondet på 3 prosent ikke betyr en endring av handlingsregelen.
– Handlingsregelen er et fleksibelt instrument. I år bruker vi noe mer penger, men vi endrer ikke på prinsippene som har ligget der siden 2001, sa statsminister Erna Solberg på sin pressekonferanse med finansminister Siv Jensen på Statsministerens kontor torsdag ettermiddag.
– Alle prinsipper om handlingsregelen ligger fast, framholdt Solberg og la til at bruken av oljepenger i statsbudsjettet for 2017 tilsvarer akkurat 3 prosent av fondet.
Også Siv Jensen var tydelig på at handlingsregelen fortsatt ligger fast, og at den sier at bruken av fonds- og oljeinntekter over tid skal følge oljefondets realavkastning:
– Avkastningen kan bli vesentlig lavere eller vesentlig høyere i enkelte år, sa Jensen og understreket at ved store endringer i fondskapitalen skal bruken fordeles over flere år.
– Vi har allerede tilpasset oss at avkastningen har blitt mindre enn 4 prosent, påpekte hun.
MDG mener Norge ikke er avhengig av fortsatt oljevirksomhet
– Velkommen etter, sier Miljøpartiet De Grønne etter at regjeringen foreslår å nedjustere bruken av oljepenger.
– Dette foreslo De Grønne allerede i 2014. Å stramme inn på oljepengebruken er viktig fordi vi må dele på godene med dem som kommer etter oss. Dette vil også gjøre oss mindre oljeavhengige og bidra til sunn økonomisk styring, sier nasjonal talsperson og stortingskandidat for MDG i Oslo, Une Aina Bastholm.
Regjeringen foreslo torsdag å redusere forventet avkastning av oljefondet fra 4 til 3 prosent, noe som mange oppfatter som et signal om begrenset oljepengebruk. Men dette er bare et første skritt på veien, mener Bastholm.
– Fremfor å styre oljepengebruken etter hvor stort oljefondet er, må grensene settes ut fra størrelsen på statsbudsjettet. Det vil sette en langt mer fornuftig grense for hvor mye av sparegrisen vi kan hente ut, sier hun.
MDG mener i tillegg at forslaget viser at Norge ikke er avhengig av inntekter fra fortsatt oljevirksomhet.
– Selv om vi faser ut norsk oljeutvinning samtidig som vi bygger opp fremtidens grønne næringer, så vil vi fremdeles ha avkastningen av oljefondet som vi kan bruke over statsbudsjettet hvert år, sier Bastholm.
Venstre vil stramme ytterligere inn
Venstre støtter forslaget om en å stramme inn bruken av oljepenger, men mener en ytterligere innstramming bør vurderes.
– Det er bra at regjeringen strammer inn dagens handlingsregel slik Venstre foreslo allerede i 2014. Det er fornuftig dersom vi også i fremtiden skal ha en bærekraftig velferdsstat. Spørsmålet er om man ikke må foreta en ytterligere innstramming enn det regjeringen legger opp til, sier finanspolitisk talsmann i Venstre Terje Breivik.
En ytterligere innstramming vil sikre bedre at det ikke brukes mer enn det som går inn i fondet, mener han.
Regjeringen foreslår også å øke aksjeandelen i oljefondet til 70 prosent. Men for å sikre Venstres støtte, må fondet gå over fra aktiv forvaltning til indeksforvaltning.
– Det er en forutsetning. Alt tilsier at aktiv forvaltning koster mer enn det smaker, og at oppsiden ikke nødvendigvis står i forhold til risikoen, sier Breivik.
Ingen uenighet om redusert bruk av oljepenger
Forslaget om å redusere oljepengebruken møter liten motbør hos opposisjonen. Men det gjør nok litt vondt i Frps sjel, tror SV.
– Det er fornuftig av regjeringen å endre forventningen om avkastning, som er grunnlaget for handlingsregelen. De har jo selv vist at det er vanskelig å holde seg i skinnet når det gjelder bruk av oljepenger, sier finanspolitisk talsperson i SV, Snorre Valen.
Men samtidig har regjeringen med sin eksplosive pengebruk allerede spist opp mye av det økonomiske handlingsrommet, mener han.
– Det må gjøre litt vondt i Frp-sjela når partiet som var mot handlingsregelen, nå er det som innskrenker den. Så seint som i forrige stortingsperiode tok Siv Jensen selv tok til orde for å skrote handlingsregelen, sier Valen.
Også Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter regjeringens forslag.
– KrF setter pris på at regjeringen kommer etter med et forslag vi har fremmet flere ganger. Dette er fornuftig både fordi fondet har blitt så stort og fordi forventet årlig avkastning framover er nærmere 3 prosent enn 4, sier Hans Olav Syversen, som leder finanskomiteen.
– Det er klokt å ha en mer konservativ tilnærming. Vi må sikre en langsiktig og forsvarlig forvaltning av fondet. Det skal jo vare i lang tid, sier Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.
Ap er enig, men kritisk
Arbeiderpartiet støtter forslaget om en ny kurs for oljefondet, men fastholder kritikken mot regjeringens oljepengebruk.
– Vi mener det er riktig å justere forventningen til oljefondets avkastning ned til 3 prosent. Men det er påfallende at kursen justeres helt på tampen av regjeringens ansvarsperiode, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.
Han sier Ap hele regjeringsperioden har vært kritisk til regjeringens pengebruk.
– Den sterke økningen i underskuddet startet umiddelbart etter at Høyre og Frp inntok regjeringskontorene og skjedde før oljeprisen falt, sier Støre.
Det var ventet at Ap under landsmøtet senere i vår ville ta til orde for at handlingsregelen burde justeres ned til 3 prosent.
– Uansett er det all grunn til å advare mot innfasingstakten av oljepenger under dagens regjering. Den øker faren for at det må bli en kraftig oppbremsing i norsk økonomi, sier Støre.
(©NTB)
Etter et underskudd på nesten 200 millioner kroner før skatt i fjor, blir det ikke noe utbytte fra Statkraft.
Siden 2009 har Statkraft levert 26,6 milliarder kroner i utbytte til staten, men i år er det ikke noe å hente, skriver Dagens Næringsliv. Regnskapet viser 179 millioner kroner i minus etter skatt. Flere milliarder er skrevet ned på investeringer i utlandet, i tillegg til at selskapet fikk en solid skatteregning.
– Nedskrivningene er store. Men ser man dette over ti år, har vi i sum skrevet opp verdiene med over to milliarder kroner. Først opp og så ned i takt med energimarkedet. Vi har ikke lidd noe tap, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen. Og for tiden er det ned som ser ut til å være den dominerende retningen. Finansdirektør Irene Egset sier nedskrivningene utløses av svakere markedsutsikter og lavere prisforventninger.
– Selv om det var prisoppgang i siste kvartal, har vi fortsatt et lavt prisnivå i kraftbransjen. Vi trenger å effektivisere, styrke kompetansen og redusere kostnadene i Statkraft. Det vil prege konsernet, sier konsernsjefen. De neste årene skal Statkraft spare 800 millioner kroner.
(©NTB)
Les også:
– Energimarkedet er utfordrende
Statkraft kutter over 500 ansatte
Fornuftig, mener sentralbanksjef Øystein Olsen om regjeringens kursjustering for oljefondet.
– Det er i dag gjort kjent at regjeringen vil foreslå at aksjeandelen i SPU økes til 70 prosent. En høyere aksjeandel er i tråd med vårt råd, sier Olsen i en kommentar.
– Samtidig legges det til grunn en forventet realavkastning i fondet på 3 prosent. Dette er en fornuftig justering. Men viktigere enn valg av aksjeandel er nivået for bruken av oljepenger som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP). En videre opptrapping av pengebruken fra dagens nivå vil være dristig, selv om fondet skulle vokse videre, sier Olsen.
Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, har i dag en verdi på rundt 7.500 milliarder kroner.
Regjeringen endrer forventningen til oljefondets avkastning fra 4 til 3 prosent og vil samtidig øke aksjeandelen i fondet til 70 prosent.
– Regjeringen vil foreslå for Stortinget at aksjeandelen i fondet økes til 70 prosent. Regjeringen vil også foreslå at det fra nå av legges til grunn en forventet realavkastning av fondet på 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. Dette tallet har en sentral plass i retningslinjene for finanspolitikken, skriver Finansdepartementet i en pressemelding.
Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) presenterte nyhetene på en hastig innkalt pressekonferanse torsdag ettermiddag.
Regjeringen understreker at den ikke endrer handlingsregelen som ligger til grunn for finanspolitikken, men peker samtidig på at bruken av olje- og fondsinntekter over tid skal følge realavkastningen i oljefondet.
I praksis vil torsdagens forslag likevel trolig bli oppfattet som en justering av handlingsregelen.
Lavere avkastning
Da handlingsregelen ble lansert i 2001, var oljefondets forventede realavkastning på 4 prosent, men de senere årene har realavkastningen vært lavere. Solberg-regjeringen har i sine siste budsjetter brukt under 3 prosent av oljefondets avkastning. Men oljepengebruken har likevel økt kraftig, blant annet på grunn av fondets voldsomme vekst.
Det har fått mange økonomer til å slå alarm om at oljepengebruken har nådd et for høyt nivå. Hovedinnvendingen er at det blir vanskelig å stramme inn pengebruken senere.
Det offentlig oppnevnte Mork-utvalget anslo at avkastningen på oljefondet vil ligge på 2,3 prosent de neste 30 årene. Også Norges Bank anslår en avkastning på under 3 prosent fremover.
– Det må vi ta innover oss. Derfor tilpasser vi nå kartet etter terrenget og foreslår å nedjustere anslaget på forventet realavkastning til 3 prosent, sier Jensen.
Mer aksjer
Hvor stor andel av oljefondet som kan investeres i aksjer, har også vært et diskusjonstema.
Regjeringen legger nå opp til å øke aksjeandelen for oljefondet fra 62,5 til 70 prosent.
– Aksjer har høyere forventet avkastning enn obligasjoner, og vil derfor i større grad bidra til målet om at fondet skal ha størst mulig kjøpekraft. Samtidig har aksjer høyere risiko. Når regjeringen nå legger opp til å øke aksjeandelen, er det på bakgrunn av en samlet vurdering av rådene vi har mottatt, sier Jensen.
(©NTB)
Statkraft la i dag frem resultatene for fjorårets siste kvartal, samt 2016 som helhet. Det var imidlertid nedbemanningen på mellom 500 og 600, hvorav mellom 200 og 240 i Norge, som preget dagens overskrifter.
Statkraft skriver i en pressemelding at de i fjorårets siste kvartal hadde et underliggende driftsresultat før avskrivninger på 4.947 millioner kroner, en økning på 1717 millioner kroner sammenlignet med tilsvarende periode i 2015.
– Det underliggende driftsresultatet før avskrivninger er sterkt og reflekterer en vellykket energidisponering. Vi har vært i stand til å utnytte våre store nordiske vannmagasiner og har optimalisert produksjonen, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.
Kvartalets resultat etter skatt ble imidlertid holdt tilbake av urealiserte valutaeffekter og endte på 748 millioner kroner.
Gjennomsnittlig systempris i Norden var 34,5 EUR/MWh i fjerde kvartal. Dette var en økning på 57 prosent sammenlignet med det beskjedne prisnivået i samme periode i 2015. Statkrafts totale kraftproduksjon økte med 3,7 TWh til 19 TWh i fjerde kvartal 2016.
Statkrafts kraftproduksjon i 2016 nådde et rekordhøyt nivå på 66 TWh sammenlignet med 56,3 TWh i 2015.
For 2016 endte underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 13.863 millioner kroner, sammenlignet med 10.853 millioner kroner i 2015. Resultatet i 2016 ble påvirket negativt av nedskrivninger som i hovedsak skyldtes reduserte markedsforventninger, delvis motvirket av positive valutaeffekter. Resultatet før skatt ble 5223 millioner kroner og etter skatt endte det på -179 millioner kroner.
– Energimarkedet er utfordrende og Statkraft gjennomfører et forbedringsprogram og en revidert strategi. Dette vil gjøre det mulig for Statkraft å bli et av de mest konkurransedyktige selskapene i vår bransje og styrke vår posisjon for ytterligere vekst innen fornybar energi, sier Christian Rynning-Tønnesen.
Statkraft forsetter arbeid med sitt forbedringsprogram, og mener selv at de er i rute.
Målet er å styrke konkurransekraften og redusere kostnadene med 0,8 milliarder kroner årlig, målt mot faktiske kostnader i 2015.
Les også: Statkraft kutter over 500 ansatte
Energi Norge mener det ikke er noen grunn til å frykte for personvernet med de nye strømmålerne som i disse dager blir installert i norske hjem.
– Det er ingen utenforstående som får tilgang til data fra strømmålerne, med mindre kundene selv gir fullmakt til det. Det er heller ikke slik at målerne er i stand til å fortelle hva strømmen brukes til. Dette blir ekstra underlig med tanke på at Datatilsynet selv har vært med i forberedelsene til innføring av smarte målere, sieradministrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
I løpet av året vil 1,4 millioner strømkunder få byttet ut sin gamle strømmåler med en ny og digital måler. De nye målerne registrerer strømforbruket på timebasis, og verdiene sendes automatisk til nettselskapet. De nye målerne har et åpent grensesnitt, som gjør det mulig for kommersielle aktører å koble seg på.
– Her kan kommersielle aktører koble seg på og de kommer til å selge ulike typer tjenester, som alarmtjenester eller fulle smarthus, og da gir man fra seg informasjon om hvordan man lever livet sitt, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet.
Energi Norge mener både datasikkerhet og personvern er godt ivaretatt gjennom strenge krav fra myndighetene.
– Nettselskapene bruker informasjonen til å gi kunden riktig faktura, og til drift, vedlikehold og utvikling av strømnettet. All informasjon sendes kryptert ut av målerne. Nettselskapene er underlagt de samme strenge reglene som bankene når det gjelder personvern og datasikkerhet, sier Ulseth.
(©NTB)
Les også: Datatilsynet skeptisk til strømmålere
Statkraft reduserer bemanningen med 500–600 personer for å spare kostnader. I underkant av 200 må gå i Norge.
– Cirka 300 skyldes at vi nedbemanner og selger virksomhet i Brasil. Resten er nedbemanninger spredt gjennom hele konsernet, i Norge og andre land, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen til Europower.
Kraftselskapet, som i alt har om lag 3.800 ansatte, nedbemannet med 84 personer allerede i fjor. Sett bort fra Brasil gjenstår kutt av mellom 200 og 240 personer, og en vesentlig del av dette er i Norge, forteller konsernsjefen.
– Vi er nødt til å få et strømlinjeformet, effektivt og kostnadseffektivt konsern, fordi konkurransen i hele energimarkedet er skjerpet, fortsetter Rynning-Tønnesen.
Totalt skal Statkraft spare 800 millioner kroner, og reduksjon i antall ansatte utgjør 40 prosent av dette. Rynning-Tønnesen kan ikke utelukke oppsigelser.
–Vi håper å gjennomføre dette med frivillige tiltak. Men det gjenstår å se om vi greier det, sier han.
Nedbemanningsprosessen i selskapet skal sluttføres i løpet av 2018.
(©NTB)
Nye tall fra SSB viser at det har vært en svak oppgang i antall ledige stillinger for landet som helhet. I fjerde kvartal var det 49.000 ledige stillinger, og det utgjorde 1,7 prosent av antallet som jobber. Det var en oppgang på 1700 fra året før.
For våre lesere er det nok mest interessant, og ikke minst gledelig, at olje- og gassbransjen har hatt en kraftig oppgang.
– For første gang siden 2012 ser vi en oppgang innen olje- og gassbransjen, riktignok fra et særdeles lavt nivå, skriver SSB.
SSB sorterer bergverksdrift og utvinning sammen, men dette er en kategori som domineres av olje- og gassvirksomhet. Tallene sier derfor mye om hvordan situasjonen i olje- og gassbransjen utvikler seg.
– I denne næringen var det 600 ledige stillinger i fjerde kvartal 2016, mot 200 samme kvartal i 2015, skriver SSB.
Denne tredoblingen er utvilsomt gode nyheter for bransjen og for de mange som sliter med å få seg ny jobb igjen, men det betyr på ingen måte at bransjen er friskmeldt. Tallet er fortsatt veldig lavt sammenlignet med årene før oljeprisen stupte.
– Sammenlignet med fjerde kvartal for årene 2010-2013 var tallet for 2015 særdeles lavt. Som eksempel var antall ledige stillinger hele 2.200 i fjerde kvartal 2011, skriver SSB.
600 ledige stillinger tilsvarer 1,0 prosent av antall ansatte som jobber i olje- og gassbransjen.
Petroleumstilsynet refser Statoil for sikkerhetssvikt under gasslekkasjen på Stureterminalen 12. oktober i fjor, der en 17-åring ble kritisk skadd.
I alt fem personer ble eksponert for den giftige gassen hydrogensulfid, og bare flaks gjorde at ikke liv gikk tapt. Flere svimte av.
Petroleumstilsynet (Ptil) har identifisert alvorlige brudd på regelverket og har gitt Statoil varsel om pålegg.
– Ulykken kunne fått et tragisk utfall. Granskingen har vist flere alvorlige mangler, og dette må Statoil rydde opp i for å hindre at noe lignende skjer igjen, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Ptil til NRK.
Ptil avdekket flere regelverksbrudd, deriblant manglende styring av aktiviteter, ressurser, prosesser og kompetanse.
– Granskingen viser at det har vært mangler ved skiftoppsett og skiftbytte, og mangler ved ledelse og gjennomføring av beredskapsoppgaver, heter det i rapporten fra Ptil.
I Statoil egen gransking av saken kom de fram til sikkerheten sviktet på flere punkter. Hendelsen ble klassifisert med høyeste alvorlighetsgrad, rød, og de konkluderte de med at under andre omstendigheter kunne lekkasjen ført til dødsfall.
Hendelsen fant sted onsdag 12. oktober. En 17 år gammel skoleelev ble kritisk skadd under gasslekkasjen på Stureterminalen i Øygarden.
Seks personer ble sendt til sykehus etter å ha pustet inn den giftige gassen hydrogensulfid. I tillegg til 17-åringen ble en mann i 50-årene alvorlig skadd og fire lettere skadd, blant dem en brannmann.
(©NTB)
Statoil tapte opp mot 500 millioner kroner årlig på gasskraftverket på Mongstad. Onsdag ble det kjent at de legger ned anlegget.
Gasskraftverket skal fases ut over en periode på to år, og legges ned «etter å ha operert ulønnsomt i mange år» ifølge pressemeldingen fra Statoil. Statoil er enige med partene i Troll-lisensen om å si opp den nåværende gassavtalen med virkning fra 31. desember 2018.
– Vi har et årlig anslag på tap mellom 200 og 500 millioner kroner. Utfasingen av kraftvarmeverket vil bedre lønnsomheten og konkurransekraften for raffineriet på Mongstad, sier pressekontakt i Statoil, Elin Isaksen, til NRK.
Gasskraftverket ble åpnet i 2010.
Mindre utnyttelse
– Bakgrunnen for beslutningen er at kraftvarmeverket har hatt mindre utnyttelse enn planlagt fordi dampbehovet på Mongstad har vært lavere enn da verket ble planlagt. Det har ført til at vi har tapt mye på driften, og grep for å justere aktiviteten var uunngåelig, sier Grete Haaland, direktør for Asset Management i Markedsføring, midtstrøm og prosessering i Statoil.
Selskapet sier de vil tilpasse raffineriet til de endrede driftsbetingelsene, og at driftsstans på gasskraftverket vil føre til reduserte CO2-utslipp i størrelsesorden 250.000-300.000 tonn per år fra Mongstad.
Miljøvernerne jubler
Nyheten om at også anlegget ved Mongstad legges ned, omtrent et år etter nyheten om at Naturkraft ville legge ned gasskraftverket på Kårstø, blir mottatt med glede og jubel blant miljøvernerne.
– Nå er endelig punktum for satsing på gasskraftverk i Norge satt. Et stort punktutslipp legges ned, derfor er dette en gledens dag for klimaet. Satsing på fornybar energi er uansett løsningen når et varig og utslippsfritt energisystem i Europa skal realiseres, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen ZERO.
Også Natur og Ungdom mener nedleggelsen av anlegget, som de anslår hadde utslipp som tilsvarer 140.000 biler, er en seier for miljøet.
– Dette viser at politikerne burde hørt på dem som ropte varsku om miljøet og den gedigne utslippskilden som Mongstad er og har vært. Det er en gledens dag for miljøet at Statoil endelig avslutter denne klimafiaskoen, sier leder Ingrid Skjoldvær.
«Månelanding»
Da Statoil i 2003 kunngjorde at de ville bygge gasskraftverk på Mongstad, var de fleste stortingspartiene positive.
Unntaket var SV, som nektet å si ja til prosjektet uten C02-rensing. Resultatet ble et kompromiss, der den rødgrønne Stoltenberg-regjeringen forpliktet seg til å få til fangst og lagring av C02 på Mongstad til en verdi av fire milliarder kroner.
Stoltenberg omtalte prosjektet som «vår månelanding» i nyttårstalen i 2007. Daværende Statoil-sjef Helge Lund var også svært begeistret.
– Energiverk Mongstad er Norgeshistoriens største Enøk-prosjekt, sa han ifølge Dagens Næringsliv.
Lars Haltbrekken, stortingskandidat for SV og tidligere leder for Fellesaksjonen mot gasskraftverk, mener det i ettertid har vist seg å være en klar tabbe.
– Gasskraftinvesteringene til Jens Stoltenberg og oljeindustrien har kostet fellesskapet dyrt. Det var enorme feilgrep, slik oss motstandere advarte mot, sier han.
Fortsetter karbonfangst
CO2-rensingen ved Mongstad, der den øvrige virksomheten fortsetter som før, vil bestå. Teknologisenteret på Mongstad (TCM), vil fortsatt ha tilgang på røykgass fra selve raffineriet.
– Vi vil fortsette testing med raffineri-røykgass og jobber med å finne alternative løsninger for å erstatte kraftvarmeverk-kilden, sier TCMs administrerende direktør Roy Vardheim og tilføyer at TCM regner med å finne en god løsning på dette.
Statoil, Shell og hovedsakelig statseide Gassnova varsler at de vil fortsette virksomheten på TCM også etter at den eksisterende avtalen utgår høsten 2017.
Med nedleggelser følger imidlertid ofte tap av arbeidsplasser. Lindås-ordfører Astrid Aarhus Byrkenes sier til NRK at kommunen snart skal ha et møte med Statoil om hva vedtaket vil innebære.
– Jeg har forstått det slik at de som jobber på kraftverket fremdeles vil ha sin arbeidsplass i Statoil. Det er ikke snakk om å legge ned noen arbeidsplasser på nåværende tidspunkt. Det er gledelig, sier Byrknes
(©NTB)
Innleggsnavigasjon
