Kategoriarkiv: Enerwekat

Norge tjente 1,6 milliarder mer enn budsjettert på høy oljepris i januar

ANALYSE av Anders Lie Brenna, ansvarlig redaktør i enerWE: Norge er helt avhengige av oljen for å få budsjettet til å gå opp. Petroleumsinntektene utgjør hele 233 milliarder i år, noe som tilsvarer 18,8 prosent av hele statsbudsjettet. Ser vi på oljeprisen har den ligget jevnt og trutt mellom 53,64 og 57,10 dollar fatet i januar. Oljeprisen har ligget usedvanlig stabil i år. Ettersom vi får betalt for oljen i dollar, er Norges oljeinntekter også avhengig av dollarkursen. Den er for tiden relativ høy, men den svinger en del. I januar har den også falt fra nærmere 8,66 kroner pr. dollar i begynnelsen av året til 8,23 kroner ved utgangen av januar. Det gir utslag for oljeinntektene våre. Dollarkursen startet høyt, men har falt en del i løpet av januar. Det norske statsbudsjettet tar utgangspunkt i at vi i 2017 får en gjennomsnittlig pris på 425 kroner fatet. Ser vi på oljeprisen og dollarkursen i januar, ser det foreløpig godt ut for Norges oljeinntekter i år. Oljeprisen har holdt seg godt over forventet gjennomsnittspris. I snitt lå den på 469,02 kroner fatet, og den var aldri lavere enn 455,71 kroner. Oljeprisen pr. fat i norske kroner. Den røde streken viser statsbudsjettets forventede inntekt på 425 kroner fatet. Dette betyr at Norge i snitt i januar har hatt en ekstrainntekt på litt over 44 kroner pr. fat. Finansdepartementet har tidligere fortalt til enerWE at for hver tikroning oljeprisen stiger vil det gi et utslag på ca 4,3 milliarder kroner. Med det som utgangspunkt kan vi regne med at hver krone over forventet snittpris gir en ekstrainntekt på 430 millioner kroner i løpet av et år. Dermed kan vi regne oss frem til hvor mye Norge har tjent ekstra på den høye oljeprisen: 430 millioner / 365 dager * 31 dager i januar * 44 kroner = 1.606.904.110 kroner i overskudd Det betyr at Norge har hatt en ekstrainntekt på 1,6 milliarder kroner i januar, og beløpet kommer på toppen av allerede budsjettert inntekt. Nå skal det samtidig sies at dette er en teoretisk regneøvelse. De endelige tallene avhenger av flere faktorer, som blant annet går på når og hvor mye olje som leveres, samt de litt mer uoversiktlige gassinntektene. Regneøvelsen gir likefullt en god pekepinn på hvordan det ligger an med statens petroleumsinntekter, noe som er helt avgjørende for finansieringen av den norske velferdsstaten. Det ble en usedvanlig tøff budsjetthøst der regjeringspartiene Høyre og Frp tilslutt måtte gå med på å flytte på 7 milliarder kroner for å få støtte fra Venstre og Krf til sitt statsbudsjett for 2017. Hvis oljeprisen holder seg kunne dette strengt tatt blitt finansiert gjennom prisøkningen alene. Så skal det sies at det var og er stor usikkerhet knyttet til oljeprisens utvikling. I fjor forventet statsbudsjettet at oljeprisen skulle ligge på 379 kroner fatet i snitt, og det klarte den med et nødskrik. Det så imidlertid ikke så bra ut da enerWE så nærmere på tallene i begynnelsen av november i fjor. Hvis den oljeprisen hadde holdt seg, ville AS Norge gått på en 20 milliarders budsjettsmell. Så gjenstår det å se om oljeprisen fortsetter å stige. Regjeringen legger til grunn at den vil stige til 438 kroner fatet i 2018, og videre til 510 kroner fatet i 2025. Enn så lenge ser oljeprisen an til å ligge godt i rute, men samtidig er det knyttet stor usikkerhet til hvordan fornybar energi kommer til å slå inn på oljeetterspørselen i årene fremover. Det eneste vi kan slå fast er at Norge er helt avhengig av oljeinntektene, og at oljeprisen har alt å si for hvordan det går med finansieringen av AS Norge. Les også: Nå er oljeprisen der den må være Hvordan skal vi finansiere det grønne skiftet? Dette tror SSB om oljeprisens fremtid AS Norge ligger an til budsjettsmell på 20,6 milliarder i 2017 Overoptimistisk forventning til oljeinntektene?

Aldersdiskriminerte helikopterpiloter får ikke erstatning

Ti helikopterpiloter som i 2015 ble tilkjent millionerstatning etter å ha mistet jobben, tapte i ankesaken i Høyesterett. Tvisten mellom pilotene og selskapet CHC Helikopter Service gjaldt retten til å stå i stillingen som helikopterflyger etter fylte 60 år og med tilhørende krav på lønn. Høyesterett besluttet allerede i 2012 at de ti helikopterpilotene hadde rett til å beholde jobben etter fylte 60 år. Saken som nå er behandlet, handlet om hvor vidt aldersdiskrimineringen ga dem krav på erstatning for tap som følge av at de en periode var ute av stillingene. En enstemmig Høyesterett har kommet fram til at helikopterpilotene ikke har rett til erstatning. I Gulating lagmannsrett ble de i november 2015 tilkjent i alt 31 millioner kroner i erstatning fra CHC. CHC Helikopter Service frifinnes, og ingen av partene tilkjennes sakskostnader, heter det i dommen. (©NTB)

AUF-dissens på Lofoten-kompromisset i Aps programutkast

Arbeiderpartiets utkast til nytt partiprogram inneholder seks dissenser. AUF er med på dem alle. Fire av dissensene er knyttet til det såkalte Lofoten-kompromisset i Arbeiderpartiet, og blir av Ap-ledelsen regnet som én samlet dissens. Kort sagt slår ungdomsorganisasjonen fast at det ikke skal settes i gang konsekvensutredning overhodet i neste periode av blokkene Nordland VI og VII og Troms II. AUF-leder Mani Hussaini er også uenig i flertallsinnstillingen fra programkomiteen, som ønsker tredelt foreldrepermisjon og økt fedrekvoten til 14 uker. AUF vil i stedet dele permisjonen i to, der de ni første ukene forbeholdes mor som en særordning i forbindelse med fødsel. Den siste dissensen knytter seg til KRLE-faget i skolen, der AUF vil fjerne «K»-en og utvikle religions- og livssynsfaget til et mer «inkluderende fag». Anniken Huitfeldt støtter denne dissensen i programkomiteen, som denne gang er utgjort av Aps sentralstyre. (©NTB)

Lavere omsetning i industrien

Omsetningen i norsk industri gikk ned 7,2 prosent i løpet av fjoråret, viser ferske SSB-tall. Fallet var i hovedsak knyttet til næringer innen olje- og gassektoren. Maskinindustri hadde et særlig stort omsetningsfall på 46,1 prosent i 2016, mens omsetningen innen bygging av skip og oljeplattformer gikk ned 28,2 prosent. Innen næringsgruppen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri var omsetningen 14,8 prosent lavere enn året før, ifølge Statistisk sentralbyrås kalenderjusterte tall. Både hjemme- og eksportmarkedet bidro til nedgangen med omsetningsfall på henholdsvis 5,7 og 8,6 prosent. Den siste måneden av fjoråret så situasjonen lysere ut. Da var nedgangen på forsiktige 0,2 prosent fra november. I fjerde kvartal falt omsetningen 2,1 prosent mot tredje kvartal. Ser man samlet på omsetningen innen industri, utvinning- og utvinningstjenester, bergverksdrift og kraftforsyning, gikk den opp 3,7 prosent i 2016. Særlig kraftforsyningen vokste solid med en omsetning som var 37 prosent høyere enn året før. (©NTB)

Fredriksen og Røkke skaper ny offshore-gigant

Sunnmørsrederiet Farstad Shipping slår seg sammen med Solstad Offshore og Deep Sea Supply. Den nye offshore-giganten får en flåte på 154 skip. Farstad Shipping skriver i en børsmelding mandag at de har inngått en restruktureringsavtale og selskapet slår seg sammen med John Fredriksens Deep Sea Supply og Solstad offshore som kontrolleres av Kjell Inge Røkke. Navnet på den nye gruppen blir trolig Solstad Farstad og vil ha hovedsete i Skudeneshavn i Rogaland. Den nye konstellasjonen vil skape kost- og inntektssynergier på mellom 400 og 650 millioner kroner i året, skriver Sysla. – I over ett år har vi fremholdt viktigheten av en konsolidering i offshore serviceskip sektoren. Med dette tar vi ett steg videre mot å bli verdens ledende offshore service-rederi, sier Solstad-sjef Lars Peder Solstad. Det nye rederiet blir Norges desidert største, og skal bli det fjerde største i verden med 154 skip. – For bransjen og de involverte selskapene tror jeg sammenslåing og dannelsen av en stor, slagkraftig aktør er det eneste riktige, sier Swedbank-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide.

Statoils gjeld vokser

Statoil går inn i et nytt år med stigende gjeld, noe som begrenser mulighetene for vekst. YS-leder Bjørn Asle Teige håper selskapet prioriterer norsk sokkel. I 2012 var gjeldsgraden – forholdet mellom egenkapital og gjeld – i Statoil 11 prosent. Siden har den steget jevnt og trutt til den lå på 31,2 prosent i andre kvartal i fjor, skriver Stavanger Aftenblad. Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sier høyere gjeldsgrad gir mindre handlingsrom for selskapet. – Dette skjerper disiplinen i selskapet på en annen måte, og det reduserer muligheter for vekst og ekspansjon. Tendensen vil være at en bruker mer ressurser på modne prosjekter og mindre på vidløftige og lite håndfaste prosjekter og aktiviteter, sier han. Lederen for YS-forbundet i Statoil, Bjørn Asle Teige, vil følge nøye med på hva som sies om gjeldsgraden når årsresultatene legges fram på selskapets kapitalmarkedsdag i London tirsdag. Han håper selskapet prioriterer å satse på norsk sokkel. – Jeg er redd at hvis vi ikke får til noe i Norge, så kommer fokus igjen til å rettes mot utlandet. Vi vil at Statoil skal bruke mer penger på leting på norsk sokkel. Vi har tro på norsk sokkel. Sist fant vi Johan Sverdrup og Johan Castberg, sier Teige. (©NTB)

Ap sier nei til å redusere statlig eierskap

Arbeiderpartiet vil ikke åpne for å redusere den statlige eierandelen i selskaper som Statoil, Telenor og DNB. Partiet presenterer mandag forslag til program, og ifølge Aftenposten  slås det her ring om det statlige eierskapet. – Vi er mer opptatt av å ivareta statens eierskap i de strategisk viktige sektorene nå enn tidligere, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til avisen. Han vil imidlertid gjøre unntak dersom et av disse selskapene kjøper opp et annet selskap og betaler med aksjer, og det innebærer at den statlige eierandelen blir redusert. (©NTB)

Norske banker investerer milliarder i oljesand

Til tross for at de er kritiske til oljesand, har norske banker investert flere milliarder kroner i oljesandselskaper. En undersøkelse som Framtiden i våre hender (FIVH) har gjennomført, viser at Nordea har investert 14,4 milliarder kroner i selskaper som er involvert i oljesandvirksomhet. DNB følger som nummer to på listen, med 2,8 milliarder kroner, mens Danske Bank har investert 2,2 milliarder, skriver Dagsavisen. – Det er forkastelig at norske banker fortsatt er inne i denne ekstremt miljøfiendtlige aktiviteten, sier politisk rådgiver Anne-Kari Garberg i FIVH. DNB har redusert investeringene i oljesand etter at finanskonsernet solgte aksjene sine i Chevron. I Nordea er man opptatt av såkalt aktivt eierskap. – Nordea Asset Management utelukker ikke selskaper som er involvert i oljesand i Canada. Vi mener aktivt eierskap er et viktig og ansvarlig verktøy som kan brukes til å styre oljesandvirksomheten i en mer bærekraftig retning, sier leder for ansvarlige investeringer i banken, Katarina Hammar. (©NTB)

Plastavfall skal bli til diesel

Som de første i verden skal norske Quantafuel resirkulere plastavfall til syntetisk diesel i stor skala. Ny teknologi gjør at prosessen blir enklere, kortere og mer miljøvennlig, skriver Enova på sine nettsider. Enova støtter prosjektet med over 10 millioner kroner. Quantafuel etablerer nå et produksjonsanlegg på Nes utenfor Oslo, der 6.600 tonn plast skal omdannes til 5,6 millioner liter syntetisk diesel hvert år. Anlegget vil bli det største av sitt slag i verden. – Med tradisjonell teknologi dannes det et bredt spekter av hydrokarboner, som må gjennom en omfattende raffinering og etterbehandling. Katalysatorteknologien vår er langt mer presis, noe som gjør at vi kan produsere diesel fra syntesegass på en billigere og mer effektiv måte, sa Quantafuel-direktør Kjetil Bøhn i da prosjektet ble presentert på Enovakonferansen i Trondheim denne uka. (©NTB)

Rekordhøy radioaktivitet i japansk atomkraftverk

Radioaktiviteten i atomkraftverket i Fukushima i Japan er nå rekordhøy, men det er ikke meldt om utslipp. Radioaktiviteten i reaktor to er målt til hele 530 sievert per time enkelte steder, opplyser energiselskapet TEPCO. Selv med en feilmargin på 30 prosent er dette langt høyere enn den forrige rekorden fra 2012, da det ble målt 73 sievert. TEPCO understreker at det ikke er målt forhøyet radioaktivitet utenfor reaktoren, som heller ikke vil bli stengt ned. Fukushima-kraftverket ble rammet da en tsunami skylte inn over nordøstkysten av Japan i mars 2011. Kjølesystemene til tre av reaktorene ble slått ut og reaktorkjernene smeltet ned, noe som førte til radioaktive utslipp. Flere hundre tusen mennesker ble evakuert fra området ved kraftverket, som det ifølge TEPCO vil ta opptil 40 år å sette i full stand igjen. (©NTB)