Kategoriarkiv: Enerwekat

Klimarettssak for å stanse oljelisenser starter 13. november

13. november starter Norges første klimarettssak. Greenpeace og Natur og Ungdom mener lisenstildelingen i Barentshavet er i strid med Grunnloven og Parisavtalen 18. oktober i fjor saksøkte de to miljøorganisasjonene staten for å få stanset tildelingen av oljelisensene. De mener Grunnlovens paragraf 112 ble brutt da nye områder i Barentshavet ble åpnet for olje- og gassvirksomhet i 23. konsesjonsrunde. Den såkalte miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Nå er det klart at rettssaken starter 13. november i Oslo tingrett. Den vil pågå i opptil to uker. – Å åpne for oljeboring i våre mest sårbare områder i Arktis, er ikke bare en tragedie for klimaet, men også i direkte konflikt med målene vi har forpliktet oss til gjennom Parisavtalen og miljøparagrafen i den norske Grunnloven, sier Truls Gulowsen, leder for Greenpeace i Norge. – Hører ikke hjemme i retten Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som skal føre saken for staten, mener den ikke hører hjemme i rettsapparatet og at en rettssak overprøver demokratiet. – Søksmålet er et forsøk på å rettsliggjøre denne prosessen, og å flytte den over fra de demokratiske og politiske prosessene til rettsapparatet. Der mener vi fra statens side at den ikke hører hjemme, sier Sejersted til NRK og understreker at norsk petroleums- og klimapolitikk er forankret på Stortinget. Parisavtalen ble vedtatt i 2015 og slår fast at den globale oppvarmingen bør holdes under 2 grader, og helst begrenses til 1,5 grader. Ifølge FN kan en høyere global oppvarming få katastrofale og uopprettelige klimakonsekvenser. – Det politikerne kaller et “oljeeventyr” i nord, vil i realiteten bli et mareritt for oss som skal arve jordkloden. Dersom vi tillater mer oljeboring i Arktis, så tillater vi også at oljeselskapene ødelegger vår felles framtid. Det er uakseptabelt, sier Natur og Ungdoms leder Ingrid Skjoldvær. De to organisasjonene vil kalle inn både klimaforskere og samfunnsøkonomer som vitner i rettssaken. – Århundrets rettssak Flere jurister deltok i forberedelsene av søksmålet i fjor høst, og høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzen betegnet dette som «århundrets rettssak i Norge». I et intervju med Bergens Tidende sa han at saken trolig vil pågå i flere år og ende i Høyesterett. – Vi går mot en varslet klimakatastrofe, men vi har en regjering som ikke tar hensyn til det hvis den åpner for oljeutvinning i Barentshavet, sa Lorentzen. Tidligere i fjor høst vurderte jussprofessor Beate Sjåfjell ved Universitetet i Oslo konsekvensutredningene i forkant av den 23. konsesjonsrunden til å ikke tilfredsstille Grunnlovens krav. Olje- og energidepartementet avviste allerede da søksmålet ble tatt ut alle anklagene om grunnlovsbrudd. – 23. konsesjonsrunde er forankret i et bredt flertall på Stortinget. Den ble gjennomført innenfor gjeldende lover og regler, uttalte kommunikasjonssjef Ole Berthelsen. (©NTB) Fakta om rettsaken: Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten 18. oktober 2016 for oljeboring i Barentshavet. Rettssaken går i Oslo tingrett fra 13. til 24. november 2017 i Oslo tingrett. Staten representeres av regjeringsadvokaten Dette blir første gang Grunnlovens paragraf 112 prøves for retten. Miljøparagrafen slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for framtidige generasjoner. Saksøkerne mener også at tildelingen av lisenser i Barentshavet er i strid med Parisavtalen. (Kilde: Greenpeace i Norge)

Datatilsynet skeptisk til digitale strømmålere

I løpet av året vil 1,4 millioner strømkunder få byttet ut sin gamle strømmåler med en ny og digital måler. Datatilsynet frykter for personvernet. Over 400.000 strømkunder har allerede byttet ut sine gamle strømmålere med en ny digital måler, og i løpet av året skal 1,4 millioner digitale målere installeres i norske hjem. I alt 2,9 millioner gamle målere skal byttes ut med de nye digitale. Innføring av smarte målere et ledd i den pågående moderniseringen av strømnettet helt fram til strømkundene, men Datatilsynet er skeptisk, melder NRK. De nye målerne gjør at strømforbruket blir registrert på timebasis, og verdiene sendes automatisk til nettselskapet. De nye målerne har også et åpent grensesnitt, det vil si en plugg som gjør det mulig for kommersielle aktører å koble seg på. Dette er Datatilsynet skeptisk til og mener at det åpner for å gi andre innblikk i folks privatliv. – Her kan kommersielle aktører koble seg på og de kommer til å selge ulike typer tjenester, som alarmtjenester eller fulle smarthus, og da gir man fra seg informasjon om hvordan man lever livet sitt, sier direktør Bjørn Erik Thon i Datatilsynet. – Folk er nødt til å være på vakt. De må være veldig klar over hva de skal si ja eller nei til, og ikke minst må selskapene være flinke til å informere folk om hva det innebærer å inngå en avtale. NVE mener de smarte målere vil gjøre det mulig for strømkundene å spare penger ved å tilpasse forbruket sitt til strømpris og nettleie. (©NTB)

Vi kommer til å få langt flere ladestasjoner i bygg sier konsernsjefen i AF GRUPPEN

På Grønt Samspill-seminaret som ble arrangert av Sweco 12. oktober i fjor snakket Marius Holm fra miljøstiftelsen Zero varmt om elbiler, og hva som må til for å få flere til å bytte. Han trakk frem borettslagene som en flaskehals, og spissformulerte seg litt om hvorfor det er et problem. Det bor en Narvestad i hvert borettslag – Borettslag er en stor utfordring i Oslo. Det bor en Narvestad i hvert borettslag, sa Holm til enerWE. enerWE har tidligere snakket med kommunikasjonsleder Petter Haugneland i Elbilforeningen for å finne ut av hvorfor det er så vanskelig med elbillading i borettslag. Elbilforeningen har laget en egen veileder for borettslag der de beskriver hvordan de går frem. De har også begynt å levere rådgivningstjenester til borettslag som står i villrede og ikke vet helt hvordan de skal løse dette. Les også: Derfor er borettslagene elbil-sinker Nybygg uten elbil-støtte På spørsmål fra enerWE om ikke dette illustrerer hvor vanskelig og komplisert det faktisk er for borettslagene, er Haugneland enig. Han viser til at utviklingen går fort, og trekker frem at man f.eks. i Oslo har en støtteordning for borettslag. Det er imidlertid ikke nok, og Elbilforeningen mener det burde vært ytterligere tiltak for å få til dette. – Det burde vært etablert egne støtteordninger for dette fra Enova, mener Haugneland. Man skulle kanskje tro at dette med lading i borettslag var er noe som bare må løses på de gamle etablert borettslagene, men slik er det ikke. – Det er ganske lang prosjekteringstid på nye bygg, og for to-tre år siden var ikke dette i fokus, sier Haugneland. Han mener derfor at vi må forvente at også kommende nybygg vil være uten eller med dårlig støtte for elbilladning i de nærmeste årene. Samtidig håper han å se en bedring snart. – Hvis det er utbyggere som ikke tar hensyn til dette i dag så vil det virke rart, sier Haugneland. Utfordringen er at boligbyggerne ikke har krav om å implementere støtte for elbillading i dag, og for de er dette en betydelig ekstra kostnad. Elbilforeningen håper at det etterhvert blir et krav fra kjøperne slik at det blir vanlig å oppgi elbillading som et vesentlig argument i prospektet når boligen legges ut for salg. Markedet etterspør nå elbillading enerWE møtte Morten Grongstad, Konserndirektør i AF Gruppen på selskapets kvartalspresentasjon denne uken. Han forteller at markedet nå etterspør muligheter for lading av elbiler. Les også: Konsernsjefen i AF Gruppen er godt fornøyd med de økonomiske resultatene, men ser behov for å jobbe med antall fraværsskader – Når det bygges nybygg i Oslo er det ofte et valg fra kjøper om man skal kunne lade elbil i garasjeanlegget. Hvorfor setter ikke AF Gruppen dette som en standard for å være en pådriver for det grønne skiftet? – Det handler egentlig bare om tilbud og etterspørsel. Vi kommer til å få langt flere ladestasjoner i bygg. Det er ikke et behov for noen standard reguleringer. Dette kommer markedet til å regulere selv. Jeg forventer at det kommer til å bli et betydelig innslag i parkeringsanlegg med elbillading. – Hvor lang tid tror du det er til elbillading er en absolutt standard i nye bygg? – Det spørs hva du mener om med absolutt standard, men hvis du tenker på at elbilparkering er flertallet så er ikke det mange år unna. Det handler også om tilførsel på systemer og styringssystemer for strøm og passe på at de ikke trekker all strøm alltid. Men dette kommer markedet til å løse selv. Når er strømnettet klart? Strømnettet kan levere strøm til 1,5 millioner elbiler i 2030, viser beregninger NVE har utført. Forutsetningen for at ladingen skal kunne skje smertefritt, er at mange av bilene lades om natten, når øvrig forbruk er lavt. – For å redusere utslippene fra veitrafikk, er det nødvendig med langt flere nullutslippsbiler på veiene enn vi har i dag. Elbiler er både energieffektive og klimavennlige, og i 2030 kan halvparten av person- og varebilen gå på strøm. Beregninger NVE har gjort, viser at strømnettet vil klare å levere strøm til å lade 1,5 millioner elbiler, som Nasjonal Transportplan har som ambisjon, sa Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE i en pressemelding publisert i september 2016.

Dommer avslo forsøket om å stanse Dakota Access

En dommer har avslått forsøket fra to urfolksgrupper om å stanse byggingen av siste del av oljerørledningen Dakota Access i USA. Mandag avviste dommer James Boasberg begjæringen om å stanse byggingen av rørledningen. Han mente at så lenge det ikke renner olje gjennom røret, utgjør det ingen umiddelbart forestående skade mot urfolksgruppene Cheyenne River og Standing Rock Sioux. De to gruppene har gått til søksmål mot prosjektet på bakgrunn av at oljerørledningen som går under vannmagasinet Lake Oahe truer det gruppene anser som et hellig sted, og de frykter oljeforurensning. Dommeren sa mandag at han vil gå nærmere gjennom argumentene i en ny høring 27. februar. – Det gir gruppene et håp om at de fortsatt kan seire, sier formann i Cheyenne River, Harold Frazier. Utbyggingen av siste del av oljerøret begynte torsdag i forrige uke. Både urfolk og andre motstandere av rørledningen har det siste året demonstrert ved Lake Oahe, og det har vært en rekke sammenstøt med politiet. Til sammen er nesten 700 mennesker blitt pågrepet. (©NTB)

Åpnet en ny pengemaskin for Norge

På sitt aller første plattformbesøk åpnet olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) en ny pengemaskin for Norge. -Dette er noe alle nordmenn skulle opplevd en gang i livet. Det er bare fantastisk å se hvilken ingeniørkunst som er bygd opp gjennom 50 år på sokkelen, sier Søviknes etter å ha åpnet Ivar Aasen-feltet i Nordsjøen mandag. Det er det nylig sammenslåtte norske selskapet Aker BP som er operatør for utbyggingen som etter planen skal produsere olje i 20 år framover. Med utspring i leteselskapet Det Norske og oppkjøpet av BP Norge er det en ny middelstor norsk aktør som har ansvaret for oljefeltet vest av Karmøy. – Aker BP har høye ambisjoner for årene som kommer. Vi trenger denne type aktører på norsk sokkel. Det er ikke avgjørende at de er norske. Men det er bra at vi får opp en ny aktør som tenker litt annerledes og litt mer integrert enn andre, sier Søviknes til NTB. Omstilling Feltet som leteselskapet Det Norske oppdaget i 2008 ble fullført innenfor tidsfristen og innenfor kostnadsrammene som ble satt. Ifølge selskapet har utbyggingen kostet 27,4 milliarder kroner. Ifølge Søviknes er dette ett av flere eksempler på en oljebransje som har omstilt seg i tøffe tider med kraftig oljeprisfall. -vVi vil se det enda klarere når store prosjekter som Johan Sverdrup i Nordsjøen og Johan Castberg i Barentshavet nærmer seg realisering. På utbyggingen i Barentshavet er anslaget på utbyggingskostnadene halvert siden de begynte. Det er viktig at dette blir varige kostnadsreduksjoner som gjør at vi styrker konkurransekraften til norsk sokkel i framtiden, sier Søviknes. Avgjørende for velferd Under åpningen på Ivar Aasen-plattformen la Søviknes vekt på at denne feltutbyggingen alene vil gi arbeidsplasser i anslagsvis 20 år framover. Med dagens oljepriser ligger man an til en inntjening på 100 milliarder kroner i feltets levetid. -Størsteparten av disse inntektene går rett i statskassen, og er helt avgjørende for framtidas velferdstjenester i Norge, sier Søviknes. Feltet er bygd ut med 15 brønner og skal sammen med nabofeltet Edvard Grieg eksportere oljen i en ny rørledning til Stureterminalen via Grane. (©NTB)

To rederier sikret viktige Statoil-kontrakter

Statoil gir forlengede kontrakter til tre beredskapsskip fra Simon Møkster og ett fra Havila. Kontraktene gjelder for skipene Stril Poseidon, Stril Merkur og Stril Herkules samt Havila Troll, som alle har kontrakt med oljeselskapet fra før. Skipene skal inngå i Statoils områdeberedskap på norsk sokkel. De nye kontraktene har en varighet på sju år, med fem ettårige opsjoner. Den samlede verdien er på 2,7 milliarder kroner, skriver Statoil i en pressemelding. Avtalene innebærer at Simon Møkster-skipene er sikret oppdrag for Statoil til 2025, mens Havila Trolls oppdrag forlenges til minst november 2024. – Kontrakten er den største enkeltkontrakten i Møksters historie og medfører at 80 arbeidsplasser til sjøs blir sikret, skriver Simon Møkster Shipping i en pressemelding. For Havila Shipping, som inntil november i fjor var truet av konkurs, er også Statoil-avtalen kjærkommen. – Jeg er veldig fornøyd med å få på plass nok en langsiktig kontrakt for et av våre skip. I slike tider som vi har nå, er dette en kontrakt vi er fornøyd med, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila Shipping. (©NTB)

Hvorfor har ikke oljen gjort oss mye rikere enn Sverige og Finland?

Norge er et oljeland som er helt avhengig av petroleumsinntektene fra Nordsjøen. Selv i dårlige år med lav oljepris utgjør olje- og gassinntektene våre 233 milliarder kroner, noe som tilsvarer hele 18,8 prosent av statsbudsjettet. De færreste tenker nok noe særlig over dette, og mange har nok et urealistisk forståelse av hva det vil si om vi legger ned eller trapper kraftig ned på oljevirksomheten vår. Skal man først diskutere dette kan det være greit å gjøre det med et åpent sinn og starte tankerekken med hva som ville skjed med Norge hvis vi ikke var så heldige og dyktige at vi fant, utvant og fordelte oljeinntektene. Nettavisen Forskning.no har stilt spørsmålet: «Hadde Norge greid seg uten oljepenger?» til diverse økonomer og eksperter. De påpeker at Norge ikke var så fattige på 50- og 60-tallet som mange skal ha det til. De tror også at vi kunne kompensert for noe av oljeinntektene gjennom økt fokus på andre bransjer. – Politikere satset også på forskning og utvikling innen en del teknologier som de trodde skulle bli framtiden, som for eksempel telekommunikasjon. Det er absolutt mulig at vi hadde fått en norsk variant av Nokia, sier Helge Ryggvik, forsker i økonomihistorie ved Universitetet i Oslo, til Forskning.no. Om det hadde økt sjansene for at Norge hadde lykkes i andre bransjer er umulig å slå fast med sikkerhet, men det er et faktum at våre naboland Finland og Sverige har klart det. De er også rike land med en solid velferdsstat selv om de ikke har våre olje- og gassinntekter. En mulig forklaring på hvorfor Norge ikke er mye rikere enn Sverige og Finnland kommer fra økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason ved Islands Universitet. Han påpeker at selv om Norge bare såvidt ligger foran Finland og Sverige på BNP (Brutto Nasjonalprodukt) per innbygger, så er det store forskjeller i hvor mye hver nordmann i gjennomsnitt jobber. Ifølge professor Gylfason jobber nordmenn i snitt 1400 timer pr år, mens svenskene jobber 1600 timer. At vi likevel har høyere BNP skyldes olje- og gassinntektene. Sånn ser konklusjonen ut til å bli at vi nok hadde kunne klart oss uten oljeinntektene, men at vi måtte jobbet mer og hardere for å kunne få noe som ligner på den velferden vi har i Norge. Les hele saken på Forskning.no Les også: Norge tjente 1,6 milliarder mer enn forventet på høy oljepris i januar Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Nedgang i salg av dieselbiler

Mens salget av dieselbiler går nedover, øker salget av mer miljøvennlige biler. Ifølge Aftenposten har andelen nyregistrerte dieselbiler i Oslo falt fra 32,6 til 19,1 prosent fra i fjor til i år, for perioden 1. januar til 5. februar. I samme periode har andelen ladbare hybridbiler økt med 125 prosent, fra 11,2 til 23,4 prosent. Det er samme utvikling som i resten av landet. – Det har vært dramatiske endringer fra 2016 til 2017 når det gjelder hva slags biler folk kjøper. Det er en sterk overgang til elbiler, hybridbiler og ladbare hybrider, sier administrerende direktør Øyvind Solberg Thorsen i Bilimportørenes Landsforening til avisen. (©NTB)