Kategoriarkiv: Enerwekat

Nå bygges det mer vindkraft enn vannkraft i Norge

96,1 prosent av den norske strømmen produseres av vannkraft, mens 1,8 prosent kommer fra vindkraft, ifølge tall fra SSB. Begge deler er miljøvennlig fornybar energi som kan produsere mer hvis vi bygger ut. Nå forteller NVE at det for tiden bygges ut mer vindkraft enn vannkraft. – Per 4. kvartal 2016 er 4,2 TWh med vindkraft under bygging. Hvis man legger til de investeringsbeslutningene man leser om i media, så ligger vi an til omtrent en tredobling av vindkraftkapasiteten i 2020 i forhold til i dag, sier direktør Anne Vera Skrivarhaug i Energiavdelingen i NVE til Energiteknikk. De skriver at tredje kvartal 2016 var et vendepunkt. Da var det for første gang mer vindkraft under bygging enn vannkraft. Nylig fikk Scanergy AS tillatelse til å bygge et vindkraftverk i Marker kommune i Østfold som vil kunne produsere strøm nok til å betjene 10.000 husstander. NVE har også tillatelse til vindkraftverkene Øyfjellet i Vefsn kommune og Guleslettene i Bremanger kommune. Les også: Åpnet for 3 nye vindkraftprosjekter og 21 vannkraftprosjekter Får bygge vindkraftverk til 10.000 husstander i Østfold – Vi har vært utslippsfrie fra dag én

Putin og Orban diskuterer kjernekraft

Russlands president Vladimir Putin møter torsdag statsminister Viktor Orban i Ungarn for å diskutere en utvidelse av et ungarsk kjernekraftverk. EU-skeptikeren Orban er kritisk til en forlengelse av EUs økonomiske sanksjoner mot Russland. Samtidig er Orban en av få ledere som støtter USAs president Donald Trump. Møtet er Putins første besøk i et EU-land etter den amerikanske presidentinnsettelsen. Under besøket skal de to lederne diskutere økonomiske spørsmål, og særlig kjernekraftverket i Paks, som ligger 10 mil sør for den ungarske hovedstaden. Landet har inngått en avtale med det statlige, russiske kjernekraftselskapet Rosatom om å utvide anlegget. Paks er Ungarns eneste atomkraftverk. Det stammer fra Sovjetunionens dager og har i dag fire reaktorer som til sammen står for over 40 prosent av landets strømforsyning. Det ble opprinnelig satt i drift i 1982. (©NTB)

DNB tjener mindre, og skylder på tap innen oljerelaterte virksomheter

DNB må tåle større tap grunnet nedskrivninger og lavere renteinntekter i fjerde kvartal i fjor. Overskuddet er over milliarden lavere enn i 2015. DNB satt igjen med et overskudd etter skatt i fjerde kvartal i fjor på 5,4 milliarder kroner. Det er et betydelig fall fra samme periode i 2015, da resultat etter skatt ble på 6,8 milliarder kroner. Årsresultat for 2016 endte på 19,3 milliarder kroner, ned fra 24,8 milliarder kroner i 2015. Konsernsjef Rune Bjerke viser til lavere renteinntekter og større tap grunnet nedskrivninger innenfor oljerelaterte virksomheter og shipping som de viktigste grunnene til at resultatene faller. Han påpeker at DNB dessuten hadde engangseffekter knyttet til restrukturering og overgang til ny pensjonsordning i fjerde kvartal 2015 på 1,8 milliarder kroner. – Alt i alt er vi fornøyd med resultatene i 2016, tross økte tap og store valutasvingninger, sier Bjerke. DNB driftsinntekter økte med 400 millioner kroner til 4,2 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, men de totale inntektene falt svakt fra 12,9 milliarder i fjerde kvartal 2015 til 12,6 milliarder kroner i samme periode i fjor. For 2016 som helhet hadde konsernet nesten 2 milliarder kroner mindre i inntekter i fjor enn i 2015. Resultat før skatt endte på 5,6 milliarder kroner i fjerde kvartal i fjor, mot 7,8 milliarder kroner i samme periode året før. På årsbasis falt resultat før skatt kraftig – fra 31,8 milliarder kroner i 2015 til 23,4 milliarder kroner i fjor. Tross resultatfallet, anbefaler styret i DNB utbytteutbetaling til eierne på 5,7 kroner per aksje. Nøkkeltall: Driftsinntekter: 12.602 millioner kroner (12.888 millioner kroner) Driftsresultat: 7.409 millioner kroner (9.262 millioner kroner) Resultat før skatt: 5.644 millioner kroner (7.833 millioner kroner) (©NTB)

Forsvarsbygg kuttet strømregningen med 136 millioner

Med økt fokus på energiledelse har Forsvarsbygg i samarbeid med Enova redusert den årlige energibruken i forsvarssektorens drøye 12.000 bygg og anlegg med 136 GWh siden 2012. Det tilsvarer årsforbruket til ca. 6.800 norske husstander. For Forsvarsbygg betyr hver GWh spart rundt regnet en million kroner. – Målet vårt var å redusere forbruket med 93 årlige GWh innen utgangen av 2016, så det endelige resultatet er formidabelt, sier prosjektleder Emma Otervik i Forsvarsbyggs energiledelsesprogram, i en pressemelding. Norge har forpliktet seg til å kutte ned på utslipp i henhold til Paris-avtalen. Det er krevende ettersom vår kraftproduksjon er tilnærmet 100 prosent fornybar. Dermed må utslippene kuttes på andre områder, deriblant utslipp fra olje- og gass, transport og fra energiforbruk i eksisterende bygg. – På veien mot lavutslippssamfunnet må norske bygg bli mer energieffektive slik at fornybar kraft frigjøres til bruk i andre sektorer. Da er vi avhengig av ambisiøse og seriøse medspillere som Forsvarsbygg. Her viser de at det gjennom langsiktig og målrettet arbeid er mulig å spare mye energi og penger, sier markedssjef Ole Aksel Sivertsen i Enova. Forsvarsbygg mener at de som offentlig aktør har et større ansvar. – Som offentlig eiendomsaktør har Forsvarsbygg et særlig ansvar for å være en bjellesau i jakten på kilowattimer, mener Otervik i Forsvarsbygg. Derfor var også målet på 93 GWh blant de mest ambisiøse i bransjen. Samtidig er tiltakene forholdsvis enkle: – Over nitti prosent av reduksjonen har vi fått til ved å finjustere sentraldriftanlegg, installere varmegjenvinnere med høy virkningsgrad, jobbe med riktig mengderegulering av vannbåren varme og installere LED-lys der det er økonomisk forsvarlig, sier Otervik. De resterende ti prosentene er oppnådd ved å endre holdningene til brukerne av byggene. Forsvarsbyggs energiledelsesprogram har hatt to faser. Den første gikk fra 2007–2011 og reduserte forbruket med 100 årlige GWh. – Nå som fase to er avsluttet, har vi redusert det årlige energiforbruket med 236 GWh, eller over 30 prosent, siden starten, sier Otervik. Uten fokus på energiledelse og tiltak, viser Forsvarsbyggs erfaringstall fra siste tiårsperiode at energiforbruket i forsvarssektoren øker med ti prosent årlig. – Dette betyr at dersom vi sitter stille i båten, og ikke foretar oss noe på energieffektiviseringssiden, øker kostnadene tilsvarende hvert år. Dermed er det god butikk å sette energieffektivisering høyt på agendaen, og vi kommer til å holde trykket oppe på dette området i årene fremover.

Den tidligere ExxonMobil-sjefen er tatt i ed som utenriksminister

Rex Tillerson ble onsdag kveld tatt i ed som USAs utenriksminister. Oppgavene står i kø for mannen som skal lede utenrikspolitikken i Trump-administrasjonen. Den tidligere ExxonMobil-sjefen ble godkjent av Senatet onsdag og tatt i ed senere på kvelden, og 64-åringen tar dermed formelt over ledelsen av departementet. Der har det allerede i flere dager bredt seg en misnøye blant flere med innreiseforbudet som før helgen ble utstedt av Tillersons sjef, president Donald Trump. Rundt 1.000 ansatte ved USAs ambassader og utenriksstasjoner over hele verden har signert et opprop der det midlertidige innreiseforbudet omtales som en fornærmelse mot amerikanske verdier. Forbudet ble vedtatt uten at ekspertene i departementet var involvert. Tillerson har ikke sagt hva han selv mener om den omstridte presidentordren, men Det hvite hus har vært urokkelig i møtet med protestene. Egenskaper Den ferske ministerens første møte ligger an til å bli med Tysklands utenriksminister Sigmar Gabriel, ifølge nyhetsbyrået AFP, men noen møtedato er ennå ikke klar. Tillerson skal som utenriksminister ta hånd om en rekke av Trumps valgløfter, blant annet flytting av USAs ambassade i Israel fra Tel Aviv til Jerusalem. Videre vil USAs forhold til Kina og Russland legge beslag på Tillersons kapasitet. En revurdering av atomavtalen med Iran kan også bli en sentral sak. Det samme kan Ukraina-konflikten. Demokrater, og også republikanere, har stilt spørsmål ved Tillersons egenskaper som utenriksminister. Tillerson kan oljebransjen til fingerspissene, men som innehaver av politisk verv i Washington står han på utsiden. Han har ingen politisk eller diplomatisk erfaring, men det betyr ikke at han mangler erfaring i internasjonale forhandlinger. Nettopp det er en av egenskapene Trump har trukket fram ved Tillerson. Som ExxonMobil-sjef har Tillerson vært sentral i en rekke avtaler i flere land og med ulike regjeringer. Knapt flertall Trumps nominasjon av Tillerson ble vedtatt i Senatet onsdag med 56 mot 43 stemmer. Den republikanske veteranen John McCain, som har stilt seg skeptisk til nominasjonen av Tillerson, stemte ja. Tre demokrater stilte seg også på Trumps side – Heidi Heitkamp, Joe Manchin og Mark Warners. En fjerde demokrat – Chris Coons – avsto fra å stemme. – Han har en internasjonal arbeidserfaring som vil komme til god nytte når han blir vår neste utenriksminister, sa republikanernes leder i Senatet, Mitch McConnell, om Tillerson mandag. Rice og Kissinger Tillerson-avstemningen blir av New York Times beskrevet som den mest omstridte utenriksminister-avstemningen i nyere amerikansk historie. Hadde det ikke vært for at fire demokrater stemte for Tillerson, ville han ha fått stemmer kun fra de 52 republikanerne i Senatet. Det er 47 demokrater i forsamlingen. I motsatt ende av skalaen befinner blant andre Condoleezza Rice seg. Hun ble godkjent som utenriksminister i 2005 med 85 mot 13 stemmer. Henry Kissinger ble i 1973 godkjent med 78 mot 7 stemmer. (©NTB)

Solberg tror Parisavtalen vil overleve Trump

Verden venter nervøst på svar fra USAs president om hva han vil gjøre med Parisavtalen. Norge vil stå ved den uansett, lover statsminister Erna Solberg (H). NTB var med Solberg da hun denne uka besøkte Frankrikes statsminister Bernard Cazeneuve i byen der klimaavtalen ble vedtatt. Avtalen ble banket igjennom med en liten grønn hammer på konferansesenteret Le Bourget i Paris lørdag 12. desember 2015. For første gang hadde verden klart å samle seg bak en klimaavtale som stilte krav til absolutt alle. Nå kan avtalen lide et alvorlig tilbakeslag hvis USAs president Donald Trump gjør alvor av truslene fra valgkampen om å forlate den. – Jeg tror ikke bare franskmenn skal være nervøse for Parisavtalens skjebne. Det bør vi alle som er avhengige av det globale miljøet, sier Solberg til NTB. Tror avtalen vil overleve  Statsministeren tror likevel at avtalen vil overleve et dolkestøt fra USA. – Jeg tror det er en tyngde i Parisavtalen som gjør at den vil fortsette. Det blir et tilbakeskritt hvis amerikanerne ikke følger opp sine forpliktelser. Men avtalen er der, store land rundt omkring i verden kommer til å følge opp, og det skjer en stor teknologiendring. Så jeg tror egentlig dette toget er på skinner uansett hva som skjer i USA, sier Solberg. – De globale klimaproblemene forsvinner ikke fordi om vi har en president i USA som ikke anerkjenner dem, understreker hun. – Kommer Norge til å stå ved avtalen uansett? – Ja, svarer Solberg kontant. Hun viser til at Norge har vedtatt at utslippene av klimagasser skal kuttes med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Planen er å oppfylle dette målet i samarbeid med EU. Spenning  Etter to uker med en virvelvind av kontroversielle vedtak fra Trump er det knyttet stor spenning til hva han vil gjøre med klimaavtalen. Da Trump vant presidentvalget i USA i fjor høst, hentet han inn den profilerte klimaskeptikeren Myron Ebell som rådgiver. Ebell har sagt at han er sikker på at Trump kommer til å trekke USA ut av Parisavtalen. – Han kan gjøre det i en presidentordre i morgen, eller han kan vente og gjøre det som del av en større pakke. Det er mange måter å gjøre det på, og jeg har ingen anelse om når det vil skje, sa han på et møte i London denne uka ifølge uttalelser som er gjengitt av flere medier. Ifølge Ebell er Trump svært bestemt på å gjennomføre det han lovte i valgkampen. Trump selv sa i en tale i fjor at han ville kansellere Parisavtalen innen 100 dager etter overtakelsen som president. Samlet sett har signalene hans om klimaavtalen likevel vært noe blandede. (©NTB)

Slutter i Sysla Offshore for å blåse liv i Petro.no

Glenn Stangeland og John Økland slutter i Sysla Offshore, for å konkurrere mot sin tidligere arbeidsgiver, skriver Medier24.com. Sammen har de kjøpt nisjenettstedet Petro.no fra Petromedia AS, og starter nå et nytt selskap for å satse for fullt på nettavisen. Og nå blir på mange måter ringen sluttet for flere, for med på laget bak Petro.no er også en annen kjent aktør i bransjepressen: Helge Keilen – som startet Offshore.no i 1999, før han solgte det til Schibsted i 2013. – Jeg synes det er veldig spennende å være tilbake i manesjen på denne måten. John og Glenn har startet opp dette nå, og har invitert oss inn på eiersiden, sier Keilen til Medier24.com. Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør i enerWE ser på satsningen som spennende. – Vi deler Stangeland og Økland sitt syn på at det er et stort potensiale i oljebransjen, og det virker også logisk at de satser sammen med sin tidligere leder Helge Keilen, sier Aamodt. Stangeland, Økland og Keilen er alle veldig dyktige, og dersom de også får med seg støtte fra Erling Holmefjord som tidligere ledet Petro.no, så blir det et sterkt team. Sturle W. Rasmussen er daglig leder for Betavest AS, et datterselskap av Schibsted Norge som driver blant annet Sysla og søsternettstedet Sysla Offshore.  Rasmussen sier til Medier24 at han ønsker sine tidligere kolleger lykke til.  – Det er bare kjekt at folk vil satse, og det er en del av gamet at folk slutter. Vi mister to flinke journalister, men de er allerede i ferd med å bli erstattet av andre flinke folk, sier Rasmussen. — Det opplyses om at Investeringsselskapet SCREENSAILOR som er hovedaksjonær i enerWE også har en eierpost på 10 % i Medier24.com.

Brende lover tydelig klimapolitikk

Med klimaskeptikeren Donald Trump i førersetet i USA blir det enda viktigere at Norge fører en tydelig klimapolitikk, mener utenriksminister Børge Brende (H). – Vi må være enda tydeligere, mens klimafinansiering fra vår side blir enda viktigere, slo utenriksministeren fast i Stortingets muntlige spørretime onsdag. Der fikk Brende spørsmål fra Arbeiderpartiets Åsmund Aukrust, som sitter i energi- og miljøkomiteen, om hvordan de nye klimasignalene fra USA kan påvirke både Norge og klimakampen internasjonalt. – Først vil jeg gjerne si til Trump-administrasjonen at klimaet som vår tids store trussel ikke forsvinner selv om man tar den vekk fra hjemmesiden til Det hvite hus, sa Brende. Han erkjenner at de første signalene fra USA ikke har vært positive. (©NTB)

Oljebransjen har en snittlønn på 71.200 kroner i måneden

I dag la SSB frem oppdaterte tall for lønnsutviklingen i Norge, og de viste den laveste lønnsveksten som Norge har hatt på denne siden av årtusenskiftet. I snitt har nordmenn nå en månedslønn på 43.300 kroner, en økning på kun 1,6 prosent. Det er markant lavere enn gjennomsnittslønnen i oljebransjen. Den ligger nå på 71.200 kroner, opp 1.100 kroner fra året før. Oljebransjen trekker dermed ned den gjennomsnittlige lønnsveksten i Norge. SSB har derfor også sett på hvordan lønnsutviklingen for landet som helhet ville blitt hvis oljebransjen holdes utenfor statistikken. – Totalt sett dro nedgangen i antall oljemedarbeidere lønnsveksten ned med om lag 0,3 prosentpoeng, slik at den samlede veksten eksklusive denne næringen var på om lag 1,9 prosent. For privat sektor separat var påvirkningen om lag et halvt prosentpoeng, slik at lønnsveksten uten oljenæringen også her var på om lag 1,9 prosent, skriver SSB. Selv om bransjen har den dårligste lønnsutviklingen, er det likevel fortsatt en bransje der de gjenværende ansatte tjener godt. SSB-tallene er gjennomsnittstall for ca. 300 forskjellige yrker, og innenfor hvert yrke kan det være store forskjeller i lønnsnivået. Blant tallene er det interessant å se på noen yrkesgrupper som er relevante for olje- og energibransjen: Yrke Månedslønn Ledere av olje- og gassutvinning mv. kr 103 700 Geologer og geofysikere kr 81 100 Miljøvernrådgivere kr 52 200 Sivilingeniører (geofag, petro-leumsteknologi, metallurgi mv.) kr 75 700 Elkraftingeniører kr 54 600 Ingeniører innen petroleum, bergverk og metallurgi kr 66 100 Kontrolloperatører ved olje- og naturgassraffineringsanlegg kr 64 100 Energimontører kr 39 200 Dekks- og maskinmannskap (skip) kr 39 700 Som vi ser av de utvalgte yrkene over, er det veldig få av jobbene innenfor olje- og energibransjen som lønner lavere enn landsgjennomsnittet. Det er kun energimontører, samt dekks- og maskinmannskap på skip. Det kan imidlertid være store forskjeller fra bedrift til bedrift og innenfor hvert enkelt yrke.

Laveste lønnsvekst på 2000-tallet

En gjennomsnittlig månedslønn var i september i fjor 43.300 kroner, en økning på 1,6 prosent sammenlignet med samme måned året før. En gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte steg fra 42.600 kroner i september 2015 til 43.300 samme måned 2016, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) Økningen tilsvarer 1,6 prosent, som er den laveste lønnsveksten SSB har målt på 2000-tallet. Tallene fra SSB viser at en gjennomsnittlig månedslønn i privat sektor og offentlige foretak er 43.800 kroner (+1,4 prosent). Det er noe høyere enn i kommuneforvaltningen, der tallet er 39.500 kroner (+2,3 prosent). I statsforvaltningen er snittlønna 46.500 kroner per måned (+1,8 prosent). En gjennomsnittlig månedslønn for menn ligger på 46.200 kroner, en økning på 1,3 prosent. For kvinner er månedslønna 39.800 kroner, en økning på 2,3 prosent. Rogaland er fylket der kvinner har minst andel av menns lønn. Her var månedslønna for kvinner i 2016 på 40.400 kroner. Menn i fylket hadde 49.700 kroner i månedslønn. Dermed var månedslønna for kvinner 81,3 prosent av gjennomsnittet for menn. Motsatt var Hedmark det fylket med minst ulikhet mellom kjønnene, hvor kvinners andel av menns lønn var på 94,7 prosent. Her var gjennomsnittslønna henholdsvis 37.800 kroner for kvinner og 39.900 kroner for menn. (©NTB)