Vinter på kontinentet og vår i Norden gir store europeiske prisforskjeller på strøm.
Engrosprisen på strøm i Oslo havnet i januar på 28,19 øre/kWh, noe som er på nivå med januarprisene de siste tre årene. Men ser vi på snittprisen for januar de siste ti årene, er bildet annerledes: Da ligger januar 2017 over 16 prosent lavere enn snittet. Det skriver LOS Energy i en kommentar på sin hjemmeside.
I Norden er prisforskjellen størst mellom Nord-Norge (som har lavest pris i januar) og Sør-Sverige (som har høyest pris i januar). Her utgjør prisforskjellen nær 30 prosent. Det er likevel beskjedent mot forskjellen på Norden og resten av Europa.
– Ser vi på forskjellen mellom Norden og våre naboland, hadde Tyskland 75 prosent høyere pris enn oss i januar. Franskmennene måtte ut med halvannen ganger så mye for strømmen som oss i nord, skriver Andreas Myhre, direktør for krafthandel i LOS Energy.
Uvanlig kaldt vær og tilnærmet vindstille i Tyskland har gitt økt etterspørsel og redusert produksjon. Samtidig har Norden hatt uvanlig høye temperaturer, noe som har gitt lavere strømetterspørsel.
Tyskland og Frankrike har også produsert mindre kjernekraft, og dermed har etterspørselen etter kullkraft og gass steget.
Les også:
– Norsk energipolitikk henger ikke på greip
Det meste av nettleien din er avgifter
Vannkraften skattes i hjel
Er du klar for 30% dyrere strøm?
Statoil og Athabasca Oil Corporation har sluttført sin tidligere kunngjorte transaksjon, der Statoil har solgt hele sin oljesandvirksomhet i den kanadiske provinsen Alberta til Athabasca.
Transaksjonen omfatter det produserende demonstrasjonsanlegget Leismer, og det ikke utbygde Corner-prosjektet, i tillegg til en rekke midtstrømkontrakter knyttet til Leismer-produksjonen.
Statoil har mottatt 431 millioner kanadiske doller i kontanter (ca. 2,7 milliarder kroner), samt 100 millioner ordinære aksjer i Athabasca, noe som utgjør nærmere 20 prosent av selskapets aksjekapital.
Statoils aksjepost vil bli forvaltet som en finansiell investering. I tillegg vil inntil 250 millioner kanadiske dollar (ca 1,6 milliarder kroner) bli betalt i en serie med betingede betalinger de neste fire årene, avhengig av produksjonsnivåer og rådende oljepriser.
Fakta om Statoil’s oljesand i Canada:
Canadas oljeressurser regnes som verdens nest største etter Saudi-Arabias.
Statoil overtok oljesandprosjektet Kai Kos Dehseh i Alberta gjennom oppkjøpet av North American Oil Sands Corporation i 2007.
Utvinning av olje fra sand er sterkt omstridt og kritisert fra miljøvernhold.
Olje (bitumen) fra oljesandlag under bakken har konsistens som peanøttsmør, og utvinning er komplisert.
Brennhet damp injiseres for å få oljen flytende nok til å få den opp av bakken.
Oppvarmingen av damp medfører et CO2-utslipp betraktelig høyere enn fra oljeproduksjon på norsk sokkel.
Dampinjisering ved Statoils Leismerprosjekt startet 3. september 2010, og produksjonen kom i gang 27. januar 2011.
I 2011 kjøpte PTT Exploration and Production (PTTT) en andel på 40 prosent i Kai Kos Dehseh, og i 2014 ble Statoil og PTTT enige om å omfordele eierandelene. Statoil fortsatte etter dette som operatør med 100 prosents eierandel for deler av prosjektet, lisensområdene i Leismer og Corner.
14 desember opplyste selskapet at de har solgt seg ut av prosjektene i Kai Kos Dehseh og dermed ikke lenger er operatør for noen oljesandvirksomhet.
Les også: Statoil selger seg ut av oljesand
Tidligere konsernsjef i Kongsberg Gruppen ASA, Walter Qvam, vil lede arbeidet med et nytt KonKraft-prosjekt «Konkurransekraft – norsk sokkel i endring». Formålet med prosjektet er å sikre verdiskaping, arbeidsplasser og global konkurransekraft for den norske olje- og gassnæringen på lang sikt.
– Olje- og gassnæringen er den tyngste kompetanse-, teknologi- og innovasjonsnæringen i Norge. Det er avgjørende at vi som samfunn forvalter denne posisjonen godt i tiårene som kommer, sier Walter Qvam utvalgsleder for KonKraft-prosjektet, i en pressemelding.
Qvam mener at den globale energi-, klima- og teknologiutviklingen gir oss en mulighet til å styrke konkurransekraften til norsk sokkel gjennom at bransjen samlet revurderer sine samhandlingsmønstre, sin digitalisering og sin produktivitet.
– Det ligger et betydelig forbedringspotensial her. Med dette initiativet tar olje- og gassnæringen fatt på det som kan bli en ny industrialisering, både i og fra olje- og gassnæringen. Jeg ser frem til å jobbe med konkrete tiltak for å bringe næringen inn i en ny, viktig og spennende fase, sier Qvam.
KonKraft er en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.
31. januar 2017 vedtok KonKrafts Råd oppstart av prosjektet «Konkurransekraft – norsk sokkel i endring». Det er nedsatt et utvalg bestående av representanter fra selskapene til organisasjonene, som skal levere en innstilling innen 1. januar 2018. Utvalget vil nedsette nødvendige arbeidsgrupper etter behov. Ståle Tungesvik vil fungere som prosjektleder.
Representanter i utvalget pr. 31. januar 2017:
Walter Qvam, Leder av utvalget
Jannicke Nilsson, Konserndirektør, Statoil
Alv Solheim, Technical Director/ Deputy Managing Director, Wintershall
Atle Tranøy, Konserntillitsvalgt Aker ASA
Hans-Christian Gabrielsen, Nestleder LO
Lill Heidi Bakkerud, Leder av Industri Energi Statoil
Jan Arve Haugan, Konsernsjef, Kværner
Jan Skogseth, Aibel
Jakob Korsgaard, CEO, Mærsk Drilling Norge
Monica Bjørkmann, Vice President, Subsea7
Ståle Tungesvik, Prosjektleder
Viktige temaer for utvalget vil være:
Sikre at kostnadsreduksjoner og tiltak fører til reelle, varige og langsiktige endringer.
Sikre et aktivitetsnivå som opprettholder og videreutvikler den norske kompetanse- og leverandørklyngen.
At høy norsk andel er attraktivt både i forhold til bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske hensyn.
Foreslå overfor myndighetene nødvendige forbedringer i rammebetingelsene.
Anbefale tiltak fra bransjen og fra myndighetene for å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter.
Foreslå kortsiktige tiltak dersom det gir grunnlag for å sikre langsiktig verdiskaping.
Ivareta relevante deler av handlingsplanen for «Veikart for norsk sokkel – verdiskapning og reduserte klimagassutslipp på norsk sokkel fram mot 2030 og 2050».
Øke bruken av digitale løsninger, automatisering og robotisering.
Øke innsatsen innen standardisering, forenkling og industrialisering.
Øke kostnadseffektiviteten i virksomheten til olje- og gassnæringen.
Styrke samarbeidet mellom operatører og leverandører gjennom økt samhandling, effektive grensesnitt, gjenbruk av løsninger og erfaringsoverføring.
Det er høysesong for medarbeidersamtaler. Her er 7 praktiske tips for å mest mulig ut av medarbeidersamtalene.
Medarbeideroppfølging er viktig, og for de fleste virksomheter er medarbeidersamtalen en av bærebjelkene i medarbeideroppfølgingen.
Infotjenesters HR- og ledelsesrådgiver Hege Greaker holder stadig opplæring for arbeidsgivere og ledergrupper som ønsker å få det beste ut av sine medarbeidere og som ønsker hjelp til å gjennomføre gode medarbeidersamtaler.
Her er noen av hennes beste praktiske tips:
1. Finn et egnet tidspunkt
Mange gjennomfører medarbeidersamtalene for eksempel i løpet av første kvartal. Fordelen med å gjennomføre samtalene på samme tidspunkt på året, er at man da får samordnet bedriftens overordnede strategi og medarbeidernes individuelle mål – altså; sterkere målstyring og styrket fokus på at alle drar i samme retning. Det skal være en rød tråd mellom overordnede mål og den enkeltes mål. Andre fordeler er at man får kartlagt kompetanseutviklingsbehovene og kan få koordinert opplæringstiltakene. Dette gjør det hele mer målrettet og kostnadseffektivt.
Sørg for å holde styr på hvem som har gjennomført samtalene og hvem som ikke har gjort det, hva som er planlagt av opplæringstiltak i hele organisasjonen, hvilke mål som er satt, nøkkelkompetanse, kritisk kompetanse, skjult kompetanse, stedfortrederplanlegging osv.
TIPS: Med Infotjenesters system for medarbeideroppfølging er det enkelt å følge opp egne medarbeidere systematisk, uten at HR må puste lederne i nakken
GRATIS E-BOK: Slik regner du hjem HR-investeringen
2. Lær opp lederne
En av de viktigste grunnene til at mange mislykkes med medarbeidersamtalene, er at de ikke gir lederne god nok opplæring på å gjennomføre slike samtaler. Det er viktig at lederne får muligheten til å øve seg på å holde medarbeidersamtaler, slik at de blir dyktige til å holde samtaler med høy kvalitet.
Det er også viktig at det er tillit mellom leder og medarbeider, og at lederen har gode relasjonelle ferdigheter. Med dårlig opplæring og forberedelser kan samtalene fort forfalle til en hyggelig men meningsløs prat uten nytteverdi for noen av partene – hvor lederen gjerne snakker for mye og lytter for lite.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
3. Lær opp medarbeiderne
Et godt tips er å også gi opplæring til medarbeiderne; særlig når man har ansatte som ikke har vært i medarbeidersamtale før. Gi opplæring og informasjon om hvordan de skal forberede seg, hva som er hensikten med medarbeidersamtalen, hva kan de forvente av lederen under samtalen og hvorfor skal de glede seg og ikke grue seg.
Innkall medarbeideren i god tid, gjerne 2 uker på forhånd. Be medarbeideren å forberede seg godt på avtalte punkter, og gjerne også ta med seg forslag til egne mål basert på avdelingens mål for kommende periode. Det gir eierskap og involvering.
4. Gjennomfør samtalen
Medarbeidersamtalene bør gjennomføres på et rolig, uforstyrret og nøytralt sted. Det betyr at den ikke bør gjennomføres på lederens kontor. Legg en god plan for hva samtalen skal inneholde, og ikke fokuser på å fylle ut skjemaer under samtalen.
Ofte vil en god medarbeidersamtale inneholde et tilbakeblikk og en evaluering av det som er gjennomført, en oppdatert status på målene som er satt, nye målsettinger for kommende periode, definering av utviklingsområder og eventuelt karriereplanlegging. Oppdatering av stillingsbeskrivelsen er også noe man med fordel kan legge inn som en rutine i medarbeidersamtalen.
Medarbeidersamtalen bør ikke inneholde lønnsforhandlinger. Samtalen er heller ikke et sted hvor man skal ta opp negative ting som kommer overraskende på medarbeideren. Uregelmessigheter bør man ta med arbeidstakeren når de skjer, og ikke spare til en medarbeidersamtale. Selvsagt skal man kunne snakke om negative ting også i medarbeidersamtalen, men da skal det være saker som er tatt opp på forhånd, som er kjent, og som man jobber med en utvikling på.
5. Oppsummer avtalte mål og planer
Når samtalen er over bør man fylle inn nødvendige skjemaer basert på det man har blitt enige om knyttet til avtalte mål og kompetanseutviklingstiltak. Dette er informasjon som ledelsen har behov for når det skal budsjetteres, tas beslutninger mht organisasjonsutvikling, planlegging og koordinering kurs og andre kompetanseutviklingstiltak mm. Leder og medarbeider beholder skjemaene, og en kopi sendes ofte HR for oppfølging og koordinering.
Bruk gjerne gode elektroniske verktøy på hele medarbeidersamtaleprosessen. Da vil du og dine medarbeidere alltid ha lett tilgang til årets planer og vil også lett kunne finne tilbake til tidligere medarbeidersamtaler, mål og planer.
Følg oss på Facebook
6. Oppfølging av medarbeider i etterkant
Det er i etterkant av medarbeidersamtalen at den viktigste jobben gjøres. Da skal lederen jobbe med å gi tilbakemeldinger på arbeidsprosesser, fremme motivasjon, inspirere, veilede og coache medarbeideren på de målene som er avtalt.
Sett opp jevnlige oppfølgingssamtaler gjennom året, men husk at det viktigste er den daglige gode ledelsen. Du må kjenne dine medarbeidere, vite hva de kan, hva de gjør og hvordan de har det. Du skal gir tilbakemeldinger, anerkjennelse, støtte og coaching i tillegg til å ta tak tidlig når du ser at medarbeideren ikke presterer og leverer som forventet og avtalt.
7. Ha en gjennomgang med ledergruppen
Det er ingen tid på året man har bedre oversikt over status i organisasjonen som etter medarbeidersamtaleprosessen. Derfor kan det være fornuftig å ha en gjennomgang i ledergruppen i forhold til resultatene fra medarbeidersamtalene. Gjennomgangen vil gi innspill til rekrutteringsstrategi og kompetansestrategi, aktuelle lederutviklingsprogrammer, talentoversikter videre organisasjonsutvikling. osv.
Relaterte artikler:
Så strategiske er norske HR-avdelinger
Derfor «virker» arbeidsglede
Dette forventer toppledelsen av HR
Her kan du melde deg på Infotjenesters gratis nyhetsbrev for deg som jobber med HR, personal, HMS, økonomi eller ledelse
Kommentar av Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE AS.
enerWE Communication Conference (ECC) samler nøkkelpersonene innen kommunikasjon i olje- og energibransjen. I dag er siste dag for early bird rabatt for ECC 2017, og vi tar oss derfor tid til et kort tilbakeblikk.
ECC 2014 – Fest
Da vi for aller første gang arrangerte ECC i 2014 var det fortsatt fest i oljebransjen. Men så slo noen av lyset.
Når oljeprisen brått falt til rundt US $ 50 per fat mot slutten av 2014, opplevde oljeservicenæringen et enormt press for å kutte kostnadene. Allikevel vokste næringen med 4,3 % dette året. Den positive veksten for norske oljeserviceselskaper i 2014 skyldes kontraktsetterslep og aktive prosjektporteføljer.
Ekspertene diskuterte om vi ville oppleve en V-dal eller U-dal.
Selv om vi i enerWE var helt nye på banen, så klarte vi å sette sammen et konferanseprogram som jeg fortsatt er stolt av, og ECC2014 var på mange måter starten på en digital kanal som etterhvert skulle få godt fotfeste i olje- og energibransjen.
ECC 2015 – Omstilling
I 2015 samlet vi på ny kommunikasjonsbransjen. Nå begynte vi å dele erfaringer fra kommunikasjon i omstillingsfaser. Vi hadde også med oss foredragsholdere som delte erfaringer fra det å miste jobben.
ECC 2016 – Sluttpakker, krisetid og manglende kommunikasjon
I 2016 fikk konferansen et enda mer alvorspreg over seg. Nå stod Statoil på scenen og fortalte om kommunikasjon i forbindelse med sluttpakker, og SAFE delte erfaringer fra åpenhet i krisetid.
ECC 2017 – Kommunikasjon har aldri vært viktigere
I 2017 skal vi samle enda flere nøkkelpersoner innen kommunikasjon for erfaringsdeling og nettverksbygging. Målgruppen for konferansen er toppledere, politikere, kommunikasjonsdirektører, salgs- og markedsdirektører, HR-direktører, HMS-direktører, kommunikasjonsrådgivere og andre som brenner for strategisk kommunikasjon.
Flertallet støtter en oppfatning om at klimaendringene er menneskeskapte. Klimaendringene er en stor trussel for vår felles jordklode. Kreftene som jobber for å hindre en konsekvensutredning for Lofoten, Vesterålen og Senja blir sterkere. Flere og flere ønsker en raskere overgang fra fossilt til fornybart. Det grønne skiftet har stor støtte i befolkningen.
Samtidig er AS Norge avhengig av arbeidsplassene og inntektene fra oljeindustrien. 38 % av all norsk eksport kommer fra petroleumsvirksomhet, og i 2017 vil rundt 20 % av Statsbudsjettet finansieres av inntekter fra olje- og gass.
I Norge får vi strømmen produsert fra fornybar vannkraft. I andre land får man i hovedsak strøm produsert fra gass, kull og atomkraft.
Oljeprisen har vært i fritt fall, og hverdagen er preget av kostnadskutt, permitteringer og oppsigelser. Samtidig skal bransjen i mange tiår fremover være en viktig del av motoren i norsk økonomi.
Digitale medier har for alvor gjort sitt inntog også i olje- og energibransjen. Flere og flere bedrifter profesjonaliserer markedskommunikasjonen og kombinerer sosiale medier med tradisjonelle kanaler.
Strategisk kommunikasjon i olje- og energibransjen har aldri vært så viktig som akkurat nå.
Vi lever i en hverdag med store utfordringer og enda større muligheter. Kommunikasjon er nøkkelen.
I 2014, 2015 og 2016 samlet enerWE Communication Conference alle de toneangivende aktørene innenfor kommunikasjon i olje- og energibransjen.
Nå er tiden inne for å dele erfaringer på tvers av selskap, organisasjoner og bransjer.
Tidligere år har vi vært rundt 130-140 deltakere. Allerede nå er det 50 deltakere registrert på konferansen som arrangeres den 10. mai, så mye tyder på at bransjen ser på kommunikasjon som enda viktigere enn tidligere.
Vi sees på enerWE Communication Conference!
– Chul Christian Aamodt, Administrerende direktør, enerWE.
—
Det opplyses om at enerWE har inntekter fra enerWE Communication Conference.
KRONIKK av LOs samfunnsøkonom Eystein Gjelsvik
Regjeringen har valgt som hovedstrategi å sluse overskuddet ut til andre europeiske land gjennom en storstilt utbygging av eksportkabler. Dette fører til økte strømpriser.
Direktøren for NVE, Per Sanderud, går i Aftenposten 24. januar ut med nye analyser av fremtidens kraftmarked, under overskrifter som «Kraftoverskuddet i Norden vil femdoble seg. Til tross for det, kan strømmen din bli 30 prosent dyrere».
Etter at forbrukerne har subsidiert utbygging av vind og vannkraft, er det oppstått store kraftoverskudd. Regjeringen har valgt som hovedstrategi å sluse overskuddet ut til andre europeiske land gjennom en storstilt utbygging av eksportkabler. Dette fører til økte strømpriser.
For Tyskland og Danmark, som baserer kraftforsyningen på kullkraft, har det mening å subsidiere fornybar energi. Det gjør dem mindre avhengig av import. For Norge derimot, som har overskudd på ren kraft, er det mindre forståelig. Etter å ha pålagt forbrukerne å subsidiere kraftutbyggingen, velger Regjeringen massiv utbygging av nye eksportkabler for å få prisene opp igjen i Norge. Gevinsten av denne strategien havner i utlandet, og norske forbrukere taper. I Storbritannia vil dette svekke norsk gasseksport og kan føre til samlet tap av norske eksportinntekter. Det er å skyte seg i foten.
Regjeringen vil til og med at kraftmarkedsaktører med egeninteresser skal kunne bygge eksportkabler, på tross av at dette er en del av vårt sentralnett. Det undergraver styringen med nasjonal energiforsyning. De lave kraftprisene er et nasjonalt fortrinn som kunne vært brukt til kraftforedling i norsk industri og lettere overgang til utslippsfri transport i Norge.
Sanderud gjentar påstanden om at økt norsk krafteksport vil gi lavere utslipp i Europa. Det er ren overtro. Klimakvotene (samlet utslipp) er bestemt i EU for perioder av gangen. Krafteksporten vil derfor ikke få noen klimavirkning. Bare hvis mer norsk fornybar kraft påvirker kvotereguleringen samlet, vil det få positive klimavirkninger. Og hva tror Sanderud om det? «Kvoteprisen vil bli bestemt av bæreevnen til de fattigste landene i EU. De vil sette prisen», sier han.
Altså: Tempoet i klimapolitikken blir satt av EU selv, uten hensyn til norsk krafteksport. Dermed er det lite som tyder på at en slik nasjonal selvoppofrelse på bekostning av våre industriarbeidsplasser og norske strømforbrukere, vil ha positiv betydning for klimaet. Det er snarere tvert om.
Kronikkforfatteren Eystein Gjelsvik er samfunnsøkonom i LO. Innlegget er tidligere publiser i Aftenposten, samt på LOs hjemmeside. Gjengitt med tillatelse.
Les også:
Det meste av nettleien din er avgifter
Vannkraften skattes i hjel
Er du klar for 30% dyrere strøm?
Google og ACCIONA har inngått avtale om at solcelleanlegget El Romero Solar i den chilenske Atacama-ørkenen skal levere fornybar energi til Google i Chile.
I følge en pressemelding er dette Googles første kontrakt for kjøp av fornybar energi i Latin-Amerika. Kontrakten løper til 2030, med mulighet for fem års forlengelse. I Norge gjorde Google et tilsvarende grep da de i juni 2016 inngikk en avtale med BlackRock, Zephyr og Norsk Vind Energi for å forsyne sine europeiske datasentre med fornybar energi. Avtalen i Chile hjelper Google å nå sitt mål om at virksomheten i løpet av 2017 utelukkende skal drives med fornybar energi, og er i tråd med ACCIONA sin strategi om å jobbe med store selskaper som ønsker å redusere karbonavtrykket sitt.
El Romero Solar-anlegget er bygget, eies og drives av ACCIONA sin energidivisjon. Anlegget er det største i sitt slag i Latin-Amerika og består av 776 000 fotovoltaiske moduler fordelt på mer enn 1,5 millioner m2, som tilsvarer 211 fotballbaner. Anlegget er koblet på det chilenske sentralnettet og har en maksimal kapasitet på 247 MWp, hvorav opp til 80 MW skal forsyne Googles datasenter i Quilicura.
El Romero Solar sto ferdig i 2016, etter en byggeperiode på kun 13 måneder, og ACCIONA har investert i underkant av 350 millioner dollar i anlegget. El Romero Solar ligger i Vallenar i Atacama-ørkenen, vel 60 mil nord for Chiles hovedstad Santiago. Dette er blant de områdene i verdens med høyest solinnstråling.
Foruten El Romero Solar har ACCIONA også bygget ut avsaltingsanlegg, vindkraft og motorveier i Chile.
Aker Solutions og Kværner forteller i hver sin pressemelding at de sammen har fått kontrakt med Statoil til en verdi av 900 millioner kroner.
Selskapene skal jobbe tett sammen for å sette sammen plattformen for Johan Sverdrup-feltet.
– Vi er veldig fornøyd med å få fortsette å bistå Statoil med å drive frem denne gigantutviklingen som vil bli veldig viktig for Norge i de kommende tiårene, sier Luis, Araujo, CEO i Aker Solutions.
Arbeidet startet i februar, og til å begynne med vil det involvere ca. 100 personer fra Aker Solution, Kværner og Statoil. Det vil stige til omtrent 1.000 ansatte i løpet av neste år. Arbeidet vil utføres i Stavanger, samt Offshore.
– Vi ser frem til å jobbe sammen med Kværner for å levere denne neste milepælen, samt å jobbe med Statoil for å finne de best mulige løsningene for denne arbeidsoppgaven, sier Knus Sandvik, sjef for prosjekter i Aker Solutions.
– Vi er veldig fornøyd med å bli tildelt dette prosjektet i samarbeid med Aker Solutions. Dette er nok en bekreftelse av vår erfaring og ekspertise innen offshore hook-up and completion, sier Terje Johansen i Kværner.
