Styrerommene i statlige selskaper må grønnmales, mener Finansforbundets leder Pål Adrian Hellman.
– Dersom vi mener noe med det grønne skiftet, må det stilles krav til grønt fokus hos dem som sitter i styrerommene, sier Hellman.
I en rapport som PwC har utarbeidet for Finansforbundet om grønne vekstmuligheter for finansnæringen, foreslås det at myndighetene må kreve miljøkompetanse og miljøholdninger ved utnevnelser av styremedlemmer i statlig eide selskaper.
Grønt skattekutt
Forslaget er ett av mange som fremmes i rapporten som legges fram på et frokostseminar i regi av Finansforbundet torsdag morgen. Her blir finansnæringen, myndighetene og investorer utfordret.
Et annet forslag er en utredning av redusert skatt på overskudd fra grønne investeringer.
– Ikke helt enkelt, men heller ikke umulig å få til, mener Hellman.
Rapportering
I rapporten foreslås det også flere krav til selskapenes rapportering om samfunnsansvar. Hellman mener Norge kan ta lærdom av svenskene.
– Langt flere svenske bedrifter enn i Norge må rapportere om sin grønne innsats, og et ratingsystem gjør det mulig å sammenligne både mellom bedriftene og tilbake i tid. PwC-rapporten viser at investorer i Norge sliter med at ikke all ESG-informasjon er pålitelig, sier Finansforbundets leder.
ESG står for environmental, social og governance, og kan oversettes med miljø, sosiale forhold og selskapsledelse.
Samarbeid må til
Eli Moe-Helgesen som leder Risk Advisory Services i PcW, minner om at Norge har signert FNs bærekraftmål og klimaavtalen fra Paris. Samtidig stiger ledigheten i fossile næringer, mens investorenes nedskrivninger og risikoen for ytterligere tap øker.
– Altså handler en grønn økonomi i Norge ikke bare om å redusere negativ klimapåvirkning, men også om å redusere risiko og skape nye arbeidsplasser. Næringslivet spiller en viktig rolle for at Norge skal klare overgangen til en grønn økonomi, og finansnæringen kan være en aktør som bidrar til at næringslivet gjennomfører nødvendig endringer, skriver hun i rapporten.
Men, påpeker hun, bransjen er drevet av mål om avkastning. Derfor må myndighetene også spille en rolle.
– Sammenheng med økt verdiskaping vil være essensielt. Uten at endringene skaper avkastning, vil næringen verken ønske eller ha mulighet til å ta risiko, utdyper hun.
Forbrukernes ønsker
Hellman tror at vanlige forbrukere også vil bli en viktig pådriver. Når viljen til å ta miljøgrep er der, må denne forsterkes.
– Vi er flinke til å sortere avfall på hjemmebane. Men går du i banken med et ønske om å flytte sparepengene til noe grønnere, er det ikke sikkert du blir møtt med holdninger eller tilbud om produkter som møter dine forventninger. Som leder av fagforeningen til de som jobber i finansnæringen, er jeg opptatt av hva vi kan bidra med. En nøkkel er opplæring og økt kunnskap, både hos næringen og de ansatte, sier Hellman. (©NTB)
Donald Trumps trusler om å ta Iraks olje vekker sterke reaksjoner. Også etter at han ble innsatt som president, har Trump åpnet for å beslaglegge irakiske oljeressurser.
Forslaget ble også lansert i valgkampen , da Trump snakket om å «ta oljen» for å få tilbake noen av pengene USA brukte på å invadere og okkupere Irak.
Da Trump besøkte CIAs hovedkvarter i helgen, gjentok han at USA burde ha beholdt oljen etter invasjonen i 2003. Han brukte uttrykket «To the victor belongs the spoils», som henviser til goder som havner hos dem som seirer.
I tillegg argumenterte han med at ekstremistgruppa IS ikke ville fått oljeinntekter hvis USA hadde tatt oljen i stedet.
– Vi burde ha beholdt oljen. Men, ok, kanskje dere får en sjanse til, sa Trump i en tale til CIA-ansatte.
Da Trumps pressetalsmann Sean Spicer fikk spørsmål om saken et par dager senere, svarte han slik:
– Når vi går inn i et land, så gjør vi det av en grunn. Trump ønsker å være sikker på at USA for noe igjen for innsatsen og det vi ofrer.
Uttalelsene har vakt sterke reaksjoner, og den konservative kommentatoren Charles Krauthammer mener beslaglegging av Iraks olje ville vært en krigsforbrytelse. Tidsskriftet The Atlantic skriver at Trumps uttalelser vil svekke USAs sikkerhet og gjøre det lettere for terrorgrupper å verve medlemmer. (©NTB)
Det investeres betydelige beløp på tvers av landegrensene i dagens globale samfunn. For Norges del utgjør det betydelige beløp – begge veier.
Ved utgangen av 2015 var beholdningen av norske direkteinvesteringer i utlandet på 1.493 milliarder kroner. Dette tilsvarte en økning på 16 prosent sammenlignet med 2014. På samme tidspunkt utgjorde utenlandske direkteinvesteringer i Norge 1.218 milliarder kroner, en nedgang på vel 1 prosent fra året før, viser nye tall fra SSB.
Med direkteinvesteringer mener SSB investeringer på tvers av landegrensene der eierandelen er på mer enn 20 prosent.
Utvinning av råolje og naturgass er den viktigste næringen for direkteinvesteringer – både inn og ut av Norge.
– Ved utgangen av 2015 hadde utlendinger 386 milliarder kroner investert i denne næringen i Norge, mens norske direkteinvesteringer i utlandet i samme næring var 394 milliarder kroner. For utenlandske direkteinvesteringer i Norge var dette en nedgang på 28 milliarder kroner eller nærmere 7 prosent sammenlignet med 2014, skriver SSB.
Samtidig økte verdien av norske direkteinvesteringer med 34 milliarder kroner eller 9 prosent fra året før. Dermed har balansen i direkteinvesteringene i olje- og gassutvinning gått fra en situasjon der utlandske investorer hadde mer investert i Norge til at Norge nå har større investeringer i olje og gass i utlandet.
Dette behøver imidlertid ikke å bety at utlendingene rømmer investeringene sine i den norske olje- og gassbransjen. SSB tror at mye av forklaringen kan ligge i den fallende kronekursen i 2015.
– Den norske kronen svekket seg mot de fleste utenlandske valutaer i løpet av 2015. En svekkelse av kronen vil øke den nominelle verdien av direkteinvesteringer i utenlandsk valuta, målt i norske kroner. Dermed vil en slik kronesvekkelse være en av forklaringene til en sterkt økende beholdning av direkteinvesteringer i utlandet, skriver SSB.
Avkastningen på investeringene har gått motsatt vei av verdiene av direkteinvesteringene.
– Total avkastning for norske direkteinvesteringer i råolje og naturgass i utlandet endte i 2015 på minus 3 prosent. Til sammenligning fikk utenlandske direkteinvesteringer i norsk næring for råolje og naturgass en total avkastning på 12,9 prosent i 2015, skriver SSB.
Det forandrer ikke det faktum at utlandske investeringer i norsk olje- og gassutvinning har bedre avkastning enn norske direkteinvesteringer i utlandet.
– For direkteinvesteringer i norsk råolje og naturgass var den totale avkastningen henholdsvis 14,6 og 9,3 prosent i 2013 og 2014. Norske direkteinvesteringer i utenlandsk råolje og naturgass hadde for de samme årene en samlet avkastning på henholdsvis 9,8 og minus 0,1 prosent, skriver SSB.
Les også:
Norges viktigste bransje holder til i 30 kommuner
– Vi har nå 1018 Statoil-ansatte i de tre nordligste fylkene
Skatteinntektene fra olje- og gassbransjen falt med 60,4 prosent
262 oljeselskaper står for halvparten av selskapsskatten
Klimautslippene fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor har sunket tre år på rad. – Det viser at politikken virker, mener Tina Bru fra Høyre.
Tall som Høyre har fått fra Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå, viser at utslippene i denne sektoren sank både i 2013, 2014 og 2015.
Nedgangen er ikke veldig stor, mellom 1 og 2 prosent per år, men trenden er tydelig. Ikke-kvotepliktig sektor omfatter blant annet oppvarming av bygg, transport, jordbruk og avfallshåndtering.
– Dette er kjempegode nyheter, sier Bru, som er miljøpolitisk talsperson for Høyre – som har sittet i regjering siden 2013.
Samlede utslipp øker
Mens utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor gikk ned, steg de samlede norske klimautslippene fra 2013 til 2015. Siden 1990 har oppgangen vært på over 4 prosent.
Også i ikke-kvotepliktig sektor var utslippene i forfjor høyere enn i 1990. Men vi må helt tilbake til 1993 for å finne like lave utslipp som nå.
Nedgangen i denne sektoren de siste årene skyldes en kombinasjon av tiltak, mener Bru. Hun peker blant annet på utfasing av oljefyr i bygg, gunstige avgiftsregler for elbiler og en lang rekke klimatiltak som støttes av Enova.
– Det er fint å se at politikken virker, sier Bru til NTB.
EU-krav
Bru tror trenden kommer til å fortsette, og peker på utbygging av kollektivtilbud som et tiltak som først får effekt etter en viss tid.
Norge kommer til å få et tydelig krav om kutt i utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i klimaavtalen med EU som regjeringen håper å få på plass. EU-kommisjonen har foreslått at kravet blir et 40 prosents kutt.
Utslippene i kvotepliktig sektor – som omfatter oljenæring og industri – er i større grad regulert av EUs kvotemarked og et felleseuropeisk utslippsmål.
(©NTB)
Ulstein Verft skal bygge verdens største hybridskip for Color Line.
– Inngåelsen av intensjonsavtalen representerer et betydelig skritt for å realisere verdens største plugin hybrid skip, og det er svært gledelig at norsk verftsindustri har vist seg internasjonalt konkurransedyktig, sier konsernsjef Trond Kleivdal i Color Line.
Planen er at fergen settes inn på strekningen Sandefjord-Strømstad fra sommersesongen 2019.
Fergen blir en plugin hybrid, der batteriene lades via en strømkabel med miljøvennlig strøm fra eget landstrømanlegg eller lades om bord fra skipets generatorer.
Fergen vil bli 160 meter lang, og ha en kapasitet på 2.000 passasjerer og cirka 500 biler. Skipet vil ha full batteridrift inn og ut fjorden til Sandefjord, og vil derfor ikke gi utslipp til luft av skadelige miljøgasser eller nitrogen- og svovelforbindelser i dette området.
Skipet, som har arbeidsnavnet Color Hybrid vil få nesten dobbel kapasitet som M/S Bohus, som skal fases ut når den nye fergen skal settes i drift.
– Dette er en viktig milepæl for oss, og vi er svært stolte over å ha blitt valgt til partner på dette utrolig spennende prosjektet, sier konsernsjef Gunvor Ulstein i Ulstein Group. (©NTB)
Granskninger fra Petroleumstilsynet viser at mange selskaper på norsk sokkel ligger etter med vedlikehold og at de mangler gode rutiner for å prioritere hva som skal vedlikeholdes først.
Det er en av konklusjonene etter en gjennomgåelse av samtlige granskninger etter uønskede hendelser på norsk sokkel i perioden 2006– 2015, melder Dagens Næringsliv. Rapportene utarbeides etter hendelser med stor fare for tap av liv eller store skader.
– Jeg ble sjokkert. Jeg fant at i 28 prosent av granskningsrapportene var manglende inspeksjon, testing og vedlikehold medvirkende årsak til hendelsene, sier jurist Marianne Løvås Sagerup i advokatfirmaet CLP.
Hun har ledet forskningsarbeidet på oppdrag for Olje- og energidepartementet (OED), for å undersøke hvorfor det skjer ulykker på sokkelen, og om byråkratiet og utarbeidelsen av store dokumentmengder påvirker sikkerheten.
«I nesten halvparten av tilfellene som er gransket har det vært forhold forut for hendelsen som har gitt grunn til bekymring», skriver Sagerup.
Hun mener det er et tankekors også at det fra første til andre femårsperiode er nesten en dobling i antall tilfeller med feil og mangler i sikkerhetskritisk dokumentasjon på innretningen. 2015 ble året med aller flest granskninger. (©NTB)
Statoil oppdaget i 2010 rustskader på plugger på Sleipner A-plattformen i Nordsjøen, men byttet ikke ut alle. I fjor ble tabben oppdaget ved en tilfeldighet.
Det framgår av en granskningsrapport fra Statoil, skriver Stavanger Aftenblad. Etter en lekkasjetest i september 2016 varslet en Aker-ansatt at det rant fra en ventil. «Da mekaniker skulle forsøke å stramme smørepluggen oppdaget de at den var løs. Løsnet smørenippel viste seg å være kraftig korrodert», heter det i rapporten.
En sjekk av tilsvarende ventiler, totalt 286 stykker, ble igangsatt. Det ble gjort 78 funn av plugger som var korroderte eller av uegnet materiale.
– En våken arbeider oppdaget lekkasje, noe som medførte handling. Hadde ikke dette skjedd ville vi ha levd med stor sannsynlighet for en fremtidig gasslekkasje, sier Olav-Einar Kaspersen, tillitsvalgt i Industri Energi i Statoil.
Fagforeningen stiller spørsmål ved hvorfor man ikke sjekket og utbedret i 2010 da man gjorde funn.
Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel i Statoil, påpeker at noe ble skiftet, men ikke alt:
– Vi ser at det var noe som ikke ble fanget opp i den gjennomgangen. (©NTB)
USAs president Donald Trump gir grønt lys til de to omstridte oljerørledningene Keystone XL og Dakota Access.
Barack Obama stanset i 2015 Keystone XL-prosjektet, en planlagt rørledning fra Canada til USA, med en såkalt presidentordre som Trump nå har reversert.
Byggingen av den like omstridte rørledningen Dakota Access ble midlertidig stanset i desember etter store protester fra urfolk- og miljødemonstranter.
Tirsdag undertegnet Trump en ny presidentordre som gjenoppliver de to omstridte prosjektene, men han understreker at betingelsene knyttet til Keystone XL vil bli gjenstand for reforhandlinger.
Made in USA
– Vi kommer til å reforhandle noen av betingelsene og dersom de ønsker, får vi se om vi kan få bygd rørledningen, sa Trump under undertegningen.
Han undertegnet også en presidentordre som slår fast at alt materiell som benyttes i bygging i av rørledninger i USA, heretter må være produsert i USA.
– Fra nå av skal vi begynne å lage rørledninger i USA, sa han.
Sju års vurdering
Keystone XL-prosjektet ble vraket av Obama etter sju års vurdering.
– Oljerørledningen ville ikke ha bidratt på noen meningsfull måte til vår økonomi på lang sikt, sa Obama, som også la vekt på prosjektets betydning i klimasammenheng.
Da beslutningen ble kunngjort, sa Obama at rørledningen ikke ville ha bidratt til lavere drivstoffpriser for landets bilister. USAs energisikkerhet ville heller ikke ha blitt styrket ved å skipe «skitten» olje fra Canada gjennom landet, uttalte Obama.
Miljøorganisasjoner frykter at Keystone-prosjektet vil bidra til å øke utslippene av klimagasser og frykter lekkasjer og forurensning.
– Kvalmende
Obamas beslutning skapte reaksjoner hos Republikanerne. Keystone XL ville ha dannet grunnlag for sårt tiltrengte arbeidsplasser, argumenterte republikanske politikere.
Republikanernes flertallsleder i Representantenes hus, Paul Ryan, kalte Obamas avgjørelse «kvalmende», og sa at Obama hadde forkastet tusenvis av godt betalte jobber, avvist USAs største handelspartner og overstyrt den amerikanske folkeviljen og flertallet i Kongressen.
Eierinteresser
Den nærmere 2.000 kilometer lange Dakota Access-rørledningen skal etter planen strekke seg fra Bakken-feltet i Nord-Dakota, via Sør- Dakota og Iowa til Illinois. Statoil er tungt inne på eiersiden i Bakken-feltet, som ble oppdaget på gården til den norskættede bonden Henry Bakken i 1951. Statoil er imidlertid ikke involvert i byggeplanene.
I grenseområdet mellom Nord- og Sør Dakota skal rørledningen etter planen legges under Missouri-elven tett ved siouxreservatet i Standing Rock.
Indianerne og miljøaktivister frykter at lekkasjer skal forurense den viktigste drikkevannskilden deres og hevder også at rørledningen vil krysse områder som har stor historisk og kulturell betydning. Motstanden har ført til en rekke sammenstøt mellom demonstranter og politi både lokalt og nasjonalt. (©NTB)
Overskuddet av kraft i Norden vil trolig femdoble seg fram mot 2030. Den subsidierte kraften skal sendes til Europa i nye kabler, som igjen vil bidra til økte strømpriser for forbrukere i Norge.
Beregninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser at mye kraftutbygging og svak vekst i etterspørselen vil føre til det enorme kraftoverskuddet, som likevel vil gjøre strømmen rundt 30 prosent dyrere, melder Aftenposten.
Årsaken er at den rene kraften skal eksporteres og erstatte uren kraft sørover i Europa. For å gjøre dette må det bygges kabler, og denne utbyggingen alene vil presse strømprisene opp noen øre per kilowattime.
Utbyggingen av kraftproduksjon er allerede i dag subsidiert av strømkundene, omkring 500 kroner per husholdning i 2015 gikk til dette.
– Dette er det nordiske bidraget i den europeiske klimadugnaden, sier Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud. (©NTB)
USAs president Donald Trump akter å godkjenne de to omstridte oljerørledningene Keystone XL og Dakota Access, ifølge amerikanske medier.
Barack Obama stanset i 2015 Keystone XL-prosjektet, en planlagt rørledning fra Canada til USA, med en såkalt presidentordre som Trump nå kan reversere.
Miljøorganisasjoner har fryktet at Keystone-prosjektet ville bidra til å øke utslippene av klimagasser, og også øke risikoen for lokale miljøproblemer som følge av mulige lekkasjer.
Byggingen av den like omstridte rørledningen Dakota Access ble i desember midlertidig stanset etter store protester fra urfolk- og miljødemonstranter.
Fox News og Bloomberg melder tirsdag at Trump er ventet å gi grønt lys til begge prosjektene gjennom presidentordrer. (©NTB)
Innleggsnavigasjon
